Ekspertsvar ?

[anonym1784]

Hei

Håper det går bedre med deg nå.

Hvis det kan være til noen hjelp så hadde jeg det slik på skolen også.

Jeg satt bakerst i klasserommet å torde ikke si noe bare var der på en måte å hvis lærerne en skjelden gang spurte meg om noe så rødma jeg å klarte ikke å svare riktig selv om jeg egentlig viste svaret.De andre i klassen kikka bare domt på deg å smilte det var liksom ikke noe håp. Det var bare meg og 3-4 andre som liksom ikke var vært noe vi var skyte skiva til lærerne.Den ene lærern vår kasta svamp og kritt på oss i timene for å drite oss enda mer ut for de andre men så skjedde det noe vi ble så pist off til slutt at vi begynte å ta igjen å han lærern som gjorde dette hadde tupe så en gange husker jeg at jeg ble så sint at jeg smelte den svampen tilbake med masse vann i å den traff jo da selvfølgelig mitt i hodet hans og tokk med seg tupen hans så etter det var det stille fra hans side.

Dette hjalp sikkert ikke deg men,hvis du klarer ta igjen vær frampå å vis dem hvem du er stå på! Jeg vet det er tøft men har du først klart det så klarer du det igjen.Hvis dem at de ikke kan pelle ei som deg på nesa sånn uten videre.

Ja,psykologen min hadde fått en krise melding på meg fra noen utenfra hvist nok å det aner meg at det er venninna mi så ho skal få høre det.

Krisemelding går ut på at noen ringer inn å sier at nå er det sånn å sånn med meg da feks å da må peykologen ta dette alvorlig så ho tror det er fare for mitt liv å helse da så jeg har nå melde plikt hver dag det er helt sykt men.

Nei,så jeg kan ikke finne på noe dumt men gud å lyst jeg har til det.

Det er rart jeg har begynt å drømme om natta hvordan å hvor jeg skal ta mitt eget liv henn det er litt ekelt å en enorm skuffelse når jeg vokner igjen men det er ikke så lenge til nå så jeg gleder meg veldig til å komme til et annet sted det skal bli helt fortreffelig.

Det høres helt sikkert sprøtt ut men sånn er det bare.

Håper det går bra med deg å at jeg hører fra deg snart igjen.

KOZ fra meg!

Har du sett kor lang den innleggsstreken vår har blitt? Hehe! Ej lå berre merke til det her en dag...Trur vi tar rekorden.

På skulen går det bedre,men no er det økonomien som slit litt. Ej er konstant blakk, og det er boring. Ej har ikkje råd til å kjøpe meg noken ting:-( Det e kjedelig.

Kjører rundt av og til...Men, det e liksom ikkje så kjekt lenger. Slik det var den første uka liksom:-) Litt gøy er no det selfølgelig...men, ikkje so veldig.

Off...og so er eg så deppa fordi eg har lagt på meg i det siste. Eg spiser og spiser, maten har blitt fienden min. Eg blir feitare og feitare. Bukser som var for store til meg før er nesten for tjukke, og eg har vokst ut av alle kleda mine nesten. Det er skremmande. Eg som brukte å ha ei idealvekt. Ej er alt for glad i mat.Off...

Korsn går det med deg da?

[nsm]

Har du sett kor lang den innleggsstreken vår har blitt? Hehe! Ej lå berre merke til det her en dag...Trur vi tar rekorden.

På skulen går det bedre,men no er det økonomien som slit litt. Ej er konstant blakk, og det er boring. Ej har ikkje råd til å kjøpe meg noken ting:-( Det e kjedelig.

Kjører rundt av og til...Men, det e liksom ikkje så kjekt lenger. Slik det var den første uka liksom:-) Litt gøy er no det selfølgelig...men, ikkje so veldig.

Off...og so er eg så deppa fordi eg har lagt på meg i det siste. Eg spiser og spiser, maten har blitt fienden min. Eg blir feitare og feitare. Bukser som var for store til meg før er nesten for tjukke, og eg har vokst ut av alle kleda mine nesten. Det er skremmande. Eg som brukte å ha ei idealvekt. Ej er alt for glad i mat.Off...

Korsn går det med deg da?

Hei sorry at det har tatt så lang tid før jeg har svart deg.

Har hatt det sikkelig tøfft nå.

Det er helt sinsvak mye som har skjedd.

Bror min har mista ungen sin å jeg har havna på kjøret med stoff,å venninna mi har vært å skjelt ut psykologen min å ja stort sett det har vært nok å henge tankene i men nok om det.

Hvordan går det med deg å økonomien å vekta da?

Det er ikke noe kult å slite med de tinga der det vet jeg litt om.

Har virkelig savna å skrive med deg det er ordentlig koz.

Håper jeg hører fra deg sanrt da.

koz fra meg.

[anonym1784]

Hei sorry at det har tatt så lang tid før jeg har svart deg.

Har hatt det sikkelig tøfft nå.

Det er helt sinsvak mye som har skjedd.

Bror min har mista ungen sin å jeg har havna på kjøret med stoff,å venninna mi har vært å skjelt ut psykologen min å ja stort sett det har vært nok å henge tankene i men nok om det.

Hvordan går det med deg å økonomien å vekta da?

Det er ikke noe kult å slite med de tinga der det vet jeg litt om.

Har virkelig savna å skrive med deg det er ordentlig koz.

Håper jeg hører fra deg sanrt da.

koz fra meg.

Ja, no e det omvendt...Ej har ikkje skrevet på lenge fordi ej har hatt djupe dala av depping. Ej har vore på fylla titt og ofte, og sist gang prøvde jeg å drukne meg, så politiet henta meg, og jeg ble kjørt til sjukehus. Jeg har fått på hjernen: "jeg må skade meg for å komme på sykehus hvor jeg kan få den omsorgen jeg ønsker akkurat nå...!". Det er jævlig å ha det slik...

Vekta tror jeg er den samme. Har gått opp 10kg (fukings kilo).

Økonomien er lik NULL. Har ingen økonomi. Skylder banken 200kr.

Alt føles dritt...Og jeg har blitt skikklig hekta på alkohol. Skulle ønske livet var bedre egentlig...

Korsn går det me dej da?

[nsm]

Ja, no e det omvendt...Ej har ikkje skrevet på lenge fordi ej har hatt djupe dala av depping. Ej har vore på fylla titt og ofte, og sist gang prøvde jeg å drukne meg, så politiet henta meg, og jeg ble kjørt til sjukehus. Jeg har fått på hjernen: "jeg må skade meg for å komme på sykehus hvor jeg kan få den omsorgen jeg ønsker akkurat nå...!". Det er jævlig å ha det slik...

Vekta tror jeg er den samme. Har gått opp 10kg (fukings kilo).

Økonomien er lik NULL. Har ingen økonomi. Skylder banken 200kr.

Alt føles dritt...Og jeg har blitt skikklig hekta på alkohol. Skulle ønske livet var bedre egentlig...

Korsn går det me dej da?

Det hørtes ikke bra ut.

Det går ikke så bra her heller jeg har havna på kjøret igjen med amfetamin.

Det er helt jævlig,desuten har jeg fått det på hjernen at det er min feil at kjæresten min har tatt livet sitt.

Har det jævlig på jobben å er nå innlagt.

Ja, så du kan si det går opp og ned her også.

En hvordan går det med kjærligheten din da?

Hva skjede med deg når politiet hentet deg? Ble det mye oppstyr?

Håper du får det bedre snart.

Koz fra meg!

[anonym1784]

Det hørtes ikke bra ut.

Det går ikke så bra her heller jeg har havna på kjøret igjen med amfetamin.

Det er helt jævlig,desuten har jeg fått det på hjernen at det er min feil at kjæresten min har tatt livet sitt.

Har det jævlig på jobben å er nå innlagt.

Ja, så du kan si det går opp og ned her også.

En hvordan går det med kjærligheten din da?

Hva skjede med deg når politiet hentet deg? Ble det mye oppstyr?

Håper du får det bedre snart.

Koz fra meg!

Heisann!

