HJELP, jeg er forelsket, men får ikke lov...!

[kreps70]

Tidlig i sommer ble jeg sjekket opp av en kvinne. Jeg kjente henne fra før, men sjeldent sett henne. Vi har alltid pratet masse når vi har møtt hverandre. I sommer fortalte hun at hun hadde forsøkt å sjekke meg opp for noen år siden, men ikke lyktes. Det er noe jeg ikke har fått med meg. Men nå har hun en sønn på 4 år. Etterhvert som sommeren har gått sin gang har jeg blitt veldig forelsket. Det samme har hun. Jeg har blitt veldig sjarmert av sønnen hennes også, og han liker tydelig meg også. Denne kvinnen hadde et dårlig forhold til ungens far når de var sammen. Etter at barnet var født tok han ikke på henne i det heletatt, Etter to år orket hun ikke mer og flyttet. Nå har det gått to år til. Som sagt sjekket hun meg opp, vi tok det forsiktig i starten. Vi begynte å ha sex, men når jeg f.eks. holdt rundt henne og ville klemme henne som kjærester gjør når vi kom hjem fra jobb osv., ble hun helt stiv, visste ikke hvor hun skulle gjøre av hendene sine osv. Hun sa hun ble veldig beskjeden og trengte tid. Det var ok for meg. For noen dager siden ville hun ikke gå lenger. Hun ville ikke ha noen nye menn inn i sønnens liv enda og hun var litt redd for hva ekssvigerforeldrene ville si. Hun tenkte tidligere i sommer at det hadde vært fint å treffe en igjen, men sa til meg for noen dager siden at hun trengte et år til for å bli klar for et nytt forhold. Hun er en kvinne som sier ting som det er, så jeg tviler ikke. Men det er forferdelig frustrerende når begge egentlig vil prøve. Jeg tenker ikke på noe annet om dagen, så jeg er hodestups forelsket. Gjør nesten hva som helst. Jeg er ute etter råd om hvordan jeg skal takle dette eller om noen har forslag om hvordan dette kan løses med tanke på et forhold som både hun og jeg kan leve med. Har noen opplevd noe liknende? Vil gjerne høre om det hvis det løste seg.

[Gjest ninasimone]

Det at hun er redd for hva hennes ex-svigerforeldre mener bør vel ikke være en grunn for å unngå å involvere seg igjen?! Herlighet, det er jo helt sprøtt hvis DE skal få styre hennes kjærlighetsliv?!

Nei, hun må bare våge å stå for de valgene hun gjør og har gjort. Hun har jo ikke akkurat oppført seg løssluppent hvis du er den første hun har nærmet seg etter brudd med en som ikke engang var glad i henne, og har ingenting å skamme seg over i så måte?!

Jeg har selv vært alene og valgt å ta inn en ny mann i mine barns liv, og det etter ganske kort tid. Møter man noen man kjenner at ting er riktig sammen med, får man bare drite i hva alle andre mener og heller gå for magefølelsen! Og ikke spille "safe" hele tiden fordi en er redd andre vil fordømme en. Har de problemer med det får man bare kutte kontakten mener nå jeg.

Ingen vits i å omgi seg med mennesker som bare trekker en ned!

Når det gjelder sønnen så kan dere vel la vær å kline rett foran ansiktet på han, men heller bare forholde deg til han som om du var en vanlig bekjent mens han er tilstede. Det gjør vi, og barna har ikke vondt av det. Problemer blir det vel når barna må forholde seg til nye kjærester annenhver måned og evt. at de finner nye menn i mammas seng hele tiden. DET er jo ikke tilfelle her!

Lykke til og nyt forelskelsen begge to! )

[Gjest carlina]

Jeg tror ærlig talt at hun har fått "kalde føtter".

Ingen kan si hva de trenger om ett år!