Hva ville du gjort her?

[stjernestøv]

Skal til psykiater om fjorten dager, jeg har ikke spurt om det for vernepleier sa i går at hun skulle komme da. Fikk beskjed i dag om det, burde jeg avlyse? Sa ikke et ord i går om noe åndelig og har ikke tenkt til det heller, det er jo ikke psykiatri. Men hva om han spør om noe? Jeg lyver ikke men kan jo si jeg ikke vil snakke om det? Har forstått nå at det var feil å blande psykiatri inn i det og psykiateren pleier jeg å snakke med medisin om, har jo ikke behov for det. Skulle jo egentlig ikke hatt oppfølging i sommer men det har jeg altså nå og jeg forstår det ikke helt, men det går jo inn et øret hos meg og ut begge  

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si det til dem som du skriver det her? 

Anonymkode: 3684f...eac

[Ikkeanonymnok]

Du har flere ganger tidligere uttrykt at psykiateren er vanskelig å få tak i (eller lignende). Og nå når de har satt opp en time så vurderer du å avlyse? 

Jeg synes du skal beholde den timen, møte opp og ta det derfra. De hadde ikke gitt deg oppfølging verken med psykiateren eller vernepleieren i sommer dersom de mente det var helt bortkastet. Ta imot den hjelpen du får tilbud om.

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan du ikke bare si det til dem som du skriver det her? 

Anonymkode: 3684f...eac

Jo det kan jeg jo og håpe at de aksepterer det, at det ikke er psykiatri. 

[stjernestøv]

Ikkeanonymnok skrev (4 minutter siden):

Du har flere ganger tidligere uttrykt at psykiateren er vanskelig å få tak i (eller lignende). Og nå når de har satt opp en time så vurderer du å avlyse? 

Jeg synes du skal beholde den timen, møte opp og ta det derfra. De hadde ikke gitt deg oppfølging verken med psykiateren eller vernepleieren i sommer dersom de mente det var helt bortkastet. Ta imot den hjelpen du får tilbud om.

Nei han er ikke vanskelig å få tak i, bare snakker ikke med han så mye og det er jo mitt valg og har vært mitt valg. 

Ja får se om jeg bare møter opp da og tar det derfra, har nå litt tid å tenke på det. Skulle jo få en vurdering til høsten men kan jo snakke om andre ting i hverdagen som opptar meg. 

[frosken]

stjernestøv skrev (3 timer siden):

Skal til psykiater om fjorten dager, jeg har ikke spurt om det for vernepleier sa i går at hun skulle komme da. Fikk beskjed i dag om det, burde jeg avlyse? Sa ikke et ord i går om noe åndelig og har ikke tenkt til det heller, det er jo ikke psykiatri. Men hva om han spør om noe? Jeg lyver ikke men kan jo si jeg ikke vil snakke om det? Har forstått nå at det var feil å blande psykiatri inn i det og psykiateren pleier jeg å snakke med medisin om, har jo ikke behov for det. Skulle jo egentlig ikke hatt oppfølging i sommer men det har jeg altså nå og jeg forstår det ikke helt, men det går jo inn et øret hos meg og ut begge  

Jeg synes du skal si ja til den timen. Slik jeg kjenner det, så kan du fort komme til å miste grepet litt nå, - det virker som om du forstår mer og mer av virkeligheten i lys av spiritualitet. Du får jo alltid lov til å velge selv og blir ikke tvunget til å ta medisiner, så du har ingenting å tape på å snakke med psykiateren. Tvert i mot. 

[psykedeliker]

stjernestøv skrev (3 timer siden):

Jeg lyver ikke men kan jo si jeg ikke vil snakke om det?

Selvfølgelig kan du nekte å snakke om det, det er helt opp til deg.

[XbellaX]

stjernestøv skrev (3 timer siden):

Skal til psykiater om fjorten dager, jeg har ikke spurt om det for vernepleier sa i går at hun skulle komme da. Fikk beskjed i dag om det, burde jeg avlyse? Sa ikke et ord i går om noe åndelig og har ikke tenkt til det heller, det er jo ikke psykiatri. Men hva om han spør om noe? Jeg lyver ikke men kan jo si jeg ikke vil snakke om det? Har forstått nå at det var feil å blande psykiatri inn i det og psykiateren pleier jeg å snakke med medisin om, har jo ikke behov for det. Skulle jo egentlig ikke hatt oppfølging i sommer men det har jeg altså nå og jeg forstår det ikke helt, men det går jo inn et øret hos meg og ut begge  

Jeg synes det er synd at du oppfatter at alt åndelig ikke går sammen med psykiatri, at man ikke kan være spirituell og snakke om det i psykiatrien er kanskje mer riktig å si. Det er ingenting galt ved det, vær deg selv. Det er noe helt annet når noe i ens liv blir altoppslukende, kaotisk, tar over livet, forårsaker smerte og angst. Da kan man trenge hjelp til å håndtere. Stort sett synes jeg du balanserer dette ganske greit. 