Nei,da politiet henta meg var det ikke så mye oppstyr. Jeg slapp fyllearresten, men ble sendt til sjukehus i ambulanse. Jeg var ganske borte vekk og dårlig.

Har kjæresten din tatt livet sitt? Korsn det? Og er det lenge sia?

Du må nesten ta kontakt med den hjelpepersonen du gikk med før, fortelle korsn du har d.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. Skulle så gjerne ha hjulpet deg, men vi bor så langt borte fra hverandre. Desverre...Men, jeg er jo her via doktoronline.no...Så HER kan du møte meg.

Idag skal jeg ut. Drikke! Jeg er litt deppa. Så jeg lurer på hvordan det skal gå...Men, men..

Vi snakkes! God bedring!

[nsm]

Heisann!

Nei,da politiet henta meg var det ikke så mye oppstyr. Jeg slapp fyllearresten, men ble sendt til sjukehus i ambulanse. Jeg var ganske borte vekk og dårlig.

Har kjæresten din tatt livet sitt? Korsn det? Og er det lenge sia?

Du må nesten ta kontakt med den hjelpepersonen du gikk med før, fortelle korsn du har d.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. Skulle så gjerne ha hjulpet deg, men vi bor så langt borte fra hverandre. Desverre...Men, jeg er jo her via doktoronline.no...Så HER kan du møte meg.

Idag skal jeg ut. Drikke! Jeg er litt deppa. Så jeg lurer på hvordan det skal gå...Men, men..

Vi snakkes! God bedring!

Hei

Jeg har begynt hos psykologen min igjen så det går sånn passe men det er mange tøffe minner.

Jeg ville ha en pause,å fikk det.Så dro jeg på ferie i 1mnd i syden måtte bare vekk.

Når jeg var der dukka han bare opp å vi hadde det flott den uka han var der men når han dro ville jeg fortsatt ha pause,så han blei fly forbanna kan du si.

Når jeg kom hjem 2uker etter ringte jeg til han for jeg hadde fått tenkt ferdig å ville fortsette forholdet,så jeg sa at jeg kom opp til han en tur.

Da viste han at jeg kom om 15-20min.

Så når jeg kom dit ringte jeg på men det var ingen som åpna så jeg låste meg inn siden jeg hadde nøkel.

Så var det ingen nede så jeg gikk opp på rommet hans å der lå han uten hode å med geværet til farn i handa.

Han hadde lagt igjen et brev hvor han fortalte hva han hadde gjort å siden vi drev med stoff sammen lå det en overdose klar til meg som jeg kunne ta for vis jeg virkelig var glad i han så skulle jeg komme etter.

Så jeg har det jævlig tøft for tiden ser bilder av han hele tiden når jeg skal legge meg så.

Dette er sånt jeg håper andre får slippe å oppdage.

Hva skjedde med deg på sykehuset da,ble du innlagt eller?

håper det går bra med deg også.

Koz fra meg! =

[anonym1784]

Hei

Jeg har begynt hos psykologen min igjen så det går sånn passe men det er mange tøffe minner.

Jeg ville ha en pause,å fikk det.Så dro jeg på ferie i 1mnd i syden måtte bare vekk.

Når jeg var der dukka han bare opp å vi hadde det flott den uka han var der men når han dro ville jeg fortsatt ha pause,så han blei fly forbanna kan du si.

Når jeg kom hjem 2uker etter ringte jeg til han for jeg hadde fått tenkt ferdig å ville fortsette forholdet,så jeg sa at jeg kom opp til han en tur.

Da viste han at jeg kom om 15-20min.

Så når jeg kom dit ringte jeg på men det var ingen som åpna så jeg låste meg inn siden jeg hadde nøkel.

Så var det ingen nede så jeg gikk opp på rommet hans å der lå han uten hode å med geværet til farn i handa.

Han hadde lagt igjen et brev hvor han fortalte hva han hadde gjort å siden vi drev med stoff sammen lå det en overdose klar til meg som jeg kunne ta for vis jeg virkelig var glad i han så skulle jeg komme etter.

Så jeg har det jævlig tøft for tiden ser bilder av han hele tiden når jeg skal legge meg så.

Dette er sånt jeg håper andre får slippe å oppdage.

Hva skjedde med deg på sykehuset da,ble du innlagt eller?

håper det går bra med deg også.

Koz fra meg! =

Off, det høres utrolig ekkelt ut.Det må være fælt.Men, hvordan kan du si at det er din feil da? Det var jo hans valg, og det skal jo ikke gå utover deg. Du kan kanskje tenke:"Hva var det jeg glemte å gjøre?". Jeg vet det er enkelt for meg å si sånt, men det er sant.

Samtidig vil jeg seie at du er kjempeflink som tok kontakt med psykologen din igjen. Det gjorde meg glad.

Det jeg fortalte deg sist gang,at jeg havna på sykehuset i vinterferien, jeg ble ikke pumpa.

Havna faktisk på sykehuset denne uka også. Pga. alkohol. Laga det oppstyret. Og igjen var politiet innvolvert. Jeg blei kjempesint på dem. Jeg banna og skreik. Laga det helvete.

Og jeg har sovet i 3 dager på rad. Er ennå ikke uthvilt.

Off...Og nå er jeg kjempedeppa. Vil liksom bare dø.

[nsm]

Off, det høres utrolig ekkelt ut.Det må være fælt.Men, hvordan kan du si at det er din feil da? Det var jo hans valg, og det skal jo ikke gå utover deg. Du kan kanskje tenke:"Hva var det jeg glemte å gjøre?". Jeg vet det er enkelt for meg å si sånt, men det er sant.

Samtidig vil jeg seie at du er kjempeflink som tok kontakt med psykologen din igjen. Det gjorde meg glad.

Det jeg fortalte deg sist gang,at jeg havna på sykehuset i vinterferien, jeg ble ikke pumpa.

Havna faktisk på sykehuset denne uka også. Pga. alkohol. Laga det oppstyret. Og igjen var politiet innvolvert. Jeg blei kjempesint på dem. Jeg banna og skreik. Laga det helvete.

Og jeg har sovet i 3 dager på rad. Er ennå ikke uthvilt.

Off...Og nå er jeg kjempedeppa. Vil liksom bare dø.

Hei

Det er min feil at han ikke lever lengre,hadde ikke jeg ringt hadde han vært i live når jeg kom det er jeg helt sikker på.

Desuten hadde ikke jeg vært så dom at jeg ba om en pause hadde han heller ikke tatt livet sitt.

Jeg vil bare dø nå jeg også,har prøvd men det har ikke funka enda, sist helg tokk jeg 50 zoloft samtidig som jeg hadde drikki en 1/2l med 96 men jeg våkna dagen etter også å har bare vært susete 1 uke nå.

Har fått et nytt kikk på å skade meg selv så jeg har kutta meg å kan pluttselig komme til meg selv igjen etter å ha sitti å slått hodet i veggen.

Han sa jo at hvos jeg virkelig var glad i han skulle jeg følge etter å det tror jeg hadde vært det beste nå,men jeg vet ikke.

Har hat noen merkelige opplevelser i den siste månten jeg detter liksom ut å da sitter jeg i min egen verden å det er ingen som kommer inn til meg på en måte ingen som får kontakt.

Var det noen som oppdaga deg å sente deg på lege vakta eller dro du ditt frivillig?

Hva er det som gjør at du er så depa nå da er det noe jeg kan hjelpe deg med?

Håper det går bra med deg!

Koz fra meg. =

[anonym1784]

Hei

Det er min feil at han ikke lever lengre,hadde ikke jeg ringt hadde han vært i live når jeg kom det er jeg helt sikker på.

Desuten hadde ikke jeg vært så dom at jeg ba om en pause hadde han heller ikke tatt livet sitt.

Jeg vil bare dø nå jeg også,har prøvd men det har ikke funka enda, sist helg tokk jeg 50 zoloft samtidig som jeg hadde drikki en 1/2l med 96 men jeg våkna dagen etter også å har bare vært susete 1 uke nå.

Har fått et nytt kikk på å skade meg selv så jeg har kutta meg å kan pluttselig komme til meg selv igjen etter å ha sitti å slått hodet i veggen.

