Hvit februar

[Kashmir-]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Jeg forstår ikke helt hva du mener nå. Jeg har ikke sagt man ikke kan bli avhengig av mat. Jeg bare sa hva jeg mener om ordet craving og sug. Uavhengig av om det et mat eller rus. 

Men jeg er uenig i at det bare fortsetter å føles godt når man ruser seg. Det blir en tvangspreget greie å sette den ene sprøyten etter den andre. Selv om en ikke engang vil. Og jeg har mange ganger sitter der gradvis fullere med masse fæle følelser knyttet til det. 

Så da handler det om begreper. Jeg ser ikke forskjell på cravings og sug. I så fall er det veldig ubetydelig nyanse.. 

Jeg har ikke erfart rusmisbruk med sprøyter selv, men de jeg har snakket med om det forteller jo at det alltid er effekten. 

Det er riktig at man kan ruse seg så mye og ikke minst langvarig at det også resulterer i depresjon og destruktiv adferd og tanker da. Det har du jo rett i. Men da blir det likedan som med inntak av usunn og alt for mye mat. Det tar vel bare litt lenger tid med rus?  For alt handler vel om å unngå andre følelser eller mangel på det? 

[Babette]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg er ikke helt enig. 

Jeg kan si at jeg craver noe, og det er da noe godt som sjokolade eller fet mat. Russug er noe annet. Det kan jeg gå gjennom ild og vann for å få hvis det blir ille nok. Kan ruinere livet mitt for. 

Det gjør jeg ikke med cravings. Jeg har lyst på øl om dagen, men vil ikke gå så langt som å si at jeg har russug. Det er en helt annen følelse enn en craving. 

Men det blir nok litt subjektivt akkurat hva man legger i ordene. Samt hva ens forhold er til dette, for ikke alle har opplevd hvor sterkt et slik sug/en cravings er (alt ettersom hva man kaller det). Jeg hadde ikke opplevd det før jeg faktisk var avhengig. 

Ja det er nok subjektivt hva man legger i ordene, og jeg er påvirket av det nevnte TV-programmet, der deltakerne beskriver et sug som er så sterkt at de MÅ ha det de craver etter, og det går tydelig fram av sammenhengen at de ikke klarer å kontrollere matavhengigheten.

Jeg var ute etter et uttrykk som er sterkere enn sug, og med innslag av ahengighet. Men det vil såklart være individuelt om man klarer å stå i mot eller ikke, og ikke minst hvor sterk trangen er.

 

[Kayia]

ISW skrev (8 timer siden):

Synes dette er litt interessant, denne differensieringen mellom det normale og det unormale.

Det kan ofte skje når jeg går hjem fra jobb at jeg går forbi et spisested og tenker "nå hadde det vært godt med en burger og et par kalde øl" - jeg er veldig glad i burger og kald øl og det synes på magen 😛 , eventuelt "nå hadde det vært godt med sushi og hvitvin". Det er jo imidlertid sjeldent jeg gjør det. Hvis jeg hadde spist burger og drukket øl hver dag, så er jeg enig i at det ville vært mer problematisk.

Men hva er et "sug"?

Haha gjenkjennbart Jeg håper du gir etter lysten innimellom, det tror jeg faktisk er ganske sunt for velværet  

Med "sug" tenker jeg mer den der nesten overdøvende lengselen etter noe som gjør at tanken på detman vil ha ikke slipper, at man blir litt rastløs, nærmest urolig. Litt som følelsen man får når man savner noen man er forelsket i intest. Forståelig? 

"Lyst på" tenker jeg som mildere og mer i retning det du beskriver. Mer den der "nå hadde det sannelig ikke vært feil med en...". Men lyst går over og slipper taket når man har krysset gata, også om man ikke ga etter for lysten. 

Jeg greier å skille mellom sug etter og lyst på for min egen del, og følelsen jeg får i egen kropp, men vet ikke om jeg helt lykkes med å beskrive forskjellen. Dette oppleves sikkert ulikt fra person til person også. Jeg bør sikker legge til at jeg ikke har noen form for avhengighet (selv selv om jeg DIGGER lakris og potetgull), og derfor egentlig svært skjelden har opplevd å tenke at jeg kan gå gjennom ild for å få noe. Det nærmeste jeg har vært å kunne gå gjennom ild er når jr er i fare eller er utsatt, men det handler jo ikke om noe sug.

