Ekspertsvar ?

[nsm]

Noen helt gode råd, som jeg vet kan hjelpe har jeg desverre ikke, men jeg kan gi deg noen tips dersom du føler det er bedre.

Det du kan gjøre:

* Legg vekk tankene om innleggelse og spørsmål om HVA skal du gjøre, til evnt. etter helgen.

Prøv å gjør noe godt for deg selv. Hva liker du å gjøre?

Du kan f.eks: Kjøpe deg et blad du liker, låne film, kjøpe godteri...Det DU liker.

Dersomd det hadde vært jeg som hadde måttet vente til den tirsdagen, for så å komme med et endelig svar til psykologen, så hadde jeg prøvd å kvile litt tankene, slik jeg ikke tenkte konstant på de dødstankene hele døgnet, men samtidig som de hadde vært der, og jeg ville ha følt en slags lettelse fordi jeg visste at etter helgen kunne jeg få den hjelpa jeg trengte, så ville jeg ha prøvd å gjøre noe for meg selv FØR den "domme-dagen" kommer. Altså...Ikke gå rundt å tenk og gru deg til hva som skal skje, men prøv å tenk over i mellomtiden på HVA du kan gjøre IDAG for at du skal komme deg gjennom dagen.

Jeg har følt det slik mange ganger. De gangene jeg har måttet vente på en endelig avgjørelse, det er de gangene jeg har følt at jeg har vært svakest. Men, jeg tenkte også en periode at: "Tenk om noen merker at jeg KAN å gi goder til meg selv, som f.eks. det å låne film og spise godteri. Tenk om noen ser at jeg "koser" meg, og så tror de at siden jeg klarer å "kose" meg såpass...så er det ikke noen grunn til å innlegges? MEN; bare fordi du klarer å overleve en dag, ved å være oppfinnsom (at du bruker tankene dine på å fokusere på hvordan du skal komme deg igjennom dagen, istedenfor å tenke hvordan du skal komme deg UT av dagen ved f.eks. selvskading). så betyr ikke det at du ikke har desse tankene fordi om..

Kanskje jeg beskriver dette litt innvikla for deg.Men, det jeg ville fram til var at: "DU må ikke bevise ovenfor noen at du trenger hjelp!". Altså...du må ikke føle det at du MÅ gjøre ting som er negative, fordi at folk skal være enig i at du trenger hjelp. Du trenger ikke å skade deg, fordi du kanskje føler at: "Nei,dersom jeg ikke skader meg så kanskje folk tror at jeg ikke er så syk som trenger innleggelse, og derfor må jeg bare skade meg, for jeg TRENGER den innleggelsen". Ikke tenk slik! Det er det jeg prøver å si. Selv om jeg veit at du sliter masse når du føler deg alene, så prøv heller...bare for 1 døgn, å gjør noe for deg selv.

Du kan f.eks: Starte dagen med en frisk dusj/bad, og så kan du ordne deg selv slik at du føler deg vel. Og etter det kan du lage deg en liste over ting du har lyst til å gjøre iløpet av dagen. Det kan være alt fra å høre på din yndlingscd, til å skrive brev til en venninde, eller låne bøker/film. For kvart kryss og for kvar ting du klarer å gjennomføre, dess nærmere er du kommet til å klare å overleve EN dag uten å skade deg selv. Du får liksom tankene over på "Dette vil jeg gjøre", istedenfor at du kanskje tenker :" Idag må jeg ripe/skade meg!".

Nei, jeg aner ikke...kanskje jeg gjorde deg litt meir forvirra når eg skreiv detter, for eg blei litt forvirra sjøl. Hehe!

Men, tenk på det.

Og spør dersom du lurer på noe.

Mvh ei som bryr seg!

(PS! Jeg blir vekke fra og med idag til søndag. Skal en plass, og den plassen har ikke internettforbindelse...:-( Desverre!)

HA EI GOD HELG!

PS2! Dersom du vil ha en ting på den lista di over ting du kan gjøre, så kan jo du skrive opp at du skal iløpet av helga skrive tilbake til meg å si hvordan helga gikk.

Du får ha en flott tur å koz deg det har du fortent.

God tur koz fra meg

[nsm]

Noen helt gode råd, som jeg vet kan hjelpe har jeg desverre ikke, men jeg kan gi deg noen tips dersom du føler det er bedre.

Det du kan gjøre:

* Legg vekk tankene om innleggelse og spørsmål om HVA skal du gjøre, til evnt. etter helgen.

Prøv å gjør noe godt for deg selv. Hva liker du å gjøre?

Du kan f.eks: Kjøpe deg et blad du liker, låne film, kjøpe godteri...Det DU liker.

Dersomd det hadde vært jeg som hadde måttet vente til den tirsdagen, for så å komme med et endelig svar til psykologen, så hadde jeg prøvd å kvile litt tankene, slik jeg ikke tenkte konstant på de dødstankene hele døgnet, men samtidig som de hadde vært der, og jeg ville ha følt en slags lettelse fordi jeg visste at etter helgen kunne jeg få den hjelpa jeg trengte, så ville jeg ha prøvd å gjøre noe for meg selv FØR den "domme-dagen" kommer. Altså...Ikke gå rundt å tenk og gru deg til hva som skal skje, men prøv å tenk over i mellomtiden på HVA du kan gjøre IDAG for at du skal komme deg gjennom dagen.

Jeg har følt det slik mange ganger. De gangene jeg har måttet vente på en endelig avgjørelse, det er de gangene jeg har følt at jeg har vært svakest. Men, jeg tenkte også en periode at: "Tenk om noen merker at jeg KAN å gi goder til meg selv, som f.eks. det å låne film og spise godteri. Tenk om noen ser at jeg "koser" meg, og så tror de at siden jeg klarer å "kose" meg såpass...så er det ikke noen grunn til å innlegges? MEN; bare fordi du klarer å overleve en dag, ved å være oppfinnsom (at du bruker tankene dine på å fokusere på hvordan du skal komme deg igjennom dagen, istedenfor å tenke hvordan du skal komme deg UT av dagen ved f.eks. selvskading). så betyr ikke det at du ikke har desse tankene fordi om..

