Egoistisk?

[Gjest mislykket]

Det kan jo isåfall "løses" ved at kvinnen tar abort og gir resultatet til mannen! Hvis han vil ha det inne i sin kropp, så værsågod! ;-)

Altså, du forfekter at kvinnen skal være "fanget", mens mannen på et hvilket som helst tidspunkt skal kunne rømme!

Med vennlig hilsen

Nei, jeg mener at hun når som helst skal kunne ta abort - men at det gir konsekvenser. Velger hun ikke å ta abort, bør hun stå som ansvarlig selv.

Ganske enkelt.

Mannen får jo ikke engang mulighet til å kunne velge å ha barnet... uavhengig av kvinnen.

Også han er alstå fanget av sin "biologi"... Men ingen har seriøst forsøkt å gjøre noe med dette...

M.

[Gjest mislykket]

Det kan jo isåfall "løses" ved at kvinnen tar abort og gir resultatet til mannen! Hvis han vil ha det inne i sin kropp, så værsågod! ;-)

Altså, du forfekter at kvinnen skal være "fanget", mens mannen på et hvilket som helst tidspunkt skal kunne rømme!

Med vennlig hilsen

Nei, jeg mener at hun når som helst skal kunne ta abort - men at det gir konsekvenser. Velger hun ikke å ta abort, bør hun stå som ansvarlig selv.

Ganske enkelt.

Mannen får jo ikke engang mulighet til å kunne velge å ha barnet... uavhengig av kvinnen.

Også han er alstå fanget av sin "biologi"... Men ingen har seriøst forsøkt å gjøre noe med dette...

M.

[Gjest mislykket]

Det kan jo isåfall "løses" ved at kvinnen tar abort og gir resultatet til mannen! Hvis han vil ha det inne i sin kropp, så værsågod! ;-)

Altså, du forfekter at kvinnen skal være "fanget", mens mannen på et hvilket som helst tidspunkt skal kunne rømme!

Med vennlig hilsen

Nei, jeg mener at hun når som helst skal kunne ta abort - men at det gir konsekvenser. Velger hun ikke å ta abort, bør hun stå som ansvarlig selv.

Ganske enkelt.

Mannen får jo ikke engang mulighet til å kunne velge å ha barnet... uavhengig av kvinnen.

Også han er alstå fanget av sin "biologi"... Men ingen har seriøst forsøkt å gjøre noe med dette...

M.

[Gjest mislykket]

Det kan jo isåfall "løses" ved at kvinnen tar abort og gir resultatet til mannen! Hvis han vil ha det inne i sin kropp, så værsågod! ;-)

Altså, du forfekter at kvinnen skal være "fanget", mens mannen på et hvilket som helst tidspunkt skal kunne rømme!

Med vennlig hilsen

Nei, jeg mener at hun når som helst skal kunne ta abort - men at det gir konsekvenser. Velger hun ikke å ta abort, bør hun stå som ansvarlig selv.

Ganske enkelt.

Mannen får jo ikke engang mulighet til å kunne velge å ha barnet... uavhengig av kvinnen.

Også han er alstå fanget av sin "biologi"... Men ingen har seriøst forsøkt å gjøre noe med dette...

M.

[leenie]

Nei, mannen avgjør 100% om han vil bli far. Hvis han ikke vil risikere det, så får han la være å ha sex med henne.

De fleste menn har fått med seg at man risikerer farskap ved sex.

Med vennlig hilsen

Vel, da kan vel like gjerne kvinnen gjøre det samme? Alle kvinner vet også at beste måten å unngå å bli gravid på, er å avstå fra sex. Poenget er at når barnet først er unnfanget, er det kun den ene parten, altså kvinnen, som avgjør om det skal leve eller ikke.

[leenie]

Nei, mannen avgjør 100% om han vil bli far. Hvis han ikke vil risikere det, så får han la være å ha sex med henne.

De fleste menn har fått med seg at man risikerer farskap ved sex.

Med vennlig hilsen

Vel, da kan vel like gjerne kvinnen gjøre det samme? Alle kvinner vet også at beste måten å unngå å bli gravid på, er å avstå fra sex. Poenget er at når barnet først er unnfanget, er det kun den ene parten, altså kvinnen, som avgjør om det skal leve eller ikke.

[leenie]

Nei, mannen avgjør 100% om han vil bli far. Hvis han ikke vil risikere det, så får han la være å ha sex med henne.