Han sa jo at hvos jeg virkelig var glad i han skulle jeg følge etter å det tror jeg hadde vært det beste nå,men jeg vet ikke.

Har hat noen merkelige opplevelser i den siste månten jeg detter liksom ut å da sitter jeg i min egen verden å det er ingen som kommer inn til meg på en måte ingen som får kontakt.

Var det noen som oppdaga deg å sente deg på lege vakta eller dro du ditt frivillig?

Hva er det som gjør at du er så depa nå da er det noe jeg kan hjelpe deg med?

Håper det går bra med deg!

Koz fra meg. =

Jeg er redd for deg, for jeg føler meg liksom pliktig til å hjelpe deg, når du har det vondt.

Først og fremst: Hvordan kan han si noe som det, at du må følge etter han når han tar livet sitt? Da er han ikke glad i deg, da tenker han kun på å tilfredstille seg selv. Hadde han nemlig vært glad i deg ville han at du skulle ha levd å ha det bra, ikke at du skulle dø.

Dessuten...Hvordan vet han at dere kommer etter hverandre da, kanskje det ikke finnes noe liv etter døden. En vet aldri.

Jeg har jo min tro om at det er det, men en vet liksom ikke. Så det er en sjangse å ta.

Ikke skad deg i hodet...Har du lyst til å bli hjerneskada? Nei, det tror jeg ikke. Prøv å prat med psykologen din. Få han til å innse at du trenger innleggelse. Det gjelder jo tross alt livet ditt.

Hadde jeg vært psykologen din hadde jeg lagt deg inn, og det ikke fordi å være tverr, men fordi jeg bryr meg.

Jeg er deppa fordi jeg har lyst på sykehus, men jeg klarer liksom ikke å gjøre noe for å komme meg dit. Har søkt meg inn på noen plasser, men kommer til å få avslag...Det vet jeg...

Du må ikke ta zoloft. Jeg aner ikke helt hva det er, men kan tenke meg det er noen tabletter av et eller annet slag. Det er farlig. Tenk når du blir større da, og kanskje vil ha barn. Så kanskje du ikke kan få fordi du tok overdose og ødela levra di. Kanskje du skader levra di slik at du må gå med en pose som samler opp avfallstoffene dine...Det er ikke særlig tiltrekkende.

Jeg vet at mine ord kanskje virker små, men det er i det minste verd et forsøk.

Prøv å innse at det kanskje ikke blir bedre når du dør.

Jeg har en bok som heter; "mitt liv med åndene". Den handler litt om en dame som har kontakt med døde personer. Hun forteller at åndene har sagt til henne at: "når noen tar livet sitt, så er straffen deres at de må se familiens sorg på den andre siden. De slipper ikke unna. Og å se familiens lidelser er den strengeste straffen noen kan få"...Tenk litt på det.

Men, jeg veit korsn du har det. Det er liksom et dilemma: Skal jeg leve å ha det jævlig, eller dø og få hvile...?

Jeg har samme tankene sjøl.

Kanskje vi kan bruke hverandre?

Ta vare på deg selv. Jeg er her visst det er noe...Ok...Husk d!

Klems fra ei som bryr seg...

[nsm]

Jeg er redd for deg, for jeg føler meg liksom pliktig til å hjelpe deg, når du har det vondt.

Først og fremst: Hvordan kan han si noe som det, at du må følge etter han når han tar livet sitt? Da er han ikke glad i deg, da tenker han kun på å tilfredstille seg selv. Hadde han nemlig vært glad i deg ville han at du skulle ha levd å ha det bra, ikke at du skulle dø.

Dessuten...Hvordan vet han at dere kommer etter hverandre da, kanskje det ikke finnes noe liv etter døden. En vet aldri.

Jeg har jo min tro om at det er det, men en vet liksom ikke. Så det er en sjangse å ta.

Ikke skad deg i hodet...Har du lyst til å bli hjerneskada? Nei, det tror jeg ikke. Prøv å prat med psykologen din. Få han til å innse at du trenger innleggelse. Det gjelder jo tross alt livet ditt.

Hadde jeg vært psykologen din hadde jeg lagt deg inn, og det ikke fordi å være tverr, men fordi jeg bryr meg.

Jeg er deppa fordi jeg har lyst på sykehus, men jeg klarer liksom ikke å gjøre noe for å komme meg dit. Har søkt meg inn på noen plasser, men kommer til å få avslag...Det vet jeg...

Du må ikke ta zoloft. Jeg aner ikke helt hva det er, men kan tenke meg det er noen tabletter av et eller annet slag. Det er farlig. Tenk når du blir større da, og kanskje vil ha barn. Så kanskje du ikke kan få fordi du tok overdose og ødela levra di. Kanskje du skader levra di slik at du må gå med en pose som samler opp avfallstoffene dine...Det er ikke særlig tiltrekkende.

Jeg vet at mine ord kanskje virker små, men det er i det minste verd et forsøk.

Prøv å innse at det kanskje ikke blir bedre når du dør.

Jeg har en bok som heter; "mitt liv med åndene". Den handler litt om en dame som har kontakt med døde personer. Hun forteller at åndene har sagt til henne at: "når noen tar livet sitt, så er straffen deres at de må se familiens sorg på den andre siden. De slipper ikke unna. Og å se familiens lidelser er den strengeste straffen noen kan få"...Tenk litt på det.

Men, jeg veit korsn du har det. Det er liksom et dilemma: Skal jeg leve å ha det jævlig, eller dø og få hvile...?

Jeg har samme tankene sjøl.

Kanskje vi kan bruke hverandre?

Ta vare på deg selv. Jeg er her visst det er noe...Ok...Husk d!

Klems fra ei som bryr seg...

Jeg prøver å ta vare på meg selv men det er ikke så lett.

Skulle være sosial å være sammen med ei veldig god venninne av meg i helga,men det hele ente med at ho satt å snakka om at alle burde ha snakka med døende gamle mennesker,å at jeg ikke hadde noe å klage over for jeg hadde ikke opplevd noe i forhold til mange andre i verden feks de som opplevde krig osv.

Jeg ble så opp gitt at jeg stakk til skogs å prøvde å hoppe men det var ikke langt nok ned tydeligvis.

Jeg har rett å slett ingen venner å snakke med dette var venninna mi som jeg har sakt alt til.Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg det er liksom ikke noe positivt noe sted.

Paykologen min spurte meg sist om jeg kunne love at jeg kom tilbake etter påske! For ho var bekymret men hvorfor gjør a ikke mer for det da?

Jeg kan jo ikke love noe jeg ikke er sikker på at jeg kan holde!

Hvordan går det med deg da? Har du fått mer orden på livet ditt?

Jeg er også her for deg når du trenger det,det skal du vite.

Du betyr utrolig mye for meg så jeg håper jeg kan hjelpe deg med noe også.

KOZ fra meg.

[anonym1784]

Jeg prøver å ta vare på meg selv men det er ikke så lett.

Skulle være sosial å være sammen med ei veldig god venninne av meg i helga,men det hele ente med at ho satt å snakka om at alle burde ha snakka med døende gamle mennesker,å at jeg ikke hadde noe å klage over for jeg hadde ikke opplevd noe i forhold til mange andre i verden feks de som opplevde krig osv.

Jeg ble så opp gitt at jeg stakk til skogs å prøvde å hoppe men det var ikke langt nok ned tydeligvis.

Jeg har rett å slett ingen venner å snakke med dette var venninna mi som jeg har sakt alt til.Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg det er liksom ikke noe positivt noe sted.

Paykologen min spurte meg sist om jeg kunne love at jeg kom tilbake etter påske! For ho var bekymret men hvorfor gjør a ikke mer for det da?

Jeg kan jo ikke love noe jeg ikke er sikker på at jeg kan holde!

Hvordan går det med deg da? Har du fått mer orden på livet ditt?

Jeg er også her for deg når du trenger det,det skal du vite.

Du betyr utrolig mye for meg så jeg håper jeg kan hjelpe deg med noe også.

KOZ fra meg.

