AnonymBruker Skrevet 12. juli Skrevet 12. juli Sitat Jeg har strevd psykisk siden ungdommen, har vokst opp med grov omsorgssvikt og alvorlig mobbing. Var rusavhengig i mange år fordi jeg ikke klarte å leve med minnene, men har nå vært rusfri i 9 år. Fikk anoreksi for verden ble så uhåndterlig men har vært frisk fra det i 5 år. Har fått mye terapi opp gjennom, for angst og depresjon men jeg har aldri blitt bedre, det har bare vært plaster på såret. Så traff jeg en psykolog som i løpet av få samtaler fastslo at jeg har kompleks ptsd, og endelig falt alt på plass. Fikk avslag fra dps fordi jeg var for syk (!), og har gått privat i 7 mnd. Endelig har jeg truffet en med kompetanse på akkurat det jeg sliter meg. Vi har jobbet mye med forankring i nåtid, emdr på et veldig traumatisk minne, relasjoner, at det er lov å sette grenser, hvordan jorde seg, og masse, masse eksponering. Og nå, i sommer, kjenner jeg at det føles som om noe har skjedd med meg. Jeg er ikke så livredd og overaktivert lenger, jeg klarer i større grad å tenke med hodet og ikke bare handle i angst, jeg setter grenser og står i dem uten å gå til grunne av dårlig samvittighet. Det er rart og fint og litt skummelt med disse endringene, er det lov å tro på at jeg er i ferd med å bli bedre? Kan jeg tro på at dette skal vare? Dette ble litt langt, jeg hadde behov for å dele, setter veldig pris på tilbakemeldinger 💕 Anonymkode: 1b49b...ddb Anonymkode: 92c75...206 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. juli Skrevet 12. juli Hvordan fant du ut hvilken du skulle velge av privat? Anonymkode: d25b9...884 0 Siter
XbellaX Skrevet 12. juli Skrevet 12. juli AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Jeg har strevd psykisk siden ungdommen, har vokst opp med grov omsorgssvikt og alvorlig mobbing. Var rusavhengig i mange år fordi jeg ikke klarte å leve med minnene, men har nå vært rusfri i 9 år. Fikk anoreksi for verden ble så uhåndterlig men har vært frisk fra det i 5 år. Har fått mye terapi opp gjennom, for angst og depresjon men jeg har aldri blitt bedre, det har bare vært plaster på såret. Så traff jeg en psykolog som i løpet av få samtaler fastslo at jeg har kompleks ptsd, og endelig falt alt på plass. Fikk avslag fra dps fordi jeg var for syk (!), og har gått privat i 7 mnd. Endelig har jeg truffet en med kompetanse på akkurat det jeg sliter meg. Vi har jobbet mye med forankring i nåtid, emdr på et veldig traumatisk minne, relasjoner, at det er lov å sette grenser, hvordan jorde seg, og masse, masse eksponering. Og nå, i sommer, kjenner jeg at det føles som om noe har skjedd med meg. Jeg er ikke så livredd og overaktivert lenger, jeg klarer i større grad å tenke med hodet og ikke bare handle i angst, jeg setter grenser og står i dem uten å gå til grunne av dårlig samvittighet. Det er rart og fint og litt skummelt med disse endringene, er det lov å tro på at jeg er i ferd med å bli bedre? Kan jeg tro på at dette skal vare? Dette ble litt langt, jeg hadde behov for å dele, setter veldig pris på tilbakemeldinger 💕 Anonymkode: 1b49b...ddb Anonymkode: 92c75...206 Som svar på overskriften din: Ja og med god grunn. Du og dere har jobbet godt. Vær bevisst på å ikke tolke "nede for telling"-dager som bevis for at du tok feil eller at du tok for hardt i osv., - og minn deg selv på det. Du har veldig tydelig blitt bedre, det er gledelig å lese det du skriver. Gratulerer! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.