Tips for å klare å deaktivere kropp og hode?

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva mener du med at de ikke har lov? De kan vel gjøre akkurat som de vil?

Nei, det kan de ikke. Er du så uinformert, har du et helt annet problem.

Men hvor er mannen din oppe i det hele? Hvorfor engasjerer han seg ikke i saken, hvis det er så ille som du beskriver?

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette med at jeg ikke kan sykemelde meg har ingenting med at jeg ikke kan det, juridisk sett. Det er bare en tanke jeg selv har satt meg for å ikke bruke opp sykemeldingen min. Jeg vil gjerne spare den til jeg vet at hjelpen er etablert og på plass. Jeg hadde en runde for noen år siden, da alt dette startet; der jeg var sykemeldt ett år. Fik veldig god hjelp av NAV og fikk god til til å komme meg tilbake på jobb når det året var over, uten at jeg måtte over på AAP. Fikk midlertidig lønnstilskudd. Men da var det sjefen som skapte problemer, å jeg endte opp med å bytte jobb. Nå har jeg en fantastisk sjef; så da trenger jeg ikke være redd for konsekvenser på jobb hvis jeg blir borte. Men derfor er jeg veldig redd for å sykemelde meg så lenge jeg fremdeles kan late som at jeg jobber. Jeg sykemelder meg ikke når jeg er innlagt heller; hverken på somatisk eller de to gangene jeg havnet på Akuttpsykiatrisk. Jeg bare skrudde av kameraene når det var møter, og brukte ferie og avspasering. 
 

Det har ingenting med at det er nederlag å sykemelde seg; det er frykten for at sikkerhetsnettet med sykemelding blir brukt opp. Jeg tenker jo egentlig at jeg trenger en innleggelse en gang i fremtiden for å virkelig klare å slippe tak og klare å komme over sperren, eller intensiv behandling på en eller annen måte. Og da vil jeg ikke risikere å ikke kunne bruke sykemelding.

Hvis dette er slik du velger å se på det, må du ta konsekvensene av det valget - og slutte å klage over tingenes tilstand. Det er ditt valg og ditt liv.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men psykiatrien klarer jeg ikke å knekke koden på hvordan jeg skal oppføre meg.

Hvor har du det fra at det er en kode for hvordan du skal oppføre deg? Har du lest det i manus?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (15 minutter siden):

Det virker som du har mange forestillinger om hvordan ting skal være, og hva andre mennesker tenker om deg. Hvor kommer alle disse forestillingene fra?

Jeg har nok en god del dårlige erfaringer med at folk stempler meg og putter meg i en bås der jeg ikke hører hjemme. 
 

Da jeg f.eks ble somatisk syk for en del år siden, var jeg gjennom en del feilbehandling siden de ikke så helheten av problemene. Det igjen preste seg til psykiatrien siden de da satte igang behandling basert på tilbakemeldingene fra somatikken. 
 

Somatikken fant ut av det etter hvert; innså feilbehandlingen, og endret behandlingen. Så der fungerer det veldig fint nå. Men psykiatrien henger etter, og det gjør ting vanskelig. Jeg møter dem med åpent sinn, men sliter når de trekker frem gamle «sannheter» som somatikken har ryddet opp i for lenge siden, og når de da trekker antakelser basert på det.

 

I tillegg har jeg nok med meg enkelte erfaringer fra tidligere i livet som gjør at jeg helst vil være usynlig i en del settinger, ikke sier imot hvis noen stiller spørsmål, og dermed lar andres utsagn stå umotsagt. Men det gjelder bare meg selv; jeg kan kjempe sterkt for andre sine rettigheter.

 

Og på avstand kan jeg også kjempe for egne rettigheter. Men når ting kommer for nært så trekker jeg meg unna.

Anonymkode: 3471a...f99

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg møter dem med åpent sinn, men sliter når de trekker frem gamle «sannheter» som somatikken har ryddet opp i for lenge siden, og når de da trekker antakelser basert på det.

Dette er det mange som har opplevd før deg. Du kan ta til deg rådene du får av oss, eller la være. Vondt I Viljen™ er ikke en sykdom.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og på avstand kan jeg også kjempe for egne rettigheter. Men når ting kommer for nært så trekker jeg meg unna.