Kanskje jeg beskriver dette litt innvikla for deg.Men, det jeg ville fram til var at: "DU må ikke bevise ovenfor noen at du trenger hjelp!". Altså...du må ikke føle det at du MÅ gjøre ting som er negative, fordi at folk skal være enig i at du trenger hjelp. Du trenger ikke å skade deg, fordi du kanskje føler at: "Nei,dersom jeg ikke skader meg så kanskje folk tror at jeg ikke er så syk som trenger innleggelse, og derfor må jeg bare skade meg, for jeg TRENGER den innleggelsen". Ikke tenk slik! Det er det jeg prøver å si. Selv om jeg veit at du sliter masse når du føler deg alene, så prøv heller...bare for 1 døgn, å gjør noe for deg selv.

Du kan f.eks: Starte dagen med en frisk dusj/bad, og så kan du ordne deg selv slik at du føler deg vel. Og etter det kan du lage deg en liste over ting du har lyst til å gjøre iløpet av dagen. Det kan være alt fra å høre på din yndlingscd, til å skrive brev til en venninde, eller låne bøker/film. For kvart kryss og for kvar ting du klarer å gjennomføre, dess nærmere er du kommet til å klare å overleve EN dag uten å skade deg selv. Du får liksom tankene over på "Dette vil jeg gjøre", istedenfor at du kanskje tenker :" Idag må jeg ripe/skade meg!".

Nei, jeg aner ikke...kanskje jeg gjorde deg litt meir forvirra når eg skreiv detter, for eg blei litt forvirra sjøl. Hehe!

Men, tenk på det.

Og spør dersom du lurer på noe.

Mvh ei som bryr seg!

(PS! Jeg blir vekke fra og med idag til søndag. Skal en plass, og den plassen har ikke internettforbindelse...:-( Desverre!)

HA EI GOD HELG!

PS2! Dersom du vil ha en ting på den lista di over ting du kan gjøre, så kan jo du skrive opp at du skal iløpet av helga skrive tilbake til meg å si hvordan helga gikk.

Ja,jeg tenkte jeg skulle skrive til deg hvordan helgen gikk.

Det gikk ikke så bra jeg ble sendt på sykehustet i ambulanse å rett inn til pumping,ikke noe spesielt koselig men jeg kom hjem i dag å det går stort sett greit for ellers men du vet.

Hvordan gikk det med deg da? Har du hatt det bra i helga?

MVH

[anonym1784]

Ja,jeg tenkte jeg skulle skrive til deg hvordan helgen gikk.

Det gikk ikke så bra jeg ble sendt på sykehustet i ambulanse å rett inn til pumping,ikke noe spesielt koselig men jeg kom hjem i dag å det går stort sett greit for ellers men du vet.

Hvordan gikk det med deg da? Har du hatt det bra i helga?

MVH

Nå tenker jeg: "Hva var det jeg ikke fikk til å hjelpe deg med?".

Hvorfor tok du de tablettene?

Nå er mitt svar til deg LEGG DEG INN!!

Det er for ditt eget beste!

Klem fra ei i samme situasjon.

[nsm]

Nå tenker jeg: "Hva var det jeg ikke fikk til å hjelpe deg med?".

Hvorfor tok du de tablettene?

Nå er mitt svar til deg LEGG DEG INN!!

Det er for ditt eget beste!

Klem fra ei i samme situasjon.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg tokk de tablettene men jeg skulle ikke leve lengre det var bare sånn det var.

Det var ei venninne av meg som skjønnte at det var noe galt med meg så derfor kom ho akuratt i siste liten.

Det er ikke din feil,du kunne ikke ha gjort noe fra eller til det måtte bare bli sånn. Jeg har ikke gitt opp håpet om en dag å klare å gjenomføre planen min.

Men hva skla jeg si til psykologen min?At jeg vil legges inn eller hva skal jeg si så ho forstår hva som må til?

MVH

[anonym1784]

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg tokk de tablettene men jeg skulle ikke leve lengre det var bare sånn det var.

Det var ei venninne av meg som skjønnte at det var noe galt med meg så derfor kom ho akuratt i siste liten.

Det er ikke din feil,du kunne ikke ha gjort noe fra eller til det måtte bare bli sånn. Jeg har ikke gitt opp håpet om en dag å klare å gjenomføre planen min.

Men hva skla jeg si til psykologen min?At jeg vil legges inn eller hva skal jeg si så ho forstår hva som må til?

MVH

Hei!

Det er bare å be om at du bør innlegges, for nå er du så usikker på deg sjøl, og kva du er i stand til å gjere, at det hadde vore mest forsvarlig for deg å legge deg inn. Det har du RETT på nemlig.

Når du føler deg så pass usikker på om du kommer til å gjøre noke eller ikkje, så har du rett til innleggelse.

Det sa behandlaren min idag.

Så be hun psykologen din om en slik innleggelse.

Beklager at dissa svara har begynt å bli korte i det siste, men eg føler meg ikkje heilt vel sjøl for tida.

Men, eg vil ikkje nevne noke om korsn eg har det, for det kan vise seg å ha en tendens til at de som er deppresive ofte kan "smitte" andre, og gjøre dem mer deppa. U cee!

Lykke til!

[nsm]

Hei!

Det er bare å be om at du bør innlegges, for nå er du så usikker på deg sjøl, og kva du er i stand til å gjere, at det hadde vore mest forsvarlig for deg å legge deg inn. Det har du RETT på nemlig.

Når du føler deg så pass usikker på om du kommer til å gjøre noke eller ikkje, så har du rett til innleggelse.

Det sa behandlaren min idag.

Så be hun psykologen din om en slik innleggelse.

Beklager at dissa svara har begynt å bli korte i det siste, men eg føler meg ikkje heilt vel sjøl for tida.

Men, eg vil ikkje nevne noke om korsn eg har det, for det kan vise seg å ha en tendens til at de som er deppresive ofte kan "smitte" andre, og gjøre dem mer deppa. U cee!

Lykke til!

Ok,håper det går bra med deg da.

Så snakkas vi sikkert en gang igjen snart jeg har heller ikke noe spesielt å si nå jeg er litt tom for tida.

koz fra meg

Å ta vare på deg selv.

mvh

[anonym1784]

Ok,håper det går bra med deg da.

Så snakkas vi sikkert en gang igjen snart jeg har heller ikke noe spesielt å si nå jeg er litt tom for tida.

koz fra meg

Å ta vare på deg selv.

mvh

Hvordan går det?

