Tvinges til å være i besøk med foreldres kjærestes barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvilken rolle har jeg? Det svarte ikke du på som mener jeg har en rolle. Hvorfor skal jeg bry meg om det sårer de når de ikke bryr seg om hvordan det sårer meg? 

Anonymkode: e28ed...347

Din rolle er at du er fastlåst, aggressiv og lite fleksibel. Som f.eks i innlegget over her. Men jeg forstår at du ikke er villig til å høre på det jeg sier, så jeg gir meg her.

Anonymkode: 0ae2b...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Din rolle er at du er fastlåst, aggressiv og lite fleksibel. Som f.eks i innlegget over her. Men jeg forstår at du ikke er villig til å høre på det jeg sier, så jeg gir meg her.

Anonymkode: 0ae2b...651

Jeg er villig til og forstå hva du mener… jeg synes ikke det er rettferdig at jeg har en rolle…? Jeg har gått med på og møte de.. 

Anonymkode: e28ed...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er villig til og forstå hva du mener… jeg synes ikke det er rettferdig at jeg har en rolle…? Jeg har gått med på og møte de.. 

Anonymkode: e28ed...347

Du har allerede en rolle fordi du er en del av konflikten. Og din holdning er med på å opprettholde konflikten. 

Men vi går litt i ring. Hvis du ikke vil svare på hvorfor du ikke ønsker å bli kjent med dem, så blir det også vanskelig for oss å hjelpe deg videre. Det beste er uansett om du klarer å sette deg ned med dine foreldre og ha en voksen og rasjonell samtale om dette. Hvorfor du ikke ønsker å bli kjent med dem, hva som ligger bak og se om dere kan komme til en enighet, eller i det minste forstå hverandres synspunkt og perspektiv.

Anonymkode: 0ae2b...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har allerede en rolle fordi du er en del av konflikten. Og din holdning er med på å opprettholde konflikten. 

Men vi går litt i ring. Hvis du ikke vil svare på hvorfor du ikke ønsker å bli kjent med dem, så blir det også vanskelig for oss å hjelpe deg videre. Det beste er uansett om du klarer å sette deg ned med dine foreldre og ha en voksen og rasjonell samtale om dette. Hvorfor du ikke ønsker å bli kjent med dem, hva som ligger bak og se om dere kan komme til en enighet, eller i det minste forstå hverandres synspunkt og perspektiv.

Anonymkode: 0ae2b...651

Det er ikke en konflikt det er en diskusjon som de ikke respekterer meg for. Jeg er med i sammenkomster de andre ikke er der. Jeg vil ikke bli kjent med de fordi det er vanskelig og jeg vil ikke ha en ny familie eller dele på min familie med de. Og jeg vil ikke at de skal bo sammen. 

Anonymkode: e28ed...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke en konflikt det er en diskusjon som de ikke respekterer meg for. Jeg er med i sammenkomster de andre ikke er der. Jeg vil ikke bli kjent med de fordi det er vanskelig og jeg vil ikke ha en ny familie eller dele på min familie med de. Og jeg vil ikke at de skal bo sammen. 

Anonymkode: e28ed...347

Du respekterer heller ikke dem, så det går begge veier. 

Hvorfor er det vanskelig? Jeg forstår at det kan være utfordrende når det kommer nye inn i familien, men nå er de der. Du har fått en ny familie og du må dele på den du allerede har, enten du vil eller ikke. Det er heller ikke du som bestemmer om de vil bo sammen eller ikke. Det er en del av det å bli voksen å akseptere de ting man ikke kan forandre, samt akseptere at ens foreldre vil gå videre med sitt liv og få ny partner.

Anonymkode: 0ae2b...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du respekterer heller ikke dem, så det går begge veier. 

Hvorfor er det vanskelig? Jeg forstår at det kan være utfordrende når det kommer nye inn i familien, men nå er de der. Du har fått en ny familie og du må dele på den du allerede har, enten du vil eller ikke. Det er heller ikke du som bestemmer om de vil bo sammen eller ikke. Det er en del av det å bli voksen å akseptere de ting man ikke kan forandre, samt akseptere at ens foreldre vil gå videre med sitt liv og få ny partner.

