Umulig å ha et forhold utenom D/s?

[AnonymBruker]

Forstår du ikke hva begreper betyr, så trenger du ikke svare. 

Har truffet en fyr i noen måneder nå etter et opphold med at par år i mellom hvor begge var i andre forhold. Denne gang har relasjonen vært ganske kjæresteaktig, i motsetning til sist hvor vi bare møttes med klar rollefordeling og forventning. Nå har jeg hatt håp om at vi er noe mer men nylig fortalte han meg at han syntes det hadde vært lettere om vi gjorde slik som før fordi det ikke går an å blande roller. Er det virkelig sånn? Jeg kan begge deler. Er dette ikke bare en måte å si at han ikke vil ha et forhold men vil fortsette å møtes for sex? 

Jeg har sagt at han må velge og at det ikke er bra for psyken min om vi bare møtes for den ene tingen. Han sier at jeg krever for mye av han. Men jeg krever ingenting og synes det er bra at han er ærlig om å ikke ville noe mer. Nå har jeg vært litt frem og tilbake på at jeg kan prøve forslaget hans allikevel og bare se hvordan jeg tar det. Selv om jeg vet at jeg ikke klarer å bli "nedgradert" slik. Han påstår at det handler om klar rollefordeling og at det ikke går an for han å ha et forhold som er mer enn den ene tingen men at det ikke er noen "nedgradering" men en tydeliggjøring. Jeg trenger ikke den tydeliggjøringen for å være sikker på hvordan jeg fungerer seksuelt og jeg respekterer han ikke mindre som D fordi jeg har fått NOE innblikk i livet hans ellers. 

Nå har han gått tilbake på ønsket sitt om å gå tilbake til slik vi hadde det for noen år siden, men kun fordi jeg ble så lei meg antar jeg. Han sier at han heller vil ha det slik vi har det enn ingenting. Men skaden har vel allerede skjedd? Han har allerede uttrykket klart at han ikke kjenner noe behov for å tilbringe tid sammen utenfor sessions. 

Har jo fryktet at det er slik han føler det men har ikke tatt det opp fordi jeg ville gi dette tid til å utvikle seg. Noe annet er at han er veldig irritabel og pirker på ting jeg gjør slik at jeg blir enda mer nervøs og klumsete. Har egentlig sett på det som en spøk men kombinert med dette her nå og det faktum at han klager på alt fra hvordan jeg sover til at jeg er noen sekunder for sent ute til å lukke en skapdør får meg til å tenke at jeg kanskje burde høre på magefølelsen og bare gå. Men samtidig er han så fin og pg spennende, utrolig reflektert, kunnskapsrik og mye annet. Kanskje alt handler om kommunikasjon men vet ikke. Virker ikke veldig lovende nå. 

Anonymkode: 16e20...423

[AnonymBruker]

Du vil noe mer, han vil ikke. Ikke bruk tid på å brenne deg ut på dette. Av det jeg leser virker han tydelig på at han vil kun dette for sex.

Anonymkode: f162c...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du vil noe mer, han vil ikke. Ikke bruk tid på å brenne deg ut på dette. Av det jeg leser virker han tydelig på at han vil kun dette for sex.

Anonymkode: f162c...211

Ser hvordan det leser seg og går ut fra at det er det fornuftige å gjøre.

Samtidig trenger jeg han og det vi har, god damnit. Må bare kommer over det om han ikke vil ha et forhold. Sånn på sikt. Men jeg hadde vært villig til å jobbe med kommunikasjonen og kan godt overse at han ikke bare har gode sider. Hvem har vel det. Vi klikker så bra på mange måter. Og jeg har opplevd forholdet som en utvikling fra det å bare være noe seksuelt. Jeg har følelser for han og bryr meg om han som menneske. Det er utrolig tungt å få i fleisen at han i grunnen heller vil være foruten, selv om jeg på en måte har mistenkt det i et par måneder allerede.

