Uansvarlige katte eiere.

[Gjest Aina E]

...eh....

Hva er egentlig problemet med å avlive kattunger????

Er det verre enn å sette opp en rottefelle?

Med vennlig hilsen

Tja, hva er problemet...?

Vi kan jo putte deg i en sekk og slenge deg mot en kampestein til det ikke er noen lyder igjen fra sekken...

Så ser vi hva som skjer.

[Sør]

Tja, hva er problemet...?

Vi kan jo putte deg i en sekk og slenge deg mot en kampestein til det ikke er noen lyder igjen fra sekken...

Så ser vi hva som skjer.

Selvsagt, og jeg kan gjøre det med deg, men du svarte ikke på spørsmålet....

Hvorfor er det verre å drepe kattunger enn rotter, eller lignende?

Fordi noen synes de er "søte"?

Med vennlig hilsen

[Gjest Aina E]

Selvsagt, og jeg kan gjøre det med deg, men du svarte ikke på spørsmålet....

Hvorfor er det verre å drepe kattunger enn rotter, eller lignende?

Fordi noen synes de er "søte"?

Med vennlig hilsen

Det er ikke verre å drepe kattunger enn rotter, eller kakerlakker for den saks skyld...

Å drepe et dyr, en mann, et barn, et insekt, whatever - ikke pent, eller smertefritt.

[Sør]

Det skulle vært egenandeler hos dyrlegen som hos vanlig lege også!

Så slapp det å bli så dyrt å kastrere og sånn... Ikke for det, jeg har vært flink og gjort det selv, men det koster skjorta!

I hvertfall hvis man har 18 kaniner og skal kastrere alle gutta for å unngå å få fler.

Noen som vil ha et par kaniner? Har fem igjen pluss et kull på seks som ble født i natt!

(Jeg som trodde jeg var utenfor faresonen nå som jeg hadde kastrert flere og gitt bort resten...)

"Egenandel" hos dyrelegen???

Skulle staten betale for at du vil ha katter som kjæledyr og hobby?

Skal vi innføre egenandel (staten betaler resten) på andre hobbier også? Hvor mye mener du staten skal betale av mine hobbier?

Snakk om misbruk av statlige midler. Kattungene skal selvsagt avlives humant (intet dyr skal plages), men du får værsågod betale for dine hobbier selv.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det er ikke verre å drepe kattunger enn rotter, eller kakerlakker for den saks skyld...

Å drepe et dyr, en mann, et barn, et insekt, whatever - ikke pent, eller smertefritt.

Neida, man skal ikke drepe for "moro", men det er ikke det det var snakk om her.

Hvis det ikke er verre å drepe kattunger enn rotter, hvorfor hisser folk seg opp over noen skarve kattunger? De drepes jo mange rotter (med gift) i Norge hver dag. Jeg hører aldri noe "forsvar" for dem.

Med vennlig hilsen,

[Gjest Aina E]

Neida, man skal ikke drepe for "moro", men det er ikke det det var snakk om her.

Hvis det ikke er verre å drepe kattunger enn rotter, hvorfor hisser folk seg opp over noen skarve kattunger? De drepes jo mange rotter (med gift) i Norge hver dag. Jeg hører aldri noe "forsvar" for dem.

Med vennlig hilsen,

Nei, du har rett, det var ikke snakk om å drepe for moro. Jeg nevnte heller ikke det.

Jeg vet ikke hvorfor folk hisser seg mer opp av å høre om døde kattunger enn døde rotter. Kanskje de tror at dess søtere, jo vondere er det å bli drept?

Dyrebeskyttelsen forsvarer sikkert rottene. Du får høre med noen aktive dyrevernsaksjonister, men jeg tviler på at det vanker så innmari mange av dem her...

Her finner du "bare" rottehatere.

[Gjest Aina E]

"Egenandel" hos dyrelegen???

Skulle staten betale for at du vil ha katter som kjæledyr og hobby?