Off...Jeg skulle så gjerne ha vært den venninda di, da hadde jeg tatt deg med ut, prøvd å finne på noe som gjorde at du kanskje fikk tankene over på noe annet, istedenfor å sitte å kritisere deg for at du ikke har vært igjennom krig og all annen elendighet som finnes. Jeg ble litt paff da du nevnte at venninda di hadde sagt det.

Om du hadde bodd her so kunne ej ha tatt dej med på en biltur...En rånetur som vi kalla det. Ej veit ikkje, men kor du kjeme ifra? E du ifra Møre og Romsdal?

Hadde nemlig vore kjekt om du var herfra, kanskje vi kunne ha møttes en gang. Altså...ikkje slik hastverk-møte, men en eller anna gang i framtida. MEn, ej veit no ikkje kor du bor i Norge, so...:-)

Neiss, livet mitt e dritt. Ej blir skikklig sint på skulen for tida, for det er så innvikla stoff å slikt, og så føler eg at eg gruer meg til eksamen, for da skal vi har om 3 forskjellige bøker, og det er masse...

Og ellers er livssituasjonen min på trynet. Ej går liksom heile tida å tenke på ka ej kan gjere med meg sjøl, planlegge liksom...

Men, ej håpe no at du har det bra da...

Du må ikkje finne på å hoppe fleire ganga.

Tenk om du ikkje oppnår å dø da, men tvert imot blir lam eller hjerneskada? Det ville no ha vore meir forferdelig. Eller?

Ej veit det e enkelt av mej å si det, men ej veit korsn du har det, for ej har vært i samme situasjonen sjølv.

Om du vil, so e det berre å sende mld. til mej på mobilen når du har det tungt, so skal ej prøve å hjelpe deg så godt ej kan:-) Nr. mitt er: 40072270

Om du føler at det blir for rart å sende mld. til ei du nesten ikkje kjenner, så forstår eg det, fullt og heilt. Men, eg er her for å støtte og prøve å hjelpe deg. So ikkje vær redd for å spøre om det:-) Blir berre glad når ej klarer å hjelpe noken til å takle dagen ej, sjøl om det kun er for en dag...

Skriv snart da...

Hilsen meg:-)

[nsm]

Off...Jeg skulle så gjerne ha vært den venninda di, da hadde jeg tatt deg med ut, prøvd å finne på noe som gjorde at du kanskje fikk tankene over på noe annet, istedenfor å sitte å kritisere deg for at du ikke har vært igjennom krig og all annen elendighet som finnes. Jeg ble litt paff da du nevnte at venninda di hadde sagt det.

Om du hadde bodd her so kunne ej ha tatt dej med på en biltur...En rånetur som vi kalla det. Ej veit ikkje, men kor du kjeme ifra? E du ifra Møre og Romsdal?

Hadde nemlig vore kjekt om du var herfra, kanskje vi kunne ha møttes en gang. Altså...ikkje slik hastverk-møte, men en eller anna gang i framtida. MEn, ej veit no ikkje kor du bor i Norge, so...:-)

Neiss, livet mitt e dritt. Ej blir skikklig sint på skulen for tida, for det er så innvikla stoff å slikt, og så føler eg at eg gruer meg til eksamen, for da skal vi har om 3 forskjellige bøker, og det er masse...

Og ellers er livssituasjonen min på trynet. Ej går liksom heile tida å tenke på ka ej kan gjere med meg sjøl, planlegge liksom...

Men, ej håpe no at du har det bra da...

Du må ikkje finne på å hoppe fleire ganga.

Tenk om du ikkje oppnår å dø da, men tvert imot blir lam eller hjerneskada? Det ville no ha vore meir forferdelig. Eller?

Ej veit det e enkelt av mej å si det, men ej veit korsn du har det, for ej har vært i samme situasjonen sjølv.

Om du vil, so e det berre å sende mld. til mej på mobilen når du har det tungt, so skal ej prøve å hjelpe deg så godt ej kan:-) Nr. mitt er: 40072270

Om du føler at det blir for rart å sende mld. til ei du nesten ikkje kjenner, så forstår eg det, fullt og heilt. Men, eg er her for å støtte og prøve å hjelpe deg. So ikkje vær redd for å spøre om det:-) Blir berre glad når ej klarer å hjelpe noken til å takle dagen ej, sjøl om det kun er for en dag...

Skriv snart da...

Hilsen meg:-)

Hei

Ja,her går det sånn passe.

Takk,for nr jeg skal sende melding til deg skal bare få penger på kortet først.

Du skal vite at du betyr utrolig mye for meg.

Du er et fantastisk menneske.

Jeg bor nok desverre ikke i Møre og Romsdal jeg bor i Vestfold men det kan jo hende vi får til et møte fordet en gang vet du.

Hva studerer du igjen du har sikkert sakt det før men jeg har glemt det.

Jeg har hoppa flere ganger men det har desverre godt bra.

Skjønner ikke hvorfor jeg detter ut hele tiden snakka med psykologen min om det men ho sa bare at jeg skulle begynne å notere ned det jeg huska a det som skjedde,skjønte ikke helt det der men men det er ikke så greit vet du.

Ellers er det som sist gang jeg skrv til deg alt er min feil å jeg er å blir et misfoster.

Når det gjeder eksamen din kommer det helt sikkert til å gå veldig bra jeg også grua meg helt forferdelig men det gikk veldig bra det er bare det at du må ikke ha for store forventniger har jeg lært for hvis du tror det har godt bra å du får den igjen å det ikke har godt bra er det 10 ganger verre en om du tror det har godt dårlig uansett ossen følelse du har inni deg så blir det mye enklere å takle det funka for meg i værtfall.

Håper jeg hører fra deg snart!

Koz Deg å ta godt vare på deg selv i PÅSKEN! =

[anonym1784]

Hei

Ja,her går det sånn passe.

Takk,for nr jeg skal sende melding til deg skal bare få penger på kortet først.

Du skal vite at du betyr utrolig mye for meg.

Du er et fantastisk menneske.

Jeg bor nok desverre ikke i Møre og Romsdal jeg bor i Vestfold men det kan jo hende vi får til et møte fordet en gang vet du.

Hva studerer du igjen du har sikkert sakt det før men jeg har glemt det.

Jeg har hoppa flere ganger men det har desverre godt bra.

Skjønner ikke hvorfor jeg detter ut hele tiden snakka med psykologen min om det men ho sa bare at jeg skulle begynne å notere ned det jeg huska a det som skjedde,skjønte ikke helt det der men men det er ikke så greit vet du.

Ellers er det som sist gang jeg skrv til deg alt er min feil å jeg er å blir et misfoster.

Når det gjeder eksamen din kommer det helt sikkert til å gå veldig bra jeg også grua meg helt forferdelig men det gikk veldig bra det er bare det at du må ikke ha for store forventniger har jeg lært for hvis du tror det har godt bra å du får den igjen å det ikke har godt bra er det 10 ganger verre en om du tror det har godt dårlig uansett ossen følelse du har inni deg så blir det mye enklere å takle det funka for meg i værtfall.

Håper jeg hører fra deg snart!

Koz Deg å ta godt vare på deg selv i PÅSKEN! =

Heisann!

Det betyr utrulig masse for meg som medmenneske å hjelpe noken som har det vanskelig. Det hjelper meg psykisk, og jeg får erfaringer som jeg kan ta med inn i mitt fremtidige drømmeyrke som psykiatrisk sjukepleier /psykolog.

Hvorfor kaller du deg et misfoster? Det er som oftest enklest å bedømme oss selv nedlatende før andre får sjansen til det, men husk at alle er skapte ulike, og det gjør oss so spesielle og verdifulle. Og vi er vårt eget særpreg...er ikke lik noen andre. Det gjør oss også vakre, enten om det er inn eller utvendig. Men, jeg veit korsn det e. Har samme følelsen sjøl av og til, føler at jeg er et stygt helvete liksom. Men, ikke tenk på det konstant, da går det det på vettet løst. Prøv å få tankene over på andre ting. Enklere sagt enn gjort..., men en må liksom prøve. Ingen andre kan gå inn i hodene våres å styre tankene våres liksom.