Jeg har det nervepirrende for tiden. Har så mye å tenke på, men heldigvis så får jeg et tegn snart...

Be for meg da, den 5.november, for da skal jeg nemlig kjøre opp:-) Gruuuuer meg!

Vi snakkes!

Håper du har det bra!

[nsm]

Hvordan går det?

Jeg har det nervepirrende for tiden. Har så mye å tenke på, men heldigvis så får jeg et tegn snart...

Be for meg da, den 5.november, for da skal jeg nemlig kjøre opp:-) Gruuuuer meg!

Vi snakkes!

Håper du har det bra!

Hei

Jeg har det greit nok psykisk men fysisk er det ikke så bra jeg kjørte i autovernet i går med mop så det gikk litt hart utover meg men jeg er stort sett hel å på beina igjen.

Mye å tenke på ja,jeg skal kjøre opp den 7november jeg så jeg vet hvordan du har det.

Du må ha masse lykke til å jeg skal krysse det jeg har for deg å jeg håper at det går bra med deg.

Jeg vet ikke hvordan du føler det men jeg har fått en rar følelse av at vi egentlig ikke bor så langt fra hverandre å at vi kan ha noe kjenskap til hverandre.Det høres helt sikkert helt sprøtt ut men det virker sån.

Men du får ha en fin helg å kose deg masse å så snakkas vi sikkert.

MVH

[anonym1784]

Hei

Jeg har det greit nok psykisk men fysisk er det ikke så bra jeg kjørte i autovernet i går med mop så det gikk litt hart utover meg men jeg er stort sett hel å på beina igjen.

Mye å tenke på ja,jeg skal kjøre opp den 7november jeg så jeg vet hvordan du har det.

Du må ha masse lykke til å jeg skal krysse det jeg har for deg å jeg håper at det går bra med deg.

Jeg vet ikke hvordan du føler det men jeg har fått en rar følelse av at vi egentlig ikke bor så langt fra hverandre å at vi kan ha noe kjenskap til hverandre.Det høres helt sikkert helt sprøtt ut men det virker sån.

Men du får ha en fin helg å kose deg masse å så snakkas vi sikkert.

MVH

Hms...kanskje du har rett.

Kor gammal e du da? Ka heiter kjørelæreren din? Min heter Paul.

[nsm]

Hms...kanskje du har rett.

Kor gammal e du da? Ka heiter kjørelæreren din? Min heter Paul.

Hei

Jeg er 18år (ble det i oktober),å kjørelæreren min heter Brekke.

Hvor skal du kjøre opp da?

[anonym1784]

Hei

Jeg er 18år (ble det i oktober),å kjørelæreren min heter Brekke.

Hvor skal du kjøre opp da?

Heisann!

Tror ikke vi bor i kjempe nær hverandre, for det er kun 2 kjørelærere her...og det navnet du nevnte var ukjent for meg.

Jeg kjørte opp idag jeg...

Hvordan går det ellers med deg, ved siden av lappen? Og hvordan har du det mentalt?

Vi får snakkes!

Ha en fin dag!

(PS!. Jeg bestod førerprøven idag, og har idag lappen:-)

[nsm]

Heisann!

Tror ikke vi bor i kjempe nær hverandre, for det er kun 2 kjørelærere her...og det navnet du nevnte var ukjent for meg.

Jeg kjørte opp idag jeg...

Hvordan går det ellers med deg, ved siden av lappen? Og hvordan har du det mentalt?

Vi får snakkes!

Ha en fin dag!

(PS!. Jeg bestod førerprøven idag, og har idag lappen:-)

Hei

GRATULERER MED LAPPEN DA=

Har du vært ute å kjørt alene da?

Akuratt nå har jeg det ganske jævlig jeg skulle kjøre opp å så kom vi til at vi skulle sette oss inn i bilen å da trodde sensorn at jeg hadde nøkelen men den hadde ikke jeg for det viste seg at ho som hadde kjørt opp før meg hadde tatt med seg nøkelen så vi hadde ingen nøkel til bilen så det var den lappen min i dag så nå får jeg ikke kjøre opp før den 28nov det er lenge det.

Sånn ellers mentalt hadde jeg det greit nok til i dag kl 1230

etter det har det vært et reint helvete det virker ikke som om jeg skal få oppleve en eneste god dag i løpet av livet mitt det skjer jo altid noen ting på en eller annen måte det er jo helt utrolig.

Men men sån er det å sånn skal det vel være også da.

Du da går det bra med deg?

Det var godt å høre fra deg igjen.

LYKKE TIL MED KJØRINGA

Koz fra meg.

[anonym1784]

Hei

GRATULERER MED LAPPEN DA=

Har du vært ute å kjørt alene da?

Akuratt nå har jeg det ganske jævlig jeg skulle kjøre opp å så kom vi til at vi skulle sette oss inn i bilen å da trodde sensorn at jeg hadde nøkelen men den hadde ikke jeg for det viste seg at ho som hadde kjørt opp før meg hadde tatt med seg nøkelen så vi hadde ingen nøkel til bilen så det var den lappen min i dag så nå får jeg ikke kjøre opp før den 28nov det er lenge det.

Sånn ellers mentalt hadde jeg det greit nok til i dag kl 1230

etter det har det vært et reint helvete det virker ikke som om jeg skal få oppleve en eneste god dag i løpet av livet mitt det skjer jo altid noen ting på en eller annen måte det er jo helt utrolig.

Men men sån er det å sånn skal det vel være også da.

Du da går det bra med deg?

Det var godt å høre fra deg igjen.

LYKKE TIL MED KJØRINGA

Koz fra meg.

Hei!

Hva? Er det mulig? Det er jo skikklig råttent gjordt da, at du må vente så lenge.

Jeg var skikklig nervøs. Jeg haddde puls på minst 180...Og hele kjøringen gikk greit egentlig, unttatt noen feil (såkallt 2-er feil). Jeg rotet litt med vindusviskerene slik at hele ruten ble nesten hvit, og jeg kunne nesten ikke se noen ting. Jeg tenkte: "F..., nå klarte jeg det så bra, og self. så må jeg bare rote det til, og dette kommer sikkert til å telle for om jeg får lappen eller ei".

