Økonomi...igjen!

[willow]

Jeg begynner å bli veldig lei og såret nå. Problemet har utviklet seg gjennom en tid, og dreier seg om roten til alt ondt: penger.

Det han nå krever er at vi betaler hver for oss på butikken. Alltid. At vi betaler annen hver gang virker urettferdig på ham, siden det aldri blir like mye penger brukt. Dette er fullt forståelig for meg. Problemet er framtiden. Og at han ikke ser på en joinet konto som noe løsning heller. Fordi en av oss kan bruke litt mer penger enn den andre. HAn er ekstremt opptatt at det skal være veldig rettferdig. (Selv om jeg utallige ganger bare gitt ham penger til bussen når han ikke har hatt det. "Rettferdig.") Det virker på meg som om han ikke er villig til å dele noe med meg. JEg liker å kjøpe med noe jeg vet han trenger fra butikken, uten å kreve penger tilbake for det. JEg synes det er en fin gest. SElv har jeg ikke noe problem med at han bruker litt mer enn meg eller omvendt. Jeg tenker at enkelttilfellene vil jevne seg ut i lengden. Men jeg tenker vel feil da. OG nå er jeg veldig såret, fordi vi skulle liksom dele en god middag i dag. Og så kom den dumme krangelen, som gjør at jeg sitter igjen med brød, og han med en god kebab. REttferdig? Direkte sårende. Han tenker mer på sin lille økonomi enn på gleden ved å gjensidig deling.

Jeg har tenkt på finansiell rådgiving, men har ikke funnet noe (bor i Trondheim). ER veldig lei dette nå, og veldig sårbar. Økonomi har alltid vært et vanskelig for tema for meg, og nå har han bare gjort det ennå verre. Men jeg tror ikke han ser det. Selv om jeg har prøvd å fortelle mine synspunkt. Hva i all verden skal jeg gjøre???

J

[Tonette]

Det høres forferdelig slitsomt ut. Jeg og min mann har hatt felles økonomi fra dag èn. Det betyr ingenting for oss om hvem som betaler hva, så lenge vi begge har penger på kontoen.(har hver vår konto) Hvis vi skal kjøpe noe litt dyrt diskuterer vi det først. Vi har ganske lik økonomisk sans, og ingen av oss sløser. Men vi er ikke gnitne heller og kjøper det vi har lyst på, så lenge vi har råd til det.

Jeg forstår godt at du er lei deg.

Det jeg pleier å gjøre hvis det er noe i forholdet jeg ser på som et problem, er å skrive en mail til ham om hvordan jeg føler det. (jeg syns det er vanskelig å snakke, for jeg begynner så lett å grine)

For å få et forhold til å fungere er det viktig at begge trives i forholdet. hvis ikke begynner en bare å gnage på hverandre og skaper misstemning. Det blir utrivelig for begge.

Altså! Dere har et problem, du trives ikke med den måten den økonomiske situasjonen håndteres på. For å løse problemet må han være villig til å diskutere med deg, og komme fram til en løsning dere begge kan trives med.

Vil han ikke høre på deg, vil jeg si at fremtiden ser mørk ut.

Kjærlighet handler om å dele. Dele gleder og sorger som det heter så fint, og dele hverdagen med hverandre. Er det ikke ønske om å dele som gjør at vi søker sammen da? Dele hus og hjem. Dele opplevelser osv. Hvis han ikke vil dele, vil jeg si at han ikke er oppriktig glad i deg.

Prøv å snakk med han du, eller skriv ned hva du føler.

Håper det ordner seg for dere!

Oppmuntringsklem fra

[willow]

Det høres forferdelig slitsomt ut. Jeg og min mann har hatt felles økonomi fra dag èn. Det betyr ingenting for oss om hvem som betaler hva, så lenge vi begge har penger på kontoen.(har hver vår konto) Hvis vi skal kjøpe noe litt dyrt diskuterer vi det først. Vi har ganske lik økonomisk sans, og ingen av oss sløser. Men vi er ikke gnitne heller og kjøper det vi har lyst på, så lenge vi har råd til det.

Jeg forstår godt at du er lei deg.