Det som psykologen din mente, var sikkert at du skulle skrive en slags dagbok. Slik du kan registrere hvor ofte du får desse "anfallene", hva faresignalene er, hvordan de føles ut som, hva du gjør...osv. Dette kan være med¨ på å hjelpe deg senere, også psykologen din. For dersom du skriver ned dette så kan det være enklere å oppdage desse "anfallene" i tide, slik at de kan forebygges, og ikke gå så langt nedover som de gjør.

Jeg har også fått beskjed 100-vis av ganger å notere ned tankene og det jeg gjøre, og hvorfor jeg gjøre. Men, om jeg gjør det? NEI! Burde kanskje gjøre det, men jeg orker ikke. Men, jeg sier ifra når ting er på pinnen til å bli veeeeldig galt.

Du har sikkert sagt det før, men:

*Kor gammal e du?

*Går du skule? I tilfelle JA, ka linje? Ka vil du bli?

Akkurat no e ej veldig skiftande i humøret. Det e veldig masse min egen feil. Ej e ikkje so veldig flink til å ta medisinen min. Tar den av og til. Glemmer å ta den av og til å då får eg meg en dett. Djup depresjon. Synes det er ekkelt å ta medisin, for ej synes det er vanskelig å ta den. Det er liksom ikkje noke ej lika. Men, ej har liksom valget: Skal ej ta mej sammen å ta den regelmessig for å bli bedre? Eller skal ej drite oppi å ta den å bli dårligare?

Hms...ej trur du veit ka svaret mitt vil bli: Nemlig å ta den so godt ej kan. Og det streva ej med. Spør om du kan få en antideppresiv medisin da. Det kan være med på å hjelpe faktisk.

Tru mej, ej va MEGA skeptisk og trudde at: Nei, INGENTING kan hjelpe meg. Men, når du får medisinen så blir du liksom ikkje so impulsiv på det med skading. Det kommer av at hjernen kan mangle noen stoffer som egentlig skal normalt være der. Nemlig serotonin (og et annet ej ikkje huska navnet på).

Ej kan ikkje seie at du SKAL begynde å ta medisin, men det går no an å sjå på mulighetene og prøve. Om det ikkje går så er det opp til deg om du vil slutte med dei. Ingen kan tvinge i deg tabletter.

Ej e her for deg.

Hilsen Solfrid:-)

[nsm]

Heisann!

Det betyr utrulig masse for meg som medmenneske å hjelpe noken som har det vanskelig. Det hjelper meg psykisk, og jeg får erfaringer som jeg kan ta med inn i mitt fremtidige drømmeyrke som psykiatrisk sjukepleier /psykolog.

Hvorfor kaller du deg et misfoster? Det er som oftest enklest å bedømme oss selv nedlatende før andre får sjansen til det, men husk at alle er skapte ulike, og det gjør oss so spesielle og verdifulle. Og vi er vårt eget særpreg...er ikke lik noen andre. Det gjør oss også vakre, enten om det er inn eller utvendig. Men, jeg veit korsn det e. Har samme følelsen sjøl av og til, føler at jeg er et stygt helvete liksom. Men, ikke tenk på det konstant, da går det det på vettet løst. Prøv å få tankene over på andre ting. Enklere sagt enn gjort..., men en må liksom prøve. Ingen andre kan gå inn i hodene våres å styre tankene våres liksom.

Det som psykologen din mente, var sikkert at du skulle skrive en slags dagbok. Slik du kan registrere hvor ofte du får desse "anfallene", hva faresignalene er, hvordan de føles ut som, hva du gjør...osv. Dette kan være med¨ på å hjelpe deg senere, også psykologen din. For dersom du skriver ned dette så kan det være enklere å oppdage desse "anfallene" i tide, slik at de kan forebygges, og ikke gå så langt nedover som de gjør.

Jeg har også fått beskjed 100-vis av ganger å notere ned tankene og det jeg gjøre, og hvorfor jeg gjøre. Men, om jeg gjør det? NEI! Burde kanskje gjøre det, men jeg orker ikke. Men, jeg sier ifra når ting er på pinnen til å bli veeeeldig galt.

Du har sikkert sagt det før, men:

*Kor gammal e du?

*Går du skule? I tilfelle JA, ka linje? Ka vil du bli?

Akkurat no e ej veldig skiftande i humøret. Det e veldig masse min egen feil. Ej e ikkje so veldig flink til å ta medisinen min. Tar den av og til. Glemmer å ta den av og til å då får eg meg en dett. Djup depresjon. Synes det er ekkelt å ta medisin, for ej synes det er vanskelig å ta den. Det er liksom ikkje noke ej lika. Men, ej har liksom valget: Skal ej ta mej sammen å ta den regelmessig for å bli bedre? Eller skal ej drite oppi å ta den å bli dårligare?

Hms...ej trur du veit ka svaret mitt vil bli: Nemlig å ta den so godt ej kan. Og det streva ej med. Spør om du kan få en antideppresiv medisin da. Det kan være med på å hjelpe faktisk.

Tru mej, ej va MEGA skeptisk og trudde at: Nei, INGENTING kan hjelpe meg. Men, når du får medisinen så blir du liksom ikkje so impulsiv på det med skading. Det kommer av at hjernen kan mangle noen stoffer som egentlig skal normalt være der. Nemlig serotonin (og et annet ej ikkje huska navnet på).

Ej kan ikkje seie at du SKAL begynde å ta medisin, men det går no an å sjå på mulighetene og prøve. Om det ikkje går så er det opp til deg om du vil slutte med dei. Ingen kan tvinge i deg tabletter.

Ej e her for deg.

Hilsen Solfrid:-)

Hei.

Jeg er 18år,har gått på helse og sosiel og etter det 1 år på barne og ungdom.

Jobber nå som lærling i barnehage,skal videre på u.skolen nå i mai,det blir tøfft trives så godt der jeg er nå.

Drømme yrket mitt er å klare å utdanne meg til å bli psykolog men vet ikke helt enda eller barnevernsperdagog eller noe innen dette hvertfall

Hva slaks skole går du på da?

Jeg går på antideprisive har gjort det siden agust,det hjelper men det svinger veldig fordet.

Alt er liksom et helvete fortida jeg klarer ingen ting er dom,stygg,ekkel,osv alt er galt.

Har lyst til å helle en kjele med kokene vann over armene mine så det kan være noe "synlig" galt med meg liksom så det ikke er bare innvendig liksom.

Å på den måten få tankene over på noe annet en det inni deg liksom det høres helt sikkert helt dumt ut men.

Det er spesielt tøfft nå i påsken når det er så mange dager med fri kan du si så jeg tørr ikke tenke på hvordan det vil gå til sommeren med 8 ukers ferie.

Som sakt det er enkelt for meg å si at du må ta medisinen din men det er ikke så enkelt det vet jeg.

Men tenk på at det faktisk kommer noe godt ut av det og at det bare er snakk om en periode til du blir bedre da er det slutt på det.

Hva skal du gjøre i påsken da?

Jeg har ingen planer skal bare være hjemme å drive dank som vi kaller det.Ellers blir det vel litt bil kjøring tenker jeg,men begynner å bli lei det også.

Håper jeg hører fra deg snart.

KOZ fra Nella =

[anonym1784]

Hei.

Jeg er 18år,har gått på helse og sosiel og etter det 1 år på barne og ungdom.

Jobber nå som lærling i barnehage,skal videre på u.skolen nå i mai,det blir tøfft trives så godt der jeg er nå.

Drømme yrket mitt er å klare å utdanne meg til å bli psykolog men vet ikke helt enda eller barnevernsperdagog eller noe innen dette hvertfall

Hva slaks skole går du på da?

Jeg går på antideprisive har gjort det siden agust,det hjelper men det svinger veldig fordet.

Alt er liksom et helvete fortida jeg klarer ingen ting er dom,stygg,ekkel,osv alt er galt.

Har lyst til å helle en kjele med kokene vann over armene mine så det kan være noe "synlig" galt med meg liksom så det ikke er bare innvendig liksom.

Å på den måten få tankene over på noe annet en det inni deg liksom det høres helt sikkert helt dumt ut men.

