Nå gidder jeg ikke mer...

[snufseguri]

Jeg skriver jo bare dritt og fornærmer folk i hytt og pine. Så nå gidder jeg ikke å skrive nye innlegg her lenger. Jeg skal bare svare goliane og syrinx, så det så. For de er snille og henger seg ikke opp i språkbruken min.

Her skriver jeg et langt innlegg, hvor jeg "blottlegger" mine problemer. Det krevde mye mot å skrive om dette. Innlegget ble skrevet i stor frustrasjon, jeg trengte (trenger) hjelp, og innlegget var dønn seriøst. Jeg tar meg fryktelig nær av ting, og er livredd for å såre andre. Det er verdens undergang hvis jeg tråkker noen på tærne. Men poenget er at jeg følte meg så til de grader tråkket ned i gjørma da jeg leste svarene på det siste innlegget mitt. Greit nok at man ikke kan hjelpe meg, eller ikke vil svare meg, men det var så unødvendig å henge seg opp i at jeg brukte ordet "gal". Jeg mente da ikke noe negativt med det ordet!

Nå presser tårene på igjen, fordi jeg har et så stort sinne inni meg som vil ut. Beklager, men jeg reagerer alltid litt for mye på bemerkninger, hater meg selv med en gang og vil bare dø.

Men jeg er hårsår... Jeg sier aldri noe negativt til andre her inne, og når jeg skriver et såpass personlig og blottleggende innlegg som jeg gjorde sist, så er det så trist å rett og slett få negativ kritikk pga. måten jeg formulerer meg på. Da føler jeg at folk ikke tar problemene mine seriøst, og det kan være farlig.Kunne aldri tenkt meg å rette på skrivingen til noen som har problemer, det blir helt meningsløst.

ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ, nå er jeg sinna. Håper dere ikke hater meg nå, jeg bare måtte reagere. Men det verste er at nå tror alle at de svarene jeg har fått, er til god hjelp, bare forsi de ser at det ligger nye trådenr under mitt innlegg. Så da får jeg vel ikke flere svar, da, og heller ikke noe fra NHD.

Takk for meg, ha det.

Er det noen som er gal, så er det meg.

Hater meg selv.

Stygge snufseguri. Æsj. Blir helt kvalm.

Jeg forventer ikke at noen skal svare på dette, jeg skjønner det veldig godt. Vet jeg er feig nå, som kjefter og smeller og så løper av gårde med halen mellom bena.

Vet vel innerst ikke at dere ikke mente det som kritikk, men jeg har dessverre blitt en illsint liten rotte som ingen vil ha noe av.

[carma]

Hei snufseguri.

Jeg kjenner ikke deg, men jeg leste nettopp igjennom det forrige innlegget ditt og svarene du fikk der.

Jeg syns du skal lese gjennom dem en gang til selv, og se hva som egentlig står der..

Kan ikke se at det er noen der som "tråkker" på deg, jeg?

[snufseguri]

Hei snufseguri.

Jeg kjenner ikke deg, men jeg leste nettopp igjennom det forrige innlegget ditt og svarene du fikk der.

Jeg syns du skal lese gjennom dem en gang til selv, og se hva som egentlig står der..

Kan ikke se at det er noen der som "tråkker" på deg, jeg?

Huff da! Leste igjennom de to innleggene sakte nå, og de er jo faktisk ikke kritiserende mot MEG, egentlig... Har bare hatt en slitsom dag, og leste jo helt feil...

Det egentlige problemet, som gjorde at jeg "tente", var vel det at jeg har gått i hele dag og tenkt på det innlegget jeg skrev i går. Lurt på om noen har lest det, og på hva folk mener. Akkurat som på eksamen, en lurer på hva resultatet blir. Er bare så flau over å ha sånne synes, og håpet så veldig på at NHD eller noen andre med liknende problemer skulle gi meg et mer eller mindre beroligende svar, eller kanskje gi meg et råd eller noe.

Håper folk ikke er sinte på meg nå, da... Beklager nok en gang for at jeg reagerte sånn. :-)

[carma]

Huff da! Leste igjennom de to innleggene sakte nå, og de er jo faktisk ikke kritiserende mot MEG, egentlig... Har bare hatt en slitsom dag, og leste jo helt feil...