De fleste menn har fått med seg at man risikerer farskap ved sex.

Med vennlig hilsen

Vel, da kan vel like gjerne kvinnen gjøre det samme? Alle kvinner vet også at beste måten å unngå å bli gravid på, er å avstå fra sex. Poenget er at når barnet først er unnfanget, er det kun den ene parten, altså kvinnen, som avgjør om det skal leve eller ikke.

[leenie]

Nei, mannen avgjør 100% om han vil bli far. Hvis han ikke vil risikere det, så får han la være å ha sex med henne.

De fleste menn har fått med seg at man risikerer farskap ved sex.

Med vennlig hilsen

Vel, da kan vel like gjerne kvinnen gjøre det samme? Alle kvinner vet også at beste måten å unngå å bli gravid på, er å avstå fra sex. Poenget er at når barnet først er unnfanget, er det kun den ene parten, altså kvinnen, som avgjør om det skal leve eller ikke.

[Gjest mislykket]

Det er inne i hennes kropp. Du kan ikke "forlange" hvordan hun skal råde over den.

Med vennlig hilsen

Vel... Samfunnet "forlanger" jo det. Hun kan ikke foreta abort i Norge før innen en gitt tid.

Altså har hun ikke full råderett.

Dessuten vil det være få leger som vil abortere et foster... la oss si 3 min før det fødes.

M.

[Gjest mislykket]

Det er inne i hennes kropp. Du kan ikke "forlange" hvordan hun skal råde over den.

Med vennlig hilsen

Vel... Samfunnet "forlanger" jo det. Hun kan ikke foreta abort i Norge før innen en gitt tid.

Altså har hun ikke full råderett.

Dessuten vil det være få leger som vil abortere et foster... la oss si 3 min før det fødes.

M.

[Gjest mislykket]

Det er inne i hennes kropp. Du kan ikke "forlange" hvordan hun skal råde over den.

Med vennlig hilsen

Vel... Samfunnet "forlanger" jo det. Hun kan ikke foreta abort i Norge før innen en gitt tid.

Altså har hun ikke full råderett.

Dessuten vil det være få leger som vil abortere et foster... la oss si 3 min før det fødes.

M.

[Gjest mislykket]

Det er inne i hennes kropp. Du kan ikke "forlange" hvordan hun skal råde over den.

Med vennlig hilsen

Vel... Samfunnet "forlanger" jo det. Hun kan ikke foreta abort i Norge før innen en gitt tid.

Altså har hun ikke full råderett.

Dessuten vil det være få leger som vil abortere et foster... la oss si 3 min før det fødes.

M.

[Sør]

Interessant at du likestiller en transplantasjon og en nyre.

Forskjellen tror jeg imidlertid er innlysende for enhver (human-) biolog. Men som presentasjon av ditt menneskesyn, er perspektivet likevel interessant.

Jeg kan likevel ikke se at fosteret i 4. mnd. er mindre "del" / "ikke del" av kvinnens kropp...

Vi kan godt anta at barnet er en del av kvinnens kropp - men da synes jeg mannen skal være fritatt for alle forpliktelser.

Å hevde at mannen plutselig får forpliktelser etter fødsel, synes jeg er merkelig...

Kanskje vi burde danne oss et matriliniært samfunn?

M.

Hei,

Jeg ser egentlig ikke noen som helst "problemer" her.

Både mannen og kvinnen har ansvar når de har sex. Begge kan bruke prevensjon. I det øyeblikket en graviditet skjer, er begge ansvarlige.

I en periode er fosteret inne i kvinnens kropp. Da sier det seg selv at hun fremdeles bestemmer over egen kropp.

At hun *kan* ta abort, er ikke det samme som noen plikt. Det er en *rettighet* hun har, fordi graviditeten skjer i hennes kropp.

Og selvsagt skal ikke barnefaren kunne "stikke av" fordi kvinnen er "mot abort". Ingen skap presses til å være "for abort".

Med vennlig hilsen

[Sør]

Interessant at du likestiller en transplantasjon og en nyre.

Forskjellen tror jeg imidlertid er innlysende for enhver (human-) biolog. Men som presentasjon av ditt menneskesyn, er perspektivet likevel interessant.

Jeg kan likevel ikke se at fosteret i 4. mnd. er mindre "del" / "ikke del" av kvinnens kropp...

Vi kan godt anta at barnet er en del av kvinnens kropp - men da synes jeg mannen skal være fritatt for alle forpliktelser.