Det er spesielt tøfft nå i påsken når det er så mange dager med fri kan du si så jeg tørr ikke tenke på hvordan det vil gå til sommeren med 8 ukers ferie.

Som sakt det er enkelt for meg å si at du må ta medisinen din men det er ikke så enkelt det vet jeg.

Men tenk på at det faktisk kommer noe godt ut av det og at det bare er snakk om en periode til du blir bedre da er det slutt på det.

Hva skal du gjøre i påsken da?

Jeg har ingen planer skal bare være hjemme å drive dank som vi kaller det.Ellers blir det vel litt bil kjøring tenker jeg,men begynner å bli lei det også.

Håper jeg hører fra deg snart.

KOZ fra Nella =

Wow....Vi er veldig like vi: Begge går på antideppresiv, begge kjører bil, begge går helse og sosial. Jeg er såpass "gammel" at jeg egentlig sku ha vært ferdig med vgd. nå til høsten, men jeg holder desverre på med GK enda.Har søkt meg inn på VK1 Hjelpepleie til høsten.Får vite i neste mnd. om jeg kommer inn på særskilt grunnlag.

Det at du vil synliggjøre deg ved å skade deg selv er ikke for meg et ukjent fenomen. Jeg kjenner nemlig til det ganske godt. En vil liksom så gjerne bli sett, bli tatt vare på...selv om man til de grader nekter for det kanskje...Jeg er i alle fall slik. En vil liksom at noen skal se en, at man har det vanskelig. Jeg også kjenner at jeg blir eitrende sint hver gang jeg tenker på at de som gjør noe med seg selv har det liksom "mere" vondt enn de som ikke klarer å vise det på samme måte. Jeg har f.eks. en bekjent som driver å skader seg selv veldig masse, og hun skryter nesten av det. Jeg synes det er veldig unødvendig, men jeg hater henne ikke fordi, for jeg veit at hun har problemer. Men, av og til har jeg lurt på: "Hva er det som gjør hennes liv mer verdt enn mitt?". Hun har hele tiden fått mer hjelp, menst jeg føler jeg har blitt skyvd ut av folk. Jeg får liksom klare meg selv. Det er vondt å tenke over. Det er kanskje sannsynligvis meg som roter med følelsene, jeg tror at ting er sant, men i virkligheten er de ikke det. Om du skjønner? Men, jeg lurer liksom på: må jeg gjøre de samme tingene som henne, bare for å bli tatt vare på? Det er jo i slike tilfeller en føler at man ikke er noe verdt. Og det gjør en deprimert og suicidal.

Men, samtidig som jeg er klar over at jeg kanskje ikke har de samme alvorlige problemene som hun jeg kjenner, så er den psykiske smerten min like stor som hennes. Når 2 personer er suicidale, hvordan kan de da måle den ene opp mot den andre?

Nei, det er alt for lite slike instutisjoner for oss med psyk. lidelser.

Den 8.mai skal jeg i vurderings-møte. Det blir vurdert om jeg skal inn på en instutisjon hvor de kanskje kan hjelpe meg. Jeg gruer meg til å bli satt i en bås, hvor folk skal vurdere min situasjon. Kanskje de er profesjonelle, men hvem hadde ikke vært redd for å ikke bli trodd? Det er nesten slik at jeg veit at de kommer til å gi meg et tilbakesvar på at: "Hennes situasjon er ikke så akutt, så vi finner det ikke forsvarlig å ha henne til behandling!"... Nei, nå finner jeg kanskje på en historie som kanskje ikke kommer til å eksistere, men det er liksom den frykten.

Jeg klarer meg egentlig gjennomsnittelig greit. Og jeg kan ikke kreve at jeg skal bli innlagt bare fordi at andre som har samme suicidale tanker som meg kommer inn. Men, jeg er veldig redd for at jeg stiller meget svakt på en innleggelse i det hele tatt, for det er ingen som mener at jeg er så "syk" at jeg trenger en oppholdsplass på en instutisjon. Så jeg er skremt med tanke på fremtiden. Jeg er liksom blitt så flink til å lure omgivelsene mine ved å tro at jeg bare har det hivens, mens jeg i virkligheten tenker på å gjøre det slutt der og da, bare vise dem at "nå kan de ha det så godt når jeg forsvinner, det er deres feil at de ikke så meg!". Men, samtidig veit jeg at det ikke er rette løsningen. Men, det er som en sugekopp, den klistrer seg fast og drar deg lenger og lenger med når det først står på.

Jaja, off...nei, jeg kan ikke sitte her å fundere over ting som ikke har skjedd enda, men jeg er bare veldig skeptisk av meg som person. U cee..!!

Nei, nå var jeg ganske pessimistisk...Sorry! Har bare en av mine dårlige dager.

I påska skal jeg bare spise godteri...Nam Nam! Og slappe av. Det er så strålende vær her, så det er digg...

Ikveld skal jeg sjå Big Brother...:-)

Ikke for at jeg skal virke masende eller påtrengende. Men, liker du å få kort og brev i posten? Jeg liker nemlig å sende av og til, bare fordi jeg vil vise vedkommende at jeg bryr meg og tenker på de/dem. Så om du vil, det er frivillig, så er det bare å sende meg adr. din, og så kanskje det kommer et brev, eller kort i posten om ikke så lenge. Men, ikke føl at du må gjøre noe bare fordi jeg spør altså. Jeg er bare slik av natur...Hehe! Litt masete av meg av og til, men når det gjelder å stille opp for mine medmennesker, så yter jeg 100% når jeg er i stand.

Du får ha en fin PÅSKE videre:)

*Klems Solfrid*

[nsm]

Wow....Vi er veldig like vi: Begge går på antideppresiv, begge kjører bil, begge går helse og sosial. Jeg er såpass "gammel" at jeg egentlig sku ha vært ferdig med vgd. nå til høsten, men jeg holder desverre på med GK enda.Har søkt meg inn på VK1 Hjelpepleie til høsten.Får vite i neste mnd. om jeg kommer inn på særskilt grunnlag.

Det at du vil synliggjøre deg ved å skade deg selv er ikke for meg et ukjent fenomen. Jeg kjenner nemlig til det ganske godt. En vil liksom så gjerne bli sett, bli tatt vare på...selv om man til de grader nekter for det kanskje...Jeg er i alle fall slik. En vil liksom at noen skal se en, at man har det vanskelig. Jeg også kjenner at jeg blir eitrende sint hver gang jeg tenker på at de som gjør noe med seg selv har det liksom "mere" vondt enn de som ikke klarer å vise det på samme måte. Jeg har f.eks. en bekjent som driver å skader seg selv veldig masse, og hun skryter nesten av det. Jeg synes det er veldig unødvendig, men jeg hater henne ikke fordi, for jeg veit at hun har problemer. Men, av og til har jeg lurt på: "Hva er det som gjør hennes liv mer verdt enn mitt?". Hun har hele tiden fått mer hjelp, menst jeg føler jeg har blitt skyvd ut av folk. Jeg får liksom klare meg selv. Det er vondt å tenke over. Det er kanskje sannsynligvis meg som roter med følelsene, jeg tror at ting er sant, men i virkligheten er de ikke det. Om du skjønner? Men, jeg lurer liksom på: må jeg gjøre de samme tingene som henne, bare for å bli tatt vare på? Det er jo i slike tilfeller en føler at man ikke er noe verdt. Og det gjør en deprimert og suicidal.

Men, samtidig som jeg er klar over at jeg kanskje ikke har de samme alvorlige problemene som hun jeg kjenner, så er den psykiske smerten min like stor som hennes. Når 2 personer er suicidale, hvordan kan de da måle den ene opp mot den andre?

Nei, det er alt for lite slike instutisjoner for oss med psyk. lidelser.

Den 8.mai skal jeg i vurderings-møte. Det blir vurdert om jeg skal inn på en instutisjon hvor de kanskje kan hjelpe meg. Jeg gruer meg til å bli satt i en bås, hvor folk skal vurdere min situasjon. Kanskje de er profesjonelle, men hvem hadde ikke vært redd for å ikke bli trodd? Det er nesten slik at jeg veit at de kommer til å gi meg et tilbakesvar på at: "Hennes situasjon er ikke så akutt, så vi finner det ikke forsvarlig å ha henne til behandling!"... Nei, nå finner jeg kanskje på en historie som kanskje ikke kommer til å eksistere, men det er liksom den frykten.

