Å takle skikkelige tilbakefall etter lang tids "suksess"

[Glitter]

Kashmir skrev (11 minutter siden):

Jeg vet ikke hva du mener med "å takle"? 

Du har havnet i et alvorlig uføre nå hvor du også har mistet muligheten til å ha guttene dine. 

Jeg tror ikke at du kan takle dette som i at noe vil gjøre ting så mye lettere akkurat nå. Ta medisinen din og du burde jo holdt deg unna alkohol.

Sånn jeg ser det så må du bare fortsette å holde ut rett og slett. Det er tid som skal til nå tror jeg. Ikke stort du kan gjøre annet enn å vente på at det føles litt lettere. 

Jeg har I all hovedsak holdt meg unna alkohol. Men det har vært et par kvelder etter jeg ble skrevet ut. 

Ting er veldig vanskelig. Jeg føler meg som et svakt menneske og lurer på hvordan takle der ja. For jeg ønsker det jo. Å takle det. 

[Kashmir-]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg har I all hovedsak holdt meg unna alkohol. Men det har vært et par kvelder etter jeg ble skrevet ut. 

Ting er veldig vanskelig. Jeg føler meg som et svakt menneske og lurer på hvordan takle der ja. For jeg ønsker det jo. Å takle det. 

Ja, ting er veldig vanskelig. Det er sånn det er nå. Da må du rett og slett bare holde ut og ta tiden til hjelp. Og det skader jo ikke å komme seg ut, spise mst og gjøre det en må. Det blir bedre etterhvert og da får du jo mer overskudd til å ta mer tak i det du må ta tak i. 

Jeg tenker igjen aksept og ærlighet. Å bare si til seg selv at dette er sånn det er nå, og at smerten er naturlig. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (14 minutter siden):

Jeg har I all hovedsak holdt meg unna alkohol. Men det har vært et par kvelder etter jeg ble skrevet ut. 

Ting er veldig vanskelig. Jeg føler meg som et svakt menneske og lurer på hvordan takle der ja. For jeg ønsker det jo. Å takle det. 

Har du vært hos fastlegen og fortalt hvordan du har det?

Anonymkode: da6f0...d00

[AnonymBruker]

Glitter skrev (16 minutter siden):

Jeg har I all hovedsak holdt meg unna alkohol. Men det har vært et par kvelder etter jeg ble skrevet ut. 

Ting er veldig vanskelig. Jeg føler meg som et svakt menneske og lurer på hvordan takle der ja. For jeg ønsker det jo. Å takle det. 

Hvordan mer spesifikt kan du beskrive hvordan verden raser sammen?

Anonymkode: da6f0...d00

[Trinity80]

Altså, du må ikke falle sammen. Ting rundt kan godt falle sammen, det gjør det for de fleste av oss frisk som syk. Men man må finne styrken i seg selv å fortsette, tenk hvis alle skulle legge seg med å gi seg ved livets store utfordringer?

Følelsene dine er valide og der er rom for de. Men ikke la det bli en sannhet, at du er prisgitt dem. Man kan absolutt handle med følelser og på tvers av følelser. Finn styrke fra ett sted om i du ikke føler at du har noe overskudd nå. Barna?

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Altså, du må ikke falle sammen. Ting rundt kan godt falle sammen, det gjør det for de fleste av oss frisk som syk. Men man må finne styrken i seg selv å fortsette, tenk hvis alle skulle legge seg med å gi seg ved livets store utfordringer?

Følelsene dine er valide og der er rom for de. Men ikke la det bli en sannhet, at du er prisgitt dem. Man kan absolutt handle med følelser og på tvers av følelser. Finn styrke fra ett sted om i du ikke føler at du har noe overskudd nå. Barna?

Hun skriver at barnefar ikke lar henne treffe barna nå.

Anonymkode: da6f0...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun skriver at barnefar ikke lar henne treffe barna nå.

Anonymkode: da6f0...d00

Det er årets motivasjon til å rette opp ryggen, legge vekk flaska og skjerpe seg. 

Anonymkode: 18e8f...715

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hun skriver at barnefar ikke lar henne treffe barna nå.

Anonymkode: da6f0...d00

Nå må dere Anonyme slå sammen de 4 hjernecellene dere har da 🫠

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Hvordan takler dere det? 

Etter å ha hatt mine mest friske 6 måneder på 7-8 år så har jeg bare blitt ganske dårlig igjen. Selv om jeg gjorde alt rett. Etter jeg ble dårlig igjen har jeg gjort dårlige ting igjen. Og vært veldig destruktiv i hodet mitt. 

Hele verden raser sammen og jeg lever i en annen virkelighet enn de rundt meg. 

Hvordan takle det? Jeg har ikke like mye hjelp nå som før så det gjør det ekstra vanskelig. 

Det er vel ikke så lenge du har vært frisk etter at du ble utskrevet? Du ble jo nettopp utskrevet. For meg virker det som det eneste som holder deg frisk er innleggelse. 