Du svarte ikke på spørsmålet om hvor mannen din er oppe i det hele. Tar han ikke ansvar for sin kones psykiske helse? Eller er ikke det en del av ekteskapsavtalen deres?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (7 minutter siden):

Nei, det kan de ikke. Er du så uinformert, har du et helt annet problem.

Men hvor er mannen din oppe i det hele? Hvorfor engasjerer han seg ikke i saken, hvis det er så ille som du beskriver?

Hvis dette er slik du velger å se på det, må du ta konsekvensene av det valget - og slutte å klage over tingenes tilstand. Det er ditt valg og ditt liv.

Hvor har du det fra at det er en kode for hvordan du skal oppføre deg? Har du lest det i manus?

Jeg mener bestemt at de kan gjøre som de selv vil på dps. De kan stille krav, og når jeg ikke når de kravene så er jo det mitt problem. Så lenge de ikke gjør noe juridisk galt. 
 

Så kan jeg være uenig i fremgangsmåten deres; og det er jeg jo. Men samtidig har jeg ingenting å peke på. Det blir ord mot ord. 
 

Mannen er dessverre litt prototypen på en mann som har gått gjennom livet uten så mye motstand. Eller; det er vel heller det at han har en god grunnmur fra barndommen han står støtt på. Han har vært ganske skjermet fra store utfordringer. Hans løsing er at jeg bare må skjerme meg, «fake it til you make it», og gå en tur. 
 

jeg forsøker ikke å klage; jeg konstanterer med tingenes tilstand. Ting er som de er, men jeg vil veldig gjerne finne en måte å endre det på. Nå har jeg fått tips om notat, så da tar jeg med meg det. Skal forsøke å skrive det jeg klarer, så lanken også beskrive hvorfor det er andre ting jeg ikke klarer å skrive direkte. Jeg forsøker å balansere det å ville snakke om alt, med det at ting låser seg når det blir for direkte. 
 

Ikke en kode bokstavelig talt, me absolutt en klar forventning og oppfatningen hvordan jeg skal oppføre meg ut i fra det bildet de har dannet seg av meg basert på journalhistorikken.

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Dette er det mange som har opplevd før deg. Du kan ta til deg rådene du får av oss, eller la være. Vondt I Viljen™ er ikke en sykdom.

Du svarte ikke på spørsmålet om hvor mannen din er oppe i det hele. Tar han ikke ansvar for sin kones psykiske helse? Eller er ikke det en del av ekteskapsavtalen deres?

Jeg mener ganske bestemt at jeg ikke har vondt i vilje . Viljen er der så absolutt, men gjennomføringsevne er det dessverre dårligere stilt med. Hadde det bare stått på viljen så hadde jeg fikset alt selv.

 

Nei, mannen har absolutt ikke ansvar for min psykiske helse. Det har jeg selv. Selvfølgelig er det hyggelig om han bryr seg, men det er ikke noe jeg krever. 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva annet finnes? Jeg er ikke så kjent med medisiner. Vet ikke om jeg tør å spørre fastlegen heller; skammer meg sånn over å ikke bare klare å ta meg sammen. Jeg prøver å ta meg sammen hver dag, men jeg feiler og feiler igjen og igjen. Og da faller jeg litt dypere hver eneste gang. 
 

Jeg må kunne kjøre bil, ellers kommer jeg meg ikke til dps. Og jeg må kunne fungere godt nok til å ivareta det minimum jeg klarer av forpliktelser hjemme. 

Anonymkode: 3471a...f99

Har du råd til å finne en dyktig privat psykiater?

Anonymkode: 66fb2...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg mener ganske bestemt at jeg ikke har vondt i vilje . Viljen er der så absolutt, men gjennomføringsevne er det dessverre dårligere stilt med. Hadde det bare stått på viljen så hadde jeg fikset alt selv.

 

Nei, mannen har absolutt ikke ansvar for min psykiske helse. Det har jeg selv. Selvfølgelig er det hyggelig om han bryr seg, men det er ikke noe jeg krever. 

Anonymkode: 3471a...f99

Det krever jeg av min mann! 