Det andre jeg gjorde var at jeg skulle til å kjøre inn i feil kryss (på en privatvei), og jeg sinket trafikken bak meg, slik de begynte å kjøre forbi meg. Jeg hadde problemer med å finne giren, for jeg blei heilt stressa...og tenkte: "Søren, off...Det er liksom typisk meg å bare ha sånn uflaks, og NÅ etter denne episoden kommer jeg i alle fall ikke til å klare det...:-(".

Etter å ha kjørt en time, med hastighet mindre enn det skiltene kanskje viste (jeg var veldig forsiktig, og det har ingenting å si egentlig).

Jeg parkerte, men jeg rygga bak i den murkante, men jeg hadde 3 sjanser på meg, og andre gangen fikk jeg det til:-) Så jeg var liksom litt letta for at jeg ikke kræsja den gangen:-) Hehe!

Så begynte sensoren å prate...Føltes ut som en evighet. Og jeg kunne kjenne frykten og tårene hvor de presset på, jeg tenkte som så: "Off...IKKE si det, IKKE si det...jeg vil helst ikke vite svarte...for jeg veit så inderlig vel hva du kommer til å si. Jeg trodde jeg var forberedt på at du skulle si NEI, beklager...MEn, sannheten er at jeg ikke er det. Så IKKE si at jeg ikke stod":

Jeg holdt pusten...

Og setningen: "De kravene som stilles for førerkortet sier at DU har klart førerprøven!".

Jeg ble heilt sjokka. Jeg som hadde så dårlig selvtillit. Hadde tenkt hele turen at: "Der strauk lappen, og dette får jeg aldri til...Det er ikke meningen at jeg skal ha lappen i det hele tatt!"...Det forandret seg.

Jeg ble så overfyllt og lettet, jeg sa til sensor: "Nei, er det sant? Du tuller ikke nå? Hehe! Det er jo heilt utrolig..Wow! Ååå..jeg tror jeg snart griner jeg:-) Jeg må få gi deg en klem!". Han bare smilte:-) Og hver gang jeg tenker på min reaksjon, da tenker jeg: "Jeg trodde og hadde en så sterk magefølelse av at dette skulle gå ræva, men så ville skjebnen det noe annet!".

Og slik tror jeg det vil gå med deg også:-)

Og om du skulle stryke så husk at DE fleste stryker en gang. Men, det som er viktigst er at du fokuserer på det viktigste. At du husker høgre-regelen, og vikeplikten:-) Det med fart, plassering og slik...Det har kanskje en del å si. Men, de kan ikke stryke deg på grunnlag av det.

Imorgen skal jeg ut å kjøre igjen:-) Må få den trygghetsfølelsen vettu:-) Litt spennende og skummelt er det. Men, jeg føler meg voksnere med lappen.

Men, det rare er at: Jeg trodde jeg skulle bli frisk fra deppinga mi siden jeg fikk lappen, og det jeg fryktet mest.

Men, sannheten er at: OK...det letter humøret ens for en dag. Men, en kommer ned igjen på jorden også, og det er dritt. Slik som idag og i går kveld...Jeg var skikklig deprimert...Lå kun å gråt! Fatter det ikke.

Men, det er da jeg har i bakhodet at den glade følelsen jeg opplevde da jeg fikk beskjeden " DU STOD", den gjør godt innvendig:-)

Men, du får ha lykke til.

Jeg skal be for deg:-)

[nsm]

Hei!

Hva? Er det mulig? Det er jo skikklig råttent gjordt da, at du må vente så lenge.

Jeg var skikklig nervøs. Jeg haddde puls på minst 180...Og hele kjøringen gikk greit egentlig, unttatt noen feil (såkallt 2-er feil). Jeg rotet litt med vindusviskerene slik at hele ruten ble nesten hvit, og jeg kunne nesten ikke se noen ting. Jeg tenkte: "F..., nå klarte jeg det så bra, og self. så må jeg bare rote det til, og dette kommer sikkert til å telle for om jeg får lappen eller ei".

Det andre jeg gjorde var at jeg skulle til å kjøre inn i feil kryss (på en privatvei), og jeg sinket trafikken bak meg, slik de begynte å kjøre forbi meg. Jeg hadde problemer med å finne giren, for jeg blei heilt stressa...og tenkte: "Søren, off...Det er liksom typisk meg å bare ha sånn uflaks, og NÅ etter denne episoden kommer jeg i alle fall ikke til å klare det...:-(".

Etter å ha kjørt en time, med hastighet mindre enn det skiltene kanskje viste (jeg var veldig forsiktig, og det har ingenting å si egentlig).

Jeg parkerte, men jeg rygga bak i den murkante, men jeg hadde 3 sjanser på meg, og andre gangen fikk jeg det til:-) Så jeg var liksom litt letta for at jeg ikke kræsja den gangen:-) Hehe!

Så begynte sensoren å prate...Føltes ut som en evighet. Og jeg kunne kjenne frykten og tårene hvor de presset på, jeg tenkte som så: "Off...IKKE si det, IKKE si det...jeg vil helst ikke vite svarte...for jeg veit så inderlig vel hva du kommer til å si. Jeg trodde jeg var forberedt på at du skulle si NEI, beklager...MEn, sannheten er at jeg ikke er det. Så IKKE si at jeg ikke stod":

Jeg holdt pusten...

Og setningen: "De kravene som stilles for førerkortet sier at DU har klart førerprøven!".

Jeg ble heilt sjokka. Jeg som hadde så dårlig selvtillit. Hadde tenkt hele turen at: "Der strauk lappen, og dette får jeg aldri til...Det er ikke meningen at jeg skal ha lappen i det hele tatt!"...Det forandret seg.

Jeg ble så overfyllt og lettet, jeg sa til sensor: "Nei, er det sant? Du tuller ikke nå? Hehe! Det er jo heilt utrolig..Wow! Ååå..jeg tror jeg snart griner jeg:-) Jeg må få gi deg en klem!". Han bare smilte:-) Og hver gang jeg tenker på min reaksjon, da tenker jeg: "Jeg trodde og hadde en så sterk magefølelse av at dette skulle gå ræva, men så ville skjebnen det noe annet!".

Og slik tror jeg det vil gå med deg også:-)

Og om du skulle stryke så husk at DE fleste stryker en gang. Men, det som er viktigst er at du fokuserer på det viktigste. At du husker høgre-regelen, og vikeplikten:-) Det med fart, plassering og slik...Det har kanskje en del å si. Men, de kan ikke stryke deg på grunnlag av det.