Anonymkode: 9128a...ff2

[Vendi]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er vel ikke så lenge du har vært frisk etter at du ble utskrevet? Du ble jo nettopp utskrevet. For meg virker det som det eneste som holder deg frisk er innleggelse. 

Anonymkode: 9128a...ff2

Dette var unødvendig av deg. Hva fikk du ut av å skrive dette? 

[Fru2020]

Det er en skikkelig nedtur å få tilbakefall det kan jeg skrive under på. Nå er ikke min nedtur så tung som din, men det har vært veldig vondt å akseptere at sånn har det blitt.

Jeg tror at vi har begge etter så mange år med kaos en sårbarhet med oss som gjør at vi vil oppleve vanskelige tider innimellom. 

Du har også en diagnose som tilsier at det vil gå litt opp og ned.

Men du har klart dette før. Du klarer det igjen. Det er ingenting som tilsier at du ikke har styrken til å komme deg gjennom dette. Du er sterk.

[Glitter]

Kashmir skrev (13 timer siden):

Ja, ting er veldig vanskelig. Det er sånn det er nå. Da må du rett og slett bare holde ut og ta tiden til hjelp. Og det skader jo ikke å komme seg ut, spise mst og gjøre det en må. Det blir bedre etterhvert og da får du jo mer overskudd til å ta mer tak i det du må ta tak i. 

Jeg tenker igjen aksept og ærlighet. Å bare si til seg selv at dette er sånn det er nå, og at smerten er naturlig. 

Jo, men selv om jeg klarer å akseptere at sånn er det nå så betyr det ikke at jeg er i stand til å bære det. Noen knekker bare sammen. Sånn er jo det også. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har du vært hos fastlegen og fortalt hvordan du har det?

Anonymkode: da6f0...d00

Ja det har jeg. Han satt meg på antipsykotisk medisin. Ut over det får jeg ikke så mye hjelp akkurat nå. Men er henvist til DPS. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvordan mer spesifikt kan du beskrive hvordan verden raser sammen?

Anonymkode: da6f0...d00

Vet ikke om jeg vil gå sånn inn på det på åpent forum. Men jeg har blitt ganske dårlig, klarer ikke fungere i hverdagen, barnefar nekter meg samvær, jeg klarer ikke ta vare på meg og hunden og jeg plages veldig av en del tanker og påvirkninger. 

Trinity80 skrev (12 timer siden):

Altså, du må ikke falle sammen. Ting rundt kan godt falle sammen, det gjør det for de fleste av oss frisk som syk. Men man må finne styrken i seg selv å fortsette, tenk hvis alle skulle legge seg med å gi seg ved livets store utfordringer?

Følelsene dine er valide og der er rom for de. Men ikke la det bli en sannhet, at du er prisgitt dem. Man kan absolutt handle med følelser og på tvers av følelser. Finn styrke fra ett sted om i du ikke føler at du har noe overskudd nå. Barna?

Joda jeg skjønner hva du mener, men jeg kjenner at jeg har ikke ressurser til dette her. 

Barna blir ikke en motivasjon for meg når jeg ikke får se de. 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er årets motivasjon til å rette opp ryggen, legge vekk flaska og skjerpe seg. 

Anonymkode: 18e8f...715

Legge vekk flaska og skjerpe meg?? Alkoholen har absolutt ingenting med at jeg ikke får ha ungene, og det er heller ikke at jeg har drukket et par ganger som har gjort meg dårlig. Du er bare forutinntatt. 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er vel ikke så lenge du har vært frisk etter at du ble utskrevet? Du ble jo nettopp utskrevet. For meg virker det som det eneste som holder deg frisk er innleggelse. 

Anonymkode: 9128a...ff2

Har vært hjemme i over tre måneder. Har vært frisk i sånn 5. Det er det lengste jeg har holdt meg frisk på mange år. Og det var stort for meg.

Fru2020 skrev (10 timer siden):

Det er en skikkelig nedtur å få tilbakefall det kan jeg skrive under på. Nå er ikke min nedtur så tung som din, men det har vært veldig vondt å akseptere at sånn har det blitt.

Jeg tror at vi har begge etter så mange år med kaos en sårbarhet med oss som gjør at vi vil oppleve vanskelige tider innimellom. 

Du har også en diagnose som tilsier at det vil gå litt opp og ned.

Men du har klart dette før. Du klarer det igjen. Det er ingenting som tilsier at du ikke har styrken til å komme deg gjennom dette. Du er sterk.

Ja det er nok en sårbarhet der. 

Jeg har aldri før kommet meg opp og ut av det før etter lang tid. Og jeg sliter veldig med å leve med at sånn her skal det være. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (16 timer siden):

Ok. Det er jo interessant for jeg har også bp2. Jeg sluttet på Abilify i desember, men bare 5 mg. Nå mener fastlegen min at jeg trenger 10. 

Jeg bruker 15mg.

Anonymkode: da6f0...d00

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Jo, men selv om jeg klarer å akseptere at sånn er det nå så betyr det ikke at jeg er i stand til å bære det. Noen knekker bare sammen. Sånn er jo det også. 