Skal vi innføre egenandel (staten betaler resten) på andre hobbier også? Hvor mye mener du staten skal betale av mine hobbier?

Snakk om misbruk av statlige midler. Kattungene skal selvsagt avlives humant (intet dyr skal plages), men du får værsågod betale for dine hobbier selv.

Med vennlig hilsen

Hobby? Trur du jeg har bedt om 18 kaniner, eller?

At ikke dem folka i dyrebutikken kan se forskjellen på en guttekanin og en jentekanin ble et problem for meg, ikke en hobby. Jeg hadde ikke behøvd å bruke ei krone på de hos dyrlegen dersom jeg fikk det jeg ba om.

Men altså, er det bedre at folk slår i hjæl dyra sine, enn at staten bruker noen kroner på enkelte "utførelser" hos dyrlegen?

Men politikk gidder jeg ikke diskutere nå, for statens prioriteringer er det så som så med uansett...

[Sør]

Hobby? Trur du jeg har bedt om 18 kaniner, eller?

At ikke dem folka i dyrebutikken kan se forskjellen på en guttekanin og en jentekanin ble et problem for meg, ikke en hobby. Jeg hadde ikke behøvd å bruke ei krone på de hos dyrlegen dersom jeg fikk det jeg ba om.

Men altså, er det bedre at folk slår i hjæl dyra sine, enn at staten bruker noen kroner på enkelte "utførelser" hos dyrlegen?

Men politikk gidder jeg ikke diskutere nå, for statens prioriteringer er det så som så med uansett...

Hei,

Neida, for meg kan staten godt betale for en giftsprøyte til noen få kroner (eller et slag i skallen), men å at staten (dvs "jeg") skal betale for katte-kirurgi (når et stort antall av mine venner overhode ikke har råd til kirurgi hvis de blir syke) er bare kvalmt.

Det blir en pervers bruk av ressurser, synes jeg.

PS: sett kaninene i en boks utenfor dyrebutikken, sammen med en forklaring på hvordan de ser forskjell på han og hun kaniner! ;-)

Med vennlig hilsen

[Gjest Aina E]

Hei,

Neida, for meg kan staten godt betale for en giftsprøyte til noen få kroner (eller et slag i skallen), men å at staten (dvs "jeg") skal betale for katte-kirurgi (når et stort antall av mine venner overhode ikke har råd til kirurgi hvis de blir syke) er bare kvalmt.

Det blir en pervers bruk av ressurser, synes jeg.

PS: sett kaninene i en boks utenfor dyrebutikken, sammen med en forklaring på hvordan de ser forskjell på han og hun kaniner! ;-)

Med vennlig hilsen

Det med boksen var en god idè.

Men jeg har klaget min nød mange ganger uten at det hjelper en skit.

Men jeg er enig i at det blir feil prioriteringer. Det er derfor jeg ikke beveget mitt legeme inn på tanken å diskutere politikk i dag.

Uansett - det er svinedyrt å gå til dyrlege.

...og tannlege og homeopat og privatpraktiserende psykolog og soneterapi og kiropraktor! Leve egenandeler og staten!

[Morticia]

...eh....

Hva er egentlig problemet med å avlive kattunger????

Er det verre enn å sette opp en rottefelle?

Med vennlig hilsen

"Hva er egentlig problemet med å avlive kattunger????"

Problemet er at det er fullstendig unødvendig når det enkelt kan forebygges ved å sørge for at katten ikke blir drektig i utgangspunktet.

Tar et par andre innlegg i samme slengen:

"Solsikke blir oppfordret til å "snakke alvorsord" med venninnen, men ingen ville reagert hvis venninnen hadde drept tusenvis av rotter langsomt med gift."