Det å skulle se han videre men nå igjen og samtidig være utestengt/uønsket, slik jeg kanskje noe dramatisk tolker det, fra resten av livet hans, det vet jeg ikke om går an. Det er fort mulig du har rett i at dette er en åpenbar sak. Men kommer aldri til å finne en D som han igjen og en person som han generelt. Kommer til å savne han så vilt og angre på at gikk om jeg gjør det. Vil gå så langt som å si at det forholdet vi har/har hatt har erstattet og danka ut ethvert forsøk på samtaleterapi jeg noen sinne har hatt. Ikke at innholdet har noe med hverandre å gjøre 😆 Men snakker om virkning psykisk og i det hele tatt. Har vært glad og jordet sammen med han her. Så selv om det ser lett ut, så er det komplisert. Har jo gått "på" han i kombo med antidepressiva. Så kanskje det er lurt av han å komme seg unna på denne måten også. Blir et eneste virvar for meg dette. 

Anonymkode: 16e20...423

[AnonymBruker]

Kjære deg. Han vil aldri bli den du innerst inne ønsker degbog ikke minst trenger. Du skal ikke forandre deg for å tekkes han. Det at han ikke klarer å blande forhold og ren D/s med deg bør være ett stort rødt flagg for deg. Du skulle hatt gode følelser nå, ikke tvil og komplikasjoner. Han kan aldri erstatte terapi, det er ingenting sunt ved det i den situasjonen du er i. 

Jeg er kanskje farget for jeg kjenner meg så godt igjen. Det var destruktivt til tusen, og nå er det han jeg sitter å snakker om i terapi, 20 år senere. Ikke bli som meg. La de røde flaggene og den dårlige magefølelsen styre. Kommunikasjonen kommer aldri til å bli bra. Du skal ikke ta til takke med kun D/s når du ønsker mer, det kommer til å spise deg opp. De dårlige sidene skal du ikke overse, det er ikke normalt, selv med samtykke, å klage på hvordan du sover eller at du lukker skapdøren for sent. Å bli brukt for sex er en ting, å bli brukt for D/s med alle de psykologiske mekanismene som det lekes med da, er destruktivt på et annet nivå. Du fortjener bedre. 

Anonymkode: b2631...49f

[Sokk]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Å bli brukt for sex er en ting, å bli brukt for D/s med alle de psykologiske mekanismene som det lekes med da, er destruktivt på et annet nivå.

Enig!

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Selv om jeg vet at jeg ikke klarer å bli "nedgradert" slik. Han påstår at det handler om klar rollefordeling og at det ikke går an for han å ha et forhold som er mer enn den ene tingen men at det ikke er noen "nedgradering" men en tydeliggjøring.

Jeg får ganske dårlig magefølelse av det her. 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Noe annet er at han er veldig irritabel og pirker på ting jeg gjør slik at jeg blir enda mer nervøs og klumsete. Har egentlig sett på det som en spøk men kombinert med dette her nå og det faktum at han klager på alt fra hvordan jeg sover til at jeg er noen sekunder for sent ute til å lukke en skapdør får meg til å tenke at jeg kanskje burde høre på magefølelsen og bare gå.

Dette høres absolutt ikke bra ut - lytt til magefølelsen!

Jeg skjønner at det er vanskelig å gå fra noen du har utviklet følelser for og trives sammen med. Det at du føler deg bra når du er med ham behøver ikke bety at det hadde vært fint med et forhold med ham. Det kan hende det handler om psykologiske behov for trygghet som du får oppfylt som s. Det høres imidlertid svært usunt ut å la dette gjennomsyre hele relasjonen.

Røde flagg for meg: Han vil ikke la deg bli kjent med ham utenom sex. Han vil ikke fravike D/s selv om du har behov for det. Han klager på hvordan du sover??? Jeg frykter at han i et evt forhold ville brukt denne dynamikken som unnskyldning for å kontrollere deg på en usunn måte i forholdet. Det ville være virkelig skadelig for deg og jeg tror du kommer i retur med renter til psykologen senere.

