Hvordan si det?

[Gjest Solan]

Er blitt gravid ennda vi har vært sykelig nøye med prevensjon, eg elsker barn, men det passer egentlig ikke nå og det var IKKE planlagt.

eg er relaistisk og sjønner jo at eg må forandre på livet mitt nå, og eg kan klare det.

spørsmålet er, hvordan skal eg si det til barnefaren?

eg vet at barn er det siste han vil ha nå, så eg er ikke sikker på om vi kommer til å holde sammen nå, uansett så forventer eg det ikke av han. vi var jo begge ening i at vi ikke ville ha barn nå.

eg bil ikke ta den gamle klassikkeren med god middag og lage en "fest" ut av det, tviler på at han føler at det er noe å feire med det første.

(kan kan jo ombestemme seg etter sjokket da) men eg vil ikke bare si det over telefon heller.

noen råd?

hvordan har dere sagt/fått vite det?

var det veldig romantisk eller spesielt?

[petter smart]

Han har vel vært med på graviditeten han også? Da har han like mye ansvar som deg. Dette er ikke noe som er din skyld. Blir han sint så be han ryke og reise.

Det er ikke alltid barn er planlagt eller passer bra med planene. Derfor må dere bli enige om noe sammen. Ikke bestem deg først for så å fortelle han hva du vil gjøre. Ta avgjørelsen sammen. Da føler han at han har innflytelse og at dette ikke tres over hodet på han.

Og han blir nok glad, selv om det ikke passer så bra. Ellers må det være noe galt med han.

Ville ikke fått det servert som noe romantisk (for det er det jo egentlig ikke). Si det til han direkte. Du trenger ikke gjøre noe spesielt ut av det.

[Gjest nurket neon]

Han har vel vært med på graviditeten han også? Da har han like mye ansvar som deg. Dette er ikke noe som er din skyld. Blir han sint så be han ryke og reise.

Det er ikke alltid barn er planlagt eller passer bra med planene. Derfor må dere bli enige om noe sammen. Ikke bestem deg først for så å fortelle han hva du vil gjøre. Ta avgjørelsen sammen. Da føler han at han har innflytelse og at dette ikke tres over hodet på han.

Og han blir nok glad, selv om det ikke passer så bra. Ellers må det være noe galt med han.

Ville ikke fått det servert som noe romantisk (for det er det jo egentlig ikke). Si det til han direkte. Du trenger ikke gjøre noe spesielt ut av det.

Sku ønske sambis hadde gjort noe av det du beskrev der gitt...

[Tonette]

Jeg trodde at jeg var blitt gravid rett etter at jeg traff han som jeg i dag er gift med.

Jeg var flau, og redd for hva han ville si.

Jeg fortalte han at mensen var forsinket og at jeg var redd jeg var gravid.

Heldigvis tok han det veldig fint, og sa at vi skal vel klare dette også.

Da jeg tok graviditetstesten var han tilstede, og vi holdt rundt hverandre mens vi ventet på resultatet.

Testen var negativ, og mensen kom etter 3 uker.

Jeg syns uansett at det var fint å dele den opplevelsen med han, og det styrket forholdet vårt, som den gang var ganske ferskt.

Mitt råd er vel å være ærlig. Si at du er fortvilet, for dette var ikke planlagt. Hvis du ikke ønsker å ta abort, så si at du ikke klarer å ta abort.

Jeg for min del hadde aldri kunnet leve med at jeg hadde tatt livet av mitt eget barn.

Lykke til videre!

[petter smart]

Jeg trodde at jeg var blitt gravid rett etter at jeg traff han som jeg i dag er gift med.

Jeg var flau, og redd for hva han ville si.

Jeg fortalte han at mensen var forsinket og at jeg var redd jeg var gravid.

Heldigvis tok han det veldig fint, og sa at vi skal vel klare dette også.

Da jeg tok graviditetstesten var han tilstede, og vi holdt rundt hverandre mens vi ventet på resultatet.

Testen var negativ, og mensen kom etter 3 uker.

Jeg syns uansett at det var fint å dele den opplevelsen med han, og det styrket forholdet vårt, som den gang var ganske ferskt.

Mitt råd er vel å være ærlig. Si at du er fortvilet, for dette var ikke planlagt. Hvis du ikke ønsker å ta abort, så si at du ikke klarer å ta abort.

Jeg for min del hadde aldri kunnet leve med at jeg hadde tatt livet av mitt eget barn.

Lykke til videre!