Anonymkode: 0ae2b...651

Jo jeg respekter det men da må de godta at jeg kan nekte og være med uten å skape dårlig stemning. Det er brutalt når du sier jeg ikke har noe jeg skulle sagt, da kan de ta et valg….. det går an å bo vær for seg og var et par! 

Anonymkode: e28ed...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du respekterer heller ikke dem, så det går begge veier. 

Hvorfor er det vanskelig? Jeg forstår at det kan være utfordrende når det kommer nye inn i familien, men nå er de der. Du har fått en ny familie og du må dele på den du allerede har, enten du vil eller ikke. Det er heller ikke du som bestemmer om de vil bo sammen eller ikke. Det er en del av det å bli voksen å akseptere de ting man ikke kan forandre, samt akseptere at ens foreldre vil gå videre med sitt liv og få ny partner.

Anonymkode: 0ae2b...651

Sa jo hvorfor fordi jeg ikke vil dele de med noen andre…! Hadde de i det minste vært hyggelig 

Anonymkode: e28ed...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

JA!!!

Anonymkode: e28ed...347

Bor du hjemme?

Anonymkode: cf1bf...677

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jo jeg respekter det men da må de godta at jeg kan nekte og være med uten å skape dårlig stemning. Det er brutalt når du sier jeg ikke har noe jeg skulle sagt, da kan de ta et valg….. det går an å bo vær for seg og var et par! 

Anonymkode: e28ed...347

 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Sa jo hvorfor fordi jeg ikke vil dele de med noen andre…! Hadde de i det minste vært hyggelig 

Anonymkode: e28ed...347

Hadde du respektert det så hadde du vært mer imøtekommende og ønsket å bli kjent med dem. Når du bevisst unngår dem for deretter å føle at du har "møtt dem på midten" ved å si ja til å møte dem èn gang på 30 minutter, så er det forståelig at det blir dårlig stemning. 

Hvor gammel er du? Tanker om at du føler deg berettiget til å bestemme over dine foreldres livsvalg og at du "ikke vil dele dem med noen" er tanker som jeg forbinder med barn og tidlig tenårene. Det er da ikke brutalt at du ikke kan bestemme over dine foreldres livsvalg. 

Anonymkode: 0ae2b...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

Hadde du respektert det så hadde du vært mer imøtekommende og ønsket å bli kjent med dem. Når du bevisst unngår dem for deretter å føle at du har "møtt dem på midten" ved å si ja til å møte dem èn gang på 30 minutter, så er det forståelig at det blir dårlig stemning. 

Hvor gammel er du? Tanker om at du føler deg berettiget til å bestemme over dine foreldres livsvalg og at du "ikke vil dele dem med noen" er tanker som jeg forbinder med barn og tidlig tenårene. Det er da ikke brutalt at du ikke kan bestemme over dine foreldres livsvalg. 

Anonymkode: 0ae2b...651

Gammel nok. Gidder ikke dette, du forstår ikke meg i det hele tatt. Eneste du er opptatt av er at jeg ikke bestemmer og det er min feil. Javel bryr meg ikke hva du hva du eller andre mener. Jeg gjør som jeg vil. 

Anonymkode: e28ed...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gammel nok. Gidder ikke dette, du forstår ikke meg i det hele tatt. Eneste du er opptatt av er at jeg ikke bestemmer og det er min feil. Javel bryr meg ikke hva du hva du eller andre mener. Jeg gjør som jeg vil. 

Anonymkode: e28ed...347

...sa den furtne, selvopptatte tenåringen.

Lykke til videre.

Anonymkode: 0ae2b...651

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jo jeg respekter det men da må de godta at jeg kan nekte og være med uten å skape dårlig stemning. Det er brutalt når du sier jeg ikke har noe jeg skulle sagt, da kan de ta et valg….. det går an å bo vær for seg og var et par! 

Anonymkode: e28ed...347

Du har ikke forstått at foreldrene dine ikke har den typen følelser for hverandre lengre? De er ikke kjærester, elskere og hverandres livspartner lengre - de har skilt lag og gått videre med nye partnere. Det er sånn livet ofte er, man vokser fra hverandre og går videre. Dette vil du skjønne om noen år når du har modnet og kanskje vært i et forhold eller to selv.

