Vi er ikke forelsket...

[Gjest nautet]

Er i en skikkelig knipe om dagen, vet ikke helt hva jeg skal gjøre, og vet heller ikke hva kjæresten min kommer til å gjøre. Saken er den at vi har en sønn sammen på 2 år, men har aldri bodd sammen, i svangerskapet hadde vi knapt kontakt. Etter han ble født begynte vi å treffes igjen pga gutten og smått om senn begynte vi å være "sammen" igjen. Men nå har vi kommet til et veiskillet. Det har hele tiden ligget i kortene at jeg har holdt dørene åpne for han slik at han kunne flyttet inn til oss og blitt en skikkelig familie, han har brukt lang tid på å bestemme seg da han synes det var vanskelig å flytte fra familie, venner og fritidsaktiviteter, men for et par måneder siden fant han ut at han ville prøve å flytte fra storbyen og ut på landet til oss.

Alt har vært fryd og gammen siden da, helt til helga!

Da sa han at han var i tvil, han visste ikke hva han kom til å gjøre, han var ikke forelsket i meg sa han, og spurte om jeg var det i han, jeg sa som sant var at jeg ikke var direkte forelsket men at jeg var veldig glad i han, forelsket har jeg ikke vært siden jeg var tenåring. Han sa at han også var glad i meg, men at han ikke følte det slik som i hans forrige forhold som varte fra han var 17 til 26! Vi har ofte snakket om å få flere barn sammen, og det har begge lyst til, han sa for en liten stund siden at det ikke har gjort noe om jeg hadde blitt gravid. Han sier også at han elsker meg når han er full, men det er vel ikke noe å sette sin lit til? Han sa også at han likte andre damer, ikke slik at han kunne vært utro, men at han likte å se på de. Jeg ser da vel også på andre menn, selv om jeg ikke går til sengs med dem, så da han spurte meg om det var normalt visste jeg ikke hva jeg skulle si, er det normalt?

Så nå sitter jeg her da og vet ikke helt hva jeg skal gjøre, skal jeg droppe han eller skal jeg sitte her og vente til han bestemmer seg? Ombyggingen av huset vi skal bo i startet i helgen og det kommer til å koste masse penger, siden det står i mitt navn blir det jeg som må koste det hvis han ikke kommer!Uff, hva skal jeg gjøre, har liksom blitt sviktet av han en gang før da jeg var gravid og er redd det samme skal skje igjen, og det er veldig ydmykende, er det noen der ute som har et godt råd til meg?

[Bassisten]

Det verkar som at han er oppteken av forelskingsmytologien som er skapt av litteraturen og Hollywood. Satt på spissen: "Den einaste rette som du berre VEIT er perfekt for deg og som du elskar over alt på jord"

Slik er ikkje røynda. Det viktigaste til sjuande og sist er tre ting: Tillit, godt venskap og god sex. Dersom desse tinga er til stades, er det god sjanse for å få eit forhold til å funke. Ein MÅ ikkje vera forelska. Slike kjensler kjem og går uansett.

Etter mi erfaring er jenter meir opptekne av mytologien enn gutar, men vi blir alle bombarderte med filmar og litteratur der dei heldige er opp over øyrene forelska i kvarandre livet ut. Slik er det berre ikkje, og om ein heile tida skal jakte på forelskinga, så blir det mykje flyging frå blome til blome...