Dere som har/har hatt mye selvmordstanker

[AnonymBruker]

Hvor ofte/mye delte du av dette til behandler?

Anonymkode: 46c8d...047

[Glitter]

Jeg delte det når jeg hadde behov for det. Men ikke hvis jeg hadde bestemt meg for å gjøre det. Verken de impulsive forsøkene jeg hadde før i tiden eller de mer planlagte og alvorlige siste tre år. Dvs er 1,5 år siden sist forsøk. Sa ingenting da. 

Endret 22. mars av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (38 minutter siden):

Jeg delte det når jeg hadde behov for det. Men ikke hvis jeg hadde bestemt meg for å gjøre det. Verken de impulsive forsøkene jeg hadde før i tiden eller de mer planlagte og alvorlige siste tre år. Dvs er 1,5 år siden sist forsøk. Sa ingenting da. 

Takk for svar. Er suicidaliteten din "kronisk"/vedvarende?

Anonymkode: 46c8d...047

[Glitter]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Takk for svar. Er suicidaliteten din "kronisk"/vedvarende?

Anonymkode: 46c8d...047

Ikke nå lenger, men den var det. Eneste stund jeg får selvmordstanker av betydning er når jeg har psykotiske symptomer. Er lenge siden jeg virkelig har ønsket det selv. Det vil si jeg har innimellom hatt selvmordstanker siste årene, men ikke sånn at jeg virkelig har hatt tenkt å gjøre det. Men da jeg ble innlagt for en uke siden så hadde jeg kommanderende selvmordstanker så jeg var veldig redd for å bli avvist på legevakten, for da visste jeg at jeg ikke klarte å stå imot mer. Men heldigvis fikk jeg hjelp og får også nå videre hjelp. 

Når det gjelder kroniske selvmordstanker så tok jeg er oppgjør med meg selv. Ville jeg leve eller Ville jeg dø. Kortversjonen er at jeg innså at det var egentlig ikke at jeg ville dø. Jeg bare ville ikke leve. Og jeg reflekterte rundt at i gode perioder vil jeg jo leve. Så de tankene er symptomer på sykdom. Ingenting annet.

Dessuten har jeg blitt mindre impulsiv så jeg får ikke til å bare plutselig brstrmmr meg for å prøve å ende livet. Og jeg er litt traumatisert etter et mislykket forsøk. Så jeg tørr ikke uansett. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Ikke nå lenger, men den var det. Eneste stund jeg får selvmordstanker av betydning er når jeg har psykotiske symptomer. Er lenge siden jeg virkelig har ønsket det selv. Det vil si jeg har innimellom hatt selvmordstanker siste årene, men ikke sånn at jeg virkelig har hatt tenkt å gjøre det. Men da jeg ble innlagt for en uke siden så hadde jeg kommanderende selvmordstanker så jeg var veldig redd for å bli avvist på legevakten, for da visste jeg at jeg ikke klarte å stå imot mer. Men heldigvis fikk jeg hjelp og får også nå videre hjelp. 

Når det gjelder kroniske selvmordstanker så tok jeg er oppgjør med meg selv. Ville jeg leve eller Ville jeg dø. Kortversjonen er at jeg innså at det var egentlig ikke at jeg ville dø. Jeg bare ville ikke leve. Og jeg reflekterte rundt at i gode perioder vil jeg jo leve. Så de tankene er symptomer på sykdom. Ingenting annet.

Dessuten har jeg blitt mindre impulsiv så jeg får ikke til å bare plutselig brstrmmr meg for å prøve å ende livet. Og jeg er litt traumatisert etter et mislykket forsøk. Så jeg tørr ikke uansett. 

Tusen takk for svaret ditt. Jeg plages mye med vonde selvmordstanker. Er medisinert og får hjelp. Sliter allikevel veldig nå...

Glad for at du har tatt et oppgjør og at du har valgt livet❤️

Anonymkode: 46c8d...047

[AnonymBruker]

Det varierte veldig, noen ganger snakket vi mye om det - nesten så jeg følte at vi snakket det ihjel. Andre ganger nevnte jeg ingenting. Er heldigvis "ute av" selvmordstankene nå og har det veldig bra faktisk! Jeg har endelig fått kjøpt meg egen bolig, også har jeg begynt å delta på Fontenehuset i tillegg til deltidsjobb også har jeg endelig fått meg ett par hobbyer (ridning, diamond painting og foto for å nevne det jeg gjør mest). Og for en forskjell det har gjort for meg! Er så lettet for tidligere har jeg bare tenkt at livet ikke var for meg og at jeg aldri kom til å få det bedre. Men det er jo depresjonene som snakker.