Anonymkode: 66fb2...07d

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Så lenge de ikke gjør noe juridisk galt.

Det er akkurat det jeg refererer til. Men hva med deg selv? Oppfyller du egentlig medvirkningsplikten når du holder tilbake så mye informasjon overfor helsevesenet, og likevel deler den samme informasjonen fritt på et tilfeldig internettforum?

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg mener ganske bestemt at jeg ikke har vondt i vilje .

Akkurat ja. Det er mye du "mener ganske bestemt". Løser det noen problemer for deg å Mene Mye Ganske Bestemt™?

Endret 8 timer siden av psykedeliker

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (31 minutter siden):

Det er akkurat det jeg refererer til. Men hva med deg selv? Oppfyller du egentlig medvirkningsplikten når du holder tilbake så mye informasjon overfor helsevesenet, og likevel deler den samme informasjonen fritt på et tilfeldig internettforum?

Akkurat ja. Det er mye du "mener ganske bestemt". Løser det noen problemer for deg å Mene Mye Ganske Bestemt™?

Skjønner ikke helt hva du mener her? Jeg holder ingen informasjon tilbake fra helsevesenet. Det jeg har sagt her i denne tråden, har jeg også sagt til helsevesenet. Jeg har ingen problemer med å snakke meg rundt temaene; det er når det gås direkte inn på problematikken at kroppen går i lås. 
 

Som jeg nevner tidligere her, så har jeg flere ganger tatt opp de utfordringene jeg har med at jeg går i lås når de stiller direkte spørsmål om konkrete temaer, og har det blir vanskeligere og vanskeligere når de presser meg i en allerede låst situasjon. 
 

Jeg tror du går inn for å tolke ting i værste mening her. Er det mulig for deg å forsøke å tolke meg i beste mening? Å mene noe ganske så bestem er et uttrykk; det er en relativ skala; det måler ikke noe absolutt. Hvordan mener du ellers jeg skulle ordlagt meg her? 
 

Jeg kan omformulere, hvis det gjør det mer forståelig:

Jeg opplever at dps gjør litt som de selv vil. Alt skjer innenfor behandlerrommets fire vegger. Det er ord mot ord. Jeg opplever at journal gjenspeiler behandlers versjon av timene. Jeg har ingen stemme inn i det som blir stående der; det er behandlers tolkninger. Noe de har helt lov til. De gjør ikke noe galt med å stille krav; det står ingen steder at de ikke har lov til det. Min utfordring er at de stiller krav som jeg nå, på grunn av de utfordringene jeg har akkurat nå, og som er en av årsakene til at jeg har havnet der jeg er nå, ikke klarer å oppfylle. Det handler ikke om at jeg ikke vil oppfylle dem; det handler om at jeg ikke klarer. Hadde jeg klart alt, hadde jeg ikke hatt behov for psykiatrien. 
 

Når det gjelder «vondt i viljen»-utsagnet så mener jeg oppriktig at jeg ikke har vondt i viljen. For jeg vil virkelig få det til. Jeg vil ikke ha det slik jeg har det. Og jeg prøver daglig å ta meg sammen, skjerpe meg, fake it till you make it. Men jeg feiler fordi gapet mellom hvordan jeg føler meg, og hvordan jeg forsøker å fremstå/fungere, blir for stort. Det er i alle fall min teori. Dersom den er helt feil, så er jo det også noe jeg ønsker hjelp med. Jeg skulle gjerne fungert slik jeg gjorde tidligere, men det var også en av grunnene til at jeg har havnet der jeg er i dag. Jeg har dyttet mye.effektiv, bevisst/ubevisst unna i mange år, og når når det dukket frem så klarer jeg ikke skyve det effektivt unna igjen. Jeg må derfor enten ha hjelp til å skyve det unna, eller til å finne måter å håndtere det på. For det får jeg ikke til alene slik det er nå.

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Har du råd til å finne en dyktig privat psykiater?

Anonymkode: 66fb2...07d

Til medisiner? Det kan jeg vel få av fastlegen hvis det er behov for det? 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det krever jeg av min mann! 