[psykedeliker]

XbellaX skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det er synd at du oppfatter at alt åndelig ikke går sammen med psykiatri, at man ikke kan være spirituell og snakke om det i psykiatrien er kanskje mer riktig å si.

Esoterisk kunnskap er fortsatt mangelvare i psykiatrien, og derfor er det høy sannsynlighet for å bli misforstått eller feiltolket, med alle konsekvenser det får. Derfor velger mange å ikke si noe om det.

[XbellaX]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Esoterisk kunnskap er fortsatt mangelvare i psykiatrien, og derfor er det høy sannsynlighet for å bli misforstått eller feiltolket, med alle konsekvenser det får. Derfor velger mange å ikke si noe om det.

Det er jeg veldig enig i. Men.. jeg synes vernepleieren har vist seg å være ganske fin på dette området. Hun fremstår for meg som opptatt av å la stjernestøv være stjernestøv, opptatt av å la stjernestøv kjenne på at hun selv har styringen på/i sitt eget liv. På samme tid som hun er behjelpelig med råd og veiledning for å håndtere livet når det har blitt noe mer kaotisk og uro-preget. Det synes jeg er ganske uvanlig fint å høre om.

[Fionys]

Gå til timen og ta det som det kommer. Tenker det ikke er noe galt å nevne det åndelige.

[stjernestøv]

frosken skrev (8 timer siden):

Jeg synes du skal si ja til den timen. Slik jeg kjenner det, så kan du fort komme til å miste grepet litt nå, - det virker som om du forstår mer og mer av virkeligheten i lys av spiritualitet. Du får jo alltid lov til å velge selv og blir ikke tvunget til å ta medisiner, så du har ingenting å tape på å snakke med psykiateren. Tvert i mot. 

Ok. Jeg har beina godt plantet på jorda  Og har kontroll. 

[stjernestøv]

XbellaX skrev (8 timer siden):

Jeg synes det er synd at du oppfatter at alt åndelig ikke går sammen med psykiatri, at man ikke kan være spirituell og snakke om det i psykiatrien er kanskje mer riktig å si. Det er ingenting galt ved det, vær deg selv. Det er noe helt annet når noe i ens liv blir altoppslukende, kaotisk, tar over livet, forårsaker smerte og angst. Da kan man trenge hjelp til å håndtere. Stort sett synes jeg du balanserer dette ganske greit. 

Takk for det. Ja jeg balanserer det greit nå, er ikke oppslukt av bare det og det er ikke sykt. Det er det at det blir tolket på feil måte i psykiatrien og vil ikke ha det i journalen, har erfart at mange ser der hvis det er noe. 

[stjernestøv]

psykedeliker skrev (8 timer siden):

Selvfølgelig kan du nekte å snakke om det, det er helt opp til deg.

Ok, ja er jo i grunn det. 

[stjernestøv]

Fionys skrev (5 timer siden):

Gå til timen og ta det som det kommer. Tenker det ikke er noe galt å nevne det åndelige.

Ja får gjøre det, kan si jeg syns det ikke passer i psykiatrien for det blir feiltolket. 

[XbellaX]

stjernestøv skrev (7 timer siden):

Takk for det. Ja jeg balanserer det greit nå, er ikke oppslukt av bare det og det er ikke sykt. Det er det at det blir tolket på feil måte i psykiatrien og vil ikke ha det i journalen, har erfart at mange ser der hvis det er noe. 