[frosken]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har tenkt på det du sa og har godtatt … å møte de èn gang. Det må holde.

Anonymkode: e28ed...347

Jeg har tenkt litt på denne tråden. Du får jo mange kritiske svar som respons på måten du skriver om dette på, men dersom du beskrev litt tydeligere hva som blir vanskelig for deg, så kan det hende at du kunne få noen konstruktive innspill.

Jeg antar at du enten er en ungdom eller ung voksen, og det er lett å forstå at det er slitsomt dersom dine foreldre først ble skilt og så vil begge reetablere seg med nye partnere som helt eller delvis skal bo sammen med deg. Jeg synes ikke du er nødt til å ville være med på leke "lykkelig storfamilie", men du bør nok prøve å få noen ryddige avtaler med dine foreldre om hvordan bosituasjonen skal være. Dersom det fremstår for andre som om du bare saboterer alt, så vil de sannsynligvis bli ganske insisterende og ta lite hensyn til dine oppfatninger. Dersom du derimot får til å formidle litt mer nyansert hvorfor dette er vanskelige for deg, så kan de kanskje møte deg litt bedre. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (19 minutter siden):

Jeg har tenkt litt på denne tråden. Du får jo mange kritiske svar som respons på måten du skriver om dette på, men dersom du beskrev litt tydeligere hva som blir vanskelig for deg, så kan det hende at du kunne få noen konstruktive innspill.

Jeg antar at du enten er en ungdom eller ung voksen, og det er lett å forstå at det er slitsomt dersom dine foreldre først ble skilt og så vil begge reetablere seg med nye partnere som helt eller delvis skal bo sammen med deg. Jeg synes ikke du er nødt til å ville være med på leke "lykkelig storfamilie", men du bør nok prøve å få noen ryddige avtaler med dine foreldre om hvordan bosituasjonen skal være. Dersom det fremstår for andre som om du bare saboterer alt, så vil de sannsynligvis bli ganske insisterende og ta lite hensyn til dine oppfatninger. Dersom du derimot får til å formidle litt mer nyansert hvorfor dette er vanskelige for deg, så kan de kanskje møte deg litt bedre. 

Jeg synes det er vanskelig og finne de rette ordene på der, derfor blir frustrert også her i tråden. Men jeg kan prøve til deg siden du er den eneste som virker til og ønske forstå meg. Det vanskelige er at de forventer ting av meg, og kommer stadig med bestemmelser som jeg ikke er enig i. De kan også irettesette meg som om de har kjent meg i mange år, det har de ikke og det vil jeg ikke de skal gjøre. De har mange meninger om meg og mitt liv. Jeg synes de et plagsomme og tar stor plass. 

Anonymkode: e28ed...347

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (24 minutter siden):

Du har ikke forstått at foreldrene dine ikke har den typen følelser for hverandre lengre? De er ikke kjærester, elskere og hverandres livspartner lengre - de har skilt lag og gått videre med nye partnere. Det er sånn livet ofte er, man vokser fra hverandre og går videre. Dette vil du skjønne om noen år når du har modnet og kanskje vært i et forhold eller to selv.

Forstår det, men de tenger jo ikke bo sammen når det er plagsomt. Har vært i forhold men det blir ikke det samme. Det er foreldrene mine tross alt. 

Anonymkode: e28ed...347

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Forstår det, men de tenger jo ikke bo sammen når det er plagsomt. Har vært i forhold men det blir ikke det samme. Det er foreldrene mine tross alt. 

Anonymkode: e28ed...347

Ut fra svaret ditt til Frosken så kommer det frem mer enn du har gitt uttrykk for tidligere i tråden. Jeg skjønner godt at du reagerer på at dine foreldres nye partnere prøver å bestemme over deg, men samtidig må alle i huset følge husets regler (med mindre reglene faktisk er veldig spesielle). Kan du ikke snakke med foreldrene dine om hva du synes om at deres nye partnere oppfører seg slik mot deg? Avtal i forkant at f.eks. torsdag kl. 19 skal du og mor/far ha en samtale der det kun er dere to til stede? Om det er flere i huset så kan dere kanskje gå en tur og snakke sammen, det er gjerne lettere da når man slipper å se på hverandre mens man snakker.