Endret 16. februar av Kayia

[Glitter]

Kashmir skrev (22 minutter siden):

Så da handler det om begreper. Jeg ser ikke forskjell på cravings og sug. I så fall er det veldig ubetydelig nyanse.. 

Jeg har ikke erfart rusmisbruk med sprøyter selv, men de jeg har snakket med om det forteller jo at det alltid er effekten. 

Det er riktig at man kan ruse seg så mye og ikke minst langvarig at det også resulterer i depresjon og destruktiv adferd og tanker da. Det har du jo rett i. Men da blir det likedan som med inntak av usunn og alt for mye mat. Det tar vel bare litt lenger tid med rus?  For alt handler vel om å unngå andre følelser eller mangel på det? 

Nei som sagt er det sikkert en subjektiv mening hva man mener om de begrepene, men det jeg selv observerer er at mange bruker ordet craving uten at det er snakk om et element av avhengighet i det. Det jeg ville kalt å ha lyst på noe. Og det er da jeg selv bruker ordet. Men jeg sitter jo ikke med noen fasit da. 

Ja rusbruk med sprøyter kan utvikle seg til en svært tvangspreget handling. Men jeg har hatt det slik med alkohol også. At jeg ønsker å slutte, men jeg må bare ha den ølen. Jeg har ikke noe valg. Det er ikke nødvendigvis godt lenger. 

Kan ha samme følelsen med mat. Bare spiset og spiser til magesmerter tar meg.

For meg handler rus og mat ikke bare om at jeg vil dekke over noe som er vondt. Jeg elsker det også. Er det det som er et toegget sverd? Man både elsker og hater? Vil/vil ikke? 

Babette skrev (21 minutter siden):

Ja det er nok subjektivt hva man legger i ordene, og jeg er påvirket av det nevnte TV-programmet, der deltakerne beskriver et sug som er så sterkt at de MÅ ha det de craver etter, og det går tydelig fram av sammenhengen at de ikke klarer å kontrollere matavhengigheten.

Jeg var ute etter et uttrykk som er sterkere enn sug, og med innslag av ahengighet. Men det vil såklart være individuelt om man klarer å stå i mot eller ikke, og ikke minst hvor sterk trangen er.

 

Vet ikke om vi har et norskt uttrykk som er sterkere enn sug. Isåfall tror jeg det hadde vært anvendt i rusomsorgen. 

Endret 16. februar av Glitter

[Babette]

Vhanja skrev (4 timer siden):

Jeg har alltid hørt at en måte å teste om man har en avhengighet på er å la være å gjøre det man pleier en gang og se om det er noe man sliter med.

F.eks så kan man godt slappe av med et par øl en fredag etter jobb uten at det er et problem. Men hvis man lar være en fredag og da sliter og tenker mye på den ølen, så kan det være et problem. Gjelder også andre ting, som f.eks røyk, sjokolade, trening osv.

Ja man kan bli avhengig av trening. Men dette er som regel mye sunnere enn annen avhengighet. Jeg synes det er fantastisk å lese historier om tidligere rusmisbrukere som har skiftet ut rusen med løping. Som for eksempel Gabriella, som løper ultraløp med bare én arm:

https://www.nrk.no/sport/som-einaste-kvinne-fullforte-gabriella-mathisen-ultralop-i-jungelen-_-med-ein-arm-1.16476029

Jeg regner meg selv som avhengig av å løpe, men holder dette på et mer moderat nivå enn ultraløp i ørken og jungel.

[Kashmir-]

Glitter skrev (36 minutter siden):

Nei som sagt er det sikkert en subjektiv mening hva man mener om de begrepene, men det jeg selv observerer er at mange bruker ordet craving uten at det er snakk om et element av avhengighet i det. Det jeg ville kalt å ha lyst på noe. Og det er da jeg selv bruker ordet. Men jeg sitter jo ikke med noen fasit da. 