Jeg klarer meg egentlig gjennomsnittelig greit. Og jeg kan ikke kreve at jeg skal bli innlagt bare fordi at andre som har samme suicidale tanker som meg kommer inn. Men, jeg er veldig redd for at jeg stiller meget svakt på en innleggelse i det hele tatt, for det er ingen som mener at jeg er så "syk" at jeg trenger en oppholdsplass på en instutisjon. Så jeg er skremt med tanke på fremtiden. Jeg er liksom blitt så flink til å lure omgivelsene mine ved å tro at jeg bare har det hivens, mens jeg i virkligheten tenker på å gjøre det slutt der og da, bare vise dem at "nå kan de ha det så godt når jeg forsvinner, det er deres feil at de ikke så meg!". Men, samtidig veit jeg at det ikke er rette løsningen. Men, det er som en sugekopp, den klistrer seg fast og drar deg lenger og lenger med når det først står på.

Jaja, off...nei, jeg kan ikke sitte her å fundere over ting som ikke har skjedd enda, men jeg er bare veldig skeptisk av meg som person. U cee..!!

Nei, nå var jeg ganske pessimistisk...Sorry! Har bare en av mine dårlige dager.

I påska skal jeg bare spise godteri...Nam Nam! Og slappe av. Det er så strålende vær her, så det er digg...

Ikveld skal jeg sjå Big Brother...:-)

Ikke for at jeg skal virke masende eller påtrengende. Men, liker du å få kort og brev i posten? Jeg liker nemlig å sende av og til, bare fordi jeg vil vise vedkommende at jeg bryr meg og tenker på de/dem. Så om du vil, det er frivillig, så er det bare å sende meg adr. din, og så kanskje det kommer et brev, eller kort i posten om ikke så lenge. Men, ikke føl at du må gjøre noe bare fordi jeg spør altså. Jeg er bare slik av natur...Hehe! Litt masete av meg av og til, men når det gjelder å stille opp for mine medmennesker, så yter jeg 100% når jeg er i stand.

Du får ha en fin PÅSKE videre:)

*Klems Solfrid*

Hei

Har ikke vært helt i stand til å skrive før. Sorry.

Jeg syns det hadde vært veldig koz å skrive brev å kort med deg.

Så min adresse er:

Nella Synnøve Mykland

Våleveien 387

3178 Våle

Vestfold.

mitt tlf nr 97034616 hvis du vil sende melding til meg eller no.

Ja,du har rett vi er veldig like det må jeg bare si.

Jeg å søkte på spesielt grunnlag har dysleksi men det har du sikkert sett på skrivinga mi det er mye feil,men håper du forstår det meste.

Det er rart å tenke på men du skader deg selv for at folk skal se å skjønne at du ikke har det bra selv om du smiler å er blid å glad på utsiden.

Det er så rart for på en måte vil jeg ikke legges inn et sted hvor folk kan kontrolere det jeg gjør men så hadde det vært deilig å ha noen rundt meg som jeg kunne snakke med å som forsto meg på en måte,det er jo ikke på dag tid det er værst det er jo på natta når alle sover.

Akuratt nå har jeg lyst til å dele armen min i to men må vel i grunnen la det være tror jeg.

Jeg var på toppen av fjellet som jeg har planer om å hoppe fra i går,var ikke edru heller men på en eller annen måte klarte jeg å komme meg nesten hel ned igjen utrolig.Fikk bare noen skrub sår.

Hvordan har det godt med deg i Påsken da har du kommet deg hel i mellom eller hva har skjedd?

Håper jeg hører fra deg snart må løpe nå skal på trening.

Koz Nella.

[anonym1784]

Hei

Har ikke vært helt i stand til å skrive før. Sorry.

Jeg syns det hadde vært veldig koz å skrive brev å kort med deg.

Så min adresse er:

Nella Synnøve Mykland

Våleveien 387

3178 Våle

Vestfold.

mitt tlf nr 97034616 hvis du vil sende melding til meg eller no.

Ja,du har rett vi er veldig like det må jeg bare si.

Jeg å søkte på spesielt grunnlag har dysleksi men det har du sikkert sett på skrivinga mi det er mye feil,men håper du forstår det meste.

Det er rart å tenke på men du skader deg selv for at folk skal se å skjønne at du ikke har det bra selv om du smiler å er blid å glad på utsiden.

Det er så rart for på en måte vil jeg ikke legges inn et sted hvor folk kan kontrolere det jeg gjør men så hadde det vært deilig å ha noen rundt meg som jeg kunne snakke med å som forsto meg på en måte,det er jo ikke på dag tid det er værst det er jo på natta når alle sover.

Akuratt nå har jeg lyst til å dele armen min i to men må vel i grunnen la det være tror jeg.

Jeg var på toppen av fjellet som jeg har planer om å hoppe fra i går,var ikke edru heller men på en eller annen måte klarte jeg å komme meg nesten hel ned igjen utrolig.Fikk bare noen skrub sår.

Hvordan har det godt med deg i Påsken da har du kommet deg hel i mellom eller hva har skjedd?

Håper jeg hører fra deg snart må løpe nå skal på trening.

Koz Nella.

Takk for adressa, no kan det hende du får eit kort eller brev ein gong.

Off...ej har det ræva for tida. Ej tar ikkje medisinen min, og dermed blir nedturane større. Og no har eg en nedtur. Ej føle at ingen lika mej, at alle baksnakka mej med en gong ej går ifra dei. Altså..dersom ej har vore med noken, og ej merka et blikk, so kan ej føle at den personen mislika mej og starta å baksnakke mej med en gong ej går derfra. Ej e paranoid kan man kalle det. So det ødelegge veldig masse av humøret mitt...Slik som no er humøret mitt slik at eg kun vil forsvinne. Ej synes ikkje det er rettferdig å leve i ei verd der man er lite verd, og ikkje blir respektert for den man er. Altså...man, opplever at uansett korsn man er så er ingenting godt nok.

Og når ej føle det på den måten, so føle ej at: "Nei, PINADØ, ingen skal få ødlegge for meg lenger...då gir ej opp frivillig". Og då får ej en sjuk tanke av at NO må ej gjere ting slik ej kjem mej bort, sia ingen lika mej allikavel. Sjølv mine egne foreldre føle ej ikkje lika mej av og til, og hjelpeapparatet, og vennane mine...Det er utrulig ødleggande for sjølvtilliten min, for å seie det slik...Off...Det går som sagt ræva.

Med dej da? Korsn går det med deg?

Ej synes det var kjempebra at du klarte å ta kontroll over det med hoppinga og det med at du ville skade deg, men gjorde det ikkje. Det viser at du har viljestyrke, som beviser at du kan vist du berre bestemmer deg for det. BRA! Blei stolt av deg då du sa det. Det er et lite skritt på vei til å utvikle den delen av deg som har med kontroll over følelsane å gjere...

I helga skal ej øve til prøve i humanbiologi. Steike tid kor vanskelig...BORING!

Ej skal ikkje ut å drikke før den 16.mai ej no. Ej var faktisk edru på siste fest ej var, sjølv om dei andre vennane mine drakk. Det var hardt, men ej hadde bestemt mej for at ej ikkje skulle drikke før den 16.mai, og det ser ej ut til å klare. Og vennane mine e med på å hjelpe meg.Dei tar fra meg drikka når eg har fått nok, fordi dei ikkje vil at noke skal skje...

Jaja...

Snart har eg bursdag...Den 17.mai blir eg 19år. Gler mej ikkje noke særlig egentlig...So...Jaja, neste helg skal ej i konfirmasjon. So d...Og so har eg fri fra torsdag til søndag...so det blir langhelg...Men, ej må nok øve på prøve då også skal du sjå...BORING!

Vi snakkes!