Så fint at du kan fortelle hva _alle_ reagerer på eller ikke. Alvorlig talt, Sør, for det første er dette en ganske søkt parallell all den tid katten det her er snakk om er domestisert, og det dermed er eiers ansvar å bedrive bestandskontroll (fortrinnsvis med forebygging framfor avliving), for det andre _vet_ du da for pokker ikke hva hver enkelt mener om avliving av rotter med gift bare fordi de ikke flagger synspunkt på _det_ i en tråd som handler om noe helt annet.

"Og ingen her i tråden reagerer på folk som bruker tusenvis av kroner på å behandle en katt, når samme tusenvis av kroner kunne reddet flere barn i Bangladesh."

Å, herlig. "De sultne barna i Afrika"-argumentet.

Nå er det nå engang slik at enhver er seg selv nærmest, og mennesker generelt, og mennesker i den vestlige verden spesielt, bruker pengene sine på det de synes er viktig. For meg, f.eks., innebærer dette at en del av lønna mi går til å gi kattene mine et godt liv, samtidig som en annen del går til humanitære- og dyrevernsformål, og en tredje del til dilleting som nerding, klær og røyk. Jeg føler meg verken videre helgenaktig eller djevelsk av den grunn, og kan heller ikke si at jeg føler meg videre truffet av moraliseringen din over andres prioriteringer.

Når det gjelder kjæledyr, er det i mine øyne slik at dersom man har påtatt seg et slikt ansvar, så får man følge det opp skikkelig også. Kjæledyr koster penger å holde, og det som for deg er luksus, kan for andre være en viktig del av trivselen.

Akkurat som det gjør meg forbanna at den katolske kirke med sin kondommotstand har utallige liv på samvittigheten gjør det meg like forbanna at folk ikke tar ansvar for levende vesener (det være seg barn eller katter eller hva som helst) som de har gjort avhengige av seg.

(gisp! to tanker på en gang. er det _mulig_? ;>)

"Det er jo en underlig prioritering de driver med..."

Ettersom du er så opptatt av andres prioriteringer, antar jeg at du er ren som snø selv. Ja, for du har vel ikke et eneste plagg for mye, bruker aldri penger på unødvendig luksus som, tja, nettilgang f.eks.?

[Gjest metronom]

"Hva er egentlig problemet med å avlive kattunger????"

Problemet er at det er fullstendig unødvendig når det enkelt kan forebygges ved å sørge for at katten ikke blir drektig i utgangspunktet.

Tar et par andre innlegg i samme slengen:

"Solsikke blir oppfordret til å "snakke alvorsord" med venninnen, men ingen ville reagert hvis venninnen hadde drept tusenvis av rotter langsomt med gift."

Så fint at du kan fortelle hva _alle_ reagerer på eller ikke. Alvorlig talt, Sør, for det første er dette en ganske søkt parallell all den tid katten det her er snakk om er domestisert, og det dermed er eiers ansvar å bedrive bestandskontroll (fortrinnsvis med forebygging framfor avliving), for det andre _vet_ du da for pokker ikke hva hver enkelt mener om avliving av rotter med gift bare fordi de ikke flagger synspunkt på _det_ i en tråd som handler om noe helt annet.

"Og ingen her i tråden reagerer på folk som bruker tusenvis av kroner på å behandle en katt, når samme tusenvis av kroner kunne reddet flere barn i Bangladesh."

Å, herlig. "De sultne barna i Afrika"-argumentet.

Nå er det nå engang slik at enhver er seg selv nærmest, og mennesker generelt, og mennesker i den vestlige verden spesielt, bruker pengene sine på det de synes er viktig. For meg, f.eks., innebærer dette at en del av lønna mi går til å gi kattene mine et godt liv, samtidig som en annen del går til humanitære- og dyrevernsformål, og en tredje del til dilleting som nerding, klær og røyk. Jeg føler meg verken videre helgenaktig eller djevelsk av den grunn, og kan heller ikke si at jeg føler meg videre truffet av moraliseringen din over andres prioriteringer.

