Han prøvde å begå selvmord...

[Gjest esprit]

Hei

Jeg og min mann er nylig separert etter et turbulent halvår som bare har vært helt grusomt.

Jeg ville separeres, og han flyttet. To uker etter sender han meg melding midt på natten hvor han indikerer at han har tenkt å ta selvmord.

Jeg kontaktet husvert og politi som kom seg inn. Han hadde drukket alkohol og tatt sovetabletter, samt paracet og anti-depressiva...

Men, det var ikke noen fare for livet.

Han er ganske så skiftende i humøret, i det ene sekundet hater han meg, så elsker han meg, så er han sint, så ulykkelig, så glad, så likegyldig. Jeg prøver å bare la ham rase ut, så lenge han greier å ta seg av barna på en skikkelig måte.

Det er fem dager siden han prøvde å ta selvmord. Han var hos lege som sa han ikke måtte drikke alkohol på lenge.

I går var han ute med noen kompiser og drakk igjen.

Jeg er bare så fortvilet! Noe jeg sa til han, og han mener jeg blander meg for mye i livet hans. Noe jeg mener det er en selvfølge at jeg gjør, jeg vil helst ikke at barna skal oppleve at faren dreper seg selv?!

Har ikke lov å være sint, må behandle han med silkehansker hele tiden. Og moren hans hater meg, og fyrer opp under alt han sier om meg. Det er helt forferdelig, hver dag er det et nytt sjokk og ny dritt å få.

Jeg prøver hele tiden å tenke at han er jo en bra far. Men vil en bra far virkelig tenke at han ikke engang orker å leve for ungene sin skyld? Og så gå ut og drikke igjen allerede fem dager etterpå vel vitende om at alkoholen gjør ham deprimert.

Han sier at han er ferdig med meg nå. At jeg har ødelagt livet hans og han har det bedre uten. Jeg håper virkelig han mener det. Det er bare det at han forandrer jo sinnsstemning hele tiden. Vet at i kveld kan det komme nye meldinger om at livet ikke er verd å leve lenger....

Er så fortvilet!

Hva kan man egentlig gjøre? Er helt rådløs.

[SierDuDet]

Huff, en grusom situasjon en en klar bekreftelse på at fyren er jævla egoistisk som i det hele tenker på å gjøre noe slikt når han har barn, og i tillegg ved å sende deg sms hvor han forteller om det, prøver å gi deg dårlig samvittighet.

Jeg aner ikke hva man skal gjøre, men uansett hva som skjer med han er det HAN sitt valg, og ikke din skyld. Uansett hva han gjør.

[Atene]

Enig med SDD.

Og så kan du jo gi ham beskjed om at han får bestemme seg. Hvis han ikke ønsker at du skal blande deg i hans liv, får han slutte å trekke deg inn i det.

[Gjest ikke undertegnet]

Mannen din høres ut som en person med emosjonelt ustabil pesonlighetsforstyrrelse. Isåfall trenger han langvarig psykoterapi.

[Gjest Zamaritan(?)]

Unnskyld, med tanke på en vanskelig situasjon, men hvorfor giftet du deg, og fikk barn, med denne mannen?

Man bruker da å kunne kjenne "lusa på gangen" ganske tidlig?

[Gjest Signatur]

Psykopat, egoist etc. etc - det gjør ikke situasjonen enklere for deg.

Det sies at samlivsbrudd er (noe av) det værste man kan oppleve. Det er hvertfall sikkert at noen får større problemer enn andre, alt avhengig av psyke og situasjonen ellers.

For å minske den umiddelbare faren, kan det kanskje være en ide å la han beholde et visst håp om at dere kan finne sammen igjen en gang i framtiden. Da minsker muligens sjansen for at han gjør noe drastisk nå. Etter å ha vært separert en del måneder, så kan intensiteten i hans følelser rundt bruddet være mindre, og da vil nok også faren for at han gjør noe alvorlig også minske.

Det er imidlertid viktig,tror jeg, at du er veldig forsiktig i måten du gjør dette på. Han må for all del ikke tro at hans "forsøk" kan være årsaken til at det blir bedre.

Si at du trenger tid til å tenke, tid for deg selv, at dere tross alt ikke er skilt ennå etc.

NB: Husk! Ingen av oss kjenner dere og situasjonen dere er i, og alt som du får av råd av oss uprofesjonelle vil kun være synsing og gjetting på tynt grunnlag.

[nøffelinøff]

svogeren min tok nettopp livet sitt, og det er bare en ting en kan gjøre: ikke noe som helst.

de fleste som VIRKELIG vil ta livet sitt får det til på første forsøk, for å si det på den måten.

han vet han får oppmerksomhet ved å skrive mld til deg om slike ting, og det burde du være veldig obs på.

det er stor forskjell på suicidale mennesker og dem som går gjennom en vanskelig fase i livet- han er i den siste.

problemet hans er bare at han nekter å la andre ha det bra.

nei, det er nok ikke særlig du kan gjøre fra eller til med ham.

