Utroskap? -litt langt-

[Gjest bedratt]

Hei,

jeg føler meg mer og mer frustert over noe som hendte tidligere i år, får det bare ikke ut av systemet!

Saken er at min kone gjennom 11 år hadde en alvorlig nettflørt i vinter. Jeg kom tilfeldigvis over hennes hotmail da jeg skulle logge inn på min egen (windows husker bruker og passord.) Jeg klarte ikke å la være å ta en titt på hennes mailer.

Jeg tror jeg fikk mitt livs sjokk! Jeg husket at hun fortalte meg tidligere i vinter at hun hadde mottatt en mail fra en "gammel flamme". Jeg spurte henne selvsagt hva hun hadde gjort med det, og hun sa hun hadde slettet mailen og ingenting mer skjedde. Jeg trodde henne på det. Vel, etter å ha lest mailene hennes forstod jeg nå at dette var slettes ikke sant.

Hun hadde svart på mailen og de hadde fortsatt å maile hverandre over en periode. Mailene ble mer og mer erotisk ladet med tiden, etterhvert var de rene sexfantasier som i detalj beskrev hva de ønsket å gjøre med hverandre.

Min kone skrev bla. at hun i 11 år hadde leeengtet etter hans store! (i ettertid har jeg fått vite at denne "gamle flammen" har en meget stor kuk.) Jeg ble selvsagt lamslått, min kone hadde alltid sagt at jeg var den perfekte størrelse for henne (18 cm), og her sier hun rett ut at hun i alle disse årene egentlig lengtet etter en mye større??

Om ikke det var nok, broderte hun også ut i detalj vårt sexliv og dets problemer. La det være sagt, vi har hatt ups and downs i forholdet vårt vi som andre, det er ikke bare bare å ha 2 barn og tillegg forsøke å ha et spennende sexliv!

Hun gikk så langt i den siste mailen at hun skulle nok klare å skaffe et alibi for å bli med til Paris (hun hadde blitt invitert av den "gamle flammen"

Jeg var totalt satt ut! var dette mulig? hadde jeg tatt så feil av min kone? jeg konfronterte henne med mitt funn og hun falt i staver. Hun tryglet og bad! Hun hadde bare blitt revet med sa hun og påpekte at det kun var en nettflørt. Hun insisterte på at dette ikke var utroskap, de hadde jo ikke fysisk vært sammen.

Jeg på min side mener at dette er å betrakte som utroskap, hun gikk jo bak min rygg og gudene skal vite hva som hadde skjedd om ikke jeg hadde funnet ut av dette.

I tiden som fulgte ble hun veldig ivrig seksuelt overfor meg, det virker som hun hadde dårlig samvittighet og måtte betale i form av sex. Jeg klarer ikke helt å få den rette tenningen på henne lengre og derfor er sexlivet nå i ferd med å tørke inn. Jeg vet rett og slett ikke om jeg klarer å få de rette følelsene for henne igjen.

Derfor stiller jeg følgende spørmål:

1. hva hadde dere gjort i min situasjon?

2. er dette å betrakte som utroskap?

[MsSophie]

1) Vet ikke, men mest sannsynelig hadde jeg aldri klart å opparbeide tillit nok til å fortsette samlivet.

2) Ja.

[henny]

1. Jeg hadde ikke greid å tro at det "bare" var en flørt, for det høres ganske heavy ut. Hadde ikke greid å stole på henne. Jeg har gjort det selv, og VET at man ikke er til å stole på når man driver på slik...

2. Hva du kan gjøre er ikke lett å si. Min mann tok meg til nåde, men det endte med at jeg brøt ut likevel. Fant ut at grunnen til at jeg holdt på sånn var at jeg rett og slett ikke var glad i mannen min lenger.

Dere kan jo prøve rådgivning, det har hjulpet mange!

Lykke til!

[Streken]

Tror neppe hun ville klart å bygge opp den nødvendige tilliten igjen hos meg. Og - ja - jeg oppfatter dette som utroskap.

[-Riksklysa]

1. hva hadde dere gjort i min situasjon?

vanskelig å si, kommer vel helt ann på hvordan forholdet var på det tidpunktet. dersom jeg følte at vi hadde "sklidd" fra hverandre, hadde jeg nok vurdert om jeg skulle pakke sakene mine å dra. men følte jeg at det var verdt å redde, da hadde jeg gjort alt som sto i min makt for å fa dette til å fungere, men jeg ville nok brukt tid på å gjenopprette tilliten til henne... forgiven, not forgotten, as they say...

2. er dette å betrakte som utroskap?

det kan vel defineres som mental utroskap, og det er i mange tilfeller værre enn fysisk...

[Female]

1. hva hadde dere gjort i min situasjon?

Kutta ut vedkommende.

2. er dette å betrakte som utroskap?

Ja, jeg synes det.

