Hvor lenge skal jeg orke dette?

[Gjest jajamenn]

Hvor lenge skal jeg vente på å få tilbake han jeg elsker? Jeg vet at han er den rette for meg,og vet at han føler det samme for meg. Vi hadde vært sammen i tre år da det ble slutt mellom oss ved juletider i fjor.Han ble sammen med en annen, men fant fort ut at det var meg han virkelig elsket og ville gjøre et nytt forsøk, og jeg ønsket det samme av hele mitt hjerte. Problemet begynte bare da han gjorde det slutt med denne jenta, hun ble helt fra seg, forsøkte å ta selvmord og greier.Og ringte til alle døgnets tider. Nå er det værste roet seg, men problemet er bare min kjære som ikke klarer å sette foten ned for henne å si"nå er det nok!" For hvis han virkelig vil ha meg, så må han bli kvitt henne? Han sier at han vil gjøre dette på en så skånsom måte for henne, men hva med meg? Jeg har ventet ganske lenge nå for at vi skal bli sammen igjen, begynner å bli litt sliten. Men det er utrolig hva man gjør for kjærligheten, jeg elsker ham virkelig av hele mitt hjerte, og vet at dette er mannen jeg ønsker å dele livet mitt med, men hvor lenge skal man egentlig orke å vente? Noen som har vært borti noe lignende?

[Chloe]

"Noen som har vært borti noe lignende?"

Ja, settingen var nøyaktig som du beskriver; brudd, så ny dame, så innså han at det var meg han ville ha, gjorde det slutt med kjæresten som besvimte!! *stønn*

Han kunne da ikke forlate henne, men velge en mer skånsom måte. Hva er det, da?

Ville hun unngått besvimelse om han gikk saktere ut døren? Ville hun taklet det bedre? Unnskyld ironien. Men jeg ser likheten og husker så altfor godt hans mangel på ryggrad.

Det verste er at han ikke gjør henne noen tjeneste, heller. Hva godt kommer ut av å beholde kjæresten i redsel? Spør ham om han kunne tenke seg det samme. La ham se for seg at du skulle velge å bli hos ham "for at han ikke skulle ta sitt liv". Og bare derfor!?

Han er ansvarlig for sitt liv, ikke hennes. Du bør iallefall tenke deg godt om før du velger å vente lenge på ham. Jeg er redd du kan komme til å vente forgjeves. Slike forhold har en tendens til å vare.

Kanskje er det fordi han egentlig ikke vil ut av forholdet han har? Ikke vet jeg, men det var iallefall sannheten i mitt tilfelle.

Jeg elsket denne mannen dypt og inderlig. Han var min første "voksne" kjærlighet. Jeg var hans.

Jeg kunne valgt å vente - det ville ha tatt meg 14 år.

I dag er jeg lykkelig gift med mannen som går eksen en høy gang.

Hilsen ei som er takknemlig for at vettet fikk råde.

[Gjest tone-lisen]

Har selv en ex som prøvde å ta livet av seg da det ble slutt. Jeg hadde et forhold til en annen, men vurderte aldri å gjøre det slutt selv om ex'en sa det var min feil at han prøvde å ta livet av seg.

Uansett så ville jeg ALDRI tatt han tilbake, hvis han vil ta livet av seg er det HANS valg, det kan jeg ikke gjøre noenting med.

Fikk selv høre at hvis han virkelig ville ta livet av seg hadde han greid det, ikke tvil om det. Hun dama driver psykisk terror med han du er glad i, og jo lenger han lar henne gjøre det jo verre blir det jo.

Hvis det er deg han vil ha får han bare fjerne seg fra henne og ikke la seg påvirke av noe hun sier. Skru av telefonen om natten, ikke svar på noen meldinger. Ikke gjør noe får å gi henne "vann på mølla" så å si. For hver gang han gir noen som helst respons tar hun det som et positivt tegn, selv om han kanskje sier at hun må slutte å kontakte ham.

Det er ingen som kan hjelpe henne bortsett fra henne selv. Hun vet jo innerst inne at det å holde på ham ved å true med selvmord ikke akkurat gjør at han elsker henne for det. Til slutt vil dette gå opp for henne og hun kommer seg videre i livet!

Lykke til!

[Gjest jajamenn]

"Noen som har vært borti noe lignende?"

Ja, settingen var nøyaktig som du beskriver; brudd, så ny dame, så innså han at det var meg han ville ha, gjorde det slutt med kjæresten som besvimte!! *stønn*

Han kunne da ikke forlate henne, men velge en mer skånsom måte. Hva er det, da?

Ville hun unngått besvimelse om han gikk saktere ut døren? Ville hun taklet det bedre? Unnskyld ironien. Men jeg ser likheten og husker så altfor godt hans mangel på ryggrad.

Det verste er at han ikke gjør henne noen tjeneste, heller. Hva godt kommer ut av å beholde kjæresten i redsel? Spør ham om han kunne tenke seg det samme. La ham se for seg at du skulle velge å bli hos ham "for at han ikke skulle ta sitt liv". Og bare derfor!?

Han er ansvarlig for sitt liv, ikke hennes. Du bør iallefall tenke deg godt om før du velger å vente lenge på ham. Jeg er redd du kan komme til å vente forgjeves. Slike forhold har en tendens til å vare.

Kanskje er det fordi han egentlig ikke vil ut av forholdet han har? Ikke vet jeg, men det var iallefall sannheten i mitt tilfelle.

Jeg elsket denne mannen dypt og inderlig. Han var min første "voksne" kjærlighet. Jeg var hans.

Jeg kunne valgt å vente - det ville ha tatt meg 14 år.

I dag er jeg lykkelig gift med mannen som går eksen en høy gang.

Hilsen ei som er takknemlig for at vettet fikk råde.

Godt å høre at du har vært borte i noe lignende, Chloe, og at du hadde mot nok til å ikke sitte å vente i all evighet. I dag har det dukket opp noe nytt som gjør at jeg selv vurderer svært sterkt å forlate ham for godt. Snakket med ham i sta, og da klarte han å si at han følte noe for henne fortsatt, og at det var en grunn til at han holdt igjen litt med meg. Ble så utrolig lei meg og skuffet, men samtidig innser jeg ikke klarer å sitte å vente på til han har funnet ut hvem han vil ha...

Skulle bare ønske det ikke var så utrolig tøft å skulle gjøre det slutt for godt mellom oss. Jeg er så ufattelig svak for ham, og han er som du også sa min første voksne kjærlighet som jeg hadde planlagt ekteskap og barn med. Men jeg ser nesten ingen annen løsning nå..