[Gjest esprit]

Unnskyld, med tanke på en vanskelig situasjon, men hvorfor giftet du deg, og fikk barn, med denne mannen?

Man bruker da å kunne kjenne "lusa på gangen" ganske tidlig?

Vet du hva, jeg er litt enig med deg. Jeg burde sett det lenge før jeg giftet meg med ham, og jeg så jo selvsagt at han var overdramatisk og selvsentrert.

Men så tenker man så idiotiske ting som at: Jeg skal forandre han. Bare jeg kan hjelpe han til å få det bedre.

Men jeg hadde ALDRI trodd han ville gå så langt som dette.

[Gjest esprit]

Psykopat, egoist etc. etc - det gjør ikke situasjonen enklere for deg.

Det sies at samlivsbrudd er (noe av) det værste man kan oppleve. Det er hvertfall sikkert at noen får større problemer enn andre, alt avhengig av psyke og situasjonen ellers.

For å minske den umiddelbare faren, kan det kanskje være en ide å la han beholde et visst håp om at dere kan finne sammen igjen en gang i framtiden. Da minsker muligens sjansen for at han gjør noe drastisk nå. Etter å ha vært separert en del måneder, så kan intensiteten i hans følelser rundt bruddet være mindre, og da vil nok også faren for at han gjør noe alvorlig også minske.

Det er imidlertid viktig,tror jeg, at du er veldig forsiktig i måten du gjør dette på. Han må for all del ikke tro at hans "forsøk" kan være årsaken til at det blir bedre.

Si at du trenger tid til å tenke, tid for deg selv, at dere tross alt ikke er skilt ennå etc.

NB: Husk! Ingen av oss kjenner dere og situasjonen dere er i, og alt som du får av råd av oss uprofesjonelle vil kun være synsing og gjetting på tynt grunnlag.

Ja, jeg er klar over at dere ikke er profesjonelle, men setter pris på "vanlige" folks tanker, hvis du skjønner meg. Jeg har prøvd å få tak i legen hans og spørre ham om hva jeg kan gjøre.Han har ikke ringt tilbake.

Det er et godt råd du kommer med, har vurdert det selv. Men samtidig så tenker jeg at jeg ikke tror dette vil bli bedre. For jeg sa allerede i januar at jeg ikke følte det var noe poeng i å fortsette ekteskapet. Og likevel er det et så stort sjokk for han nå.

Da vi var til rådgivning sa hun at det var bedre å gi beskjed med en gang, slik at det ikke ble gitt falske forhåpninger.

[Gjest esprit]

svogeren min tok nettopp livet sitt, og det er bare en ting en kan gjøre: ikke noe som helst.

de fleste som VIRKELIG vil ta livet sitt får det til på første forsøk, for å si det på den måten.

han vet han får oppmerksomhet ved å skrive mld til deg om slike ting, og det burde du være veldig obs på.

det er stor forskjell på suicidale mennesker og dem som går gjennom en vanskelig fase i livet- han er i den siste.

problemet hans er bare at han nekter å la andre ha det bra.

nei, det er nok ikke særlig du kan gjøre fra eller til med ham.

Du har kanskje rett. Har prøvd å ikke reagere ekstremt på noe. Han har skjellt meg ut, han har hatet og elsket meg. Det endrer seg fra time til time.

Han har truet med å ta livet sitt før. Jeg har bare latt han rase.

Grunnen til at han får reaksjon fra meg nå er jo pga. ungene. Jeg tenker kun på de. Og for at jeg ikke skal hate han selv må jeg bare tenke at han er tross alt en god far.

Men som du sier: Hadde han virkelig ønsket å dø hadde han nok fått det til.

[Gjest esprit]

Mannen din høres ut som en person med emosjonelt ustabil pesonlighetsforstyrrelse. Isåfall trenger han langvarig psykoterapi.

Ja, håper han får komme til psykolog så snart som mulig. Han sier han er villig til det. Men det er på de gode dagene, når han skjønner at han er helt på tur...

Mens de dårlige dagene mener han at han ikke trenger det. Og at han er kommet over meg. Det sa han sist i dag. Fem dager etter selvmordsforsøket....

Hvis det er sant, så er det bra sa jeg. Så får vi se hva neste reaksjon blir.

[Gjest esprit]

Huff, en grusom situasjon en en klar bekreftelse på at fyren er jævla egoistisk som i det hele tenker på å gjøre noe slikt når han har barn, og i tillegg ved å sende deg sms hvor han forteller om det, prøver å gi deg dårlig samvittighet.

Jeg aner ikke hva man skal gjøre, men uansett hva som skjer med han er det HAN sitt valg, og ikke din skyld. Uansett hva han gjør.