Imorgen skal jeg ut å kjøre igjen:-) Må få den trygghetsfølelsen vettu:-) Litt spennende og skummelt er det. Men, jeg føler meg voksnere med lappen.

Men, det rare er at: Jeg trodde jeg skulle bli frisk fra deppinga mi siden jeg fikk lappen, og det jeg fryktet mest.

Men, sannheten er at: OK...det letter humøret ens for en dag. Men, en kommer ned igjen på jorden også, og det er dritt. Slik som idag og i går kveld...Jeg var skikklig deprimert...Lå kun å gråt! Fatter det ikke.

Men, det er da jeg har i bakhodet at den glade følelsen jeg opplevde da jeg fikk beskjeden " DU STOD", den gjør godt innvendig:-)

Men, du får ha lykke til.

Jeg skal be for deg:-)

Hei

Nå har jeg fått ny oppkjøring et sted jeg aldri har kjørt før der er det drit vanskelig å kjøre men jeg orker ikke vente helt til 28nov så til tirsdag skal jeg kjøre opp å denne gangen håper jeg at jeg får gjort det jeg tror aldri jeg har vært så skuffa noen gang jeg.

Det er lenge siden jeg har gått (får ikke lov) men da skal jeg si deg at det kom også.Kjøre lærern min sa "du hadde jo lappen i lomma det hadde jo ikke vært noe problem for deg" Men men jeg får prøve å skjerpe meg nå så går det sikkert bra tenker jeg.he he.

Hvordan er den følelsen av å kjøre alene a? Det må være rart at det ikke sitter noen vedsidenav deg eller?

Du får koze deg over lappen å bare nyte livet litt hvis du klarer det.

Klem fra meg=

[nsm]

Hei!

Hva? Er det mulig? Det er jo skikklig råttent gjordt da, at du må vente så lenge.

Jeg var skikklig nervøs. Jeg haddde puls på minst 180...Og hele kjøringen gikk greit egentlig, unttatt noen feil (såkallt 2-er feil). Jeg rotet litt med vindusviskerene slik at hele ruten ble nesten hvit, og jeg kunne nesten ikke se noen ting. Jeg tenkte: "F..., nå klarte jeg det så bra, og self. så må jeg bare rote det til, og dette kommer sikkert til å telle for om jeg får lappen eller ei".

Det andre jeg gjorde var at jeg skulle til å kjøre inn i feil kryss (på en privatvei), og jeg sinket trafikken bak meg, slik de begynte å kjøre forbi meg. Jeg hadde problemer med å finne giren, for jeg blei heilt stressa...og tenkte: "Søren, off...Det er liksom typisk meg å bare ha sånn uflaks, og NÅ etter denne episoden kommer jeg i alle fall ikke til å klare det...:-(".

Etter å ha kjørt en time, med hastighet mindre enn det skiltene kanskje viste (jeg var veldig forsiktig, og det har ingenting å si egentlig).

Jeg parkerte, men jeg rygga bak i den murkante, men jeg hadde 3 sjanser på meg, og andre gangen fikk jeg det til:-) Så jeg var liksom litt letta for at jeg ikke kræsja den gangen:-) Hehe!

Så begynte sensoren å prate...Føltes ut som en evighet. Og jeg kunne kjenne frykten og tårene hvor de presset på, jeg tenkte som så: "Off...IKKE si det, IKKE si det...jeg vil helst ikke vite svarte...for jeg veit så inderlig vel hva du kommer til å si. Jeg trodde jeg var forberedt på at du skulle si NEI, beklager...MEn, sannheten er at jeg ikke er det. Så IKKE si at jeg ikke stod":

Jeg holdt pusten...

Og setningen: "De kravene som stilles for førerkortet sier at DU har klart førerprøven!".

Jeg ble heilt sjokka. Jeg som hadde så dårlig selvtillit. Hadde tenkt hele turen at: "Der strauk lappen, og dette får jeg aldri til...Det er ikke meningen at jeg skal ha lappen i det hele tatt!"...Det forandret seg.

Jeg ble så overfyllt og lettet, jeg sa til sensor: "Nei, er det sant? Du tuller ikke nå? Hehe! Det er jo heilt utrolig..Wow! Ååå..jeg tror jeg snart griner jeg:-) Jeg må få gi deg en klem!". Han bare smilte:-) Og hver gang jeg tenker på min reaksjon, da tenker jeg: "Jeg trodde og hadde en så sterk magefølelse av at dette skulle gå ræva, men så ville skjebnen det noe annet!".

Og slik tror jeg det vil gå med deg også:-)

Og om du skulle stryke så husk at DE fleste stryker en gang. Men, det som er viktigst er at du fokuserer på det viktigste. At du husker høgre-regelen, og vikeplikten:-) Det med fart, plassering og slik...Det har kanskje en del å si. Men, de kan ikke stryke deg på grunnlag av det.

Imorgen skal jeg ut å kjøre igjen:-) Må få den trygghetsfølelsen vettu:-) Litt spennende og skummelt er det. Men, jeg føler meg voksnere med lappen.

Men, det rare er at: Jeg trodde jeg skulle bli frisk fra deppinga mi siden jeg fikk lappen, og det jeg fryktet mest.

Men, sannheten er at: OK...det letter humøret ens for en dag. Men, en kommer ned igjen på jorden også, og det er dritt. Slik som idag og i går kveld...Jeg var skikklig deprimert...Lå kun å gråt! Fatter det ikke.

Men, det er da jeg har i bakhodet at den glade følelsen jeg opplevde da jeg fikk beskjeden " DU STOD", den gjør godt innvendig:-)

Men, du får ha lykke til.

Jeg skal be for deg:-)

Hei

Nå har jeg fått ny oppkjøring et sted jeg aldri har kjørt før der er det drit vanskelig å kjøre men jeg orker ikke vente helt til 28nov så til tirsdag skal jeg kjøre opp å denne gangen håper jeg at jeg får gjort det jeg tror aldri jeg har vært så skuffa noen gang jeg.

Det er lenge siden jeg har gått (får ikke lov) men da skal jeg si deg at det kom også.Kjøre lærern min sa "du hadde jo lappen i lomma det hadde jo ikke vært noe problem for deg" Men men jeg får prøve å skjerpe meg nå så går det sikkert bra tenker jeg.he he.

