Frustrert etter ekteskap

[Gjest alene ... om alt]

Frustrasjonen er komplett etter at jeg har vært gjennom et ekteskapsbrudd. Sinne koker fortsatt etter snart et år som separert.

Jeg irriterer meg over at faren til vårt felles barn, ikke ønsker kontakt med henne, han gidder ikke besøke henne. Vil ikke ha noe med ho å gjøre.

Kanskje jeg er mest irritert fordi jeg selv trenger litt avlastning, det vet han godt.

Av økonomisk bidrag yter han også bare minstebidrag - regnskapstriksing blandt private næringsdrivende - som tjener i søkk og kav. Han kunne i allefall betalt halvparten av noe av det utstyr som hun trenger. Minstebidrag rekker knapt til bleier.

Jeg vet ikke hvordan, men jeg ønsker virkelig å bli kvitt mine frustrasjoner, men jeg kverner i stillhet likevel.

Jeg ønsker han dit pep... gror.

Jeg har så lyst å ta igjen, men har liksom ingen virkemidler. Det er hva som gjør meg frustrert.

[Gjest ErikH]

Jeg ble skilt for flere år siden, og har hele tiden betalt mer enn minstebidraget.

Vet du hvorfor? Jo, fordi jeg var gift med en likanes og tvers gjennom god og snill kvinne, og syns ikke hun fortjente å få dårlig økonomi.

Det var jo hverken min eller hennes skyld at vi måtte skilles, det var bare det at kjærlighten og gnisten etterhvert ble totalt borte, et par kan jo ikke leve sammen som bror og søster.

[Gjest alene... om alt]

Jeg ble skilt for flere år siden, og har hele tiden betalt mer enn minstebidraget.

Vet du hvorfor? Jo, fordi jeg var gift med en likanes og tvers gjennom god og snill kvinne, og syns ikke hun fortjente å få dårlig økonomi.

Det var jo hverken min eller hennes skyld at vi måtte skilles, det var bare det at kjærlighten og gnisten etterhvert ble totalt borte, et par kan jo ikke leve sammen som bror og søster.

Til Erik H

Det høres deilig ut at det finnes folk der ute, som tar ansvar for egne barn. Skilsmisse, til tross.

Det gir håp, om bedre tider.

[Gjest ErikH]

Til Erik H

Det høres deilig ut at det finnes folk der ute, som tar ansvar for egne barn. Skilsmisse, til tross.

Det gir håp, om bedre tider.

Poenget mitt var vel kanskje å gi deg litt ettertanke, var du like OK som min eks var?

[Lora]

Poenget mitt var vel kanskje å gi deg litt ettertanke, var du like OK som min eks var?

Men herregud, det er jo også BARNET det går ut over hvis pappa bare betaler bittelitt.

Dere er vel ikke så forbannet enkle i tankegangen?!

Du betalte altså litt mer enn det du måtte fordi eks'en din var ei "likanes dame".

Well, give the man a medal!!

[Gjest stemamma]

Her har du noen ideer på å "ta igjen" som jeg har lært av exen til min mann:

1: Pass på å fortell barna hvor forferdelig faren deres er og hvor grusom han har vært mot deg.

2: Gi barna dårlig samvittighet ved å være kjempelei deg hver gang de skal til faren, og pass for all del på å begynn å grine når ungene forteller om noe hyggelig de har gjort sammen med faren i helgen.

3: La være å sende med klær og utstyr som ungene måtte trenge på samværet, slik at faren må kjøpe dobbelt opp av alt.

4: Ring rundt til alle felles venner dere hadde og forlang at de velger side, ellers vil du ikke ha noe mer med dem å gjøre.

5: Om din exmann skulle finne seg en ny kjæreste så gjør alt du kan for å ødelegge forholdet. Fortell ungene at denne nye dama var skyld i at mamma og pappa ikke bor sammen lenger, og oppfør deg helt febrilsk (gråteanfall, gjerne etterfulgt av et par ultimatumer), om ungene sier noe pent om henne.

Vel, dette er noen tips. Og de er helt klart ment ironisk fra min side.

Om exen din er en dust, så tjener du allikevel på sikt på å holde ungene langt unna konflikten mellom dere. Du tjener også på å være samarbeidsvillig med exen din, om du vil at han skal være medgjørlig med deg. Det går som regel begge veier.

Lykke til! Jeg vet at det ikke er enkelt.

[Zirine]

Jeg vet hva du snakker om, men tro meg - det beste du kan gjøre for deg selv er å flytte fokus.

Jeg forstår din irritasjon, jeg forstår hvordan din økonomi er og jeg forstår hvor tungt det er for deg - men det er sånn det er og du må forholde deg til det.