Takk for at du skriver det. Jeg vet det blir hans valg uansett om han gjør det en gang til og evt. greier det. Men har vondt i magen hver morgen når jeg står opp og sjekker om det er kommet enda en sms fra han...

Det er jo tragisk at man skal være nødt til å leve i redsel for hva ex-en kan finne på. Man tror at slikt bare skjer på film. Han er jo tross alt en fin mann når han er normal! Håper bare han finner tilbake til litt normalitet snart...

[Gjest esprit]

Enig med SDD.

Og så kan du jo gi ham beskjed om at han får bestemme seg. Hvis han ikke ønsker at du skal blande deg i hans liv, får han slutte å trekke deg inn i det.

Det var et godt forslag. Har ikke greid å trekke meg ut, men hvis han vil det så ok.

[Gjest SIgnatur]

Ja, jeg er klar over at dere ikke er profesjonelle, men setter pris på "vanlige" folks tanker, hvis du skjønner meg. Jeg har prøvd å få tak i legen hans og spørre ham om hva jeg kan gjøre.Han har ikke ringt tilbake.

Det er et godt råd du kommer med, har vurdert det selv. Men samtidig så tenker jeg at jeg ikke tror dette vil bli bedre. For jeg sa allerede i januar at jeg ikke følte det var noe poeng i å fortsette ekteskapet. Og likevel er det et så stort sjokk for han nå.

Da vi var til rådgivning sa hun at det var bedre å gi beskjed med en gang, slik at det ikke ble gitt falske forhåpninger.

Jeg er i utgangspunktet enig i at det er best å gi klar beskjed. Men alt er situasjonsavhengig. Kjente rådgiveren til selvmords-trusslene?

[vin]

Jeg var selv gift med en psykopat i flere år , som mishandlet meg både fysisk og psykisk.

Da jeg brøt med han truet han med selvmord , og prøvde til slutt 2 x..

Andre gang ble han sendt til psykriatisk avdeling etter pumpinging og samtale med en psykolog på sykehuset!

Det er ikke så mye du kan gjøre , utenom å la han finne ut av det selv.

Hvis han tar i mot proffesjonell hjelp , vil han nok innse hva som er til han og hans barns beste!

Min eks har nå i alle fall ordnet opp i den del problemer han hadde .

Mye av det hang sammen med hans barndom.

Men jeg tror nok at du ikke skal blande deg for mye i det ,hvis hans følelser er ustabile?!

Ønsker deg lykke til

[Gjest Zamaritan]

Vet du hva, jeg er litt enig med deg. Jeg burde sett det lenge før jeg giftet meg med ham, og jeg så jo selvsagt at han var overdramatisk og selvsentrert.

Men så tenker man så idiotiske ting som at: Jeg skal forandre han. Bare jeg kan hjelpe han til å få det bedre.

Men jeg hadde ALDRI trodd han ville gå så langt som dette.

Den dagen kvinner innser at ingen, absolutt INGEN, av deres medsøstre noensinne har klart å endre en manns personlighet, så ville det bli mange flere kvinner som klarer å styre unna disse mennene.

Det sier jeg, som er mann....

[Gjest Kartoffel]

Den dagen kvinner innser at ingen, absolutt INGEN, av deres medsøstre noensinne har klart å endre en manns personlighet, så ville det bli mange flere kvinner som klarer å styre unna disse mennene.

Det sier jeg, som er mann....

Det er jo det reneste vås, da.

ALLE kvinnene som jeg har befatning med over noe tid har vært med på å forme min personlighet slik den er i dag!

[naiv]

Det er jo det reneste vås, da.

ALLE kvinnene som jeg har befatning med over noe tid har vært med på å forme min personlighet slik den er i dag!

Det er nok sant..

[naiv]

Gi klar beskjed om hva du godtar og ikke godtar. Slike typer prøver hele tiden å manipulere omgivelsene. Rikk ikke en tomme på ditt standpunkt. Dette er det eneste språket de forstår.

Lykke til.

[Gjest Zamaritan]

Det er jo det reneste vås, da.

ALLE kvinnene som jeg har befatning med over noe tid har vært med på å forme min personlighet slik den er i dag!

Du svarer egentlig på noe helt annet. Det at to mennesker i et par, er med å FORME hverandres personlighet, bør ikke blandes inn her, så lenge UTGANGSPUNKTET er en POSITIV personlighet hos den andre.

Men når en person til stadighet viser seg fra en svæørt dårlig side, så er det bortimot umulig å endre de, sjøl om historien er full av naive kvinner som har gått rundt og trodd det.

Så du vil med hånden på hjertet påstå at du rundt omkring, ikke noengang har registrert fenomenet med kvinner som driver en hjelpesløs og fåfengt "endringsprosess" av en eller annen liten jævel av en mann?