Ja rusbruk med sprøyter kan utvikle seg til en svært tvangspreget handling. Men jeg har hatt det slik med alkohol også. At jeg ønsker å slutte, men jeg må bare ha den ølen. Jeg har ikke noe valg. Det er ikke nødvendigvis godt lenger. 

Kan ha samme følelsen med mat. Bare spiset og spiser til magesmerter tar meg.

For meg handler rus og mat ikke bare om at jeg vil dekke over noe som er vondt. Jeg elsker det også. Er det det som er et toegget sverd? Man både elsker og hater? Vil/vil ikke? 

Vet ikke om vi har et norskt uttrykk som er sterkere enn sug. Isåfall tror jeg det hadde vært anvendt i rusomsorgen. 

Jeg vet ikke. Som regel er det hva en selv gjør og litt andres erfaringer en tar i betrakning når man har en mening eller tenker en årsak. Men det er jo alltid unntak. Da jeg misbrukte alkohol så brukte jeg det for å lindre og komme ut av andre følelser og da helst mer aggresjon. Å føle sinne er en utrolig utmattende og slitsom tilstand. En blir jo veldig stresset av det også, så alkohol hjalp jo mye for meg. Så det var uten tvil unngåelse. Andre lan jo oppleve det annerledes. 

Mat har jeg ikke hatt særlig problemer med, men jeg kan ty til det i enkelte situadjoner. I går ble det veldig stress her på grunn av div. Da klarte jeg å spise en pose boller, en stor sjokolade med lakris, lasagne toppet og toppet det hele med en pose potetsticks. Sånt bruker jeg ikke å gjøre, men fikk heller ingen kvaler etterpå. Har bare foreløpig ikke spist i dag 😀 ikke en gang frokost som jeg elsker. Begynner å bli sulten først nå. Det skjer kanskje et par ganger i året, så ikke noe problem. 

Elsker også mat! Måltider er hellige her 🙂

[Glitter]

Kashmir skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke. Som regel er det hva en selv gjør og litt andres erfaringer en tar i betrakning når man har en mening eller tenker en årsak. Men det er jo alltid unntak. Da jeg misbrukte alkohol så brukte jeg det for å lindre og komme ut av andre følelser og da helst mer aggresjon. Å føle sinne er en utrolig utmattende og slitsom tilstand. En blir jo veldig stresset av det også, så alkohol hjalp jo mye for meg. Så det var uten tvil unngåelse. Andre lan jo oppleve det annerledes. 

Mat har jeg ikke hatt særlig problemer med, men jeg kan ty til det i enkelte situadjoner. I går ble det veldig stress her på grunn av div. Da klarte jeg å spise en pose boller, en stor sjokolade med lakris, lasagne toppet og toppet det hele med en pose potetsticks. Sånt bruker jeg ikke å gjøre, men fikk heller ingen kvaler etterpå. Har bare foreløpig ikke spist i dag 😀 ikke en gang frokost som jeg elsker. Begynner å bli sulten først nå. Det skjer kanskje et par ganger i året, så ikke noe problem. 

Elsker også mat! Måltider er hellige her 🙂

Ja man går nok ut ifra sine erfaringer og de rundt seg når man definerer slikt. Ja sinne er virkelig slitsomt. Så skjønner godt du flyktet inn i alkohol. Hos meg var det egentlig en saus av ulike vonde følelser og situasjoner. Ikke alltid jeg kunne peke på en ting. Godt du fikk det bedre tilslutt.

Hehe ja sånn kan jeg overspise også, bare at det kan vare i flere uker før jeg klarer å stoppe. Mens andre holder jo på år etter år. Jeg klarer å holde meg ca slank siden jeg har uker/måneder mellom hver runde, så jeg er opp og ned i vekt hele tiden. Men de som blir alvorlig overvektig de har vel mer av perioder hvor de spiser for mye enn hvor de spiser passelig med mat. Når det bare er sånn to ganger i året så er det jo ikke noe problem sånn sett. Go for it sier jeg da.

Endret 16. februar av Glitter