Ville det vært grunn nok for deg å gå fra mannen din om han feks aldri stod opp med baby/barn?

[AnonymBruker]

Selv om du tok alle nettene?  Og du ikke ble møtt på dette med empati og forståelse da du tok det opp?

Tenker litt tilbake på hvordan "livet har vært". Tenker at jeg har funnet meg i litt for mye.

Anonymkode: 9b776...8a5

[Musikk]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Selv om du tok alle nettene?  Og du ikke ble møtt på dette med empati og forståelse da du tok det opp?

Tenker litt tilbake på hvordan "livet har vært". Tenker at jeg har funnet meg i litt for mye.

Anonymkode: 9b776...8a5

Trist han ikke hjelper deg. 

Endret 20. juni av Musikk

[AnonymBruker]

Musikk skrev (5 minutter siden):

Trist han ikke hjelper deg. 

Nå er ungene store og han er mer pålogget. Men synes fortsatt at det var ugreit at han ikke hjalp til mere da de var små, ja.

Anonymkode: 9b776...8a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nå er ungene store og han er mer pålogget. Men synes fortsatt at det var ugreit at han ikke hjalp til mere da de var små, ja.

Anonymkode: 9b776...8a5

Forstår at du ikke synes det var kjekt, men du sier at han er mer pålogget nå. Så ville lagt det dødt og ikke tenkt på det. Hva vil du oppnå med det? 

Anonymkode: 20f2d...a67

[AnonymBruker]

Du virker bitter. La det ligge så gjør du deg selv en stor tjeneste. 

Anonymkode: 8e7f9...bf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forstår at du ikke synes det var kjekt, men du sier at han er mer pålogget nå. Så ville lagt det dødt og ikke tenkt på det. Hva vil du oppnå med det? 

Anonymkode: 20f2d...a67

Godt sagt. Etter at jeg begynte i terapi og har gått tilbake i tid der, så har jeg tenkt mye på dette. Tror det går mye på å reflektere over kommunikasjon og mangelen på den!

Anonymkode: 9b776...8a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du virker bitter. La det ligge så gjør du deg selv en stor tjeneste. 

Anonymkode: 8e7f9...bf9

Ja, godt mulig at jeg er det!

Anonymkode: 9b776...8a5

[frosken]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Selv om du tok alle nettene?  Og du ikke ble møtt på dette med empati og forståelse da du tok det opp?

Tenker litt tilbake på hvordan "livet har vært". Tenker at jeg har funnet meg i litt for mye.

Anonymkode: 9b776...8a5

Jeg ville ikke ha basert en slik avgjørelse på noe som skjedde for flere år siden. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (24 minutter siden):

Jeg ville ikke ha basert en slik avgjørelse på noe som skjedde for flere år siden. 

Det ville vært galskap. Det satt dype spor i meg; å være så ensom i forholdet.

Anonymkode: 9b776...8a5

[Grendel]

Jeg synes det er litt for sent å ta opp dette nå, med mindre hensikten er å legge det bak dere.

Problemet er at han kanskje ikke husker det på samme måte som deg. Han vil legge vekt på andre ting. Når du kommer med anklager ham vil han ikke umiddelbart gi empati tilbake. Folk liker ikke å bli anklaget. Han vil forsvare seg og kanskje anklage deg tilbake.

Jeg tror/vet at det kan hjelpe å ta det opp, men gjerne med en parterapeut sånn at begge får snakket ut og dere legger det bak dere en gang for alle.

[Nattestid]

Jeg hadde aldri klart å være sammen med en mann som aldri stod opp med barna eller tok våkenetter, rent fysisk. Var så sliten selv og hadde bare ikke gått. Da hadde det bare blitt med det ene barnet og så hadde jeg flyttet hjem til mine foreldre eller noe sånt, for å få hjelp. Har aldri forstått meg på kvinner som tar alt av våkenetter og morgener med barn. Jeg hadde aldri orket det eller klart det.