Når det gjelder kjæledyr, er det i mine øyne slik at dersom man har påtatt seg et slikt ansvar, så får man følge det opp skikkelig også. Kjæledyr koster penger å holde, og det som for deg er luksus, kan for andre være en viktig del av trivselen.

Akkurat som det gjør meg forbanna at den katolske kirke med sin kondommotstand har utallige liv på samvittigheten gjør det meg like forbanna at folk ikke tar ansvar for levende vesener (det være seg barn eller katter eller hva som helst) som de har gjort avhengige av seg.

(gisp! to tanker på en gang. er det _mulig_? ;>)

"Det er jo en underlig prioritering de driver med..."

Ettersom du er så opptatt av andres prioriteringer, antar jeg at du er ren som snø selv. Ja, for du har vel ikke et eneste plagg for mye, bruker aldri penger på unødvendig luksus som, tja, nettilgang f.eks.?

Enig!

[Morticia]

Jeg antar at innlegget ditt var til meg, selv om overskriften sier noe annet.

Grunnen til at jeg foreslo for Novembermom at hun kunne la katten få et kull eller to før hun steriliserer den, var jo at hun selv ønsket at den skulle få kattunger. Siden hun virker voksen og ansvarsbevisst, velger jeg å tro at hun er i stand til å vurdere dette selv.

Når det er sagt, er jeg for så vidt enig i det du skriver, men en kan ikke akkurat _forby_ folk å la kattene sine få unger så lenge de tar ansvar for at dyrene ikke lider eller blir avlivet fordi en ikke får gitt dem bort.

Av ren nyskjerrighet: Hva synes du om oppdrett av rasekatter med bakgrunn i det du skriver her? Blir det samme sak, eller litt forskjellig siden disse dyrene er såpass kostbare at en må anta at de stort sett er sikret en trygg framtid? Jeg har i grunnen ikke tenkt særlig godt igjennom dette spørsmålet selv, men tanken meldte seg når jeg leste innlegget ditt.

Nå er ikke jeg mineapoletanis, men like fullt:

"Når det er sagt, er jeg for så vidt enig i det du skriver, men en kan ikke akkurat _forby_ folk å la kattene sine få unger så lenge de tar ansvar for at dyrene ikke lider eller blir avlivet fordi en ikke får gitt dem bort."

Dessverre er det nettopp dette som skjer i svært mange tilfeller. Det er et overbefolkningsproblem i dagens kattepopulasjon, og jo flere individer som blir født, jo større blir presset. Pr. i dag _er_ det ikke nok gode hjem, og da mener jeg at enhver ansvarlig katteeier bør være seg sitt ansvar bevisst og ikke bidra til at det blir enda flere katter som ingen vil ha.

Jeg har jobbet med omplasseringsarbeid i en årrekke, og det positive er at de siste årene har man begynt å se effekten av opphevingen av kastreringsforbudet (som i praksis bare gjaldt hunnkatter) i 1993. Likevel er det det samme hver bidige sommer: massevis av telefoner fra folk som sitter igjen med kattunger som ingen vil ha, kattunger som er født fordi "det er så koselig med kattunger" eller fordi "barna skulle oppleve livets mirakel". Majoriteten av disse kattungene ender opp døde eller på gata, fordi folk ikke følger opp ansvaret de har påtatt seg.

Så nei, man kan ikke forby folk å la kattene sine formere seg fritt, men man kan appellere til at folk tar ansvar. Vil man absolutt at katten skal få unger får man jaggu være innstilt på å beholde dem som ingen vil ha, samt sørge for at de som gis bort havner i _gode_ hjem.

[rasekatter/avl]

"Blir det samme sak, eller litt forskjellig siden disse dyrene er såpass kostbare at en må anta at de stort sett er sikret en trygg framtid?"