"Jeg for min del hadde aldri kunnet leve med at jeg hadde tatt livet av mitt eget barn."

Ja det hjalp sikkert. En meget objektiv uttalelse om hva abort er.

[Tonette]

"Jeg for min del hadde aldri kunnet leve med at jeg hadde tatt livet av mitt eget barn."

Ja det hjalp sikkert. En meget objektiv uttalelse om hva abort er.

Jeg har full forståelse for at andre velger abort, og er ikke imot sånn generelt.

Jeg tok mitt standpunkt for mange år siden at abort ikke ville være noe alternativ for meg. Og uansett hva andre mener, så tar man faktisk et liv, når en tar abort.

Jeg forsto av Solan sitt innlegg at hun ikke ønsket å ta abort. Og jeg synes ikke at hun skal gjøre det med mindre hun er 110% sikker på at det er det hun vil. Det er trossalt hun som vil slite med angeren etterpå.

[petter smart]

Jeg har full forståelse for at andre velger abort, og er ikke imot sånn generelt.

Jeg tok mitt standpunkt for mange år siden at abort ikke ville være noe alternativ for meg. Og uansett hva andre mener, så tar man faktisk et liv, når en tar abort.

Jeg forsto av Solan sitt innlegg at hun ikke ønsket å ta abort. Og jeg synes ikke at hun skal gjøre det med mindre hun er 110% sikker på at det er det hun vil. Det er trossalt hun som vil slite med angeren etterpå.

Da kan man jo si at all prevensjon er drap, da det ellers ville ført til graviditet.

Poenget er at hun trenger objektiv informasjon. Ikke anti-abort propaganda.

Er helt enig i at abort er noe en bør unngå. Bare som siste utvei og i helt ekstreme tilfeller (som ved voldtekt, fare for mors liv).

Men du gjør det jo bare verre for henne dersom hun tenker på å ta abort. Hun trenger neppe å bli kallt morder. Det er bedre å støtte hennes valg (valgmuligheter) selv om du ikke er enig i det.

[Tonette]

Da kan man jo si at all prevensjon er drap, da det ellers ville ført til graviditet.

Poenget er at hun trenger objektiv informasjon. Ikke anti-abort propaganda.

Er helt enig i at abort er noe en bør unngå. Bare som siste utvei og i helt ekstreme tilfeller (som ved voldtekt, fare for mors liv).

Men du gjør det jo bare verre for henne dersom hun tenker på å ta abort. Hun trenger neppe å bli kallt morder. Det er bedre å støtte hennes valg (valgmuligheter) selv om du ikke er enig i det.

Jeg støtter hennes valg dersom hun er 110% sikker på at det er det hun vil.

[petter smart]

Jeg støtter hennes valg dersom hun er 110% sikker på at det er det hun vil.

Men da bør du ikke snakke om abort som drap. Det er vanskelig nok for henne fra før. Tror de færreste tar lett på abort. Det er et vanskelig valg (et jeg håper jeg aldri må ta).

Du kan godt si at du er imot det. Råde henne til ikke å ta abort. Gi henne referanser til noen hun kan snakke med. Bare ikke bruk ordet drap.

Selv om jeg er enig i at hun ikke bør ta abort.

[Gjest Seline]

Jeg har full forståelse for at andre velger abort, og er ikke imot sånn generelt.

Jeg tok mitt standpunkt for mange år siden at abort ikke ville være noe alternativ for meg. Og uansett hva andre mener, så tar man faktisk et liv, når en tar abort.

Jeg forsto av Solan sitt innlegg at hun ikke ønsket å ta abort. Og jeg synes ikke at hun skal gjøre det med mindre hun er 110% sikker på at det er det hun vil. Det er trossalt hun som vil slite med angeren etterpå.

(Enig i at det virker som om Solan ikke vurderer abort, så dette blir mest generelt for dem som kommer med "råd" om slikt..)

For det første så er det ikke snakk om et ferdig foster når man tar abort, så noe selvstendig liv er det ikke.

For det andre så er det ikke alle som angrer og lider av at de har tatt abort, de fleste som tar det valget gjør det etter en grundig overveiing og ser tilbake på det som det rette valget.

Det eneste riktige i en eventuell valgsituasjon er å ikke si noe verken for eller mot det ene eller andre. Begge deler blir like feil, da det er kun en person som skal ta valget. Den eneste den personen skal høre på er stemmen inni seg. Å aktivt være i mot abort overfor en som vurderer det er svært ufint!!!

