No more barbie2

[Gjest Barbie]

Kjenner meg helt igjen med det

werta sier, føler meg helt klar for å ha sex nå, men eg er fremdeles litt usikker.

Begynner å inse nå at film er film og virkelighet virkelighet.

Unnlot med vilje å fortelle en ting som eg vil ta med nå; eg har to kanidater.

1. en gutt eg er kjempe glad i og som er forelsker i meg. (vet ikke om eg er forelsket, han noen problmer eg må komme over først, driver å stenger ute alle slike føleser nå)

Vi har snakket om å bli sammen, men eg trenger litt mer tid, har ligget i samme seng and stuff, men ikke hatt selve samleiet.

2. en annen gutt, vi var begge forelsket i hværandre før, han bor i utlandet men er hjemme i feiene. Han er fremdeles intresert i å ha sex med meg, vet ikke med forhold, vet ikke hva eg selv vil.

Eg trodde alltid at han kom til å bli min første, har liksom grodd seg fast i hodet uten at eg vil liksom.

Har ikke sett han på lenge, men skal oppsøke han fordi eg må finne ut om eg fremdeles har føleser for han.

Nr1 har aldri vært intresert i jenter før, og eg trodde at eg kom til å være hans første også, helt til vi snakket om sex og han sa at han hadde hatt det en gang, men en jente som ikke betydde noe. Nå vet han jo at eg ikke har hatt det.

Eg ble kjempe sjokkert og litt skuffet og deprimert, men har kommet meg litt nå, kan jo ikke straffe han for hva han har gjort før han engang kjente meg!

Men alikevel, om eg gjør det før eg blir sammen med han, hvor greit er det eg eg faktisk ligger med nr 2, slik eg alltid har trodd at det kom til å sje. At vi får den ene natten vi begge alltid har trodd på?

Også blir eg sammen med nr2, vet eg høres forferdelig vimsete og billig ut nå.

Og NEI eg skal ikke ha sex før eg har ordnet opp i de andre problemene.

Men la oss si at eg faktisk lå med nr2 og siden (ikke dagen etter da) blir sammen med nr1, hadde eg vært utorlig egosistisk om eg ikke fortalte om den ene natten da?

Vi er jo ikke sammen så det ville jo ikke vært direkte utroskap, men han hadde nok blitt såret.

Jomfruhinnen min tror eg er ødelagt for lenge siden, begynte i hværtfall å blø helt uten grunn en dag for mangen år siden, og bruker tampong plus har blitt fingret.

Er eg helt på jordet når eg i det hele tatt vurderer dette??

Skal min frste bli han eg alltid hadde trodd det skulle bli eller han eg kommer til å bli sammen med når vi blir sammen.

Og NEI det er ikke sånn at eg på død og liv vil ha sex nå, men eg tror eg er klar for det.

Anyone?

[Gjest TheBetterMan]

Er det ikke litt panisk det du forteller?

Sex skal være en spesiell opplevelse for alle parter. Og det er på ingen måte noen nødvendighet å ha sex. Det er ikke noe du MÅ ha før den og den alderen.

Når det gjelder disse to "kandidatene" du forteller om, så virker det for meg som om nummer en er den du burde satse på som din første.

Sex er best når det er følelser inne i bildet. Spesielt første gang. Både for gutter og jenter (selv om en kanskje ikke ville tro det på alle gutter).

Denne nummer to virker mer som om han er ute etter (unnskyld fransken) et regelrett knull.

I og med at han bor i utlandet kan ikke dere opprettholde et forhold, til tross for tidligere forelskelser. For, let's face it, sjansen for at et langdistanseforhold varer, er minimal.

Om du føler deg kåt og frustrert, så er det ikke noe i veien for en liten hyggestund med deg selv. Husk at det er som regel den beste sexpartneren en noensinne vil få ;-)

Ikke gjør din første gang til et stressprosjekt. Only fools rush in, sies det.

Lykke til.