Hvis faren til barnet ikke vil ha kontakt og du ikke kan snakke han til fornuft, så må du få hjelp og avlastning andre steder. Snakk med besteforeldre, snakk med venner som også har barn - dere kan være barnevakt for hverandres barn innimellom.

Når det gjelder bidraget han betaler, så er det heller ingenting du kan gjøre med det, så fremt du ikke vil bruke store ressurser på å bevise at han tjener mer enn han oppgir og han ikke møter deg i diskusjoner. Orker du dette? Hvis ikke, så må du forholde deg til den faktiske situasjonen og forsøke å innrette deg deretter.

Nei, jeg vet det ikke er lett, men du har startet på et nytt liv og du må ikke dra med deg sinne og irritasjon. Det er destruktivt for deg - og det vil gå ut over barna dine. Du blir trett, deprimert, lei deg - det kommer til å gå ut over jobben din, ditt sosiale overskudd - ja alt - og det for noe du ikke kan gjøre noe med. Jeg forstår at du synes dette er urettferdig og vanskelig, men vil du virkelig la deg tråkke ned av noe du ikke kan gjøre noe med?

Se fremover. Tenk på deg og jenta di som en familie - vil han ikke være med, så inkluder han heller ikke. Følg barnet ditt opp på avslutningsfester, på luciafester, på påskekaffe og alt det der. Ikke bli irritert fordi faren ikke er der - forsøk å se på det som et privilegium at DU kan være der. Etterhvert blir jenta di større - og hun vil huske, erfare .... Du er hennes bauta i livet - bare du - og selv om det kan virke slitsomt nå, så lover jeg deg at det blir bedre.

Men da må du kvitte deg med sinnet og hatet - det gjør deg ikke godt.

Alt vel til deg.

[Gjest alene... om alt]

Poenget mitt var vel kanskje å gi deg litt ettertanke, var du like OK som min eks var?

Ja!

[afytos]

Her har du noen ideer på å "ta igjen" som jeg har lært av exen til min mann:

1: Pass på å fortell barna hvor forferdelig faren deres er og hvor grusom han har vært mot deg.

2: Gi barna dårlig samvittighet ved å være kjempelei deg hver gang de skal til faren, og pass for all del på å begynn å grine når ungene forteller om noe hyggelig de har gjort sammen med faren i helgen.

3: La være å sende med klær og utstyr som ungene måtte trenge på samværet, slik at faren må kjøpe dobbelt opp av alt.

4: Ring rundt til alle felles venner dere hadde og forlang at de velger side, ellers vil du ikke ha noe mer med dem å gjøre.

5: Om din exmann skulle finne seg en ny kjæreste så gjør alt du kan for å ødelegge forholdet. Fortell ungene at denne nye dama var skyld i at mamma og pappa ikke bor sammen lenger, og oppfør deg helt febrilsk (gråteanfall, gjerne etterfulgt av et par ultimatumer), om ungene sier noe pent om henne.

Vel, dette er noen tips. Og de er helt klart ment ironisk fra min side.

Om exen din er en dust, så tjener du allikevel på sikt på å holde ungene langt unna konflikten mellom dere. Du tjener også på å være samarbeidsvillig med exen din, om du vil at han skal være medgjørlig med deg. Det går som regel begge veier.

Lykke til! Jeg vet at det ikke er enkelt.

Unnskyld meg, men jeg synes at ironien din lyder litt for bitter. Jeg fant ingen hint om at "alene...om alt" ville tenke på å snu barnet mot faren. Hvorfor skulle hun det, når det plager henne at han ikke vil ha kontakt??!!

Selvfølgelig er det mye dritt man kan gjøre mot en annen når et forhold ryker, men å inkludere barna i dritten blir altfor lavt.

Damen er frustrert og trengte å kvitte seg med tankene istedenfor å "kverne videre i stillhet" som hun skrev. La hun få lov til det og gi henne da ingen ideer om hvor drittal man kan oppføre seg.

Når det er sagt, så synes jeg det er trist at du tilsynelatende har opplevd denne dritten fra din partners ex.

Med vennlig hilsen,

[afytos]

Jeg ble skilt for flere år siden, og har hele tiden betalt mer enn minstebidraget.

Vet du hvorfor? Jo, fordi jeg var gift med en likanes og tvers gjennom god og snill kvinne, og syns ikke hun fortjente å få dårlig økonomi.

Det var jo hverken min eller hennes skyld at vi måtte skilles, det var bare det at kjærlighten og gnisten etterhvert ble totalt borte, et par kan jo ikke leve sammen som bror og søster.