Hvordan er den følelsen av å kjøre alene a? Det må være rart at det ikke sitter noen vedsidenav deg eller?

Du får koze deg over lappen å bare nyte livet litt hvis du klarer det.

Klem fra meg=

[nsm]

Hei!

Hva? Er det mulig? Det er jo skikklig råttent gjordt da, at du må vente så lenge.

Jeg var skikklig nervøs. Jeg haddde puls på minst 180...Og hele kjøringen gikk greit egentlig, unttatt noen feil (såkallt 2-er feil). Jeg rotet litt med vindusviskerene slik at hele ruten ble nesten hvit, og jeg kunne nesten ikke se noen ting. Jeg tenkte: "F..., nå klarte jeg det så bra, og self. så må jeg bare rote det til, og dette kommer sikkert til å telle for om jeg får lappen eller ei".

Det andre jeg gjorde var at jeg skulle til å kjøre inn i feil kryss (på en privatvei), og jeg sinket trafikken bak meg, slik de begynte å kjøre forbi meg. Jeg hadde problemer med å finne giren, for jeg blei heilt stressa...og tenkte: "Søren, off...Det er liksom typisk meg å bare ha sånn uflaks, og NÅ etter denne episoden kommer jeg i alle fall ikke til å klare det...:-(".

Etter å ha kjørt en time, med hastighet mindre enn det skiltene kanskje viste (jeg var veldig forsiktig, og det har ingenting å si egentlig).

Jeg parkerte, men jeg rygga bak i den murkante, men jeg hadde 3 sjanser på meg, og andre gangen fikk jeg det til:-) Så jeg var liksom litt letta for at jeg ikke kræsja den gangen:-) Hehe!

Så begynte sensoren å prate...Føltes ut som en evighet. Og jeg kunne kjenne frykten og tårene hvor de presset på, jeg tenkte som så: "Off...IKKE si det, IKKE si det...jeg vil helst ikke vite svarte...for jeg veit så inderlig vel hva du kommer til å si. Jeg trodde jeg var forberedt på at du skulle si NEI, beklager...MEn, sannheten er at jeg ikke er det. Så IKKE si at jeg ikke stod":

Jeg holdt pusten...

Og setningen: "De kravene som stilles for førerkortet sier at DU har klart førerprøven!".

Jeg ble heilt sjokka. Jeg som hadde så dårlig selvtillit. Hadde tenkt hele turen at: "Der strauk lappen, og dette får jeg aldri til...Det er ikke meningen at jeg skal ha lappen i det hele tatt!"...Det forandret seg.

Jeg ble så overfyllt og lettet, jeg sa til sensor: "Nei, er det sant? Du tuller ikke nå? Hehe! Det er jo heilt utrolig..Wow! Ååå..jeg tror jeg snart griner jeg:-) Jeg må få gi deg en klem!". Han bare smilte:-) Og hver gang jeg tenker på min reaksjon, da tenker jeg: "Jeg trodde og hadde en så sterk magefølelse av at dette skulle gå ræva, men så ville skjebnen det noe annet!".

Og slik tror jeg det vil gå med deg også:-)

Og om du skulle stryke så husk at DE fleste stryker en gang. Men, det som er viktigst er at du fokuserer på det viktigste. At du husker høgre-regelen, og vikeplikten:-) Det med fart, plassering og slik...Det har kanskje en del å si. Men, de kan ikke stryke deg på grunnlag av det.

Imorgen skal jeg ut å kjøre igjen:-) Må få den trygghetsfølelsen vettu:-) Litt spennende og skummelt er det. Men, jeg føler meg voksnere med lappen.

Men, det rare er at: Jeg trodde jeg skulle bli frisk fra deppinga mi siden jeg fikk lappen, og det jeg fryktet mest.

Men, sannheten er at: OK...det letter humøret ens for en dag. Men, en kommer ned igjen på jorden også, og det er dritt. Slik som idag og i går kveld...Jeg var skikklig deprimert...Lå kun å gråt! Fatter det ikke.

Men, det er da jeg har i bakhodet at den glade følelsen jeg opplevde da jeg fikk beskjeden " DU STOD", den gjør godt innvendig:-)

Men, du får ha lykke til.

Jeg skal be for deg:-)

Hei

Nå har jeg fått ny oppkjøring et sted jeg aldri har kjørt før der er det drit vanskelig å kjøre men jeg orker ikke vente helt til 28nov så til tirsdag skal jeg kjøre opp å denne gangen håper jeg at jeg får gjort det jeg tror aldri jeg har vært så skuffa noen gang jeg.

Det er lenge siden jeg har gått (får ikke lov) men da skal jeg si deg at det kom også.Kjøre lærern min sa "du hadde jo lappen i lomma det hadde jo ikke vært noe problem for deg" Men men jeg får prøve å skjerpe meg nå så går det sikkert bra tenker jeg.he he.

Hvordan er den følelsen av å kjøre alene a? Det må være rart at det ikke sitter noen vedsidenav deg eller?

Du får koze deg over lappen å bare nyte livet litt hvis du klarer det.

Klem fra meg=

[nsm]

Hei!

Hva? Er det mulig? Det er jo skikklig råttent gjordt da, at du må vente så lenge.

Jeg var skikklig nervøs. Jeg haddde puls på minst 180...Og hele kjøringen gikk greit egentlig, unttatt noen feil (såkallt 2-er feil). Jeg rotet litt med vindusviskerene slik at hele ruten ble nesten hvit, og jeg kunne nesten ikke se noen ting. Jeg tenkte: "F..., nå klarte jeg det så bra, og self. så må jeg bare rote det til, og dette kommer sikkert til å telle for om jeg får lappen eller ei".

Det andre jeg gjorde var at jeg skulle til å kjøre inn i feil kryss (på en privatvei), og jeg sinket trafikken bak meg, slik de begynte å kjøre forbi meg. Jeg hadde problemer med å finne giren, for jeg blei heilt stressa...og tenkte: "Søren, off...Det er liksom typisk meg å bare ha sånn uflaks, og NÅ etter denne episoden kommer jeg i alle fall ikke til å klare det...:-(".