Det jeg synes er litt vanskelig å forstå er at du ser på abort som "å ta livet av barnet sitt", noe du ikke ville klart selv, mens du også sier at du har full forståelse for at andre tar nettopp det valget -du ville bare aldri vurdert det selv. Jeg synes det er en motstridende konklusjon, men greit nok -vi mennesker er fulle av selvmotsigende meninger

[Tonette]

Kjære Solan!

Jeg beklager virkelig om jeg har gjort det vanskeligere for deg med mine innlegg her.

Det jeg i utgangspunktet mente var at jeg ville sagt det sånn, dersom spørsmålet om abort skulle komme opp.

De som angrer etter en abort er som oftest de som gjør det av hensyn til typen, istedenfor å ta hensyn til seg selv.

Jeg er enig at det var ufint av meg å kalle abort for drap, hvis du vurderte abort. Jeg beklager at jeg var så ubetenksom.

Nå forsto jeg det sånn at du ønsket barnet, men ikke visste hvordan du skulle få sagt det til typen.

Jeg er enig med Petter smart om å la typen være med på avgjørelsen, men at hensynet til hva du vil skal veie tyngst, i og med at det er din kropp det dreier seg om.

Lykke til videre!

[Gjest Persille]

Jeg ble gravid en periode jeg visste at sambo ikke ville, men jeg måtte jo si det likevel...

Jeg bare sa det som det var, "jeg er gravid, hva gjør vi nå?"

Han ville ikke at vi skulle gjennomføre det, og jeg var ikke helt sikker på hva jeg ville, men vi ble enige om å la det gå litt tid før vi bestemte oss, siden det faktisk ikke finnes noen angremulighet her.

Jeg var innstilt på at dersom han ikke ville, og var helt sikker på det, så ville ikke jeg heller. Av forskjellige årsaker, men mest fordi jeg mener at hensynet til mannen jeg er glad i måtte veie tyngre enn et liv som ennå ikke er påbegynt.

Etter en tid ombestemte han seg, og jeg ble sikker på at det var dette jeg ville, og i mars blir vi foreldre =)

Du må hvertfall ikke presse frem en avgjørelse, la ham få tid å tenke på, dette kan tross alt være noe som avgjør resten av livet hans også.

Det er ikke sånn at det bare er kvinnen som angrer, menn kan også gjøre det, og det er minst like viktig for dem og få ta del i avgjørelsen om ikke annet.

Han kommer til å merke det på deg uansett, at du tenker på noe, så ikke drøy det for lenge...

Lykke til =)

[Gjest Solan]

Kjære Solan!

Jeg beklager virkelig om jeg har gjort det vanskeligere for deg med mine innlegg her.

Det jeg i utgangspunktet mente var at jeg ville sagt det sånn, dersom spørsmålet om abort skulle komme opp.

De som angrer etter en abort er som oftest de som gjør det av hensyn til typen, istedenfor å ta hensyn til seg selv.

Jeg er enig at det var ufint av meg å kalle abort for drap, hvis du vurderte abort. Jeg beklager at jeg var så ubetenksom.

Nå forsto jeg det sånn at du ønsket barnet, men ikke visste hvordan du skulle få sagt det til typen.

Jeg er enig med Petter smart om å la typen være med på avgjørelsen, men at hensynet til hva du vil skal veie tyngst, i og med at det er din kropp det dreier seg om.

Lykke til videre!

Neida, du trenger ikke å ha dårlig samvittighet!!

Eg sjønner godt hva du mener når du sier at abort er drap på eget barn, eg er på mange måter enig med deg;-)

Hva som er et liv eller ikke finnes det omtrent like mange beskskrivelser for som det finnes menesker på jorden, alle har sin oppfattning for om et forster er et liv, et barn, et mennesker, et individ eller bare et frø som venter på å bli til.

Eg personlig tror ikke at eg kunne levet med meg selv om eg hadde tatt abort, eg elsker barn, men det er bare ikke tidspunget eg skulle ønske det ble aktuelt på..

Eg kan tenke meg at hvær gang eg såg et lite barn leke i parken eller spise is utenfor kisosten så ville eg analysert hvor gammel dette barnet var og sammenligne det med om det kunne være mitt eget.

Tenk om det sjer noe som gjør at eg ikke kan bli gravid igjen! Familien min er finetlig til utlendinger (ironisk nok egentlig, siden havparten av de er utlendinger, men det er vel fargede det går i) så eg tror ikke adobsjon hadde vært særlig populært, ikke at det er en undskylding altså, men om du sjønner...

