Bare skrev ned det som falt me g inn. Please les det..

[nonamor]

Jeg er 26 år, hatt angst i 11 år. Jobbing har det gått opp og ned med, og jeg har for det meste gått på attføring.

Nå har jeg begynt å jobbe som vikar på et kjøkken.Denne jobben har jeg fått gjennom en kamerat av samboeren min.

Jeg er glad for å få jobbe i litt. Og samboeren min mener at det er bra for meg, for jeg har blitt mye bedre psykisk det siste året.

Men nå er jeg redd for å feile.Jeg er redd for at jeg har gått for fort frem. Har jeg "friskmeldt" meg selv for tidlig?

I natt har jeg sliti noe sinnsykt med angste.Har sovet veldig lite, og nervene har ligget som et tynt støvlag utenpå meg. I morgen skal jeg på jobb for første gang denne uken. Hjelp!

Er redd for å svikte meg selv, er redd for å svikte samboeren...

Hva skal jeg gjøre?

Trenger sårt noen ord tilbake på dette innlegget.....

[Gjest lille meg @]

Kjære deg.

Det er ikke lett å være menneske på denne jord, det er sikkert. Men jeg har ikke så mange gode råd til deg.Bare det at det kan hende det lønner seg å si hva du sliter, og at du sliter mye nå til den du jobber hos.

Det er lett å være overmodig og frisk melde seg selv litt for fort, har gjort det samma selvc.

Nei vær åpen mor den du jobber hos.

ta vare på deg selv.

[nonamor]

Hei takk for responsen.

Jeg dro på jobben, men har ikke fortalt det til han jeg jobber for. Målet mitt er å komme meg ut i arbeidslivet igjen, noe jeg er på god vei til. Så jeg mener at så lenge jeg møter opp når jeg skla og gjør det jeg skal så behøver ikke han å vite noe.

Mange ganger har jeg hatt lyst til å ikke reise, menjeg har trosset angsten og reist. Og da er jeg så stolt av meg selv etterpå.