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det er vanskelig og finne de rette ordene på der, derfor blir frustrert også her i tråden. Men jeg kan prøve til deg siden du er den eneste som virker til og ønske forstå meg. Det vanskelige er at de forventer ting av meg, og kommer stadig med bestemmelser som jeg ikke er enig i. De kan også irettesette meg som om de har kjent meg i mange år, det har de ikke og det vil jeg ikke de skal gjøre. De har mange meninger om meg og mitt liv. Jeg synes de et plagsomme og tar stor plass. 

Anonymkode: e28ed...347

Du er sannsynligvis for gammel til at det er rimelig at dine foreldres nye partnere skal kunne irettesette deg eller bry seg om dine valg. Jeg synes du skal si til dine foreldre at du vil at de ber sine partnere om å heller si fra til dine foreldre om det skulle være noe de reagerer veldig på. 

Jeg mener også at det ikke er rimelig at nye partnere sånn uten videre skal innføre nye bestemmelser vedrørende din hverdag. Det jeg imidlertid tror er nødvendig at du prøver, er å være normalt høflig og vennlig mot dem - men du trenger ikke inngå i en nær relasjon til verken partnerne eller deres barn, hvis det kjennes feil ut for deg. 

Så konklusjonen min er :

1. Du må få dine foreldre til å sette grenser for sine nye partnere i forhold til deg. Det er ikke de nye partnernes oppgave å blande seg i ditt liv, hvis det er noe de reagerer på og som de absolutt må si, så får de formidle det til dine foreldre.  

2. Du må oppføre deg normalt høflig og vennlig til dine foreldres partnere, men du trenger ikke gå inn i noen tett relasjon til neon av dem. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (På 29.8.2022 den 12.18):

Du er sannsynligvis for gammel til at det er rimelig at dine foreldres nye partnere skal kunne irettesette deg eller bry seg om dine valg. Jeg synes du skal si til dine foreldre at du vil at de ber sine partnere om å heller si fra til dine foreldre om det skulle være noe de reagerer veldig på. 

Jeg mener også at det ikke er rimelig at nye partnere sånn uten videre skal innføre nye bestemmelser vedrørende din hverdag. Det jeg imidlertid tror er nødvendig at du prøver, er å være normalt høflig og vennlig mot dem - men du trenger ikke inngå i en nær relasjon til verken partnerne eller deres barn, hvis det kjennes feil ut for deg. 

Så konklusjonen min er :

1. Du må få dine foreldre til å sette grenser for sine nye partnere i forhold til deg. Det er ikke de nye partnernes oppgave å blande seg i ditt liv, hvis det er noe de reagerer på og som de absolutt må si, så får de formidle det til dine foreldre.  

2. Du må oppføre deg normalt høflig og vennlig til dine foreldres partnere, men du trenger ikke gå inn i noen tett relasjon til neon av dem. 

Jeg har et spørsmål til deg frosken.  Mener du at man bør invitere ny familie til f.eks bursdager? Eller kan man utestenge dem? 

Anonymkode: e7119...743

[Duvall]

Hadde nok gjort det samme selv. Orker ikke sånn dritt, nye folk, late som at man er venner osv. Har nok med egen familie om ikke jeg skal omgås fremmede hele tiden i tillegg, neitakk.

Mine foreldre er på vei mot skilsmisse og ev. Nye partnere og det som følger med der, det får de ha for seg selv. 

[AnonymBruker]

Duvall skrev (16 minutter siden):

Hadde nok gjort det samme selv. Orker ikke sånn dritt, nye folk, late som at man er venner osv. Har nok med egen familie om ikke jeg skal omgås fremmede hele tiden i tillegg, neitakk.

Mine foreldre er på vei mot skilsmisse og ev. Nye partnere og det som følger med der, det får de ha for seg selv. 

Du er heldig hvis du slipper forholde deg til nye partnere. Det har vært et helvete for meg. 

Anonymkode: e7119...743