Ekspertsvar om å stole på beslutninger

[neuni]

eg har vært lenge sjuk og sjukmeldt med depresjon og angst. i høst har eg vært bedre enn på lenge - kanskje bedre enn nokon gang i livet

eg trur bedringa i høst kom av at eg klarte å holde alt som heiter prestasjon borte, eg gjorde berre det eg hadde lyst til kvar dag.

nærmere jul forsvant den gode følelsen. eg trur det var fordi det gikk opp for meg at snart er den innvilga rehabiliteringspenge-tida ute (mars) og eg begynte å tenke på kva eg skal ta meg til etterkvart for å livnære meg.

eg er utdanna komponist, og klarer ikkje jobbe som det etter depresjonen. i løpet av dei siste par åra har eg tenkt så mange tanker om andre yrker, og har også prøvd meg litt i såkalt "vanlig" jobb (jobba som sekretær i eit drøyt halvår) og fann ut at det ikkje funka noko særlig for meg over tid.

kvar gang eg har blitt interessert i noko nytt så er ikkje vegen lang til å tenke på om eg kunne leve av det. eg har litt problemer med å la være å tenke at "eg skal bli aller best i heile verden på dette".

etter nokre veker med fortvilelse over følelsen av å leite etter løsninger som tilsynelatende ikkje er der, dukka ein beslutning opp i hodet mitt i går:

eg vil gå på attføring og utdanne meg til akupunktør.

men kan eg stole på denne beslutninga da? er den ekte? eller er den berre i serien forbigående innfall?

det er i det minste noko eg har vært interessert i halve livet. og eg trur at alternativ medisin er eitt av svært få emner eg kunne tenke meg å gå på skole for å lære om - eg har tross alt allerede ein lang utdannelse bak meg.

og eg tenker ikkje at eg skal bli den aller beste akupunktøren i heile verden, eg tenker berre at eg vil være akupunktør.

dersom eg skal studere dette i norge, er det eit deltidsstudium på 5,5 år, så eg har jo god tid til å ombestemme meg og/eller gjere andre ting...

men korleis skal eg vite om eg kan stole på denne beslutningen? magefølelsen, seier du? njaeh...den har eg no kjent på før uten å bli så mykje klokere.

vel. iallfall har beslutninga fått meg til å bråsnu i stemningsleie. i går var eg dødssliten og låg i senga det meste av dagen - fortvilt over mangelen på mål og meining i livet, i dag var eg tidlig (alt er relativt) oppe og skal trene snart.

men åssen skal eg komme med denne beslutninga til psykolog og lege når eg har komme med lignende før? korleis skal dei stole på beslutninga når eg knapt veit om eg kan det sjølv? det er jo ein av dei som må skrive på attføringssøknaden..

[Gjest Målet er reisen]

"eg tenker berre at eg vil være akupunktør."

Tenker du -det- har du kommet langt på vei.

Hva har du å tape?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Varighet og stabilitet over tid er en viktig faktor.

Du valgte/bestemte deg i går, og i dag er humøret bedre.

Om motivasjonen er like sterk om en måned, er beslutningen sannsynligvis mer å stole på.

I denne tiden bør du også sjekke ut yrkesmulighetene for akupunktører uten grunnleggende helseutdanning. Har de nok å gjøre? Tjener de nok penger til å brødfø seg selv og sin familie?