Man skulle kanskje tro at en rasekatt til atskillige tusenlapper er sikret en tryggere framtid enn en huskatt (blant annet fordi et slikt kjøp for de fleste blir litt mindre impulshandling enn å slå opp en annonse, ringe, og være katteeier en time seinere), men min erfaring er at det er en sannhet med modifikasjoner.

Jeg har vært borti massevis av hjemløse rasekatter, og hittil har jeg ikke truffet på _en eneste_ oppdretter som tar tilbake en katt de har solgt, men som ny eier seinere ikke vil ha lenger.

Så nei, jeg synes ikke nødvendigvis oppdrettere er noen glansbilder (og nå har jeg ikke engang kommet inn på hensynsløs avl. sukk.) for ansvarlighet, og det er et problem rasekattklubbene så vidt jeg har fått med meg ikke har gjort særlig mye for å ta tak i.

[Chloe]

...eh....

Hva er egentlig problemet med å avlive kattunger????

Er det verre enn å sette opp en rottefelle?

Med vennlig hilsen

Hei.

Er det verre? Ja!

Hvorfor? Fordi jeg ser på katt som et husdyr. Jeg har et forhold til katt som jeg ikke har til rotter.

Dobbeltmoralsk? Ja, mulig. Og inkonsekvent. Men så har jeg aldri kunnet tenke meg å kose med en rotte. En rotte kommer ikke og hilser med et 'mjau' om morgenen. En rotte legger seg ikke på fanget mitt og maler av trivsel. En rotte er ikke, uansett hvor sosiale vesener de måtte være, et dyr som gir meg noe sosialt.

Jeg fordømmer heller ikke mennesker som spiser hund.

Eller undrer meg over at noen ikke vil spise ku eller gris. Vi har alle lært av miljøet.

Jeg er ikke tilhenger av rottegift. Men, jo, jeg har tatt et par plageånder i felle. Man kan jo tenke seg at jeg tok livet av en rottemor og at ungene hennes led sultedøden p.g.a min handling. Men det plager meg egentlig ikke. Jeg vet det er liv vi snakker om, men vi graderer verdien av liv hele tiden.

Vi vurderer om dyrene er til nytte eller skade. Det er forresten bevist at katter/hunder er en helsemessig gevinst for mange enslige, deprimerte og eldre. Det gjør det litt vanskeligere å sammenligne et kjælent husdyr med en søppelspisende rotte.

PS: Ja, jeg synes forøvrig katter er mye skjønnere enn rotter. En dådyrkalv er også søt, men ville havnet på min tallerken om noen tilbød meg det. ;o)

Mvh

[Gjest alven]

Ja!! Dette irriterer meg skikkelig. Syns du burde fortelle venninnen din akkurat hvor forkastelig det der er.

Og har den venninnen barn? Hva er de lærer av dette, ikke respektere liv?

Noe annet som irriterer meg er de katteeierene som blir lei av katten når den ikke er liten og søt.

[Gjest alven]

Enig!

Sier meg enig ja!

Særlig det med å ta ansvar for dyr man skaffer seg.

Og rottegift brukes vel ikke så ofte lenger, fordi andre dyr og unger kan spise det.

[Lynx]

Nå er ikke jeg mineapoletanis, men like fullt:

"Når det er sagt, er jeg for så vidt enig i det du skriver, men en kan ikke akkurat _forby_ folk å la kattene sine få unger så lenge de tar ansvar for at dyrene ikke lider eller blir avlivet fordi en ikke får gitt dem bort."

Dessverre er det nettopp dette som skjer i svært mange tilfeller. Det er et overbefolkningsproblem i dagens kattepopulasjon, og jo flere individer som blir født, jo større blir presset. Pr. i dag _er_ det ikke nok gode hjem, og da mener jeg at enhver ansvarlig katteeier bør være seg sitt ansvar bevisst og ikke bidra til at det blir enda flere katter som ingen vil ha.