Det jeg pleier å gjøre hvis det er noe i forholdet jeg ser på som et problem, er å skrive en mail til ham om hvordan jeg føler det. (jeg syns det er vanskelig å snakke, for jeg begynner så lett å grine)

For å få et forhold til å fungere er det viktig at begge trives i forholdet. hvis ikke begynner en bare å gnage på hverandre og skaper misstemning. Det blir utrivelig for begge.

Altså! Dere har et problem, du trives ikke med den måten den økonomiske situasjonen håndteres på. For å løse problemet må han være villig til å diskutere med deg, og komme fram til en løsning dere begge kan trives med.

Vil han ikke høre på deg, vil jeg si at fremtiden ser mørk ut.

Kjærlighet handler om å dele. Dele gleder og sorger som det heter så fint, og dele hverdagen med hverandre. Er det ikke ønske om å dele som gjør at vi søker sammen da? Dele hus og hjem. Dele opplevelser osv. Hvis han ikke vil dele, vil jeg si at han ikke er oppriktig glad i deg.

Prøv å snakk med han du, eller skriv ned hva du føler.

Håper det ordner seg for dere!

Oppmuntringsklem fra

etter mange vonde følelser i meg i går, så snakket jeg med ham. jeg har det problemet som du har; jeg griner masse når jeg snakker om slike ting. jeg tror jeg fikk forklart ham hvordan dette oppleves for meg. blant annet dette med å dele. han er enebarn og har alltid klart seg alene, og jeg er den første han er sammen med, så kanskje det er en overgang han må ta. men bare tanken på å ikke være med ham mer gjør meg veldig vondt, enda så klisje-aktig det høres ut. både du og en til har fortalt meg at fremtiden er mørk om vi ikke får dette økonomiske til å fungere. det er jeg smertelig klar over. men jeg tror han skjønte hvor jeg ville, fordi han bare satt og lyttet. kom med relativt få innspill. håper jeg klarte å sette ting i perspektiv for ham. tiden vil vise. jeg er villig til å kjempe ganske mye for at vi skal klare å leve sammen.

[Gjest skippy]

Ja de penga! Skjønner godt at du syns det er vanskelig og at du blir såret over at han er gjerrig (for det er jo det han er). Han skjønner antakelig ikke at hans gjerrighet med penger av deg blir oppfattet som en gjerrighet på følelser overfor deg. Men...man er forskjellige og det nytter altså ikke å forandre andre mennesker.

Praktiske problemer krever praktiske løsninger. Vi har løst pengestyret på denne måten: Vi har tre konti, en felles og hver våres. På felleskontoen setter vi inn det som trengs til alle felles utgifter. Det er et tilnærmet like stort beløp fra hver av oss. Vi bruker å justere det litt av og til ettersom det noen ganger er jeg og noen ganger han som har tjent mest. Det som er igjen på våre egne konti er våre egne penger og disponeres fritt av hver enkelt uten noen spørsmål eller innblanding av den andre. Dvs kjøper jeg dyre italienske skinnsko til 4000,- så er det min business. Funker veldig bra!

[Ulv I Faarikaal]

Jeg tror det er et personlighetstrekk som ikke lar seg endre. Mange med "forstyrrelser" av denne typen har også andre trekk (tror jeg) som du ikke vil like. F eks gjerrighet, sjalusi og egoisme frastøter oss som ikke har disse trekkene. Jeg har hørt om dette noen ganger før, og det ser ut som slike har andre skjulte trekk som viser seg etter en stund. Som det skrives her, er det et dårlig tegn. Raushet er alltid et godt tegn, da det viser at personen ikke er egoistisk, egoisme er et grunnleggende problem som undergraver et forhold.

[Tonette]

etter mange vonde følelser i meg i går, så snakket jeg med ham. jeg har det problemet som du har; jeg griner masse når jeg snakker om slike ting. jeg tror jeg fikk forklart ham hvordan dette oppleves for meg. blant annet dette med å dele. han er enebarn og har alltid klart seg alene, og jeg er den første han er sammen med, så kanskje det er en overgang han må ta. men bare tanken på å ikke være med ham mer gjør meg veldig vondt, enda så klisje-aktig det høres ut. både du og en til har fortalt meg at fremtiden er mørk om vi ikke får dette økonomiske til å fungere. det er jeg smertelig klar over. men jeg tror han skjønte hvor jeg ville, fordi han bare satt og lyttet. kom med relativt få innspill. håper jeg klarte å sette ting i perspektiv for ham. tiden vil vise. jeg er villig til å kjempe ganske mye for at vi skal klare å leve sammen.