Etter å ha kjørt en time, med hastighet mindre enn det skiltene kanskje viste (jeg var veldig forsiktig, og det har ingenting å si egentlig).

Jeg parkerte, men jeg rygga bak i den murkante, men jeg hadde 3 sjanser på meg, og andre gangen fikk jeg det til:-) Så jeg var liksom litt letta for at jeg ikke kræsja den gangen:-) Hehe!

Så begynte sensoren å prate...Føltes ut som en evighet. Og jeg kunne kjenne frykten og tårene hvor de presset på, jeg tenkte som så: "Off...IKKE si det, IKKE si det...jeg vil helst ikke vite svarte...for jeg veit så inderlig vel hva du kommer til å si. Jeg trodde jeg var forberedt på at du skulle si NEI, beklager...MEn, sannheten er at jeg ikke er det. Så IKKE si at jeg ikke stod":

Jeg holdt pusten...

Og setningen: "De kravene som stilles for førerkortet sier at DU har klart førerprøven!".

Jeg ble heilt sjokka. Jeg som hadde så dårlig selvtillit. Hadde tenkt hele turen at: "Der strauk lappen, og dette får jeg aldri til...Det er ikke meningen at jeg skal ha lappen i det hele tatt!"...Det forandret seg.

Jeg ble så overfyllt og lettet, jeg sa til sensor: "Nei, er det sant? Du tuller ikke nå? Hehe! Det er jo heilt utrolig..Wow! Ååå..jeg tror jeg snart griner jeg:-) Jeg må få gi deg en klem!". Han bare smilte:-) Og hver gang jeg tenker på min reaksjon, da tenker jeg: "Jeg trodde og hadde en så sterk magefølelse av at dette skulle gå ræva, men så ville skjebnen det noe annet!".

Og slik tror jeg det vil gå med deg også:-)

Og om du skulle stryke så husk at DE fleste stryker en gang. Men, det som er viktigst er at du fokuserer på det viktigste. At du husker høgre-regelen, og vikeplikten:-) Det med fart, plassering og slik...Det har kanskje en del å si. Men, de kan ikke stryke deg på grunnlag av det.

Imorgen skal jeg ut å kjøre igjen:-) Må få den trygghetsfølelsen vettu:-) Litt spennende og skummelt er det. Men, jeg føler meg voksnere med lappen.

Men, det rare er at: Jeg trodde jeg skulle bli frisk fra deppinga mi siden jeg fikk lappen, og det jeg fryktet mest.

Men, sannheten er at: OK...det letter humøret ens for en dag. Men, en kommer ned igjen på jorden også, og det er dritt. Slik som idag og i går kveld...Jeg var skikklig deprimert...Lå kun å gråt! Fatter det ikke.

Men, det er da jeg har i bakhodet at den glade følelsen jeg opplevde da jeg fikk beskjeden " DU STOD", den gjør godt innvendig:-)

Men, du får ha lykke til.

Jeg skal be for deg:-)

Hei

Nå har jeg fått ny oppkjøring et sted jeg aldri har kjørt før der er det drit vanskelig å kjøre men jeg orker ikke vente helt til 28nov så til tirsdag skal jeg kjøre opp å denne gangen håper jeg at jeg får gjort det jeg tror aldri jeg har vært så skuffa noen gang jeg.

Det er lenge siden jeg har gått (får ikke lov) men da skal jeg si deg at det kom også.Kjøre lærern min sa "du hadde jo lappen i lomma det hadde jo ikke vært noe problem for deg" Men men jeg får prøve å skjerpe meg nå så går det sikkert bra tenker jeg.he he.

Hvordan er den følelsen av å kjøre alene a? Det må være rart at det ikke sitter noen vedsidenav deg eller?

Du får koze deg over lappen å bare nyte livet litt hvis du klarer det.

Klem fra meg=

[anonym1784]

Hei

Nå har jeg fått ny oppkjøring et sted jeg aldri har kjørt før der er det drit vanskelig å kjøre men jeg orker ikke vente helt til 28nov så til tirsdag skal jeg kjøre opp å denne gangen håper jeg at jeg får gjort det jeg tror aldri jeg har vært så skuffa noen gang jeg.

Det er lenge siden jeg har gått (får ikke lov) men da skal jeg si deg at det kom også.Kjøre lærern min sa "du hadde jo lappen i lomma det hadde jo ikke vært noe problem for deg" Men men jeg får prøve å skjerpe meg nå så går det sikkert bra tenker jeg.he he.

Hvordan er den følelsen av å kjøre alene a? Det må være rart at det ikke sitter noen vedsidenav deg eller?

Du får koze deg over lappen å bare nyte livet litt hvis du klarer det.

Klem fra meg=

Det at en får lappen det er med på å forandre en litt, og det styrker litt på selvtilliten. En føler seg voksen, og mer ansvarfull. Og det blir man også, for etter at man har lappen så er det ENS egen feil dersom noe skjer, og da kan man ikke skylde på at "Jeg er under opplæring!" Hehe!.

Men, det er kjempekjekt.

Jeg har aldri opplevd så mye positive tilbakemld. Jeg sendte mld. til alle på mob. min...Hehe! Var så kjempeglad vettu:-) Og alle var kjempeglade på mine vegner:-) De sa at de visste at jeg kom til å klare meg, og at jeg fortjente lappen:-) Blir kjempeglad over så mye positive tilbakemld. Og jeg har fått mange mailer, mld, tlf. og klemmer med folk. Så gled deg:-) Og klart...Når jeg får all den positive responsen fra folk, samtidig som jeg har fått noe på første forsøk, der andre kanskje bruker 2 og 3 forsøk, det styrker en:-) Da lyser hverdagen:-)

Ja, til og med behandleren min blei kjempeletta over at jeg fikk lappen. Hun blei helt i hundre hun nesten, hehe...:-) Og gav meg den klemmen:-) Så det er en stoor ting. En ting som viser at en er voksen:-)

Fortell meg hvordan det går:-) Og bare tenk at oppkjøringen er det samme som en kjøretime med kjørelærer. Det var noe kjørelæreren min sa til meg nemlig. Gjør det du bruker å gjøre når du kjører med kjørelæreren din, for det du kan det er det som kreves av deg. Det du ikke kan kreves ikke. Altså...Og INGEN klarer å ta oppkjøring uten å gjøre noen feil. Så ikke gru deg så masse. For det er først etter at du har lappen du først begynner å lære for fullt. Da begynner den egentlige læringen:-) Det at du får lappen vil kun si at sensoren bedømmer at du er egnet til å prøve å kjøre og lære å kjøre bil på egenhånd, og det vil IKKE si at du er en utlært kjører:-)

Jeg ønsker deg lykke til!