Ja, det er vondt å avslutte. Men denne relasjonen tror jeg absolutt ikke er bra for deg. Det høres ut som han bruker deg - i langt større grad enn det dere driver med som to samtykkende voksne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ser hvordan det leser seg og går ut fra at det er det fornuftige å gjøre.

Samtidig trenger jeg han og det vi har, god damnit.

Anonymkode: 16e20...423

Du trenger ham ikke i det hele tatt. Ikke tillat deg selv å tenke slik. Pass deg, du vikler deg inn i noe som åpenbart er destruktivt. 

Anonymkode: f162c...211

[Kashmir]

Han vil ikke ha forhold, han vil møtes for sex. Det sier han jo helt tydelig, og det har nada med hva en definerer seg som seksuelt, og det vet du nok veldig godt. 

Du kommer ikke til å kutte ut han uansett hva vi skriver her, for du fornekter og bortforklarer, og tenker til og med at det handler om mangel på kommunikasjon. 

Vet du. At han virker som en type med sadistiske trekk som ikke akkurat går inn i rollen. Når han klager på alt du nevner at han gjør, så viser han faktisk forakt ovenfor deg, og jeg beklager for at jeg sier hva jeg mener siden du muligens blir såret. Men herregud, du trenger hjelp du også, for du har det faktisk ikke bra i det hele tatt, og NEI, det er ikke mer terapi å være med en sånn ufyselig fyr enn å gå i vanlig terapi. Nå må du bare "hate" meg asså, men jeg skriver ikke dette for å være ekkel mot deg! Jeg syns det er helt bedrøvelig at en skal være i så destruktive forhold med en som attpåtil plager deg så du blir nervøs og usikker!

[Grendel]

For å være brutalt ærlig: Jeg synes mye tyder på at han ikke er veldig interessert. Spesielt det siste avsnittet om at han pirker og kritiserer så du blir utrygg. Da er han ikke veldig redd for å miste deg.

Han er interessert nok til å ha sex på sine egne premisser. Da du truet med å gå strakk han seg litt, men ikke mye.

Til hans forsvar vil jeg si at han er ærlig. Han gir ingen falske forhåpninger om noe kjæresteforhold. Det å bare ha sex "sessions" uten å være interessert i hverandres liv er ikke et kjæresteforhold. Jeg vet ikke mye om D/S forhold, men jeg vet at det bør ligge respekt i bunnen.

[AnonymBruker]

Orker liksom ikke sitere nå. Men har lest alt. Er enig i at jeg bør ut. Han er ærlig og sier at han vil tilbake til kun D/s. Jeg kan ikke det. Det vet jeg. 

Han er noe sadist, ja. Men det er noe jeg har fått frem i ham som han ikke har hatt så mye fokus på fra før. Det er noe av grunnen til at jeg trenger han også 😆 Jeg får ikke ro i sjela uten det her. Ikke hans feil det. Men den store tryggheten jeg har bygget ham opp til å bli, i mitt hode, det er han ikke. Han er svaret på alt og ingenting annet spiller noen rolle. Men det er bare under session at han gjør meg trygg. Alt rundt gjør meg usikker dessverre. Blir så trist og håpløs når jeg skjønner at han ikke kan være løsningen på alt. For det er som en rus å være med han og gi helt etter. Selv om det kommer skyldfølelse i etterkant.

Føler meg alt i alt som en jojo i sjela nå. Jeg er irritabel og vil at alt skal gå raskt. Kjenner egentlig at jeg ikke vil til han mer. Men VET jeg vil angre og bli helt kokos når det har gått en stund siden sist session/møte. Get shit done!!! Jeg har ikke tid til å sove i grunnen. 

Nå er jeg helt suveren verdensmester i alt og dødssliten på en gang. Er empatisk og distansert på en gang. Er ikke bare forholdet vårt som er i ulage. Føler meg 100% stabil i et øyeblikk og synes alt går for tregt i ett øyeblikk. Så i det neste vil jeg bare legge inn årene og svinne hen. 

Anonymkode: 16e20...423