Anonymkode: 66fb2...07d

Det gjør ikke jeg. Det må være hans valg. Jeg kan ha et ønske om at han skal bry seg, men jeg kan ikke kreve at han skal ta ansvar. Det tenker jeg at jeg ikke kan kreve av noen; alle står fritt til å velge selv. 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det gjør ikke jeg. Det må være hans valg. Jeg kan ha et ønske om at han skal bry seg, men jeg kan ikke kreve at han skal ta ansvar. Det tenker jeg at jeg ikke kan kreve av noen; alle står fritt til å velge selv. 

Anonymkode: 3471a...f99

Rist litt liv i mannen, tenker jeg!

Anonymkode: 66fb2...07d

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har ingen problemer med å snakke meg rundt temaene; det er når det gås direkte inn på problematikken at kroppen går i lås.

Vil du ikke gå direkte inn på problematikken kan du heller ikke forvente å bli forstått. Behandlere er ikke tankelesere.

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tror du går inn for å tolke ting i værste mening her. Er det mulig for deg å forsøke å tolke meg i beste mening?

Jeg kan stille deg akkurat det samme spørsmålet, hvis det er det du fisker etter.

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg kan omformulere, hvis det gjør det mer forståelig

Jeg kan også omformulere: Det du skriver i hele denne tråden er så ignorant, selvmotsigende og umodent at jeg begynner å tro du troller.

Var det mer forståelige ord?

 

Endret 7 timer siden av psykedeliker

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Vil du ikke gå direkte inn på problematikken kan du heller ikke forvente å bli forstått. Behandlere er ikke tankelesere.

Jeg kan stille deg akkurat det samme spørsmålet, hvis det er det du fisker etter.

Jeg kan også omformulere: Det du skriver er så ignorant, selvmotsigende og umodent at jeg begynner å tro du troller.

Var det mer forståelige ord?

 

Jeg forventer ikke at de skal være tankelesere, men jeg skulle ønske de kunne forstå at jeg gjør så godt jeg kan. At jeg er ærlig når jeg sier at det ikke er viljestyrt når kroppen går i lås og jeg ikke klarer å svare. 
 

Den andre kommentaren din forstår jeg ikke; jeg forsøker så godt jeg kan å tolke deg i beste mening. 
 

Jeg beklager hvis det fremstår ignorant; det er ikke meningen. Selvmotsigende er jeg veldig klar over at det er. Det er vanskelig for meg også å forstå hvordan jeg kan få til å kommuniserer godt om enkelte ting (så kan vi selvfølgelig diskutere om det er så godt, eller ikke), mens det går i lås på helt andre ting. Holder jeg temaer på avstand kan jeg fint snakke om det. Jeg kan snakke om alle temaer på generell basis, men når det blir konkret rundt meg selv, og min egen situasjon, så går det i lås. På samme måte som med hukommelsen min; så lenge jeg holder ting på avstand kan jeg minnes at jeg har vært i en situasjon og at vi har snakket om et tema. Men hvis jeg forsøker å konsentrere meg /fokusere på/zoome inn på detaljer i situasjonen, så forsvinner det fra meg. Jeg klarer ikke forklare det på annen måte. Og jeg forstår det heller ikke helt selv. 
 

Umodent? Tja; det er jeg usikker på. Men det tenker jeg får bli opp til deg å vurdere ut i fra ditt perspektiv og dine referanser. Jeg føler meg voksen på mange felt, men akkurat på dette med psykiatri så har jeg ikke noe problem med å akseptere at jeg sikkert fremstår usikker i alle fall. Jeg føler meg ikke trygg på situasjonen, og på systemet. Hvis det er det du legger i begrepet umoden, så kan jeg være enig. 
 

Igjen; beklager at det er rotete, og sikkert usammenhengende, selvmotsigende og sikkert ulogisk for dere. Melder er nå en gang slit det er her i dette hodet for tiden. Jeg klarer ikke finne logikken i det selv heller. 
 

Noe får jeg til; blant annet skal jeg klare å kontakte fastlegen igjen og spørre om innspill på medisiner, eller om han har andre tanker. Kan hende han kan hjelpe meg å prate med dps også, for han klarer fint å kommunisere med meg uten at jeg går i lås. Jeg er mye tryggere på ham. Han er så tydelig på å skille mellom den personen han kjente meg som tidligere, og den personen han ser nå. Han vet at dette ikke er normalen min, og behandler meg deretter. Det gir meg en trygghet å vite at han vet at dette ikke er slik jeg egentlig er.