Jeg har jobbet med omplasseringsarbeid i en årrekke, og det positive er at de siste årene har man begynt å se effekten av opphevingen av kastreringsforbudet (som i praksis bare gjaldt hunnkatter) i 1993. Likevel er det det samme hver bidige sommer: massevis av telefoner fra folk som sitter igjen med kattunger som ingen vil ha, kattunger som er født fordi "det er så koselig med kattunger" eller fordi "barna skulle oppleve livets mirakel". Majoriteten av disse kattungene ender opp døde eller på gata, fordi folk ikke følger opp ansvaret de har påtatt seg.

Så nei, man kan ikke forby folk å la kattene sine formere seg fritt, men man kan appellere til at folk tar ansvar. Vil man absolutt at katten skal få unger får man jaggu være innstilt på å beholde dem som ingen vil ha, samt sørge for at de som gis bort havner i _gode_ hjem.

[rasekatter/avl]

"Blir det samme sak, eller litt forskjellig siden disse dyrene er såpass kostbare at en må anta at de stort sett er sikret en trygg framtid?"

Man skulle kanskje tro at en rasekatt til atskillige tusenlapper er sikret en tryggere framtid enn en huskatt (blant annet fordi et slikt kjøp for de fleste blir litt mindre impulshandling enn å slå opp en annonse, ringe, og være katteeier en time seinere), men min erfaring er at det er en sannhet med modifikasjoner.

Jeg har vært borti massevis av hjemløse rasekatter, og hittil har jeg ikke truffet på _en eneste_ oppdretter som tar tilbake en katt de har solgt, men som ny eier seinere ikke vil ha lenger.

Så nei, jeg synes ikke nødvendigvis oppdrettere er noen glansbilder (og nå har jeg ikke engang kommet inn på hensynsløs avl. sukk.) for ansvarlighet, og det er et problem rasekattklubbene så vidt jeg har fått med meg ikke har gjort særlig mye for å ta tak i.

Hei, og takk for langt og utførlig svar!

Jeg er i grunnen helt enig med deg, og ville selv aldri valgt å la en av mine katter få unger, men samtidig synes jeg det var litt feil å gå til angrep på Novembermom som ellers var innstilt på å la katten sin formere seg i kontrollerte former. Det er nok å gripe fatt i ellers, og det som Solsikke forteller om er dessverre alt for vanlig. Jeg hadde selv en venninne som valgte å la katten få unger "fordi det var så koselig for barna". Vel, det endte med at hun fikk naboen til å avlive alle kattungene unntatt èn, som de skulle beholde. Denne døde mens de var på ferie. Da skulle kattemoren og ungen klare seg selv ved at naboer og venner satte ut mat til dem to ganger pr. dag. Hva kattungen døde av, vet jeg ikke, men antagelig hadde moren for lite melk eller hadde sluttet å ta seg av den av en eller annen grunn. Dette var selvsagt umulig å oppdage for dem som bare var innom for å sette fram mat, så det var i grunnen fryktelig tragisk. Jeg tviler på om datteren hennes ser tilbake på dette som særlig "koselig". Det hører også med til historien at kattemoren ble avlivet en stund senere, fordi faren i huset var blitt allergisk. Så vidt jeg vet, gjorde de ikke noe forsøk på å omplassere henne. Ellers har de hatt hamster, som de ga bort og en kanin som "bare døde". Hva den døde av, vet jeg heller ikke, men jeg ser ikke vekk fra at den døde av kjedsomhet og gremmelse over aldri å komme ut. Den satt i buret sitt i gangen hver gang jeg var innom dem, i alle fall. Den fikk nok mat og vann, og buret ble rengjort, men mer var det nok ikke når nyhetens interesse var over for ungene. Jeg har sagt hva jeg mener til henne, men kommer ingen vei. Heldigvis har hun selv funnet ut at de ikke skal ha flere dyr, så jeg håper det er slutt på elendigheten etter dette.