Du høres ut som en oppegående mann. Men å si at ex'en din var ok og derfor ville du betale mer enn minstebidraget!! Enten så betaler du det bidragsfogden har "pålagt" deg, eller så har dere en privat avtale. Om ex'en er allright eller ikke er vel revnende uinteressant.

Uansett, så finner jeg det meget snuskete at noen mannfolk sniker på lønninga (på en eller annen måte...) fordi de ikke vil gi ex'en noe extra!!! Det er så hakkande på ræv!! Pengene er ikke til ex'en men til ungene!!!!

Når dette er sagt, så må jeg tilføye at jeg har absolutt ingenting negativt å si om mitt forhold til ex'en når det gjelder bidragsbetalingen. Men vi er uenig om masse annet. Bruddet for eksempel ;-Þ

[MsSophie]

Her har du noen ideer på å "ta igjen" som jeg har lært av exen til min mann:

1: Pass på å fortell barna hvor forferdelig faren deres er og hvor grusom han har vært mot deg.

2: Gi barna dårlig samvittighet ved å være kjempelei deg hver gang de skal til faren, og pass for all del på å begynn å grine når ungene forteller om noe hyggelig de har gjort sammen med faren i helgen.

3: La være å sende med klær og utstyr som ungene måtte trenge på samværet, slik at faren må kjøpe dobbelt opp av alt.

4: Ring rundt til alle felles venner dere hadde og forlang at de velger side, ellers vil du ikke ha noe mer med dem å gjøre.

5: Om din exmann skulle finne seg en ny kjæreste så gjør alt du kan for å ødelegge forholdet. Fortell ungene at denne nye dama var skyld i at mamma og pappa ikke bor sammen lenger, og oppfør deg helt febrilsk (gråteanfall, gjerne etterfulgt av et par ultimatumer), om ungene sier noe pent om henne.

Vel, dette er noen tips. Og de er helt klart ment ironisk fra min side.

Om exen din er en dust, så tjener du allikevel på sikt på å holde ungene langt unna konflikten mellom dere. Du tjener også på å være samarbeidsvillig med exen din, om du vil at han skal være medgjørlig med deg. Det går som regel begge veier.

Lykke til! Jeg vet at det ikke er enkelt.

....hvis innlegget ditt er korrekt, så tyder det på at vi snakker om en kvinne i grov psykisk ubalanse, og da forundrer det meg at ikke barnas far griper inn og krever utvidet/delt/hel omsorg for barna.

....men det har han kanskje gjort?

[Zirine]

Jeg ble skilt for flere år siden, og har hele tiden betalt mer enn minstebidraget.

Vet du hvorfor? Jo, fordi jeg var gift med en likanes og tvers gjennom god og snill kvinne, og syns ikke hun fortjente å få dårlig økonomi.

Det var jo hverken min eller hennes skyld at vi måtte skilles, det var bare det at kjærlighten og gnisten etterhvert ble totalt borte, et par kan jo ikke leve sammen som bror og søster.

Denne holdningen forstår jeg ikke.

Du skal betale en viss sum i forhold til din inntekt i barnebidrag. Og dette skal gå til barnet. Har du midler og ønsker å betale mer, så er jo dette flott, men å betale bidrag ut fra hvor grei eksen er eller ikke - det høres helt hårreisende ut for meg.

[Gjest stemamma]

....hvis innlegget ditt er korrekt, så tyder det på at vi snakker om en kvinne i grov psykisk ubalanse, og da forundrer det meg at ikke barnas far griper inn og krever utvidet/delt/hel omsorg for barna.

....men det har han kanskje gjort?

Min mann har allerede utvidet omsorg, og både advokater og barnevern (som synes moren oppfører seg hårreisende, men det er ikke "ille nok" ennå) mener min mann har små muligheter til å overta omsorgen helt. Ikke tror vi moren vil bli bedre av det heller, snarere tvert imot, og det er pga av datteren at min mann ikke har gått til rettsak ennå. Men situasjonen vurderes fortløpende.

[Gjest ErikH]

Denne holdningen forstår jeg ikke.

Du skal betale en viss sum i forhold til din inntekt i barnebidrag. Og dette skal gå til barnet. Har du midler og ønsker å betale mer, så er jo dette flott, men å betale bidrag ut fra hvor grei eksen er eller ikke - det høres helt hårreisende ut for meg.

Visse mennesker gjør seg FORTJENT til å få noe som mange andre ikke har gjort seg fortjent til.

Jeg betalte med en privat avtale, mer enn dobbelt av minstebidraget, i mange år.

[nalle noll]

Visse mennesker gjør seg FORTJENT til å få noe som mange andre ikke har gjort seg fortjent til.

