Gå til innhold

Mannfolk...


Gjest Kvinnenes representant

Anbefalte innlegg

Gjest Kvinnenes representant

...og da mener jeg selvfølgelig ikke _alle_ mannfolk, men de som føler seg truffet -

selvom jeg tror det er endel...

Og jeg tenker nok at det ganske snart vil dukke opp et nytt innlegg lenger ned på siden

her med overskriften: "Kvinnfolk!"... Det skulle jo bare mangle... - jeg tar i så fall

det som et tegn på at noen desperat forsøker å forsvare seg ;-P

Dere er noen merkelige skapninger, det er i hvert fall ikke noe å legge skjul på.

Noe av det mest interessante er når dere skal være snille og hjelpe til med ting som

noen (dessverre) vil kalle for kvinnfolksarbeid. Da er dere vel søte? Hehe...

Når du skal være så snill å lage middagen en dag, f.eks. Da er det selvfølgelig opp til

meg at jeg likevel løper rundt på kjøkkenet og skal hjelpe til - men det er nå en gang

sånn jeg er. Om du ønsker å fikse alt og at jeg skal slappe av, så må du si det til meg.

Det rare er: At når jeg lager middag, så inngår det så mye mer enn bare å LAGE maten.

Det er forberedelser, selve det å lage maten, oppryddingen av brukte ting og tang, dekking av bord, rydding

av bord etter maten, og oppvasken eller rydde inn i maskinen for de som er så heldig å ha det.

Men når du lager middag, da er det noe helt annet;

Du gjør det mest morsomme av alt: Du lager maten. I mens dekker jeg kanskje på bordet -

uoppfordret, fordi det faller så naturlig for meg.

Og så - når middagen står i ovnen og skal steke seg ferdig, hvem er det da som står på

kjøkkenet og vasker benker, boller, begre og ting? Jo, det er meg. Og alt det i mens

du sitter i sofaen med en kald pils og en røyk, strålende fornøyd med din innsats som kokk.

Når så maten er fortært er visst jobben unnagjort for din del. For hvem er det som rydder

av bordet, skyller tallerkner, vasker ovnen og rydder unna brukte ting? Jo, det er meg.

Mens du sitter i sofaen med nok en kald pils og en etter-maten-røyk, strålende fornøyd

med smaken på ditt mesterverk. Hehe... dere er vel søte...

Men i det lange løp, så surner søtheten en smule... ;-)

Av og til hender det likevel at du insisterer på å rydde av bordet mens jeg bare skal sitte

og slappe av. Veldig koselig er det! :-)

Men litt senere på kvelden når jeg går inn på kjøkkenet for å hente meg noe å drikke,

så ser jeg din idé av å rydde bordet.. hehe.

På benken står lasagne-formen med restene i, halvlunken med svett ost og inntørkede kanter.

Ved siden av denne står tallerknene innsatt i fast-stivnede matrester.

Hvordan tror du egentlig at disse tingene blir rene ellers...? At de skyller seg selv

og så hopper inn i oppvaskmaskinen? For om det er en selvfølge at jeg gjør det når jeg

rydder, hvorfor er det ikke en selvfølge at du gjør det når du rydder?

Så... mens pils nr 3 blir påbegynt i sofaen, står jeg igjen på kjøkkenet og skrubber

restene av det du skulle være så snill å gjøre.

Jada-jada.. Har satt det aller meste veldig på spissen her, men noen ganger lurer jeg litt på

om du må få det lagt frem sånn for å se hva jeg mener ;-)

Det jeg egentlig lurer på er; Hvordan er det mulig å ikke se alt som inngår i det jeg gjør når

du skal gjøre det...? Og.. hva tror du egentlig skjer med det rotet som står igjen etter deg?

Tror du det rydder seg selv, eller skjønner du at jeg gjør det?

Det er på en måte så veldig barnslig og søtt... og kanskje noe av det ved dere menn

som gjør dere SÅ lite macho ;-) Kanskje derfor er det også så fryktelig irriterende.

Men dog - vi elsker dere!

*smask*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dersom du alltid tryllar bort oppvask og dekker på fordi det fell deg naturleg (!), er det vel ikkje så rart om han trur det ligg ein slags magi bak...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kvinnenes representant

Jeg må vel ærlig innrømme at jeg ikke er komponist av denne lille talen. Ei venninne av meg skrev denne i forbindlese med en fest hvor våre ektemenn og deres kamerater inviterte oss konene til en helaften med deres service.

Det hører også med en liten for-tale og en takketale der mennene blir roset himmelhøyt for kvelden.

Jeg synes bare denne talen var så morsom, selvom fremførelsen nok hadde endel å si.

Må likevel le enda når jeg leser den.. kanskje fordi jeg kjenner igjen noen av momentene.

Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...