rådvill vedrørende min mor

[AnonymBruker]

Jeg er litt rådvill og fortvilet angående min mor.

jeg har som voksen begynt å se at ting ikke er normalt.

når jeg vokste opp var ikke ting så greit hjemme (har jeg innsett i ettertid) jeg ble både slått og sparket, skreket til å truet. hun sa ofte at "hun ikke ville ha meg" og skulle sende meg på barnehjem.  i tillegg ble jeg alltid snakket ned til. jeg ble alltid fortalt at jeg ikke ville få til ting, at jeg var for dum, at jeg ikke var like bra som andre. min mor dukket til med opp på mitt første politiske stand (helt otdinært kjedelig parti) for å fortelle meg at jeg var for dum og latterlig til å delta.

 

Det fysiske er for lengst historie, men det som henger igjen er at hun snakker til meg på den samme måten. jeg og min ektefelle, med barn, flyttet nylig til nabokommunen (vekk fra kommunen min mor bor i) og reaksjonen har ikke latt vente på seg. hun har vært regelrett sint og ufin og kommet med lange tirader om at "dette kommer du ikke til å få til, du kommer til å kaste bort alle sparepengene dine på leie" "tenk at dere gjør slikt mot barna deres!" 

å få dette inn dag ut og dag inn har jo gjort at jeg av og til tror på det, så nå er jeg, en ellers normal og gift forelder til to  gått rundt og stresset over"tenk om hun har rett?" "tenk om jeg ikke får det til" 

 

til slutt så sprakk jeg. jeg rett og klikket. jeg ble rasende sint på henne og klarte ikke lenger holde igjen. jeg konfronterte henne med hvor giftig hun er og alt det elendige hun gjorde i min barndom. dette ble jo selvfølgelig snudd til "det går jo ikke an å snakke til deg uten at du blir sint" 

(dette var første gang jeg har blitt sint på henne synlig siden ungdommen)

så er jeg nødt til å finne meg i dette? at jeg må stå i konflikt og uro i en alder av 34 når det eneste jeg har gjort er å flytte litt lenger unna?

(jeg våger ikke å bryte helt med henne da hun flere ganger, senest over dette har truet med å sende inn falsk bekymringsmelding til barnevernet og få barna mine tatt fra meg. ja, det høres kanskje sprøtt ut, men hun samarbeider tett med det lokale barnevernet i sin jobb og kjenner alle der. utad fremståe hun som ressursterk og vellykket, så jeg er litt redd for hva som kan skje om hun blir sint nok.

 

 

 

 

Anonymkode: a5ceb...7c1

[nachnoo]

Bryt med henne evt ha minst mulig med henne å gjøre. Hun er skadelig for deg og for barna dine.

Om hun skulle sende en bekymringsmelding, er det ingen risiko for at du og mannen din skulle bli fratatt omsorgen.

Dette handler om en meget alvorlig personlighetsforstyrrelse.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (2 minutter siden):

Bryt med henne evt ha minst mulig med henne å gjøre. Hun er skadelig for deg og for barna dine.

Om hun skulle sende en bekymringsmelding, er det ingen risiko for at du og mannen din skulle bli fratatt omsorgen.

Dette handler om en meget alvorlig personlighetsforstyrrelse.

kan jeg spørre hvilken personlighetsforstyrrelse og hva det innebærer?

 

ts

Anonymkode: a5ceb...7c1

[Soleil70]

. 

Endret 4 timer siden av Soleil70
Feil

[frosken]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg er litt rådvill og fortvilet angående min mor.

jeg har som voksen begynt å se at ting ikke er normalt.

når jeg vokste opp var ikke ting så greit hjemme (har jeg innsett i ettertid) jeg ble både slått og sparket, skreket til å truet. hun sa ofte at "hun ikke ville ha meg" og skulle sende meg på barnehjem.  i tillegg ble jeg alltid snakket ned til. jeg ble alltid fortalt at jeg ikke ville få til ting, at jeg var for dum, at jeg ikke var like bra som andre. min mor dukket til med opp på mitt første politiske stand (helt otdinært kjedelig parti) for å fortelle meg at jeg var for dum og latterlig til å delta.

 

Det fysiske er for lengst historie, men det som henger igjen er at hun snakker til meg på den samme måten. jeg og min ektefelle, med barn, flyttet nylig til nabokommunen (vekk fra kommunen min mor bor i) og reaksjonen har ikke latt vente på seg. hun har vært regelrett sint og ufin og kommet med lange tirader om at "dette kommer du ikke til å få til, du kommer til å kaste bort alle sparepengene dine på leie" "tenk at dere gjør slikt mot barna deres!" 

å få dette inn dag ut og dag inn har jo gjort at jeg av og til tror på det, så nå er jeg, en ellers normal og gift forelder til to  gått rundt og stresset over"tenk om hun har rett?" "tenk om jeg ikke får det til" 

 

til slutt så sprakk jeg. jeg rett og klikket. jeg ble rasende sint på henne og klarte ikke lenger holde igjen. jeg konfronterte henne med hvor giftig hun er og alt det elendige hun gjorde i min barndom. dette ble jo selvfølgelig snudd til "det går jo ikke an å snakke til deg uten at du blir sint" 

(dette var første gang jeg har blitt sint på henne synlig siden ungdommen)

så er jeg nødt til å finne meg i dette? at jeg må stå i konflikt og uro i en alder av 34 når det eneste jeg har gjort er å flytte litt lenger unna?

(jeg våger ikke å bryte helt med henne da hun flere ganger, senest over dette har truet med å sende inn falsk bekymringsmelding til barnevernet og få barna mine tatt fra meg. ja, det høres kanskje sprøtt ut, men hun samarbeider tett med det lokale barnevernet i sin jobb og kjenner alle der. utad fremståe hun som ressursterk og vellykket, så jeg er litt redd for hva som kan skje om hun blir sint nok.

 

 

 

 

Anonymkode: a5ceb...7c1

Det er ikke så ofte jeg tenker at man bør ha minst mulig med sine foreldre å gjøre, men da jeg leste din beskrivelse så tenkte jeg at jeg håper du klarer å holde deg mest mulig unna henne. Det er ingen grunn til å høre på hennes vurderinger av deg, de virker egentlig ganske ondskapsfulle. 

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

kan jeg spørre hvilken personlighetsforstyrrelse og hva det innebærer?

Anonymkode: a5ceb...7c1

Jeg er redd dette er en av de mer ondartede varianter av emosjonelt ustabil/borderline - kanskje med tillegg av noen dyssosiale trekk.

[AnonymBruker]

Minner om min "mor", snill og hyggelig utad, og et monster mot oss som står henne nærmest. Hun er utspekulert, ondskapsfull og ser bare seg selv. Jeg kunne skrevet en bok om alle de fæle tingene hun har gjort mot meg. Nå treffer jeg henne 1 gang i måneden, da jeg hjelper min far med rydding og matlaging. Skulle ønske jeg aldri noensinne trengte å treffe henne igjen. Jeg har kompleks ptsd som et resultat av oppveksten min, hun har nesten klart å ødelegge meg helt. 

Anonymkode: a8559...4d1