Egoistisk?

[Sør]

Vel... Samfunnet "forlanger" jo det. Hun kan ikke foreta abort i Norge før innen en gitt tid.

Altså har hun ikke full råderett.

Dessuten vil det være få leger som vil abortere et foster... la oss si 3 min før det fødes.

M.

Hei,

Ja, samfunnet har andre rettigheter enn en enkeltperson.

Samfunnet kan forlange at folk skal følge straffeloven, og betale X prosent skatt. Jeg, som individ, kan ikke forlange det av naboen.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Vel... Samfunnet "forlanger" jo det. Hun kan ikke foreta abort i Norge før innen en gitt tid.

Altså har hun ikke full råderett.

Dessuten vil det være få leger som vil abortere et foster... la oss si 3 min før det fødes.

M.

Hei,

Ja, samfunnet har andre rettigheter enn en enkeltperson.

Samfunnet kan forlange at folk skal følge straffeloven, og betale X prosent skatt. Jeg, som individ, kan ikke forlange det av naboen.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Vel... Samfunnet "forlanger" jo det. Hun kan ikke foreta abort i Norge før innen en gitt tid.

Altså har hun ikke full råderett.

Dessuten vil det være få leger som vil abortere et foster... la oss si 3 min før det fødes.

M.

Hei,

Ja, samfunnet har andre rettigheter enn en enkeltperson.

Samfunnet kan forlange at folk skal følge straffeloven, og betale X prosent skatt. Jeg, som individ, kan ikke forlange det av naboen.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Vel... Samfunnet "forlanger" jo det. Hun kan ikke foreta abort i Norge før innen en gitt tid.

Altså har hun ikke full råderett.

Dessuten vil det være få leger som vil abortere et foster... la oss si 3 min før det fødes.

M.

Hei,

Ja, samfunnet har andre rettigheter enn en enkeltperson.

Samfunnet kan forlange at folk skal følge straffeloven, og betale X prosent skatt. Jeg, som individ, kan ikke forlange det av naboen.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Ok... er da kriteriet for "å være en del av hennes kropp" at "embryoen" er inni henne?

Da er vel barnet h e l t frem til det blir født hennes eiendom, en del av henne...

Fa burde hun vel kunne fjerne det helt frem til det er født?

M.

Hei,

Nei, fordi (som jeg skrev i et annet innlegg) så har samfunnet andre rettigheter ovenfor individer enn ett individ har ovenfor det andre.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Ok... er da kriteriet for "å være en del av hennes kropp" at "embryoen" er inni henne?

Da er vel barnet h e l t frem til det blir født hennes eiendom, en del av henne...

Fa burde hun vel kunne fjerne det helt frem til det er født?

M.

Hei,

Nei, fordi (som jeg skrev i et annet innlegg) så har samfunnet andre rettigheter ovenfor individer enn ett individ har ovenfor det andre.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Ok... er da kriteriet for "å være en del av hennes kropp" at "embryoen" er inni henne?

Da er vel barnet h e l t frem til det blir født hennes eiendom, en del av henne...

Fa burde hun vel kunne fjerne det helt frem til det er født?

M.

Hei,

Nei, fordi (som jeg skrev i et annet innlegg) så har samfunnet andre rettigheter ovenfor individer enn ett individ har ovenfor det andre.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Ok... er da kriteriet for "å være en del av hennes kropp" at "embryoen" er inni henne?

Da er vel barnet h e l t frem til det blir født hennes eiendom, en del av henne...

Fa burde hun vel kunne fjerne det helt frem til det er født?

M.

Hei,

Nei, fordi (som jeg skrev i et annet innlegg) så har samfunnet andre rettigheter ovenfor individer enn ett individ har ovenfor det andre.

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Nei, adopsjon krever nesten at hun bærer barnet frem til termin!

Til sammenligning kan jo faren "stikke av" når som helst.

Med vennlig hilsen

Poenget, "Sør" er at det er en asymmerti hva makt angår. Dersom kvinnen krever rett til a) enten å føde barnet eller ikke gjøre det - så kan man da ikke forvente at faren ikke skal ha noe å si, men likevel stå ansvarlig?

Ansvar innebærer medbestemmelse.