Anonymkode: fffb8...7d5

[Fru2020]

Jeg var kronisk suicidal i fem år. Jeg snakket lite med behandlerne om det. Jeg informerte inn det når jeg hadde konkrete planer og ble innlagt. Men vi brukte ikke mye tid på det i samtaler.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det varierte veldig, noen ganger snakket vi mye om det - nesten så jeg følte at vi snakket det ihjel. Andre ganger nevnte jeg ingenting. Er heldigvis "ute av" selvmordstankene nå og har det veldig bra faktisk! Jeg har endelig fått kjøpt meg egen bolig, også har jeg begynt å delta på Fontenehuset i tillegg til deltidsjobb også har jeg endelig fått meg ett par hobbyer (ridning, diamond painting og foto for å nevne det jeg gjør mest). Og for en forskjell det har gjort for meg! Er så lettet for tidligere har jeg bare tenkt at livet ikke var for meg og at jeg aldri kom til å få det bedre. Men det er jo depresjonene som snakker.

Anonymkode: fffb8...7d5

Nydelig å høre!!

Anonymkode: 46c8d...047

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Jeg var kronisk suicidal i fem år. Jeg snakket lite med behandlerne om det. Jeg informerte inn det når jeg hadde konkrete planer og ble innlagt. Men vi brukte ikke mye tid på det i samtaler.

Var du slik at du hadde lagt konkrete planer? Har du noen forsøk bak deg?

Anonymkode: 46c8d...047

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var du slik at du hadde lagt konkrete planer? Har du noen forsøk bak deg?

Anonymkode: 46c8d...047

Ja, hadde ofte planer og endel forsøk. Veldig umodne mestringsstrategier hos meg. Det var sånn i mange år. Så kom jeg meg utav den vonde sirkelen og har ingen slike tanker nå. Heller ikke de ukene som nå har gått hvor jeg igjen har vært innlagt på DPS 

[Kashmir-]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg var kronisk suicidal i fem år. Jeg snakket lite med behandlerne om det. Jeg informerte inn det når jeg hadde konkrete planer og ble innlagt. Men vi brukte ikke mye tid på det i samtaler.

Snakket du om det for å få hjelp? At noen måtte trå til? 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Ja, hadde ofte planer og endel forsøk. Veldig umodne mestringsstrategier hos meg. Det var sånn i mange år. Så kom jeg meg utav den vonde sirkelen og har ingen slike tanker nå. Heller ikke de ukene som nå har gått hvor jeg igjen har vært innlagt på DPS 

Så utrolig fint at du kom utav sirkelen! Vet du hva som bidro til det? Terapien?

Anonymkode: 46c8d...047

[Fru2020]

Kashmir skrev (1 time siden):

Snakket du om det for å få hjelp? At noen måtte trå til? 

Jeg hadde omfattende hjelp. Samtaler på DPS to ganger i uken, musikkterapi en gang i uken, samtale med kommunens psykisk helseteam tre ganger i uken og legen en gang i måneden. I tillegg hadde jeg i et par år rullerende innleggelser. Det vil si jeg var fast innlagt en uke i måneden.

Jeg snakket mye med mange. Mulig det var nødvendig. Føltes nødvendig der og da. Jeg ba om beskyttelse når jeg følte jeg trengte det og fikk det.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så utrolig fint at du kom utav sirkelen! Vet du hva som bidro til det? Terapien?

Anonymkode: 46c8d...047

Terapi hjalp til et punkt tenker jeg, men til slutt handlet det om å finne tilbake til styrken i meg selv. Den styrken var begravet i mange år. Det måtte nok bare gå den tiden det måtte før jeg klarte å ta tak selv.

Konkret hjalp det at jeg fikk uføretrygd noe som førte til at jeg kunne kjøpe meg bolig, det betydde mye for meg. Og så begynte jeg med frivillig arbeid og fikk brukt dem friske siden av meg. Men jeg tror ikke det hadde nyttet om jeg hadde startet med frivillig arbeid for jeg gjorde. Da hadde det nok mislyktes. 

Jeg er veldig lykkelig over å ha kommet over min kroniske suicidalitet. Men jeg er likevel ikke frisk. Ble utskrevet for noen dager siden etter et opphold på to dager. Starter opp traumeterapi etter påsken. Jeg har mange symptomer igjen som påvirker hverdagen min, men jeg har aldri suicidale tanker. Selv ikke når jeg ble målt til en alvorlig depresjon. Da trodde ikke overlegen på akuttmottaket meg når jeg benektet slike tanker. 

[Kashmir-]

Jeg kan ikke si at jeg skjønner deg og dette. Jeg trenger ikke det. Takk for svar ihvertfall. Jeg håper jeg blir klokere. Uten at jeg tror du og andre forventer det. Jeg vil egentlig bare forstå..