 

Andre ting får jeg ikke til, selv om jeg prøver. Igjen; det går ikke på viljen; det går på evnen til å få det til slik situasjonen er nå. Ingen logikk.

Anonymkode: 3471a...f99

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Den andre kommentaren din forstår jeg ikke; jeg forsøker så godt jeg kan å tolke deg i beste mening. 

Nei, du forsøker bare å opprettholde din egen livsløgn. Les hva du selv skriver - og hva du ikke skriver.

Kort oppsummert: du har valgt et verdisett som skaper kognitiv dissonans i møte med virkeligheten, og nå gidder jeg ikke bruke mer tid på deg.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (7 minutter siden):

Nei, du forsøker bare å opprettholde din egen livsløgn. Les hva du selv skriver - og hva du ikke skriver.

Kort oppsummert: du har valgt et verdisett som skaper kognitiv dissonans i møte med virkeligheten, og nå gidder jeg ikke bruke mer tid på deg.

Jeg forsøker virkelig å forstå her, men jeg skjønner fremdeles ikke hva du mener. 
 

Siste avsnitt forstår jeg heller ikke. Jeg googlet uttrykket, men det gav fremdeles ikke mening for meg. Jeg vet at det er motsigelse mellom fornuften min og atferden min; det er vel det jeg har forsøkt å si hele tiden. At det ikke gir mening for meg heller hvordan jeg kan ha et så stort ønske om å snakke om ting og få hjelp mer ting, men at det samtidig fysisk stopper helt opp når man går inn på temaene direkte relatert til meg. Det er frustrerende, vanskelig og noe jeg skulle ønske jeg fikk til å endre på. 
 

Setter pris på at du har svart i tråden, selv om jeg må innrømme at jeg ikke alltid forstår hva du mener. Jeg sitter ikke med fasiten. Jeg forsøker å finne mening og forståelse av verden rundt meg, men jeg klarer ikke forstå hvorfor viljen min ikke kan overstyre kroppen. 
 

Jeg opprettet først og fremst tråden for å få tips til hvordan jeg kan deaktivere en kropp som er i full alarmberedskap. Så endte det opp i en diskusjon om noe litt på siden. Tar med meg noen konkrete innspill derfra, og skal prøve å ta dem i bruk. Det at det ble mye frem og tilbake i tråden ble i alle fall en anledning til å teste om det fungerte som nok avledning til å deaktivere. 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Rist litt liv i mannen, tenker jeg!

Anonymkode: 66fb2...07d

Jeg har forsøkt. Sist gang i går kveld da jeg skrev en melding om hvordan jeg har hatt det siden torsdagen, og om hvordan jeg ikke kommer ut av det. Hans løsning er å gå en tur, så da gjorde vi det. Han sier selv at han ikke klarer å forstå. Og det er jo forståelig egentlig; jeg forstår jo egentlig ikke helt selv heller hvorfor ting har blitt så vanskelig. Men vi fikk i alle fall snakket ut om at jeg har opplevd det som vanskelig at han kritiserer når jeg ikke bidrar så mye på hjemmefronten som det jeg gjorde tidligere, men vi kom vel egentlig ikke frem til noen løsning på det heller.

Anonymkode: 3471a...f99

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forsøker å finne mening og forståelse av verden rundt meg, men jeg klarer ikke forstå hvorfor viljen min ikke kan overstyre kroppen. 

Det er fordi du ikke bruker viljen til å gjøre ting på riktig måte og i riktig rekkefølge, slik at kroppen slutter å motarbeide deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner ikke helt hva du mener her? Jeg holder ingen informasjon tilbake fra helsevesenet. Det jeg har sagt her i denne tråden, har jeg også sagt til helsevesenet. Jeg har ingen problemer med å snakke meg rundt temaene; det er når det gås direkte inn på problematikken at kroppen går i lås. 
 

