Langt nede, men...

[Gjest Tilla2]

... jeg vil gjerne "ta meg selv i nakken" og få orden på livet mitt. Det er ikke så voldsom uorden, men jeg føler at jeg ikke blir "sett" på noen områder for tiden - og det tar sånn på.

Mistet jobben min for noe over ett år siden. Vi var mange som måtte gå samtidig, og kom ut i et tøft arbeidsmarked. Min erfaring var ikke spesielt etterspurt, men jeg var heldig å få et vikariat og senere en ny jobb - før arbeidsledigheten virkelig har steget blant høyt utdannede. Jobben er imidlertid en skuffelse (offentlig). Mitt arbeidsfelt ligger på siden av avdelingen og er ikke prioritert av ledelsen i enheten. Mine initiativ har blitt avvist - på en måte jeg aldri før har opplevd i arbeidslivet. Det skal sies at dette er en konservativ, offentlig institusjon - men likevel noe overraskende. Resultatet er at jeg sitter og venter ... Fikk til og med beskjed om at jeg måtte regne med å kjede meg en del fremover.

Akkurat det har jeg ikke behov for. Privat er det ganske dårlig også. Er i begynnelsen av 30-årene og har opplevd at alle såkalte venninner, som ikke allerede var etablert, har etablert seg siste året. Såkalte, for nå hører jeg lite eller ingenting fra dem. De er så bizzi. Alle rundt meg er bizzi - alle helger er booket frem til påske osv. Mens mine er temmelig blanke. Jeg har heller ingen kjæreste - og det skjer lite på den fronten. Har hatt et lengre samboerforhold, men det er mange år siden nå. Har imidlertid hatt et mer aktivt sosialt liv tidligere - og mer sosiale jobber.

Føler at energien er på lavmål. Forsøker å engasjere meg i org livet, men finner ikke gløden. Har ikke så god økonomi, så jeg kan ikke hoppe på all verdens kurs eller reise - som jeg egentlig ønsker! Savner nærhet, samhold, engasjement og noen som bryr seg. Føler bare at livet glir forbi og blir meningsløst.

Bør jeg oppsøke lege og få henvisning til psykolog? Er det noen hjelp i det?

Lille meg

[punkyB]

Du kan jo søke på jobber - høre om det er andre arbeidsoppgaver du kan få. Kanskje du kan ta noen kurs - videreutdanning via jobben osv.

Det sosiale kan du ta tak i selv også - få igang noe på jobben - begynn med en eller annen aktivitet på fritiden - hobby , trening e.l. Der kan du også få deg nye venner.

Foreslå for dine venninner at dere tar en tur på kino e.l. - noe som ikek trenger å ta så mye tid. Hvis ikke de gidder det en gang får du hvertfall skaffe deg noen nye.

Det verste du gjør er å begynne å sitte inne og bli tiltaksløs.

[happy1365380345]

Når jeg leser innlegget ditt sitter jeg mer igjen med at dette er ensomhet og ikke en sykdom en psykolog eller fastlege kan hjelpe deg med.

Det betyr mao at det er kun hjelp å finne hos deg selv. Det er vel kjent for oss alle at ingen kommer å banker på døra vår hvis vi ikke selv tar initiativ.

Jeg forstår at du til en viss grad har forsøkt, men at vennene dine har andre prioriteringer i livet sitt for tiden. Jeg skjønner også at det ikke er lett å bare skaffe seg nye venner.

Men dette er ingen sykdom....

Det er livet......

Lykke til!