Klems fra Solfrid

[Gjest Moderator]

Takk for adressa, no kan det hende du får eit kort eller brev ein gong.

Off...ej har det ræva for tida. Ej tar ikkje medisinen min, og dermed blir nedturane større. Og no har eg en nedtur. Ej føle at ingen lika mej, at alle baksnakka mej med en gong ej går ifra dei. Altså..dersom ej har vore med noken, og ej merka et blikk, so kan ej føle at den personen mislika mej og starta å baksnakke mej med en gong ej går derfra. Ej e paranoid kan man kalle det. So det ødelegge veldig masse av humøret mitt...Slik som no er humøret mitt slik at eg kun vil forsvinne. Ej synes ikkje det er rettferdig å leve i ei verd der man er lite verd, og ikkje blir respektert for den man er. Altså...man, opplever at uansett korsn man er så er ingenting godt nok.

Og når ej føle det på den måten, so føle ej at: "Nei, PINADØ, ingen skal få ødlegge for meg lenger...då gir ej opp frivillig". Og då får ej en sjuk tanke av at NO må ej gjere ting slik ej kjem mej bort, sia ingen lika mej allikavel. Sjølv mine egne foreldre føle ej ikkje lika mej av og til, og hjelpeapparatet, og vennane mine...Det er utrulig ødleggande for sjølvtilliten min, for å seie det slik...Off...Det går som sagt ræva.

Med dej da? Korsn går det med deg?

Ej synes det var kjempebra at du klarte å ta kontroll over det med hoppinga og det med at du ville skade deg, men gjorde det ikkje. Det viser at du har viljestyrke, som beviser at du kan vist du berre bestemmer deg for det. BRA! Blei stolt av deg då du sa det. Det er et lite skritt på vei til å utvikle den delen av deg som har med kontroll over følelsane å gjere...

I helga skal ej øve til prøve i humanbiologi. Steike tid kor vanskelig...BORING!

Ej skal ikkje ut å drikke før den 16.mai ej no. Ej var faktisk edru på siste fest ej var, sjølv om dei andre vennane mine drakk. Det var hardt, men ej hadde bestemt mej for at ej ikkje skulle drikke før den 16.mai, og det ser ej ut til å klare. Og vennane mine e med på å hjelpe meg.Dei tar fra meg drikka når eg har fått nok, fordi dei ikkje vil at noke skal skje...

Jaja...

Snart har eg bursdag...Den 17.mai blir eg 19år. Gler mej ikkje noke særlig egentlig...So...Jaja, neste helg skal ej i konfirmasjon. So d...Og so har eg fri fra torsdag til søndag...so det blir langhelg...Men, ej må nok øve på prøve då også skal du sjå...BORING!

Vi snakkes!

Klems fra Solfrid

Hei :-)

Fint om dere "flytter dere" over til forum for meldinger siden tråden etterhvert vel er personlige meldinger ment for dere og ikke resten av forumets brukere.

[anonym1784]

Hei :-)

Fint om dere "flytter dere" over til forum for meldinger siden tråden etterhvert vel er personlige meldinger ment for dere og ikke resten av forumets brukere.

Hei! Kan du slette noen av meldingene vi har skrevet. Har helt glemt at de kan leses av andre, men ikke det at jeg føler det er noe galt som står i dem. Og korsn får ej mej over til forum for personlige meldinger?

[nsm]

Takk for adressa, no kan det hende du får eit kort eller brev ein gong.

Off...ej har det ræva for tida. Ej tar ikkje medisinen min, og dermed blir nedturane større. Og no har eg en nedtur. Ej føle at ingen lika mej, at alle baksnakka mej med en gong ej går ifra dei. Altså..dersom ej har vore med noken, og ej merka et blikk, so kan ej føle at den personen mislika mej og starta å baksnakke mej med en gong ej går derfra. Ej e paranoid kan man kalle det. So det ødelegge veldig masse av humøret mitt...Slik som no er humøret mitt slik at eg kun vil forsvinne. Ej synes ikkje det er rettferdig å leve i ei verd der man er lite verd, og ikkje blir respektert for den man er. Altså...man, opplever at uansett korsn man er så er ingenting godt nok.

Og når ej føle det på den måten, so føle ej at: "Nei, PINADØ, ingen skal få ødlegge for meg lenger...då gir ej opp frivillig". Og då får ej en sjuk tanke av at NO må ej gjere ting slik ej kjem mej bort, sia ingen lika mej allikavel. Sjølv mine egne foreldre føle ej ikkje lika mej av og til, og hjelpeapparatet, og vennane mine...Det er utrulig ødleggande for sjølvtilliten min, for å seie det slik...Off...Det går som sagt ræva.

Med dej da? Korsn går det med deg?

Ej synes det var kjempebra at du klarte å ta kontroll over det med hoppinga og det med at du ville skade deg, men gjorde det ikkje. Det viser at du har viljestyrke, som beviser at du kan vist du berre bestemmer deg for det. BRA! Blei stolt av deg då du sa det. Det er et lite skritt på vei til å utvikle den delen av deg som har med kontroll over følelsane å gjere...

I helga skal ej øve til prøve i humanbiologi. Steike tid kor vanskelig...BORING!

Ej skal ikkje ut å drikke før den 16.mai ej no. Ej var faktisk edru på siste fest ej var, sjølv om dei andre vennane mine drakk. Det var hardt, men ej hadde bestemt mej for at ej ikkje skulle drikke før den 16.mai, og det ser ej ut til å klare. Og vennane mine e med på å hjelpe meg.Dei tar fra meg drikka når eg har fått nok, fordi dei ikkje vil at noke skal skje...

Jaja...

Snart har eg bursdag...Den 17.mai blir eg 19år. Gler mej ikkje noke særlig egentlig...So...Jaja, neste helg skal ej i konfirmasjon. So d...Og so har eg fri fra torsdag til søndag...so det blir langhelg...Men, ej må nok øve på prøve då også skal du sjå...BORING!

Vi snakkes!

Klems fra Solfrid

Hei

Ja,det er rart hvor like vi er.

Jeg har det også sånn med baksnakking,føler at uansett hva jeg gjør eller hvor jeg er,er det noen som snakker bak ryggen på meg om mye.

Å for ikke å snakke om foreldre jeg har jo hørt fra jeg var liten av andre som kjener foreldrene mine godt at jeg måtte ikke tro at foreldrene mine var glad i meg det var ingen som kunne være glad i noen som meg forde jeg er stor.

Men uansett skal du vite at jeg skal være her for deg så lenge jeg klarer å da skal du vite at jeg bryr meg om deg å tenker på deg selv om jeg ikke svarer deg så fort noen ganger.

Har fått pernger på kortet nå så du skal ikke se bort i fra at det kommer en melding fra meg snart.

Jeg er stolt av deg at du har klart å la være å drikke å skal la det være helt til 16mai bra stå på!!!!

Jeg kan ikke si det samme jeg har vært drita full nå 3 dager på rad å drikker nå hver kveld for å roe meg ned men det går ikke bra hver gang da.

Har prøvd å hoppe igjen også vet ikke hva jeg skal gjøre det er så frustrerende å komme til seg selv igjen med masse sår å drit vont over alt.

Kan du prøve for min skyld å ta medisinene dine tror du det?Da hadde jeg blit stolt å kjempe glad.=

Har fått beskjed om at jeg skal jobbe i Barne Hagen fram til sommeren men vet ikke om jeg klarer avdelingsledern min er helt syk det må være noe galt med henne ho ba meg om å gå å henge meg bokstavlig talt vet ikke om jeg klarer å stå i mot mer hva skal jeg gjøre jeg kommer til å bli gal det er jeg sikker på.

Hva tror du skjer etter døden?

Jeg vet ikke helt men at det er noe tror jeg men jeg tror ikke på at du kommer til Gud eller noe det er ikke helt min greie men,for all del folk må ha sin tro for meg jeg respekterer dem for det.

Hvordan går det med deg? Hva gjorde du natt til 1 mai da?

Håper jeg hører fra deg snart!

Husk at jeg bryr meg om deg!

Koz Nella

PS!

Hvis du vil kan vi jo snakkas på mail da.

[email protected]