Inteligente mennesker er mere bekymra enn andre

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg har inntrykk av at inteligente personer er mere bekymra enn andre, fordi de reflekterer mere og blir mere obs. på alt som kan skje galt. De som er litt dummere tenker ikke så langt at de er klar over evt. konsekvenser.

Hva er din mening?

[SierDuDet]

Dette var et veldig dypt og reflekterende innlegg, noe som tyder på at du tenker mye, er intelligent, samt veldig bekymret.

[vin]

Sikkert derfor jeg er såå beskymra for alt mulig da!!

helt sikkert korrekt det....

[flisa]

Da er jeg erklært geni! :-)

[Gjest Rusle]

Mitt inntrykk er at det er personligheten og kanskje også miljøet som avgjør om en person er av den bekymringsfulle typen.

[Gjest pirrka]

Intelligente menneske er bekymra over meir intelligente ting enn dumme menneske. Det er f.eks. meir intelligent å bekymre seg over drivhuseffekten enn over E-stoff i tobakk.

Jepp.

[libra]

Da må jeg være stokk dum :-)

[laban]

Min mening er at det er en unyansert og feilaktig framstilling.

[nhd]

Din påstand samsvarer verken med det jeg har lest eller det jeg har erfart. Heller tvert i mot.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Din påstand samsvarer verken med det jeg har lest eller det jeg har erfart. Heller tvert i mot.

Jeg mente iq og ikke eq. Er du fremdeles uenig?

[asterix]

Vel...

Selv er jeg fullstendig klar over farene ved "farlige" ting, men er intelligent nok til å innse at ting neppe vil innebære mindre fare fordi jeg bekymrer meg, og derfor lar jeg heller være å bekymre meg.

[Gjest Martine]

Jeg tror tvert i mot, "dumme" mennesker skiller ikke så lett mellom relevant og irrelevant, og blir redd for ting som det statistisk sett er ekstremt liten sjanse for at de skal bli utsatt for (gjerne så redd at det begrenser handlefrihetene deres, ikke tør å gå ut osv), mens"smarte" mennesker ser hva som er reelt farlig, og skiller også mellom det det går an å beskytte seg mot og det man bare må leve med/ finne seg i.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg tror tvert i mot, "dumme" mennesker skiller ikke så lett mellom relevant og irrelevant, og blir redd for ting som det statistisk sett er ekstremt liten sjanse for at de skal bli utsatt for (gjerne så redd at det begrenser handlefrihetene deres, ikke tør å gå ut osv), mens"smarte" mennesker ser hva som er reelt farlig, og skiller også mellom det det går an å beskytte seg mot og det man bare må leve med/ finne seg i.

Hvis en er livredd for noe som er irrasjonelt som f.eks å sette seg i et fly, så har man heller et psykisk problem. Det har ikke noen ting med inteligens å gjøre.

Noe annet er det at bekymringer kanskje hemmer evnen til konsentrasjon og hukommelse, mens evnen til å være smart absolutt ikke hemmes. En tenker mere når en er bekymret og bruker den derfor mere da.

[nhd]

Jeg mente iq og ikke eq. Er du fremdeles uenig?

Er fremdeles uenig, og med intelligent forstår jeg IQ.

[Gjest ikkenå]

Din påstand samsvarer verken med det jeg har lest eller det jeg har erfart. Heller tvert i mot.

Jeg vet at jeg har høy IQ.

I det siste har jeg ligget mye og bekymret meg fordi jeg var redd barna mine ikke skulle få barnehageplass.

Det stemte, de fikk ikke barnehageplass. Og jeg får problemer med jobben.

Nå hjalp det lite å bekymre seg. Men det viste seg altså at tankegangen min var logisk nok.

På denne måten bekymrer jeg meg stadig for problemer det er sannsynlig vil oppstå, som jeg ikke er i stand til å gjøre noe med selv. Det jeg har kontrollen med, det bekymrer jeg meg derimot ikke over.

[gyrken]

Jeg vet at jeg har høy IQ.

I det siste har jeg ligget mye og bekymret meg fordi jeg var redd barna mine ikke skulle få barnehageplass.

Det stemte, de fikk ikke barnehageplass. Og jeg får problemer med jobben.

Nå hjalp det lite å bekymre seg. Men det viste seg altså at tankegangen min var logisk nok.

På denne måten bekymrer jeg meg stadig for problemer det er sannsynlig vil oppstå, som jeg ikke er i stand til å gjøre noe med selv. Det jeg har kontrollen med, det bekymrer jeg meg derimot ikke over.

Hva så? Det går fint an å bekymre seg og være intelligent. Det går også fint an å være dum og bekymret samtidig. :-)

[Gjest Dag]

Nå blir jeg bekymra for deg.

[Gjest retvizan]

At jeg er dum som en stut.

[Gjest ikke så smart akkurat]

Jeg vet at jeg har høy IQ.

I det siste har jeg ligget mye og bekymret meg fordi jeg var redd barna mine ikke skulle få barnehageplass.

Det stemte, de fikk ikke barnehageplass. Og jeg får problemer med jobben.

Nå hjalp det lite å bekymre seg. Men det viste seg altså at tankegangen min var logisk nok.

På denne måten bekymrer jeg meg stadig for problemer det er sannsynlig vil oppstå, som jeg ikke er i stand til å gjøre noe med selv. Det jeg har kontrollen med, det bekymrer jeg meg derimot ikke over.

Er du sikker på at du har høy iq? Det høres ikke sånn ut.

Jeg har i allefall ikke noe særlig høy iq, den ligger vel på normalen regner jeg med, kanskje jeg til og med er litt mindre smart, men jeg har også bekymret meg for det samme som det du har.

[Gjest ikkenå]

Er du sikker på at du har høy iq? Det høres ikke sånn ut.

Jeg har i allefall ikke noe særlig høy iq, den ligger vel på normalen regner jeg med, kanskje jeg til og med er litt mindre smart, men jeg har også bekymret meg for det samme som det du har.

Om jeg er smart vet jeg ikke, men...

Jeg har høy IQ ifølge IQ-tester. Og jeg har alltid vært svært skoleflink, i alle slags teorifag. Videre er jeg god til problemløsning (f.eks i matematikk).

Jeg vet at dette ikke nødvendigvis sier at jeg er "glup", men høy IQ tror jeg ganske sikkert at jeg har.