Hvordan gjør jeg det slutt?

[alya]

Første gang jeg er her, og vet ikke helt om jeg har klart hva jeg skal skrive.

Mitt problem:

Jeg har vært sammen med en i 4 år, og samboer i 3.5 av dem. Vi har nettopp kjøpt oss leilighet.

Jeg veit jeg er feig, utrolig feig, men det er vanskelig likevel.

Jeg har opplevd en del traumer som har gitt meg psykiske problemer. Dette vet han, og har prøvd å støtte meg så godt han har kunnet.

Når jeg tenker tilbake på de 4 årene, har jeg egentlig aldri vært skikkelig forelsket i ham, og nå er jeg sammen med ham bare fordi jeg føler jeg skylder ham det.

Kan ikke bryte ut nå, særlig ettersom vi nettopp har kjøpt leilighet. Kanskje er dette bare en unnskyldning for å la være å gjøre det slutt.

Både han og jeg fortjener noe annet. Han fortjener ei jente som er oppriktig glad i ham som en kjæreste. For meg er han bare en venn nå.

Noen som har tips til hvordan jeg på en skånsom og ryddig måte ken gjøre det slutt med ham??

Jeg trenger hjelp....

[-Riksklysa]

dette er det kun du som vet svaret på... du kjenner ham best, vet hvordan han vil reagere... det beste du kan gjøre er å snakke med ham, det er det eneste som hjelper her, kan jo være at han føler det på samme måte som deg...

men strengt tatt burde du tenkt på det innen dere kjøpte leiligheta... du har satt deg godt i det nå vil jeg si, det kan fort bli noen problemer ut av det...

[Gjest kakel nå]

Kjenner meg godt i gjen, du tror du gjør han og DERE en tjeneste ved å holde ut, men i lengden vil det vise seg at det ikke går. Gå NÅ, før dere får barn, det skylder du både han, deg og dine ufødte barn.

Det er bare å sette seg ned og blåse det ut, -det er så en vrenger seg rett før, men er det først sagt, så er det sagt, -og det tar under et minutt...så får du bare bite deg fast og tåle bebreidelser, bitterhet, sorg, vantro - og det såm måtte komme. Men til slutt vil dere BEGGE få det bedre, -jeg lover ! :-)

Lykke til på veien!

[alya]

dette er det kun du som vet svaret på... du kjenner ham best, vet hvordan han vil reagere... det beste du kan gjøre er å snakke med ham, det er det eneste som hjelper her, kan jo være at han føler det på samme måte som deg...

men strengt tatt burde du tenkt på det innen dere kjøpte leiligheta... du har satt deg godt i det nå vil jeg si, det kan fort bli noen problemer ut av det...

Takk, for svar.

Jeg vet hva jeg må gjøre, og at jeg har vært tankeløs og dum som ikke har gjort noe med det før. Utsettelse gjør det bare værre, jeg vet det.Men det er vanskelig.

[-Riksklysa]

Takk, for svar.

Jeg vet hva jeg må gjøre, og at jeg har vært tankeløs og dum som ikke har gjort noe med det før. Utsettelse gjør det bare værre, jeg vet det.Men det er vanskelig.

selvsagt er det vanskelig, selv om du ikke lenger elsker ham, så har du jo følelser for stakkarn.

men du fikser dette du, men tenk deg godt om før du ordlegger deg, og for sikkerhets skyld, avtal med en venninne el lignende, det kan jo være at du trenger en plass å sove etterpå...

lykke til, ikke at det er noen trøst...

[Sneaker1365380366]

Hva kan jeg si... Jeg har akkurat gjort det slutt med min kjæreste og samboer i 4,5 år. Hun så ikke at det kom, og det var ingen vakker begivenhet.

Men det er bare en ting å gjøre; samle krefter og mot og så ta det opp.

Men sørg for at dere har masse tid dere kan bruke for dere selv uten at andre forstyrrer og trekk ut telefonkontakten/slå av mobilen. For du kommer til å måtte forklare mange ting om og om igjen, og du kommer til å bli møtt med vantro og sjokk.

Jeg vet ikke om du har sett en voksen mann bryte sammen i fortvilelse noen gang, men det er ikke noe pent syn. Så du må være forberedt på noen tøffe timer i stua.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg ønsker å skremme deg eller noe. Tvert om høres det for meg ut som om det er veldig rett for deg å gjøre dette. Jeg vil bare forberede deg på hva som kan komme, og jeg har vært igjennom dette to ganger så langt i mitt 28 år gamle liv.

jeg ønsker deg styrke på veien!

[afytos]

Bare en liten tanke fra meg til deg.... Det å kjøpe leilighet sammen er et felles ansvar og et mer forpliktende skritt enn bare å bo sammen. Det kan jo være at det du føler akkurat nå er farget av at du føler deg fanget sammen med ham i dette felles ansvaret..... Det jeg mener å si; vær sikker på at du bryter nå ene og alene fordi du ikke elsker ham. Og ikke fordi du befinner deg i en situasjon du kanskje finner bindende...... Lykke til...