Jeg har kjent deg i for mange år til å være enig med deg at det ikke er sykt, jeg har "sett" deg fryktelig syk. Det betyr ikke at jeg mener du ikke skal få lov til å ha din identitet/tro, kall det hva du vil, i fred - akkurat som alle andre også skal. Jeg tror de du samarbeider med i psykiatrien er mer opptatt av at du skal kjøre ditt løp, og så er de støttehjula når ting blir vanskelig. Jeg synes det er synd at du krever at alle skal tro slik du gjør, det er vel strengt tatt det du klandrer andre for å gjøre. Man kan fint samarbeide med gjensidig respekt, uten at den type uenighet trenger å bli et problem. 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (2 minutter siden):

Jeg har kjent deg i for mange år til å være enig med deg at det ikke er sykt, jeg har "sett" deg fryktelig syk. Det betyr ikke at jeg mener du ikke skal få lov til å ha din identitet/tro, kall det hva du vil, i fred - akkurat som alle andre også skal. Jeg tror de du samarbeider med i psykiatrien er mer opptatt av at du skal kjøre ditt løp, og så er de støttehjula når ting blir vanskelig. Jeg synes det er synd at du krever at alle skal tro slik du gjør, det er vel strengt tatt det du klandrer andre for å gjøre. Man kan fint samarbeide med gjensidig respekt, uten at den type uenighet trenger å bli et problem. 

Der fikk du sagt det! 🙏👏

Anonymkode: 984cc...68d

[stjernestøv]

XbellaX skrev (19 minutter siden):

Jeg har kjent deg i for mange år til å være enig med deg at det ikke er sykt, jeg har "sett" deg fryktelig syk. Det betyr ikke at jeg mener du ikke skal få lov til å ha din identitet/tro, kall det hva du vil, i fred - akkurat som alle andre også skal. Jeg tror de du samarbeider med i psykiatrien er mer opptatt av at du skal kjøre ditt løp, og så er de støttehjula når ting blir vanskelig. Jeg synes det er synd at du krever at alle skal tro slik du gjør, det er vel strengt tatt det du klandrer andre for å gjøre. Man kan fint samarbeide med gjensidig respekt, uten at den type uenighet trenger å bli et problem. 

Ok, ja i perioder har jeg vært syk men er ikke det nå og tar 1 mg risperidon, har kontroll nå. Og jeg har aldri krevd at verken psykiatrien eller andre skal tro på noe av det jeg tror, de har alltid respektert min tro men når de skriver det er vrangforestillinger og psykotiske symptomer er jeg ikke helt med lenger. Sykepleieren skrev ofte åndelige opplevelser og det har vernepleier og gjort, samtidig skriver de deres perspektiv på det. Tenk på andre leger som går inn og leser det, det er jo ikke sykt å ha åndelige opplevelser. Javel det med fungering, fungerte ikke bedre på 6 mg risperidon. Har samarbeidet med fact siden 2014 og det er de som har respektert meg mest, ingen tvil om det. Når andre kan ha åndelige opplevelser uten at det er sykt kan vel jeg det og? Har god forbindelse med min døde mor f.eks og det er godt for meg, jeg er ikke redd og lider ikke. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (5 minutter siden):

Ok, ja i perioder har jeg vært syk men er ikke det nå og tar 1 mg risperidon, har kontroll nå. Og jeg har aldri krevd at verken psykiatrien eller andre skal tro på noe av det jeg tror, de har alltid respektert min tro men når de skriver det er vrangforestillinger og psykotiske symptomer er jeg ikke helt med lenger. Sykepleieren skrev ofte åndelige opplevelser og det har vernepleier og gjort, samtidig skriver de deres perspektiv på det. Tenk på andre leger som går inn og leser det, det er jo ikke sykt å ha åndelige opplevelser. Javel det med fungering, fungerte ikke bedre på 6 mg risperidon. Har samarbeidet med fact siden 2014 og det er de som har respektert meg mest, ingen tvil om det. Når andre kan ha åndelige opplevelser uten at det er sykt kan vel jeg det og? Har god forbindelse med min døde mor f.eks og det er godt for meg, jeg er ikke redd og lider ikke. 

Hvorfor slutter du ikke bare å snakke om det åndelige hvis det ikke plager deg og gjør deg redd? Hvorfor MÅ du snakke om det? 

Anonymkode: 984cc...68d

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor slutter du ikke bare å snakke om det åndelige hvis det ikke plager deg og gjør deg redd? Hvorfor MÅ du snakke om det? 

Anonymkode: 984cc...68d

Ja det er jo det jeg sier og sa ingenting sist om det, nei jeg må ikke snakke om det. Men om de spør? Jeg har jo en historie, må jo si at det ikke er relevant.