Som jeg nevner tidligere her, så har jeg flere ganger tatt opp de utfordringene jeg har med at jeg går i lås når de stiller direkte spørsmål om konkrete temaer, og har det blir vanskeligere og vanskeligere når de presser meg i en allerede låst situasjon. 
 

Jeg tror du går inn for å tolke ting i værste mening her. Er det mulig for deg å forsøke å tolke meg i beste mening? Å mene noe ganske så bestem er et uttrykk; det er en relativ skala; det måler ikke noe absolutt. Hvordan mener du ellers jeg skulle ordlagt meg her? 
 

Jeg kan omformulere, hvis det gjør det mer forståelig:

Jeg opplever at dps gjør litt som de selv vil. Alt skjer innenfor behandlerrommets fire vegger. Det er ord mot ord. Jeg opplever at journal gjenspeiler behandlers versjon av timene. Jeg har ingen stemme inn i det som blir stående der; det er behandlers tolkninger. Noe de har helt lov til. De gjør ikke noe galt med å stille krav; det står ingen steder at de ikke har lov til det. Min utfordring er at de stiller krav som jeg nå, på grunn av de utfordringene jeg har akkurat nå, og som er en av årsakene til at jeg har havnet der jeg er nå, ikke klarer å oppfylle. Det handler ikke om at jeg ikke vil oppfylle dem; det handler om at jeg ikke klarer. Hadde jeg klart alt, hadde jeg ikke hatt behov for psykiatrien. 
 

Når det gjelder «vondt i viljen»-utsagnet så mener jeg oppriktig at jeg ikke har vondt i viljen. For jeg vil virkelig få det til. Jeg vil ikke ha det slik jeg har det. Og jeg prøver daglig å ta meg sammen, skjerpe meg, fake it till you make it. Men jeg feiler fordi gapet mellom hvordan jeg føler meg, og hvordan jeg forsøker å fremstå/fungere, blir for stort. Det er i alle fall min teori. Dersom den er helt feil, så er jo det også noe jeg ønsker hjelp med. Jeg skulle gjerne fungert slik jeg gjorde tidligere, men det var også en av grunnene til at jeg har havnet der jeg er i dag. Jeg har dyttet mye.effektiv, bevisst/ubevisst unna i mange år, og når når det dukket frem så klarer jeg ikke skyve det effektivt unna igjen. Jeg må derfor enten ha hjelp til å skyve det unna, eller til å finne måter å håndtere det på. For det får jeg ikke til alene slik det er nå.

Anonymkode: 3471a...f99

Dette er ikke noe du kan skjerpe deg frisk fra.

Anonymkode: 66fb2...07d

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (6 minutter siden):

Det er fordi du ikke bruker viljen til å gjøre ting på riktig måte og i riktig rekkefølge, slik at kroppen slutter å motarbeide deg.

Endelig enige om noe 👍🏼

 

Det er nok her jeg går meg vill igjen og igjen. Jeg leter etter løsningen, men jeg har ikke funnet den. Og derfor er det så frustrerende. Jeg føler jeg har forsøkt ulike måter for å klare å overstyre, men jeg har ennå ikke funnet det som fungere for meg. Og det er tydelig at det at jeg forsøker, og feiler, så mange ganger er med på å forsterke det at kroppen klarer å overstyre det jeg vil. 
 

Igjen; jeg forsøker ikke å være vanskelig. Jeg tar gjerne imot innspill på nye innfallsvinkler som jeg ikke har tenke på ennå. 
 

Skriftlig notat her jeg for så vidt benyttet meg av tidligere, me da med Anne behandler på sykehuset. Har ikke prøvd det nå på dps, siden jeg følte jeg klarte å fortelle om utfordringene de første gangene. Har egentlig ikke så mye nytt å skrive nå, men forsøker likevel. 
 

Systematisk medisinering er kanskje det jeg ikke har prøvd ennå. Jeg skal lufte det med legen. Der er jeg skikkelig redd, me det er en redsel som jeg føler jeg har nok kontroll på til at jeg kan overstyre den. Det er helt annerledes enn når kroppen går i lås og evnen til å uttrykke det jeg trenger å kommunisere stopper helt opp. 

 

 

Anonymkode: 3471a...f99