Jeg betalte med en privat avtale, mer enn dobbelt av minstebidraget, i mange år.

Så det du sier er at barnet DITT fortjener mer en barnet til alene...om alt?

Vi snakker her om bidrag til barn? eller har jeg tatt feil?

[Zirine]

Visse mennesker gjør seg FORTJENT til å få noe som mange andre ikke har gjort seg fortjent til.

Jeg betalte med en privat avtale, mer enn dobbelt av minstebidraget, i mange år.

Du betalte det dobbelte av hva? Av minstebidraget? Vil det si at du hadde skjulte midler som ikke kunnes ses da bidraget ble satt?

Selv om dette denne gang falt heldig ut for din kone, så mener jeg at du fortsatt at det er sjokkerende at noen bruker økonomi som et maktmiddel.

Man skal ikke bruke penger som midler - belønne eller straffe - man skal underholde SINE BARN ut fra hvor mye midler man har tilgjengelig. Og som foreldre - voksenperson - så plikter man å se bort på det.

Det er klart at det er bra for ditt barn at det får mer i barnebidrag - det jeg imidlertid reagerer på er at du implisitt sier at det motsatte kunne vært tilfelle om ikke moren hadde vært så grei - du hadde IKKE giddet å betalt - tenkt på barnets ve og vel.

Du ventet vel å få en klapp på skulderen for dette økte bidraget som du betaler, men jeg synes det er hårreisende at voksne kan være så manipulerende.

[Gjest ErikH]

Du betalte det dobbelte av hva? Av minstebidraget? Vil det si at du hadde skjulte midler som ikke kunnes ses da bidraget ble satt?

Selv om dette denne gang falt heldig ut for din kone, så mener jeg at du fortsatt at det er sjokkerende at noen bruker økonomi som et maktmiddel.

Man skal ikke bruke penger som midler - belønne eller straffe - man skal underholde SINE BARN ut fra hvor mye midler man har tilgjengelig. Og som foreldre - voksenperson - så plikter man å se bort på det.

Det er klart at det er bra for ditt barn at det får mer i barnebidrag - det jeg imidlertid reagerer på er at du implisitt sier at det motsatte kunne vært tilfelle om ikke moren hadde vært så grei - du hadde IKKE giddet å betalt - tenkt på barnets ve og vel.

Du ventet vel å få en klapp på skulderen for dette økte bidraget som du betaler, men jeg synes det er hårreisende at voksne kan være så manipulerende.

Jeg har fått så mange klapp på skulderen før, for min opptreden, at jeg trenger ingen nye her inne...

Normalt så får mennesker snillhet tilbake, hvis de gir det selv...

De fleste har da vel erfart det?

I mitt tilfelle har VÅR(meg og min eks)opptreden, ført til at vi sammen har en fanatstisk fin og sterk datter, ikke mye som minner om "skilsmissbarn" der, nei...

[Zirine]

Jeg har fått så mange klapp på skulderen før, for min opptreden, at jeg trenger ingen nye her inne...

Normalt så får mennesker snillhet tilbake, hvis de gir det selv...

De fleste har da vel erfart det?

I mitt tilfelle har VÅR(meg og min eks)opptreden, ført til at vi sammen har en fanatstisk fin og sterk datter, ikke mye som minner om "skilsmissbarn" der, nei...

Ingenting er bedre enn at dere har et harmonisk barn og at skilsmissen har foreløpt godt. Det er ikke det jeg snakker om - det jeg sier noe om er hvordan du synes å være innstilt på å bruke penger som maktmiddel, og forstår andre som gjør det.

"får du lite bidrag? vel, har du nå vært snill nok da?"

Bidrag har ingenting med snillhet å gjøre - bidraget skal gå til barnet, det skal betales etter evne og det skal uavkortet gå til å ivareta barnets behov.

Du ser på bidraget som en belønning, noe det IKKE er.

[MsSophie]

Ingenting er bedre enn at dere har et harmonisk barn og at skilsmissen har foreløpt godt. Det er ikke det jeg snakker om - det jeg sier noe om er hvordan du synes å være innstilt på å bruke penger som maktmiddel, og forstår andre som gjør det.

"får du lite bidrag? vel, har du nå vært snill nok da?"

Bidrag har ingenting med snillhet å gjøre - bidraget skal gå til barnet, det skal betales etter evne og det skal uavkortet gå til å ivareta barnets behov.

Du ser på bidraget som en belønning, noe det IKKE er.

...nå har du forklart han det så mange ganger, men jeg tror neppe han tar poenget nå heller!

[Zirine]

...nå har du forklart han det så mange ganger, men jeg tror neppe han tar poenget nå heller!

Ok, ok - jeg tar hintet

*sette strek*