Det at han ikke sa så mye, skal du ikke ta så tungt. Han trenger å få tenke gjennom hva du har sagt.

Håper det ordner seg!

[willow]

Ja de penga! Skjønner godt at du syns det er vanskelig og at du blir såret over at han er gjerrig (for det er jo det han er). Han skjønner antakelig ikke at hans gjerrighet med penger av deg blir oppfattet som en gjerrighet på følelser overfor deg. Men...man er forskjellige og det nytter altså ikke å forandre andre mennesker.

Praktiske problemer krever praktiske løsninger. Vi har løst pengestyret på denne måten: Vi har tre konti, en felles og hver våres. På felleskontoen setter vi inn det som trengs til alle felles utgifter. Det er et tilnærmet like stort beløp fra hver av oss. Vi bruker å justere det litt av og til ettersom det noen ganger er jeg og noen ganger han som har tjent mest. Det som er igjen på våre egne konti er våre egne penger og disponeres fritt av hver enkelt uten noen spørsmål eller innblanding av den andre. Dvs kjøper jeg dyre italienske skinnsko til 4000,- så er det min business. Funker veldig bra!

skippy: det er akkurat den løsningen jeg har presentert for ham. den, pluss en hvor vi samler på alle kvitteringene og gjør opp for ujevnheter i slutten av hver måned. førstnevnte ble for urettferdig, den andre for slitsom. men jeg hadde som skrevet en lang prat med ham i går, der han virkelig lyttet til meg. han har blitt utnyttet en god del økonomisk før, av "venner," så han tenker vel litt vel mye over det. men jeg tror han begynner å forstå ordet dele nå. han har iallefall brukt det i økonomisammenheng i dag ,o)

[Gjest skippy]

skippy: det er akkurat den løsningen jeg har presentert for ham. den, pluss en hvor vi samler på alle kvitteringene og gjør opp for ujevnheter i slutten av hver måned. førstnevnte ble for urettferdig, den andre for slitsom. men jeg hadde som skrevet en lang prat med ham i går, der han virkelig lyttet til meg. han har blitt utnyttet en god del økonomisk før, av "venner," så han tenker vel litt vel mye over det. men jeg tror han begynner å forstå ordet dele nå. han har iallefall brukt det i økonomisammenheng i dag ,o)

Så det blir for urettferdig å dele likt? Fyren må jo ha et større problem enn jeg trudde. Hva syns han er rettferdig da? At du gir han alle pengene dine kanskje?

[willow]

Så det blir for urettferdig å dele likt? Fyren må jo ha et større problem enn jeg trudde. Hva syns han er rettferdig da? At du gir han alle pengene dine kanskje?

han synes det er rettferdig at når vi går på butikken så kjøper jeg det jeg skal ha og han det han skal ha.

[Babette]

han synes det er rettferdig at når vi går på butikken så kjøper jeg det jeg skal ha og han det han skal ha.

Betyr det at dere lager hver deres middag? Det kan da umulig være særlig økonomisk eller koselig?

Jeg synes det du beskriver høres mer ut som to bekjente som deler leilighet enn et parforhold.

[Gjest ville jeg ikke orket]

For meg så betyr "rettferdig" at begge skal sitte igjen med omtrent likt (utfra behov), ikke at begge skal betale akkurat det samme.

Tenk deg veldig nøye igjennom før du etablerer deg mer fast (gifter deg, får barn, kjøper bolig sammen), jeg ville ihvertfall snakket med en familierådgiver om dette _før_ noe slikt skjer!!

Sjansene for at han vil tjene mer enn deg, mens du vil bruke mer tid enn ham hjemme (i permisjon, i redusert stillin osv) er stor, statistisk sett. Skal du , resten av livet, ha mindre økonomisk handlefrihet enn ham fordu du var lenger hjemme med felles barn, for eksempel? Eller hvis han blir ufør, skal din ektemann ha mindre å rutte med enn deg,ford han er hjemme og du i jobb?

Da er det ikke rettferdig at man betaler likt. Hva når du mener at du eller barnet eller huset trenger noe nytt somhan ikke mener er nødvendig? Kan du ikke kjøpe det for familiens felles penger?