Å hevde at mannen plutselig får forpliktelser etter fødsel, synes jeg er merkelig...

Kanskje vi burde danne oss et matriliniært samfunn?

M.

Hei,

Jeg ser egentlig ikke noen som helst "problemer" her.

Både mannen og kvinnen har ansvar når de har sex. Begge kan bruke prevensjon. I det øyeblikket en graviditet skjer, er begge ansvarlige.

I en periode er fosteret inne i kvinnens kropp. Da sier det seg selv at hun fremdeles bestemmer over egen kropp.

At hun *kan* ta abort, er ikke det samme som noen plikt. Det er en *rettighet* hun har, fordi graviditeten skjer i hennes kropp.

Og selvsagt skal ikke barnefaren kunne "stikke av" fordi kvinnen er "mot abort". Ingen skap presses til å være "for abort".

Med vennlig hilsen

[Sør]

Interessant at du likestiller en transplantasjon og en nyre.

Forskjellen tror jeg imidlertid er innlysende for enhver (human-) biolog. Men som presentasjon av ditt menneskesyn, er perspektivet likevel interessant.

Jeg kan likevel ikke se at fosteret i 4. mnd. er mindre "del" / "ikke del" av kvinnens kropp...

Vi kan godt anta at barnet er en del av kvinnens kropp - men da synes jeg mannen skal være fritatt for alle forpliktelser.

Å hevde at mannen plutselig får forpliktelser etter fødsel, synes jeg er merkelig...

Kanskje vi burde danne oss et matriliniært samfunn?

M.

Hei,

Jeg ser egentlig ikke noen som helst "problemer" her.

Både mannen og kvinnen har ansvar når de har sex. Begge kan bruke prevensjon. I det øyeblikket en graviditet skjer, er begge ansvarlige.

I en periode er fosteret inne i kvinnens kropp. Da sier det seg selv at hun fremdeles bestemmer over egen kropp.

At hun *kan* ta abort, er ikke det samme som noen plikt. Det er en *rettighet* hun har, fordi graviditeten skjer i hennes kropp.

Og selvsagt skal ikke barnefaren kunne "stikke av" fordi kvinnen er "mot abort". Ingen skap presses til å være "for abort".

Med vennlig hilsen

[Sør]

Interessant at du likestiller en transplantasjon og en nyre.

Forskjellen tror jeg imidlertid er innlysende for enhver (human-) biolog. Men som presentasjon av ditt menneskesyn, er perspektivet likevel interessant.

Jeg kan likevel ikke se at fosteret i 4. mnd. er mindre "del" / "ikke del" av kvinnens kropp...

Vi kan godt anta at barnet er en del av kvinnens kropp - men da synes jeg mannen skal være fritatt for alle forpliktelser.

Å hevde at mannen plutselig får forpliktelser etter fødsel, synes jeg er merkelig...

Kanskje vi burde danne oss et matriliniært samfunn?

M.

Hei,

Jeg ser egentlig ikke noen som helst "problemer" her.

Både mannen og kvinnen har ansvar når de har sex. Begge kan bruke prevensjon. I det øyeblikket en graviditet skjer, er begge ansvarlige.

I en periode er fosteret inne i kvinnens kropp. Da sier det seg selv at hun fremdeles bestemmer over egen kropp.

At hun *kan* ta abort, er ikke det samme som noen plikt. Det er en *rettighet* hun har, fordi graviditeten skjer i hennes kropp.

Og selvsagt skal ikke barnefaren kunne "stikke av" fordi kvinnen er "mot abort". Ingen skap presses til å være "for abort".

Med vennlig hilsen

[Gjest gjennomsnittlig]

Til deg som mente at det burde være fult opp til kvinnen når hun ville ta abort helt frem til fødselen.

Dette er ikke mulig på grunn av at det ville knekke legene psykisk. Så en britisk dokumentar og nå er det slik at man klarer å redde barn svært tidlig i svangerskapet noen ganger, en lege sa at det nå var tre uker på når siste frist for abort gikk ut og til når de ville begynne å prøve å redde barnet. 3 SMÅ UKER!!

Visst forsjellen ble minde, så ville det (satt på spissen) på et stresset sykehus blitt slik "heisann, er det du som vil ha barnet ditt abortert eller skal vi gjøre alt for å redde det?".

