Hvor ofte føler dere gjenkjennelse i andre mennesker?

[Kashmir-]

Jeg kjenner meg igjen i veldig mange, og det er nesten uavhengig hvem og om de har diagnoser eller ikke. Problemet er at jeg ofte begynner å le hvis noen er mer ekstreme eller eksentriske, så jeg må alltid forklare at jeg ler kun fordi jeg kjenner meg igjen, og ikke fordi jeg ler AV noen. Men de typer personer drar det bare lengre og  viser det tydeligere, så derfor latter. 

Hvor ofte kjenner du deg igjen i ulike mennesker? 

 

[AnonymBruker]

Hver eneste dag vil jeg si. I alle fall på psykiatri forumet hehe.

Anonymkode: cc0fd...a66

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hver eneste dag vil jeg si. I alle fall på psykiatri forumet hehe.

Anonymkode: cc0fd...a66

I mange, eller de fleste? 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

I mange, eller de fleste? 

I mange vil jeg si. Leser daglig en eller flere tråder jeg kan kjenne meg veldig igjen i. Kjenner meg så mye igjen i det at jeg noen ganger til og med lurer på om det er jeg selv som har opprettet tråden, hehe.

Anonymkode: cc0fd...a66

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I mange vil jeg si. Leser daglig en eller flere tråder jeg kan kjenne meg veldig igjen i. Kjenner meg så mye igjen i det at jeg noen ganger til og med lurer på om det er jeg selv som har opprettet tråden, hehe.

Anonymkode: cc0fd...a66

Jeg kjenner meg igjen i de fleste her. Uansett om vi tilsynelatende er veldig ulike, så skjønner jeg liksom ofte hvor de er på en måte. Men det gjelder ellers også. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Jeg kjenner meg igjen i de fleste her. Uansett om vi tilsynelatende er veldig ulike, så skjønner jeg liksom ofte hvor de er på en måte. Men det gjelder ellers også. 

Sant, sånn er det for meg også.

Anonymkode: cc0fd...a66

[Glitter]

Egentlig ikke så ofte. Derfor funker ikke gruppeterapi så bra for meg. Jeg klarer ikke å følelsesmessig sette meg inn i andres sko så lett. Klarer å tenke meg/ressonere meg fram til hvordan noen kan ha det eller fungere, men det er liksom ikke noe som kommer helt naturlig for meg. 

Jeg skulle jo i gruppeterapi for flere år siden, men så fikk jeg asperger-diagnosen og da avlyste de den planen fordi folk med diagnosen visstnok ikke responderer så godt på gruppeterapi. Jeg har senere vært i gruppe likevel og det ser ut til at det stemmer for meg. 

Men jeg kan å analysere mennesker og jeg har lært meg til å respondere på det jeg tror de har behov for. At jeg ikke er verdens mest empatiske menneske er det derfor ingen rundt meg som merker. For jeg bryr meg oppriktig om folk selv om jeg ikke helt skjønner eller kjenner meg igjen i de. 

[Worriesome Plenty 2]

Jeg kjenner meg ikke igjen i så mye/mange. Men jeg har litt flytende identitet. Jeg kan dog kjenne meg igjen i noen reaksjonsmønster.  Feks når noen truer med å forlate forumet og ber admin slette konto o.l. Slik kunne jeg finne på å gjøre da jeg var ny på nettet. Så når noen gjør slik så ler jeg litt.

[påskelilje]

Tenker du her på forumet eller i dagliglivet?

Jeg kjenner meg vel litt igjen i flere, men jeg reflekterer vel ikke så mye over det. 

[Kashmir-]

påskelilje skrev (9 minutter siden):

Tenker du her på forumet eller i dagliglivet?

Jeg kjenner meg vel litt igjen i flere, men jeg reflekterer vel ikke så mye over det. 

Stort sett alle, uansett hvem og hvor  🙂