Ja det har jeg. Han satt meg på antipsykotisk medisin. Ut over det får jeg ikke så mye hjelp akkurat nå. Men er henvist til DPS. 

Vet ikke om jeg vil gå sånn inn på det på åpent forum. Men jeg har blitt ganske dårlig, klarer ikke fungere i hverdagen, barnefar nekter meg samvær, jeg klarer ikke ta vare på meg og hunden og jeg plages veldig av en del tanker og påvirkninger. 

Joda jeg skjønner hva du mener, men jeg kjenner at jeg har ikke ressurser til dette her. 

Barna blir ikke en motivasjon for meg når jeg ikke får se de. 

Legge vekk flaska og skjerpe meg?? Alkoholen har absolutt ingenting med at jeg ikke får ha ungene, og det er heller ikke at jeg har drukket et par ganger som har gjort meg dårlig. Du er bare forutinntatt. 

Har vært hjemme i over tre måneder. Har vært frisk i sånn 5. Det er det lengste jeg har holdt meg frisk på mange år. Og det var stort for meg.

Ja det er nok en sårbarhet der. 

Jeg har aldri før kommet meg opp og ut av det før etter lang tid. Og jeg sliter veldig med å leve med at sånn her skal det være. 

Har du nær familie og venner som kan støtte deg i denne vanskelige tiden? Som også kan avlaste deg med valpen? Hvor lang tid tar det å få svar fra DPS tror du? Leit å høre at du er blitt dårlig. Jeg har fulgt deg litt og du har skrevet at det er lenge siden du har vært så god som du var. Klarer du å begynne med en ting av gangen som feks jobbe med struktur på dagen (søvn/aktivitet)?

Anonymkode: da6f0...d00

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bruker 15mg.

Anonymkode: da6f0...d00

Okei. Fungerer det bra? 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du nær familie og venner som kan støtte deg i denne vanskelige tiden? Som også kan avlaste deg med valpen? Hvor lang tid tar det å få svar fra DPS tror du? Leit å høre at du er blitt dårlig. Jeg har fulgt deg litt og du har skrevet at det er lenge siden du har vært så god som du var. Klarer du å begynne med en ting av gangen som feks jobbe med struktur på dagen (søvn/aktivitet)?

Anonymkode: da6f0...d00

Nei ikke så mye. Snakker lite med min mor, men møter pappa i ny og ne. Har lite mulighet til pass av valp. Når hun er stor nok til å være alene en hel arbeidsdag så har jeg muligens ei som kan passe. Men akkurat nå er 4 timer max. Er i tenkeboksen angående omplassering. 

Jeg legger meg og står opp til ca samme tid, men kostholdet er en katastrofe. Bare kjøper alt jeg vil ha. Så går jo opp i vekt. 

Endret 14. mars av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (56 minutter siden):

Okei. Fungerer det bra? 

Nei ikke så mye. Snakker lite med min mor, men møter pappa i ny og ne. Har lite mulighet til pass av valp. Når hun er stor nok til å være alene en hel arbeidsdag så har jeg muligens ei som kan passe. Men akkurat nå er 4 timer max. Er i tenkeboksen angående omplassering. 

Jeg legger meg og står opp til ca samme tid, men kostholdet er en katastrofe. Bare kjøper alt jeg vil ha. Så går jo opp i vekt. 

Hva med å begynne å legge inn sunne ingredienser til ett eller hvert måltid? Frukt/grønnsaker. 

 

15 mg fungerer bra for tankekjør men jeg er deprimert på 3.året.

Anonymkode: da6f0...d00

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva med å begynne å legge inn sunne ingredienser til ett eller hvert måltid? Frukt/grønnsaker. 

 

15 mg fungerer bra for tankekjør men jeg er deprimert på 3.året.

Anonymkode: da6f0...d00

Kan prøve på det. I dag har jeg bare spist en bolle med sjokoladepålegg.. 

Ok. Bra den hjelper litt da. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (18 minutter siden):

Kan prøve på det. I dag har jeg bare spist en bolle med sjokoladepålegg.. 

Ok. Bra den hjelper litt da. 

Jeg tenker at du vil føle deg bedre av å "få orden på" maten. Får du ikke treffe barna med tilsyn heller? (Som om det skulle være nødvendig).

Anonymkode: da6f0...d00

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at du vil føle deg bedre av å "få orden på" maten. Får du ikke treffe barna med tilsyn heller? (Som om det skulle være nødvendig).

Anonymkode: da6f0...d00

Det vet jeg ikke, men jeg orker ikke det. Det ødelegger hele kvaliteten på samværet. Da mine foreldre har ingenting med å skulle passe på meg. 

[AnonymBruker]

Har du ingen oppfølging av kommunen. Psykiatrisk sykepleier i hjemmesykepleien f.eks, noen som kommer innom som du kan prate med, eller er du helt overlatt til deg selv?

Anonymkode: abe7c...39f