Det virker som du har god greie på katter, så jeg vil gjerne stille deg et spørsmål om innekatter. Det har seg nemlig slik at jeg har mistet flere katter i trafikken, til tross for at vi bor i en 50-sone og folk egentlig burde tatt det med ro her. Nå har jeg to stykker som jeg håper vi får beholde, men om så galt skulle skje at jeg ble uten katt igjen, har jeg vurdert å la min neste katt bli en innekatt. De kattene jeg har og har hatt har alle vært huskatter eller krysninger av skogkatt og de har hatt et stort behov for å være ute. De jakter, klatrer i trær og snoker omkring i nabolaget. Jeg kan liksom ikke se dem for meg innendørs 24 timer i døgnet. Er det noen rasekatt som egner seg bedre til å holde som innekatt? Perser har jeg ikke lyst på, pga alt pelsstellet, og det må være en katt som tåler bråkete (men snille og dyrekjære) unger, og som kan være alene noen timer pr. dag mens vi er på jobb og skole. Alternativt kan jeg jo ha to katter, som nå. Dette er et spørsmål jeg håper ikke blir aktuelt med det første, bare så det er sagt, men jeg har jo tenkt litt framover. Jeg kom nettopp over en hjemmeside med en katterase som heter Ragdoll, og de kattene var aldeles nydelige. Kjenner du til disse? Ellers synes jeg Hellig Birma er utrolig vakre. Maine Coon og Norsk Skogkatt regner jeg med er uaktuelle som innekatter.

[Sør]

Hei.

Er det verre? Ja!

Hvorfor? Fordi jeg ser på katt som et husdyr. Jeg har et forhold til katt som jeg ikke har til rotter.

Dobbeltmoralsk? Ja, mulig. Og inkonsekvent. Men så har jeg aldri kunnet tenke meg å kose med en rotte. En rotte kommer ikke og hilser med et 'mjau' om morgenen. En rotte legger seg ikke på fanget mitt og maler av trivsel. En rotte er ikke, uansett hvor sosiale vesener de måtte være, et dyr som gir meg noe sosialt.

Jeg fordømmer heller ikke mennesker som spiser hund.

Eller undrer meg over at noen ikke vil spise ku eller gris. Vi har alle lært av miljøet.

Jeg er ikke tilhenger av rottegift. Men, jo, jeg har tatt et par plageånder i felle. Man kan jo tenke seg at jeg tok livet av en rottemor og at ungene hennes led sultedøden p.g.a min handling. Men det plager meg egentlig ikke. Jeg vet det er liv vi snakker om, men vi graderer verdien av liv hele tiden.

Vi vurderer om dyrene er til nytte eller skade. Det er forresten bevist at katter/hunder er en helsemessig gevinst for mange enslige, deprimerte og eldre. Det gjør det litt vanskeligere å sammenligne et kjælent husdyr med en søppelspisende rotte.

PS: Ja, jeg synes forøvrig katter er mye skjønnere enn rotter. En dådyrkalv er også søt, men ville havnet på min tallerken om noen tilbød meg det. ;o)

Mvh

Hei Chloe,

Men jeg kjenner mennesker som foretrekker rotter som kjæledyr, fremfor katter......

Og blir det ikke, moralsk, ***VELDIG*** feil å avgjøre om noe(n) skal drepes avhengig av hvilken nytte vi tillegger det? Det minner jo unektelig om ideologier vi helst ikke vil ha noe som helst med å gjøre...

Denne venninnen til Solsikke har kanskje samme forhold til kattunger som du har til rotter. Da skal hun vel ikke fordømmes for å ta livet av dem?

*klem*

[Sør]

Sier meg enig ja!

Særlig det med å ta ansvar for dyr man skaffer seg.

Og rottegift brukes vel ikke så ofte lenger, fordi andre dyr og unger kan spise det.

Rottegift legges ut tusenvis av steder hver eneste dag. Det finnes firma som nærmest bare driver med dette.