Det som er mest rettferdig i et parforhold er at man sitter igjen med omtrent det samme.

[willow]

Betyr det at dere lager hver deres middag? Det kan da umulig være særlig økonomisk eller koselig?

Jeg synes det du beskriver høres mer ut som to bekjente som deler leilighet enn et parforhold.

jeg vet. det var det jeg sa til ham. vi lager litt forskjellig middag nå, men også noe sammen. men det er av andre grunner (jeg er delvis lakto-vegetarianer, men spiser kjøtt noen ganger.) jeg tror egentlig ikke han har tenkt over det så nøye. jeg må få ham til å se tingene som skjer når du etablerer forhold med noen, og etterhvert familie (blir en god stund til vi får barn, håper jeg. alt dette må ordnes først). hva slags rådgiver tenkte du på forresten? familie?

[willow]

For meg så betyr "rettferdig" at begge skal sitte igjen med omtrent likt (utfra behov), ikke at begge skal betale akkurat det samme.

Tenk deg veldig nøye igjennom før du etablerer deg mer fast (gifter deg, får barn, kjøper bolig sammen), jeg ville ihvertfall snakket med en familierådgiver om dette _før_ noe slikt skjer!!

Sjansene for at han vil tjene mer enn deg, mens du vil bruke mer tid enn ham hjemme (i permisjon, i redusert stillin osv) er stor, statistisk sett. Skal du , resten av livet, ha mindre økonomisk handlefrihet enn ham fordu du var lenger hjemme med felles barn, for eksempel? Eller hvis han blir ufør, skal din ektemann ha mindre å rutte med enn deg,ford han er hjemme og du i jobb?

Da er det ikke rettferdig at man betaler likt. Hva når du mener at du eller barnet eller huset trenger noe nytt somhan ikke mener er nødvendig? Kan du ikke kjøpe det for familiens felles penger?

Det som er mest rettferdig i et parforhold er at man sitter igjen med omtrent det samme.

ja. jeg tenker litt på dette med rådgiving. men jeg vil gjerne prøve å ordne det mellom oss først. om jeg kan klare det. saken er at jeg tror at han er så vant til å klare seg selv at det tar tid å skjønne at når han nå ønsker å leve med meg må noen ting forandres. han har vokst opp som enebarn, med en far han ikke vil ha kontakt med og en syk mor som nå er død. å dele er kanskje ikke akkurat det han er vant til. håper jeg får ham til å se gledene ved det. alle sier det er håpløst, og det vet jeg ikke om jeg orker å tro. fordi jeg elsker ham. som jeg skrev tidligere er jeg villig til å kjempe for ham. og før vi flyttet sammen hadde vi lange samtaler om blant annet det å bli ufør. at jeg får en psykisk kollaps f.eks (det er store sjanser for det). og han lovet han skulle ta vare på meg. jeg må bare finne ut, grave fram, den mannen som står for sitt ord.

[Gjest snø]

Betyr det at dere lager hver deres middag? Det kan da umulig være særlig økonomisk eller koselig?

Jeg synes det du beskriver høres mer ut som to bekjente som deler leilighet enn et parforhold.

Da vi studerte bodde vi sammen med et samboerpar som hadde hver sin ost, hver sin melk etc.... Han spiste jo mer enn henne, var argumentet....

Selv har vi hatt felles konto (uten hver vår i tillegg) siden vi flyttet sammen. Fungerer veldig bra for oss.

Jeg ville tenkt meg om ganske mange ganger før jeg etablerte et seriøst forhold til en så gjerrig fyr!!!

Beste hilsen fra

[Tur1365380349]

Dette virker ekstremt. Å holde pinlig nøye regnskap mellom to samboere, og til og med ha hvert sitt husholdningsbudsjett, er helt vanvittig. I et kjæresteforhold må en kunne forlange litt romslighet og raushet, og en må kunne gi og ta. Også økonomisk.

Å føre et generelt regnskap er én ting, det er fornuftig, og bør gjøres av de fleste. En viss fordeling mellom dere er også grei å ha. En «ordning» hvor dere

finregner på utgifter og kategoriserer hver eneste krone i "hans" og "hennes" grenser til det sykelige.

Kjærlighet = romslighet og raushet (blant annet). Dere bør tenke alvorlig over hva dere driver med - og hvorfor...