Nå høres det ut som det er mange år siden for dere og han er mer pålogget nå. Det er jo bra tross alt. Tipper han går i forsvar om du nå tar det opp og nekter å innrømme. Det kan føles ganske så sårende for deg. Kanskje best å la det ligge nå, når ting går bedre. Men du har definitivt funnet deg i for mye. Sett fra mitt synspunkt. Ikke gjør samme feil fremover.

[AnonymBruker]

Grendel skrev (10 timer siden):

Jeg synes det er litt for sent å ta opp dette nå, med mindre hensikten er å legge det bak dere.

Problemet er at han kanskje ikke husker det på samme måte som deg. Han vil legge vekt på andre ting. Når du kommer med anklager ham vil han ikke umiddelbart gi empati tilbake. Folk liker ikke å bli anklaget. Han vil forsvare seg og kanskje anklage deg tilbake.

Jeg tror/vet at det kan hjelpe å ta det opp, men gjerne med en parterapeut sånn at begge får snakket ut og dere legger det bak dere en gang for alle.

Det er litt rart at jeg tenker så mye på dette nå. Det er nok fordi jeg ennå kjenner på urettferdigheten. Jeg tenkte mye på å gå den gang. Men hensynet til barnet holdt meg igjen.

Anonymkode: 9b776...8a5

[AnonymBruker]

Nattestid skrev (12 minutter siden):

Jeg hadde aldri klart å være sammen med en mann som aldri stod opp med barna eller tok våkenetter, rent fysisk. Var så sliten selv og hadde bare ikke gått. Da hadde det bare blitt med det ene barnet og så hadde jeg flyttet hjem til mine foreldre eller noe sånt, for å få hjelp. Har aldri forstått meg på kvinner som tar alt av våkenetter og morgener med barn. Jeg hadde aldri orket det eller klart det.

Nå høres det ut som det er mange år siden for dere og han er mer pålogget nå. Det er jo bra tross alt. Tipper han går i forsvar om du nå tar det opp og nekter å innrømme. Det kan føles ganske så sårende for deg. Kanskje best å la det ligge nå, når ting går bedre. Men du har definitivt funnet deg i for mye. Sett fra mitt synspunkt. Ikke gjør samme feil fremover.

Ja, det er veldig lenge siden nå. Jeg "orket ikke" jeg heller, men jeg måtte jo. Kunne ikke la barnet/barna gråte uten å få trøst. Jeg jobber med å styrke selvfølelsen min.

Anonymkode: 9b776...8a5

[Nattestid]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ja, det er veldig lenge siden nå. Jeg "orket ikke" jeg heller, men jeg måtte jo. Kunne ikke la barnet/barna gråte uten å få trøst. Jeg jobber med å styrke selvfølelsen min.

Anonymkode: 9b776...8a5

Hvorfor fikk du flere barn med en mann som aldri hjalp til? Det er alltid det store spørsmålet. Jeg hadde aldri fysisk klart eller giddet få en baby til, hvis mannen ikke hjalp til med første. Hadde bare ikke gått. Det er det som er forskjellen på meg og deg.

Endret 22. juni av Nattestid

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2026 den 1.05):

Selv om du tok alle nettene?  Og du ikke ble møtt på dette med empati og forståelse da du tok det opp?

Tenker litt tilbake på hvordan "livet har vært". Tenker at jeg har funnet meg i litt for mye.

Anonymkode: 9b776...8a5

Er det ikke litt sent å gå nå på grunn av noe som hendte for flere år siden? Særlig i og med at han nå er mer engasjert i ungene? 

[AnonymBruker]

En ting er jo hva som har vært, en helt annen ting er hva du ønsker fremover. Hvis mange små eller store ting har bygget seg opp gjennom årene, og du ser nå at du ikke orker å være sammen med mannen, du ønsker en annen retning i livet ditt og du elsker han ikke lenger, tenker jeg det er legitimt å gå fra han. Du kan ikke gjøre noe med det som har vært, men du kan gjøre noe med fremtiden i stedet for å sitte å være bitter. Jeg tenker altså at det er greit å gå fra han for at han ikke sto opp meg ungene for hundre år siden, for hvis du kjenner godt etter, er det ikke det som egentlig er grunnen til at du tviler på forholdet. 