Med vennlig hilsen

[Zirine]

Hei.

Er det verre? Ja!

Hvorfor? Fordi jeg ser på katt som et husdyr. Jeg har et forhold til katt som jeg ikke har til rotter.

Dobbeltmoralsk? Ja, mulig. Og inkonsekvent. Men så har jeg aldri kunnet tenke meg å kose med en rotte. En rotte kommer ikke og hilser med et 'mjau' om morgenen. En rotte legger seg ikke på fanget mitt og maler av trivsel. En rotte er ikke, uansett hvor sosiale vesener de måtte være, et dyr som gir meg noe sosialt.

Jeg fordømmer heller ikke mennesker som spiser hund.

Eller undrer meg over at noen ikke vil spise ku eller gris. Vi har alle lært av miljøet.

Jeg er ikke tilhenger av rottegift. Men, jo, jeg har tatt et par plageånder i felle. Man kan jo tenke seg at jeg tok livet av en rottemor og at ungene hennes led sultedøden p.g.a min handling. Men det plager meg egentlig ikke. Jeg vet det er liv vi snakker om, men vi graderer verdien av liv hele tiden.

Vi vurderer om dyrene er til nytte eller skade. Det er forresten bevist at katter/hunder er en helsemessig gevinst for mange enslige, deprimerte og eldre. Det gjør det litt vanskeligere å sammenligne et kjælent husdyr med en søppelspisende rotte.

PS: Ja, jeg synes forøvrig katter er mye skjønnere enn rotter. En dådyrkalv er også søt, men ville havnet på min tallerken om noen tilbød meg det. ;o)

Mvh

Å drepe eller ikke drepe et dyr bør ikke avhenge av hvor søtt det er. Det blir_litt_for amerikansk for meg. Jeg mener at det bør ligge i den generelle respekten for liv. Man anskaffer seg ikke et kjeledyr for så å ta livet av det fordi man ikke gidder å gi det p-piller eller fordi man ikke får noen til å passe det i en ferie. Sånt finner man ut FØR man skaffer seg et kjæledyr.

[Chloe]

Hei Chloe,

Men jeg kjenner mennesker som foretrekker rotter som kjæledyr, fremfor katter......

Og blir det ikke, moralsk, ***VELDIG*** feil å avgjøre om noe(n) skal drepes avhengig av hvilken nytte vi tillegger det? Det minner jo unektelig om ideologier vi helst ikke vil ha noe som helst med å gjøre...

Denne venninnen til Solsikke har kanskje samme forhold til kattunger som du har til rotter. Da skal hun vel ikke fordømmes for å ta livet av dem?

*klem*

Hei Sør! )

"Men jeg kjenner mennesker som foretrekker rotter som kjæledyr, fremfor katter...... "

Ja, og da ville de rottene anses som kjæledyr, ikke sant?

"Og blir det ikke, moralsk, ***VELDIG*** feil å avgjøre om noe(n) skal drepes avhengig av hvilken nytte vi tillegger det? Det minner jo unektelig om ideologier vi helst ikke vil ha noe som helst med å gjøre... "

Ja, jeg skjønner hvor du vil hen. Jeg har heller ikke sagt at jeg dreper dyr med "nyttig - ikke nyttig" for øye. Men ubevisst, tror jeg, tenker vi mennesker i de baner for å rettferdiggjøre oss selv. Jeg har satt ut rottefeller, ikke fordi rottene var unyttige, men fordi de var direkte til skade i huset.

"Denne venninnen til Solsikke har kanskje samme forhold til kattunger som du har til rotter. Da skal hun vel ikke fordømmes for å ta livet av dem?"

Jeg tviler på det. Hun har valgt å ha katt som kjæledyr. Da blir det vanskelig å tiltenke henne et forhold til den som jeg har til rotter i kjeller'n. Forøvrig har jeg ikke fordømt hennes handling. Jeg svarte kun på ditt spørsmål.

*klem*