Tenk på sykepleiere og legepersonell, ene dagen sitter de ved en kuvøse døgnet rundt å gjør alt for å holde liv i den lille, gjærne med to hysteriske foreldre på siden, neste dag er det et barn som er enda større og det skal de ta livet av?

Husker ikke i farten kor seint man kan ta abort i Stor Britania, (er det i femtende svangerskapsuke?) Men har til lands er grensen 12 uker, og et foster på femten uker er i allefall ikke levedyktig. Det hender de klarer å redde foster i uke 22, men de aller fleste får store skader/ eller dør, når de blir født så tidlig.

[Gjest gjennomsnittlig]

Til deg som mente at det burde være fult opp til kvinnen når hun ville ta abort helt frem til fødselen.

Dette er ikke mulig på grunn av at det ville knekke legene psykisk. Så en britisk dokumentar og nå er det slik at man klarer å redde barn svært tidlig i svangerskapet noen ganger, en lege sa at det nå var tre uker på når siste frist for abort gikk ut og til når de ville begynne å prøve å redde barnet. 3 SMÅ UKER!!

Visst forsjellen ble minde, så ville det (satt på spissen) på et stresset sykehus blitt slik "heisann, er det du som vil ha barnet ditt abortert eller skal vi gjøre alt for å redde det?".

Tenk på sykepleiere og legepersonell, ene dagen sitter de ved en kuvøse døgnet rundt å gjør alt for å holde liv i den lille, gjærne med to hysteriske foreldre på siden, neste dag er det et barn som er enda større og det skal de ta livet av?

Husker ikke i farten kor seint man kan ta abort i Stor Britania, (er det i femtende svangerskapsuke?) Men har til lands er grensen 12 uker, og et foster på femten uker er i allefall ikke levedyktig. Det hender de klarer å redde foster i uke 22, men de aller fleste får store skader/ eller dør, når de blir født så tidlig.

[Gjest gjennomsnittlig]

Til deg som mente at det burde være fult opp til kvinnen når hun ville ta abort helt frem til fødselen.

Dette er ikke mulig på grunn av at det ville knekke legene psykisk. Så en britisk dokumentar og nå er det slik at man klarer å redde barn svært tidlig i svangerskapet noen ganger, en lege sa at det nå var tre uker på når siste frist for abort gikk ut og til når de ville begynne å prøve å redde barnet. 3 SMÅ UKER!!

Visst forsjellen ble minde, så ville det (satt på spissen) på et stresset sykehus blitt slik "heisann, er det du som vil ha barnet ditt abortert eller skal vi gjøre alt for å redde det?".

Tenk på sykepleiere og legepersonell, ene dagen sitter de ved en kuvøse døgnet rundt å gjør alt for å holde liv i den lille, gjærne med to hysteriske foreldre på siden, neste dag er det et barn som er enda større og det skal de ta livet av?

Husker ikke i farten kor seint man kan ta abort i Stor Britania, (er det i femtende svangerskapsuke?) Men har til lands er grensen 12 uker, og et foster på femten uker er i allefall ikke levedyktig. Det hender de klarer å redde foster i uke 22, men de aller fleste får store skader/ eller dør, når de blir født så tidlig.

[Gjest gjennomsnittlig]

Til deg som mente at det burde være fult opp til kvinnen når hun ville ta abort helt frem til fødselen.

Dette er ikke mulig på grunn av at det ville knekke legene psykisk. Så en britisk dokumentar og nå er det slik at man klarer å redde barn svært tidlig i svangerskapet noen ganger, en lege sa at det nå var tre uker på når siste frist for abort gikk ut og til når de ville begynne å prøve å redde barnet. 3 SMÅ UKER!!

Visst forsjellen ble minde, så ville det (satt på spissen) på et stresset sykehus blitt slik "heisann, er det du som vil ha barnet ditt abortert eller skal vi gjøre alt for å redde det?".

Tenk på sykepleiere og legepersonell, ene dagen sitter de ved en kuvøse døgnet rundt å gjør alt for å holde liv i den lille, gjærne med to hysteriske foreldre på siden, neste dag er det et barn som er enda større og det skal de ta livet av?

Husker ikke i farten kor seint man kan ta abort i Stor Britania, (er det i femtende svangerskapsuke?) Men har til lands er grensen 12 uker, og et foster på femten uker er i allefall ikke levedyktig. Det hender de klarer å redde foster i uke 22, men de aller fleste får store skader/ eller dør, når de blir født så tidlig.