M.

Mannen kan ikke bli gravid. Han kan derfor "stikke av", men kan ikke bestemme seg for "ikke å stikke av" - uavhengig av kvinnen! Dette er viktig. Omvendt kan kvinnen, helt uavhengig av mannen, velge "ikke å stikke av" (altså beholde barnet).

Men i sum stiller de likt - dersom valg medfører like konsekvenser.

Altså: velger han ikke å ville ha barnet, mister han alle rettigheter (og plikter), men velger hun å ha barnet (mot hans vilje) er det bare hun som har rettigheter/plikter.

Barnet kan ha sin far, så mye det vil. Men å ha en far innebærer mer enn at han betaler for seg. Betalingen kan ordnes via staten. Om han ønsker å være far eller ikke, blir jo opp til ham... på samm måte som at en mor kan adoptere sitt barn bort.

Jeg har skissert en løsning som tar likestilling på alvor. Jeg registrerer at "Sør" tvilholder på at kvinnen fremdeles skal ha flest rettigheter - iallfall på dette området.

M.

[Gjest mislykket]

Nei, adopsjon krever nesten at hun bærer barnet frem til termin!

Til sammenligning kan jo faren "stikke av" når som helst.

Med vennlig hilsen

Poenget, "Sør" er at det er en asymmerti hva makt angår. Dersom kvinnen krever rett til a) enten å føde barnet eller ikke gjøre det - så kan man da ikke forvente at faren ikke skal ha noe å si, men likevel stå ansvarlig?

Ansvar innebærer medbestemmelse.

M.

Mannen kan ikke bli gravid. Han kan derfor "stikke av", men kan ikke bestemme seg for "ikke å stikke av" - uavhengig av kvinnen! Dette er viktig. Omvendt kan kvinnen, helt uavhengig av mannen, velge "ikke å stikke av" (altså beholde barnet).

Men i sum stiller de likt - dersom valg medfører like konsekvenser.

Altså: velger han ikke å ville ha barnet, mister han alle rettigheter (og plikter), men velger hun å ha barnet (mot hans vilje) er det bare hun som har rettigheter/plikter.

Barnet kan ha sin far, så mye det vil. Men å ha en far innebærer mer enn at han betaler for seg. Betalingen kan ordnes via staten. Om han ønsker å være far eller ikke, blir jo opp til ham... på samm måte som at en mor kan adoptere sitt barn bort.

Jeg har skissert en løsning som tar likestilling på alvor. Jeg registrerer at "Sør" tvilholder på at kvinnen fremdeles skal ha flest rettigheter - iallfall på dette området.

M.

[Gjest mislykket]

Nei, adopsjon krever nesten at hun bærer barnet frem til termin!

Til sammenligning kan jo faren "stikke av" når som helst.

Med vennlig hilsen

Poenget, "Sør" er at det er en asymmerti hva makt angår. Dersom kvinnen krever rett til a) enten å føde barnet eller ikke gjøre det - så kan man da ikke forvente at faren ikke skal ha noe å si, men likevel stå ansvarlig?

Ansvar innebærer medbestemmelse.

M.

Mannen kan ikke bli gravid. Han kan derfor "stikke av", men kan ikke bestemme seg for "ikke å stikke av" - uavhengig av kvinnen! Dette er viktig. Omvendt kan kvinnen, helt uavhengig av mannen, velge "ikke å stikke av" (altså beholde barnet).

Men i sum stiller de likt - dersom valg medfører like konsekvenser.

Altså: velger han ikke å ville ha barnet, mister han alle rettigheter (og plikter), men velger hun å ha barnet (mot hans vilje) er det bare hun som har rettigheter/plikter.

Barnet kan ha sin far, så mye det vil. Men å ha en far innebærer mer enn at han betaler for seg. Betalingen kan ordnes via staten. Om han ønsker å være far eller ikke, blir jo opp til ham... på samm måte som at en mor kan adoptere sitt barn bort.

Jeg har skissert en løsning som tar likestilling på alvor. Jeg registrerer at "Sør" tvilholder på at kvinnen fremdeles skal ha flest rettigheter - iallfall på dette området.

M.