[oslogutt]

For å være formell: Hva er utroskap ? Det er forskjellig fra person til person hva man legger i det. Det å være TRO kan gjelde mange ting, ikke bare den fysiske akten. Føler du deg lurt, er det nok et slags utroskap for deg. Mange vil være enig.

Hun har utlevert seg til han andre og også utlevert intime ting om deg. Det er også planer om aktive handlinger. Jeg skjønner godt at du er slått ut.

Samtidig er jo dette en konfrontasjon med den livsløgnen vil alle lever med. "Min partner skal ikke begjære andre enn meg" er den grunnleggende holdningen, mens vi vet med oss selv at dette er en utopi. Du selv har sikkert begjært andre, f.eks.

Nå har denne utopien sprukket og du er konfrontert med realiteten. Kan du leve med den?

Selv klarte det jeg etter at min partner hadde vært fysisk utro, men var en prosess vi begge måtte gjennom. Det hjalp å se at jeg selv kunne ha gjort det samme som min partner, det hjalp å forstå andre sider i forholdet, det hjalp å TRO på seg selv og partneren for å kunne legge den vonde delen bak seg. Om det ikke er glemt er den ikke så vond lenger.

Andre skal ikke svare på hva du skal gjøre for bare du kjenner følelsene dine. Det går jo også hva du egentlig har lyst til....

[Tornerose]

Hva som defineres som utroskap kan jo bare bestemmes av den enkelte. Poenget her er vel egentlig om hun visste, eller burde visst, at dette var noe som ville såre deg i ettertid. Etter flere år sammen vet man hvor grensen går for hva som er tillatt eller ikke, og om hun med vitende og vilje har gjort dette til tross for at hun visste at du ville bli såret av det, da ville i allefall jeg sett på det som utroskap.

Det er bare du som vet hva som skal skje videre. Du må spørre deg selv om en ting. Vil du fortsette å være sammen med denne kvinnen? Det er det viktigste i denne saken, når du har besvart dette spørsmålet blir veien videre mer tydelig.

[Gjest ikknicknå]

Jeg er i tilsvarende situasjon, mannen min har gjort noe av det samme. Foreløpig går jeg og lurer på hva jeg skal gjøre, vi har barn sammen så det er ikke bare-bare heller. Men tilliten er så og si borte - går det an å leve sånn? Jeg føler meg bedratt.

[SierDuDet]

1. hva hadde dere gjort i min situasjon?

Jeg hadde aldri klart å stole på henne igjen, og pga det så hadde det vært meningsløst og fortsette forholdet. Jeg hadde gått.

2. er dette å betrakte som utroskap?

Ja, det synes jeg faktisk.

[Mikromidas]

Hei

Jeg er i en liknende situasjon. Dette er definitivt utroskap og intet annet, Dersom kona di må skjule det og lyve om det er det galt av henne! (Min kone holdt det gående en stund før jeg avslørte henne...)

Vanskelig å gi råd, men dersom du synes hun er verdt å leve videre med, så skal du prøve det. Skaff hjelp hos en (profesjonell) tredjepart.

Jeg synes også du skal fortelle henne nøyaktig hva som har skjedd. Dersom BEGGE lyver så kan ikke dette gå bra...

Lykke til!

[Zirine]

1. Forholdet hadde vært ødelagt - jeg ville aldri kunne opparbeid den samme tilliten til han igjen.

2. Jeg hadde sett på det som utroskap og en total ydmykelse.

[era]

1) Vet ikke, men mest sannsynelig hadde jeg aldri klart å opparbeide tillit nok til å fortsette samlivet.

2) Ja.

1, kommer ann på om dette kan bearbeides og forholdet kan styrkes igjenn, eller om det bare er et symtom på at det skranter, hva vil du, elsker du henne?

2,Ja definnitivt selv om hun blei tatt før hun gjennomførte det. det at det ikke ble noe fysisk hankypanky er en formildende omstendighet som kansje kan gjøre at dere finner tilbake til hverandre om det er ønsket, men det skal mye indre arb. til, da må det være vilje fra begge sider.

[Gjest i samme båt]

Jeg opplevde akkurat det samme som deg, min samboer drev med utveksling av intime sexdetaljer

og planlegging av

utroskap. Jeg tok henne til nåde, men tilliten til henne er selvsagt ødelagt.

Jeg har vondt for å tro at

slike personer er til å stole på, uansett lovnader og ydmykelsen over å bli tatt på fersken.

Når man har barn sammen er dette en vanskelig situasjon. Følelsesmessig er det nok det eneste

rette å sparke den utro rett ut på grunn av ydmykelsen over å være lurt og fordi tilliten er borte. Så enkelt er det imidlertid ikke når dere har barn. Barna har det best med at dere er sammen, så lenge det praktiske mellom dere er bra. Dessuten er skilsmisse en økonomisk katastrofe

for deg og du vil miste svært mye av kontaken med barna. Derfor blir det en avveing av det følelsesmessige mot det praktiske og der vant det praktiske i mitt tilfelle, etter en lang avveing, men tilliten til min samboer er borte og det samme er respekten for henne.