Dette går så bra atte:-)

[anonym1784]

Hei

Nå har jeg fått ny oppkjøring et sted jeg aldri har kjørt før der er det drit vanskelig å kjøre men jeg orker ikke vente helt til 28nov så til tirsdag skal jeg kjøre opp å denne gangen håper jeg at jeg får gjort det jeg tror aldri jeg har vært så skuffa noen gang jeg.

Det er lenge siden jeg har gått (får ikke lov) men da skal jeg si deg at det kom også.Kjøre lærern min sa "du hadde jo lappen i lomma det hadde jo ikke vært noe problem for deg" Men men jeg får prøve å skjerpe meg nå så går det sikkert bra tenker jeg.he he.

Hvordan er den følelsen av å kjøre alene a? Det må være rart at det ikke sitter noen vedsidenav deg eller?

Du får koze deg over lappen å bare nyte livet litt hvis du klarer det.

Klem fra meg=

Det at en får lappen det er med på å forandre en litt, og det styrker litt på selvtilliten. En føler seg voksen, og mer ansvarfull. Og det blir man også, for etter at man har lappen så er det ENS egen feil dersom noe skjer, og da kan man ikke skylde på at "Jeg er under opplæring!" Hehe!.

Men, det er kjempekjekt.

Jeg har aldri opplevd så mye positive tilbakemld. Jeg sendte mld. til alle på mob. min...Hehe! Var så kjempeglad vettu:-) Og alle var kjempeglade på mine vegner:-) De sa at de visste at jeg kom til å klare meg, og at jeg fortjente lappen:-) Blir kjempeglad over så mye positive tilbakemld. Og jeg har fått mange mailer, mld, tlf. og klemmer med folk. Så gled deg:-) Og klart...Når jeg får all den positive responsen fra folk, samtidig som jeg har fått noe på første forsøk, der andre kanskje bruker 2 og 3 forsøk, det styrker en:-) Da lyser hverdagen:-)

Ja, til og med behandleren min blei kjempeletta over at jeg fikk lappen. Hun blei helt i hundre hun nesten, hehe...:-) Og gav meg den klemmen:-) Så det er en stoor ting. En ting som viser at en er voksen:-)

Fortell meg hvordan det går:-) Og bare tenk at oppkjøringen er det samme som en kjøretime med kjørelærer. Det var noe kjørelæreren min sa til meg nemlig. Gjør det du bruker å gjøre når du kjører med kjørelæreren din, for det du kan det er det som kreves av deg. Det du ikke kan kreves ikke. Altså...Og INGEN klarer å ta oppkjøring uten å gjøre noen feil. Så ikke gru deg så masse. For det er først etter at du har lappen du først begynner å lære for fullt. Da begynner den egentlige læringen:-) Det at du får lappen vil kun si at sensoren bedømmer at du er egnet til å prøve å kjøre og lære å kjøre bil på egenhånd, og det vil IKKE si at du er en utlært kjører:-)

Jeg ønsker deg lykke til!

Dette går så bra atte:-)

[anonym1784]

Hei

Nå har jeg fått ny oppkjøring et sted jeg aldri har kjørt før der er det drit vanskelig å kjøre men jeg orker ikke vente helt til 28nov så til tirsdag skal jeg kjøre opp å denne gangen håper jeg at jeg får gjort det jeg tror aldri jeg har vært så skuffa noen gang jeg.

Det er lenge siden jeg har gått (får ikke lov) men da skal jeg si deg at det kom også.Kjøre lærern min sa "du hadde jo lappen i lomma det hadde jo ikke vært noe problem for deg" Men men jeg får prøve å skjerpe meg nå så går det sikkert bra tenker jeg.he he.

Hvordan er den følelsen av å kjøre alene a? Det må være rart at det ikke sitter noen vedsidenav deg eller?

Du får koze deg over lappen å bare nyte livet litt hvis du klarer det.

Klem fra meg=

Det at en får lappen det er med på å forandre en litt, og det styrker litt på selvtilliten. En føler seg voksen, og mer ansvarfull. Og det blir man også, for etter at man har lappen så er det ENS egen feil dersom noe skjer, og da kan man ikke skylde på at "Jeg er under opplæring!" Hehe!.

Men, det er kjempekjekt.

Jeg har aldri opplevd så mye positive tilbakemld. Jeg sendte mld. til alle på mob. min...Hehe! Var så kjempeglad vettu:-) Og alle var kjempeglade på mine vegner:-) De sa at de visste at jeg kom til å klare meg, og at jeg fortjente lappen:-) Blir kjempeglad over så mye positive tilbakemld. Og jeg har fått mange mailer, mld, tlf. og klemmer med folk. Så gled deg:-) Og klart...Når jeg får all den positive responsen fra folk, samtidig som jeg har fått noe på første forsøk, der andre kanskje bruker 2 og 3 forsøk, det styrker en:-) Da lyser hverdagen:-)

Ja, til og med behandleren min blei kjempeletta over at jeg fikk lappen. Hun blei helt i hundre hun nesten, hehe...:-) Og gav meg den klemmen:-) Så det er en stoor ting. En ting som viser at en er voksen:-)

Fortell meg hvordan det går:-) Og bare tenk at oppkjøringen er det samme som en kjøretime med kjørelærer. Det var noe kjørelæreren min sa til meg nemlig. Gjør det du bruker å gjøre når du kjører med kjørelæreren din, for det du kan det er det som kreves av deg. Det du ikke kan kreves ikke. Altså...Og INGEN klarer å ta oppkjøring uten å gjøre noen feil. Så ikke gru deg så masse. For det er først etter at du har lappen du først begynner å lære for fullt. Da begynner den egentlige læringen:-) Det at du får lappen vil kun si at sensoren bedømmer at du er egnet til å prøve å kjøre og lære å kjøre bil på egenhånd, og det vil IKKE si at du er en utlært kjører:-)

Jeg ønsker deg lykke til!

Dette går så bra atte:-)