hva kan jeg gjøre?

[snufs1365380362]

for å gjøre en lang historie kort...

Var samboer med verdens herligste mann i litt over 1 år. Jeg visste hele tiden at han var den rette for meg, men var likevel redd for å miste ham. Dette førte til at jeg gjorde mange dumme ting for å knytte ham nærmere til meg. F.eks maste jeg om at vi måtte kjøpe oss leilighet sammen og at jeg hadde lyst på et husdyr osv.. Jeg krevde veldig mye oppmerksomhet samtidig som han hadde det veldig slitsomt på jobben og var mer eller mindre utbrent. Det hele endte med at han ble for sliten til å fortsette forholdet samtidig som han fortsatt følte at han elsket meg...

Halvannen uke etter bruddet finner jeg ut at jeg er gravid. Jeg forteller ham det og han blir glad og mener at han elsker meg og at vi bør prøve igjen. Etter at det har gått noen dager endrer han imidlertid oppfatning. Han sier at han elsker meg og vil at vi skal være sammen, men at det ikke er riktig tidspunkt for at vi kan få barn.

Jeg ser hvor mye han sliter og siden jeg elsker ham så høyt bestemmer jeg meg for å ta abort. Jeg merker at han har en slags skygge over seg og vil derfor veldig gjerne gjøre ham mer lettet slik at han kan fungere normalt igjen. Han jobbet på dette tidspunket 24 i døgnet, men fikk ikke gjort noe fordi han følte seg så maktesløs.

Derfor finner jeg av en eller merkelig grunn ut at jeg bør lyve. kjempedumt! Jeg sier at jeg har spontanabotert og at naturen har gått sin gang. Jeg tenkte at han da skulle bli lettet og at han ikke skulle trenge å støtte meg så mye som han hadde følt at han måtte om jeg hadde tatt abort.

(jeg hadde tenkt å ta abort senere i uken, men klarte ikke det)

En uke etter dette forteller han meg at han ikke tror ting vil fungere mellom oss... Jeg blir da nødt til å fortelle at jeg likevel ikke har tatt abort, at det hele var en løgn.

Da blir han selvfølgelig kjempesint.

Nå har vi fått snakket en del sammen. Vi elsker hverandre fremdeles, men jeg tror kanskje at han ikke vil satse på å ha et forhold til meg. han mener at summen av de dumme tingene jeg har gjort gjør ting for vanskelig. likevel tror jeg at han innerst inne håper at ting på en eller annen måte skal ordne seg for oss.

vi har det veldig vondt nå. jeg får det vondt av at han har det vondt og han får det vondt av at jeg har det vondt.

jeg tror at jeg vil ha dette barnet, men han vil ikke ha det...

han føler også at det er min feil at vi har havnet i denne situasjonen fordi jeg sa at det var liten sjanse for at jeg skulle bli gravid på det tidspunktet. (han stolte selvsagt på meg.....)

nå har han reist på vår ferie til andre siden av jordkloden. han blir borte i en måned...

jeg har fremdeles tid til å ta abort når han kommer tilbake, men ønsker bare å ta abort for hans del og ikke for min egen.

jeg innser at dette er noe som vil forandre livene våre for alltid.

vil virkelig ikke ødelegge livet hans. jeg elsker ham mer en noe annet.....

blir veldig takknemlig om noen kommer med noen synspunkter på dette....

[Gjest Mannen]

Er det slik at dersom du føder, så backer han helt ut - eller vil han ta ansvar? Hvis ikke, er det - etter min mening - totalt feil å sette et barn til verden som blir stående uten kontakt med sin far.

[petter smart]

Den var ikke helt enkel.

Tror han har såpass store problemer på jobben at han har nok med seg selv. I alle fall for en stund.

Og du hjalp neppe på med å prøve å "fange ham" på den måten du gjorde. Menn misliker slik sterkt. Jo hardere du prøver jo lenger bort glir han.

Hvordan han kunne tro at du ikke ville bli gravid fordi sannsynligheten var liten skjønner ikke jeg. Hva slags grunn er det til at sannsynligheten er liten da? En skal selvfølgelig alltid bruke prevensjon. Uansett. Eller ta konsekvensen.

Føler at han "tvang" deg til å love å ta abort. Men når du sier du har spontanabortert har du allerede tabbet deg ut. Ikke lyv. Det dreper ethvert forhold. Klart han ble forbannet når han fant det ut. Hadde jeg også blitt. Kanskje følte han seg bondefanget. Du hadde sagt du neppe ville bli gravid, men du ble det. Så sa du at du hadde spontanabortert, men det var løgn.

Tror dette forholdet er dødt. Han stoler ikke på deg og føler at du prøvde å fange han.

La ham i alle fall få litt tid å løse sine egne problemer på først. Kanskje når disse er ute av veien så kan det bli noe igjen.

Og ikke ta abort. Da vil du føle at han tvang deg til dette. Uansett om dere blir sammen eller ikke.

Han visste det var en mulighet for graviditet. Han tok ikke sine forhåndsregler. Han er en voksen mann og må ta ansvar for sine handlinger.

Men som sagt tror jeg dessverre forholdet ikke vil fungere.