Anonymkode: e6d77...637

[AnonymBruker]

On 6/21/2026 at 1:05 AM, AnonymBruker said:

Selv om du tok alle nettene?  Og du ikke ble møtt på dette med empati og forståelse da du tok det opp?

Tenker litt tilbake på hvordan "livet har vært". Tenker at jeg har funnet meg i litt for mye.

Anonymkode: 9b776...8a5

Har du snakket med ham om det?

Anonymkode: ac309...f03

[laban]

Dette er generelle synspunkt, jeg kan ikke vite hvor mye av det som gjelder for akkurat dere:

Småbarnsperioden er en unntakstilstand, og ingen i forholdet bør ta drastiske avgjørelser mens den pågår.

I ettertid er det svært sannsynlig at man husker ting forskjellig, slik @Grendel beskriver. Spesielt med den første babyen er det vanlig at far føler ekstra mye usikkerhet - mor har brukt mye av svangerskapet til å suge til seg informasjon, så hun virker mer dreven/kompetent, selv om det ikke nødvendigvis er slik. Han er engstelig for å gjøre feil. Mange er også forvirret over at moren forandrer seg, det virker som om hun har glemt det livet som også inneholdt voksenaktiviteter (inkludert sex). 

Det blir lettere for ham å trekke seg tilbake for å unngå konflikter, det er nesten som om babyen tilhører henne alene. Han skal dessuten på jobb, og den er plutselig blitt det eneste som er omtrent som før. 

Hvis du må ta det opp, gjør det en gang det er god stemning, og forsøk å ikke være anklagende. 

Endret 22. juni av laban

[AnonymBruker]

laban skrev (4 minutter siden):

Dette er generelle synspunkt, jeg kan ikke vite hvor mye av det som gjelder for akkurat dere:

Småbarnsperioden er en unntakstilstand, og ingen i forholdet bør ta drastiske avgjørelser mens den pågår.

I ettertid er det svært sannsynlig at man husker ting forskjellig, slik @Grendel beskriver. Spesielt med den første babyen er det vanlig at far føler ekstra mye usikkerhet - mor har brukt mye av svangerskapet til å suge til seg informasjon, så hun virker mer dreven/kompetent, selv om det ikke nødvendigvis er slik. Han er engstelig for å gjøre feil. Mange er også forvirret over at moren forandrer seg, det virker som om hun har glemt det livet som også inneholdt voksenaktiviteter (inkludert sex). 

Det blir lettere for ham å trekke seg tilbake, det er nesten som om babyen tilhører henne alene. Han skal dessuten på jobb, og den er plutselig blitt det eneste som er omtrent som før. 

Hvis du må ta det opp, gjør det en gang det er god stemning, og forsøk å ikke være anklagende. 

Det du skriver er nok spot on for de fleste. Det med usikkerhet og at far lett kan bli usikker. Å huske ting forskjellig er nok også ganske vanlig. Men det er ikke tilfellet i vår historie. Jeg tok alle morgener og formiddagen ukedag som helg. Da jeg jobbet noen timer helg og begynte på jobb kl 12 på dagen, måtte jeg bruke mye tid på å få han opp slik at han kunne "overta " barnet. Kanskje det verste var at man ikke vet at man har noen å stole på å stille opp for en. Men jeg må bare "get over it". Slik var det og jeg kan ikke forandre noe ved det nå. Ts

Anonymkode: 9b776...8a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har du snakket med ham om det?

Anonymkode: ac309...f03

Litt, han sa at nok ikke var helt voksen på det tidspunktet 

Anonymkode: 9b776...8a5