[Gjest mislykket]

Nei, adopsjon krever nesten at hun bærer barnet frem til termin!

Til sammenligning kan jo faren "stikke av" når som helst.

Med vennlig hilsen

Poenget, "Sør" er at det er en asymmerti hva makt angår. Dersom kvinnen krever rett til a) enten å føde barnet eller ikke gjøre det - så kan man da ikke forvente at faren ikke skal ha noe å si, men likevel stå ansvarlig?

Ansvar innebærer medbestemmelse.

M.

Mannen kan ikke bli gravid. Han kan derfor "stikke av", men kan ikke bestemme seg for "ikke å stikke av" - uavhengig av kvinnen! Dette er viktig. Omvendt kan kvinnen, helt uavhengig av mannen, velge "ikke å stikke av" (altså beholde barnet).

Men i sum stiller de likt - dersom valg medfører like konsekvenser.

Altså: velger han ikke å ville ha barnet, mister han alle rettigheter (og plikter), men velger hun å ha barnet (mot hans vilje) er det bare hun som har rettigheter/plikter.

Barnet kan ha sin far, så mye det vil. Men å ha en far innebærer mer enn at han betaler for seg. Betalingen kan ordnes via staten. Om han ønsker å være far eller ikke, blir jo opp til ham... på samm måte som at en mor kan adoptere sitt barn bort.

Jeg har skissert en løsning som tar likestilling på alvor. Jeg registrerer at "Sør" tvilholder på at kvinnen fremdeles skal ha flest rettigheter - iallfall på dette området.

M.

[Sør]

Nei, jeg mener at hun når som helst skal kunne ta abort - men at det gir konsekvenser. Velger hun ikke å ta abort, bør hun stå som ansvarlig selv.

Ganske enkelt.

Mannen får jo ikke engang mulighet til å kunne velge å ha barnet... uavhengig av kvinnen.

Også han er alstå fanget av sin "biologi"... Men ingen har seriøst forsøkt å gjøre noe med dette...

M.

Hei,

Hvis noen er fanget av sin biologi så må det jo være kvinnen, som nettopp får embryoen inne i seg, enten hun vil eller ei.

Hvis faren vil bli gravid, så får han prøve. Men det er ikke hennes ansvar å få ham gravid! :-)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Nei, jeg mener at hun når som helst skal kunne ta abort - men at det gir konsekvenser. Velger hun ikke å ta abort, bør hun stå som ansvarlig selv.

Ganske enkelt.

Mannen får jo ikke engang mulighet til å kunne velge å ha barnet... uavhengig av kvinnen.

Også han er alstå fanget av sin "biologi"... Men ingen har seriøst forsøkt å gjøre noe med dette...

M.

Hei,

Hvis noen er fanget av sin biologi så må det jo være kvinnen, som nettopp får embryoen inne i seg, enten hun vil eller ei.

Hvis faren vil bli gravid, så får han prøve. Men det er ikke hennes ansvar å få ham gravid! :-)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Nei, jeg mener at hun når som helst skal kunne ta abort - men at det gir konsekvenser. Velger hun ikke å ta abort, bør hun stå som ansvarlig selv.

Ganske enkelt.

Mannen får jo ikke engang mulighet til å kunne velge å ha barnet... uavhengig av kvinnen.

Også han er alstå fanget av sin "biologi"... Men ingen har seriøst forsøkt å gjøre noe med dette...

M.

Hei,

Hvis noen er fanget av sin biologi så må det jo være kvinnen, som nettopp får embryoen inne i seg, enten hun vil eller ei.

Hvis faren vil bli gravid, så får han prøve. Men det er ikke hennes ansvar å få ham gravid! :-)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Nei, jeg mener at hun når som helst skal kunne ta abort - men at det gir konsekvenser. Velger hun ikke å ta abort, bør hun stå som ansvarlig selv.

Ganske enkelt.

Mannen får jo ikke engang mulighet til å kunne velge å ha barnet... uavhengig av kvinnen.

Også han er alstå fanget av sin "biologi"... Men ingen har seriøst forsøkt å gjøre noe med dette...

M.

Hei,

Hvis noen er fanget av sin biologi så må det jo være kvinnen, som nettopp får embryoen inne i seg, enten hun vil eller ei.