[SierDuDet]

Vanskelig situasjoner.

Jeg synes for øvrig at Petter Smart lever opp til navnet sitt når han gir deg råd under her, og han har fullstendig rett i at slike løgner vil drepe etthvert forhold. Tillitt er alfa og omega i et samliv, og denne har du bryti ganske kraftig det tullet du drev med i forhold til abort/spontanabort opplegget ditt.

Jeg er også også veldig enig med "mannen" under her. Et barn trenger både en mor og en far, og får han ikke det ville også jeg rådet deg til å droppe å sette et barn til verden.

I framtiden bør du huske på at ærlighet varer lengs, og alt det der som du sikkert vet, eller i det minste har erfart nå, og så får du bare ha lykke til, uansett hva du bestemmer deg for.

[snufs1365380362]

Er det slik at dersom du føder, så backer han helt ut - eller vil han ta ansvar? Hvis ikke, er det - etter min mening - totalt feil å sette et barn til verden som blir stående uten kontakt med sin far.

han kommer til å stille opp... han vil ikke at jeg skal ta et valg jeg ikke føler er riktig, men han håper selvsagt at jeg vil endre oppfatning og føle at barn kan komme senere i livet...

[Gjest du må bestemme]

Jeg vile aldri kunnet stole på en som hadde løyet om noe så alvorlig som det du har gjort.

Men det kan jo tenkes han er annerledes enn meg, og kan bestemme seg for å gå inn i et forhold med deg igjen?

Uansett må du ta utgangspunkt i at forholdet er slutt. Det er du som bestemmer om du vil være alenemor eller ta abort.

[snufs1365380362]

Den var ikke helt enkel.

Tror han har såpass store problemer på jobben at han har nok med seg selv. I alle fall for en stund.

Og du hjalp neppe på med å prøve å "fange ham" på den måten du gjorde. Menn misliker slik sterkt. Jo hardere du prøver jo lenger bort glir han.

Hvordan han kunne tro at du ikke ville bli gravid fordi sannsynligheten var liten skjønner ikke jeg. Hva slags grunn er det til at sannsynligheten er liten da? En skal selvfølgelig alltid bruke prevensjon. Uansett. Eller ta konsekvensen.

Føler at han "tvang" deg til å love å ta abort. Men når du sier du har spontanabortert har du allerede tabbet deg ut. Ikke lyv. Det dreper ethvert forhold. Klart han ble forbannet når han fant det ut. Hadde jeg også blitt. Kanskje følte han seg bondefanget. Du hadde sagt du neppe ville bli gravid, men du ble det. Så sa du at du hadde spontanabortert, men det var løgn.

Tror dette forholdet er dødt. Han stoler ikke på deg og føler at du prøvde å fange han.

La ham i alle fall få litt tid å løse sine egne problemer på først. Kanskje når disse er ute av veien så kan det bli noe igjen.

Og ikke ta abort. Da vil du føle at han tvang deg til dette. Uansett om dere blir sammen eller ikke.

Han visste det var en mulighet for graviditet. Han tok ikke sine forhåndsregler. Han er en voksen mann og må ta ansvar for sine handlinger.

Men som sagt tror jeg dessverre forholdet ikke vil fungere.

vi kysset veldig før vi sa hadet (han har nå reist vekk). det er masse følelser her, men vet ikke hvordan ting blir...

han sier at han føler et sterkt savn etter meg nå...

[Vanedis]

Anbefaler at du tar kontakt med "AAA - Alternativ til abort", som er et rådgivingskontor for gravide, der kan du få gode råd og veiledning. Her finner du hjemmesiden deres: http://www.aan.no/

Lykke til!

[Tonette]

Ikke ta abort, dersom det ikke er noe du vil. Det er selvfølgelig kipt for han å få en unge han ikke vil ha, men det er uansett du som sitter igjen med angeren hvis du tar abort bare for hans skyld.

Du må ikke regne med at han kommer løpende tilbake til deg med det første. Det er tøft å være alenemor, men andre klarer det, og det kommer du sikkert også til å gjøre.

Med tiden, når dere begge har fått forholdet litt på avstand, er det ikke umulig at dere gjennopptar kontakten, og bli venner. Og så får dere se hva som skjer. Kanskje dere kommer til å satse på hverandre igjen? Hvem vet. Kanskje han en dag vil takke deg for at du ikke tok abort. Håper det.

Jeg hadde uansett aldri klart å leve med at jeg hadde tatt livet av mitt barn. Men det er nå meg, hva andre gjør får være opp til dem.

Lykke til videre!

[Gjest Seline]

Har han skjønt hva som var bakgrunnen for den løgnen om spontanaborten? Det er forskjellige måter å lyve på -den løgnen du fortalte var jo bunnet i hensynet til ham, ikke for å oppnå fordeler selv. Få ham til å forstå det. Det opplegget der ble jo litt av knutepunktet her, eller hva? Du har jo fått din lærepenge angående løgn nå, fortell det til ham.

Angående aborten -der er det bare en eneste person du skal lytte til, og det er deg selv. Det virker som om stemmen inni deg sier at du ikke skal ta abort. Lytt til den.