Eg valgte ikke å bli mor nå, men eg valger å bli mor, så får eg bare gjøre det beste ut av det, det er vel det som gjør meg til en mor sant, å ville det beste for barnet sitt, og det beste for dette barnet er ikke å bli sugd ut av meg og kastet i søpplet, det beste er vel å få en sjangse til å leve?

[Gjest Aldri mer]

(Enig i at det virker som om Solan ikke vurderer abort, så dette blir mest generelt for dem som kommer med "råd" om slikt..)

For det første så er det ikke snakk om et ferdig foster når man tar abort, så noe selvstendig liv er det ikke.

For det andre så er det ikke alle som angrer og lider av at de har tatt abort, de fleste som tar det valget gjør det etter en grundig overveiing og ser tilbake på det som det rette valget.

Det eneste riktige i en eventuell valgsituasjon er å ikke si noe verken for eller mot det ene eller andre. Begge deler blir like feil, da det er kun en person som skal ta valget. Den eneste den personen skal høre på er stemmen inni seg. Å aktivt være i mot abort overfor en som vurderer det er svært ufint!!!

Det jeg synes er litt vanskelig å forstå er at du ser på abort som "å ta livet av barnet sitt", noe du ikke ville klart selv, mens du også sier at du har full forståelse for at andre tar nettopp det valget -du ville bare aldri vurdert det selv. Jeg synes det er en motstridende konklusjon, men greit nok -vi mennesker er fulle av selvmotsigende meninger

Endelig en som har sjønt det ja! Blir så P***** på alle de som skal romantisere dette emnet. Joda babyer er søte, men et foster er ikke en baby. Noen ganger er det beste også for det som en gang skal bli en person å ikke bli født, feks om det er helt feile rammer rundt svangerskapet.

Du høres fornuftig ut jente! Har du vært gjennom dette selv eller? Eg har selv måtte gjennomgå en abort, ble gravid fordi pervensjonen sviktet.

[Tonette]

Neida, du trenger ikke å ha dårlig samvittighet!!

Eg sjønner godt hva du mener når du sier at abort er drap på eget barn, eg er på mange måter enig med deg;-)

Hva som er et liv eller ikke finnes det omtrent like mange beskskrivelser for som det finnes menesker på jorden, alle har sin oppfattning for om et forster er et liv, et barn, et mennesker, et individ eller bare et frø som venter på å bli til.

Eg personlig tror ikke at eg kunne levet med meg selv om eg hadde tatt abort, eg elsker barn, men det er bare ikke tidspunget eg skulle ønske det ble aktuelt på..

Eg kan tenke meg at hvær gang eg såg et lite barn leke i parken eller spise is utenfor kisosten så ville eg analysert hvor gammel dette barnet var og sammenligne det med om det kunne være mitt eget.

Tenk om det sjer noe som gjør at eg ikke kan bli gravid igjen! Familien min er finetlig til utlendinger (ironisk nok egentlig, siden havparten av de er utlendinger, men det er vel fargede det går i) så eg tror ikke adobsjon hadde vært særlig populært, ikke at det er en undskylding altså, men om du sjønner...

Eg valgte ikke å bli mor nå, men eg valger å bli mor, så får eg bare gjøre det beste ut av det, det er vel det som gjør meg til en mor sant, å ville det beste for barnet sitt, og det beste for dette barnet er ikke å bli sugd ut av meg og kastet i søpplet, det beste er vel å få en sjangse til å leve?

Jeg ønsker deg lykke til med ditt valg!

Du går spennendes tider i møte.

Håper barnefaren tar det med fatning og at dere får en fin tid fremover.

[dewey]

Jeg ble veldig ubeleielig og uønsket gravid med en fyr jeg ikke var sammen med. Det var ingen drømmesituasjon, men jeg bare sa hva som hadde skjedd og forholdt meg taus til han fikk tenkt seg om. Det tok ham kanskje 30 minutter:-), han hadde nok fått litt å tenke på.

Jeg krevde ingenting av ham, han fikk selv velge hvor mye han ville involvere seg. Det viste seg at han ville ha full pakke - så det fikk han. Nå har vi to barn sammen (nr. to var planlagt).

For min del tenkte jeg ikke tanken på abort engang, dette barnet kom og tok meg på senga, men min livssituasjon tilsa ikke noen så ekstrem handling etter mitt syn .Det PASSET selvsagt ikke å få barn - men når passer det? Når man har leilighet, jobb, bil? Når vet man når det er riktig?

Ungen min kom når han ville, og det er jeg evig takknemlig for.