Tilgi utroskap?

[lilium]

Hei,

jeg er en jente på 32, som har et lite barn på 7 mnd. sammen med min mann gjennom 11 år. Vi har vært gjennom en tøff periode, med mange forpliktelser, reising og ikke minst det å bli foreldre etter mange års prøving.

Så skjer det som ikke måtte skje, han treffer en annen. En han har kjent tidligere, ikke hatt kontakt med på mange år, og så blusset følelsene opp igjen. De har møttes bare noen få ganger, men har holdt kontakten per telefon over ca. 1 1/2 mnd. Uten at jeg har visst, ant eller trodd. Det kom som et fullstendig sjokk.

Han sier følelsene for meg er borte. Nå ønsker han/vi å prøve på nytt, prøve å finne tilbake til det som engang var. Men kan jeg klare å tilgi? Hvordan klarer man å tilgi utroskap - for jeg definerer det som utroskap selv om det ikke har vært fysisk. For to dager siden var jeg sikker, nå er jeg det ikke lenger. Vet ikke om det blir for tøft. Særlig når jeg vet han har fortsatt å holde kontakten med "tredjeparten".

Vi skal til familierådgivning på fredag. Til da har han lovt å ikke ha kontakt med noen av oss. Bruke tiden til å tenke.

Håper noen har noen gode innspill og råd å komme med.

Hilsen fra en sliten småbarnsmor

[Gjest yodo]

Kjære lilium!

"Kjente" deg for en tid siden, da dere strevde med å bli gravide... Leser alltid innlegg fra de "gamle" traverne på DOL!

Du sier at mannen din sier følelsene for deg er borte. Hvordan kan dere da forsvare å prøve på nytt? Tror dere virkelig at slike følelser plutselig kan komme tilbake? Unnskyld at jeg er så direkte her, men jeg tror faktisk det er utopi å tro på en slik løsning. Dessuten har han skuffet deg skikkelig, og jeg gjetter på at følelsene dine for ham heller aldri vil bli de samme igjen.

Nei, move on - og lykke til!

[Gjest Shallow_Hal]

Av og til så er det rett og slett umulig å si hvor man skal gå, og hva man skal gjøre.

Tror vel at dette kan være et slik tilfelle. Kanskje du rett og slett skulle gå på den familierådgivningen uten spesielle forventninger? Så kan du se i hvilken retning dere beveger dere?

For om dere klarer å finne tilbake, så er det vel verdt det... Og dere ville ikke vært de første som klarte det.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg forstår at det er en vanskelig situasjon du er oppe i nå. Men for å gå rett på sak: utroskap kan tilgis og det går an å komme gjennom krisen og videre. Men dere må begge ville snakke om saken og engasjere dere.

Det viktigste er å gjenvinne tilliten til han. Den kan du langsomt få tilbake ved at dere forsøker å finne tilbake til hverandre igjen. Bli mer kjæreser! Han må på banen og vise at han mener alvor med å ville prøve på nytt, selv om følelsene hans nå er borte.

Lykke til på Familiekontoret. Det håper jeg blir nyttige samtaler for dere.

[Gjest dol-bruker]

Kjære lilium!

"Kjente" deg for en tid siden, da dere strevde med å bli gravide... Leser alltid innlegg fra de "gamle" traverne på DOL!

Du sier at mannen din sier følelsene for deg er borte. Hvordan kan dere da forsvare å prøve på nytt? Tror dere virkelig at slike følelser plutselig kan komme tilbake? Unnskyld at jeg er så direkte her, men jeg tror faktisk det er utopi å tro på en slik løsning. Dessuten har han skuffet deg skikkelig, og jeg gjetter på at følelsene dine for ham heller aldri vil bli de samme igjen.

Nei, move on - og lykke til!

Jeg er helt uenig med pessimisten. Selvsagt kan følelser komme tilbake! Det finnes det utallige eksempler på. Men det krever et bevisst og klart valg fra hans side, og lang tids jobbing fra begge parter. Han er nødt til å bryte kontakten med den andre kvinnen. Og dere må snakke ut ordenlig om forholdet dere i mellom, hva dere har savnet, og hva som skal til for at det skal blir bedre. Kanskje dere kunne reise bort sammen dere to, og prøve bli kjærester igjen? lykke til på familiekontoret! Det finns forresten bøker også, om utroskap og om kommunikasjonen i forhold.

[Suna]

Om følelsene for deg er borte så kan det være plikt som gjør at han vil gå til familieveiledning.

Men er der gode følelser igjen så vil jeg skrive litt fra Det Beste. Artikkel om "Den glemte egenskapen" (karakteren). En rådgiver sier til en mann som forteller at han ikke tror at han er glad i sin kone lenger. "Elsk henne. Ordet elske er et verb. Følelsen kjærlighet er frukten av å elske. Så vær glad i din kone og elsk henne. Du gjorde det en gang og du kan gjøre det igjen......Det mannen ble spurt om, var om han var villig til å gå i seg selv og finne den karakteren som måtte til for å få ekteskapet til å fungere."

Så lett og så vanskelig. Om viljen er der, er mulighetene til å hente fram kjærligheten også tilstede. Det gjelder vel for tilgivelse også vil jeg tro.

mvh.

[kjole]

Uff...synst veldig synd på deg. Hadde det slik for fire år siden. Når vi var i ferd med å gå fra hversndre, forstod vi hvor glad vi egentlig var i hverandre. Men....men det har vært tøft i ettertid, mange tanker....spesielt når jeg ser den jenta han var utro med.Og mange reaksjoner. Det er ekstremt vanskelig å tilgi, men det kan gå.Openhet er en viktig fordel....spsielt for deg....at du må få spørre og snakke. Vennene er stolt over oss...at vi klarte det....kanskje det kan hjelpe å prate med noen som har hatt det som du/dere har det nå.

Lykke til....jeg føler med deg.