Hvis faren vil bli gravid, så får han prøve. Men det er ikke hennes ansvar å få ham gravid! :-)

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hei,

Jeg ser egentlig ikke noen som helst "problemer" her.

Både mannen og kvinnen har ansvar når de har sex. Begge kan bruke prevensjon. I det øyeblikket en graviditet skjer, er begge ansvarlige.

I en periode er fosteret inne i kvinnens kropp. Da sier det seg selv at hun fremdeles bestemmer over egen kropp.

At hun *kan* ta abort, er ikke det samme som noen plikt. Det er en *rettighet* hun har, fordi graviditeten skjer i hennes kropp.

Og selvsagt skal ikke barnefaren kunne "stikke av" fordi kvinnen er "mot abort". Ingen skap presses til å være "for abort".

Med vennlig hilsen

Selvsagt kan faren stikke av... er man tvunget til å stille opp som far? Nei...

Man er kun tvunget til å betale for seg. Men du kan da ikke for alvor hevde at "betale" = "være far"...

Men et slikt farsbegrep, ville det være forståelig at du argumenterer som du gjør - jeg håper jeg tar feil...

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Jeg ser egentlig ikke noen som helst "problemer" her.

Både mannen og kvinnen har ansvar når de har sex. Begge kan bruke prevensjon. I det øyeblikket en graviditet skjer, er begge ansvarlige.

I en periode er fosteret inne i kvinnens kropp. Da sier det seg selv at hun fremdeles bestemmer over egen kropp.

At hun *kan* ta abort, er ikke det samme som noen plikt. Det er en *rettighet* hun har, fordi graviditeten skjer i hennes kropp.

Og selvsagt skal ikke barnefaren kunne "stikke av" fordi kvinnen er "mot abort". Ingen skap presses til å være "for abort".

Med vennlig hilsen

Selvsagt kan faren stikke av... er man tvunget til å stille opp som far? Nei...

Man er kun tvunget til å betale for seg. Men du kan da ikke for alvor hevde at "betale" = "være far"...

Men et slikt farsbegrep, ville det være forståelig at du argumenterer som du gjør - jeg håper jeg tar feil...

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Jeg ser egentlig ikke noen som helst "problemer" her.

Både mannen og kvinnen har ansvar når de har sex. Begge kan bruke prevensjon. I det øyeblikket en graviditet skjer, er begge ansvarlige.

I en periode er fosteret inne i kvinnens kropp. Da sier det seg selv at hun fremdeles bestemmer over egen kropp.

At hun *kan* ta abort, er ikke det samme som noen plikt. Det er en *rettighet* hun har, fordi graviditeten skjer i hennes kropp.

Og selvsagt skal ikke barnefaren kunne "stikke av" fordi kvinnen er "mot abort". Ingen skap presses til å være "for abort".

Med vennlig hilsen

Selvsagt kan faren stikke av... er man tvunget til å stille opp som far? Nei...

Man er kun tvunget til å betale for seg. Men du kan da ikke for alvor hevde at "betale" = "være far"...

Men et slikt farsbegrep, ville det være forståelig at du argumenterer som du gjør - jeg håper jeg tar feil...

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Jeg ser egentlig ikke noen som helst "problemer" her.

Både mannen og kvinnen har ansvar når de har sex. Begge kan bruke prevensjon. I det øyeblikket en graviditet skjer, er begge ansvarlige.

I en periode er fosteret inne i kvinnens kropp. Da sier det seg selv at hun fremdeles bestemmer over egen kropp.

At hun *kan* ta abort, er ikke det samme som noen plikt. Det er en *rettighet* hun har, fordi graviditeten skjer i hennes kropp.

Og selvsagt skal ikke barnefaren kunne "stikke av" fordi kvinnen er "mot abort". Ingen skap presses til å være "for abort".

Med vennlig hilsen

Selvsagt kan faren stikke av... er man tvunget til å stille opp som far? Nei...

Man er kun tvunget til å betale for seg. Men du kan da ikke for alvor hevde at "betale" = "være far"...

Men et slikt farsbegrep, ville det være forståelig at du argumenterer som du gjør - jeg håper jeg tar feil...

M.