Det egentlige problemet, som gjorde at jeg "tente", var vel det at jeg har gått i hele dag og tenkt på det innlegget jeg skrev i går. Lurt på om noen har lest det, og på hva folk mener. Akkurat som på eksamen, en lurer på hva resultatet blir. Er bare så flau over å ha sånne synes, og håpet så veldig på at NHD eller noen andre med liknende problemer skulle gi meg et mer eller mindre beroligende svar, eller kanskje gi meg et råd eller noe.

Håper folk ikke er sinte på meg nå, da... Beklager nok en gang for at jeg reagerte sånn. :-)

Jeg tror nok ikke at noen blir sinte på deg )

Ofte er det slik at når man har skrevet noe som man er usikker på selv, så leter man nesten aktivt etter negative tilbakemeldinger, og den som leter - han finner... selvom det egentlig ikke er der.

Sånn er det bare noen ganger )

[Gjest Windsong]

Mente absolutt ikke å kritisere DIN språkbruk da jeg sa meningen min om ordet gal! Min mening var å si at du hverken er gal, sprø eller dum selv om du har en psykisk sykdom.

Beklager at jeg kom til å støte deg!

[snufseguri]

Mente absolutt ikke å kritisere DIN språkbruk da jeg sa meningen min om ordet gal! Min mening var å si at du hverken er gal, sprø eller dum selv om du har en psykisk sykdom.

Beklager at jeg kom til å støte deg!

Hei, Windsong!

Neida, du har ikke støtet meg på noen som helst måte! Det var bare jeg som leste innleggene deres litt for fort i går. Jeg tolket det tydeligvis helt feil, og jeg innser nå at jeg "dret meg loddrett ut", for å si det på den måten. :-)

Hadde bare så mange tanker i går, var fortvilet over min egen situasjon. Og jeg har en tendens til å tolke ting i negativ retning...

Men uansett: Du har altså ikke støtet meg på noen som helst måte, og jeg vil takke deg for at du svarte på innlegget mitt! Når jeg leser det nå så ser jeg jo at du bare ville hjelpe meg til å skjønne at ordet "gal" ikke er noen bra beskrivelse av mennesker. :-)

[Gjest rota]

Hei snufseguri

Jeg tipper jeg var en av dem som fikk deg til å reagere, men at du nå skjønner at det ikke var noe kritikk av deg i det hele tatt. Men det er fort gjort og misoppfatte ting.

Jeg synes tvert om det var et interessant innlegg, det å ta opp ordet galskap og hva det måtte være.

Jeg ser du skriver at du er opptatt av overnaturlige ting, og jeg lurer derfor på om du har noen å snakke med om slike ting, noen som også er interessert i det. Det tror jeg er viktig, ellers føler man seg på sidelinja med slike tanker.

Jeg er også interessert i slike ting, men har heldigvis venninner som også er det.

Vi sitter f.eks pal når de programmene på TV-norge sendes på søndager. Veldig spennende ikke sant. Du så kanskje på det du også, da det kom rett etter det programmet du skrev om.

Jeg har opplevd såkalte overnaturlige ting, og det blir sett på som bortimot galskap hvis man forteller det til noen som ikke har tro på slike ting. Jeg har også interesse for astrologi, som er noe mer stuerent, men blant psykologer er nok ikke det godtatt heller. Jeg snakket med en psykolog en gang, som sa at jeg måtte slutte med astrologi for det var farlig.

Det er mange mennesker som er Highly sensitive persons, og jeg er en av dem, og tar inn mer enn jeg ønsker noen ganger, men det er spennende også. Jeg holder på og lese en bok med den tittelen, etter anbefaling av en her på DOL, husker ikke hvem.

Det er lov og være følsom, så du trenger ikke unnskylde deg, du er bare en av millioner som er det.

Håper du får noen og snakke med om dette, så blir det ikke fult så skremmende.

[snufseguri]

Jeg tror nok ikke at noen blir sinte på deg )

Ofte er det slik at når man har skrevet noe som man er usikker på selv, så leter man nesten aktivt etter negative tilbakemeldinger, og den som leter - han finner... selvom det egentlig ikke er der.

Sånn er det bare noen ganger )

Hei, carma!

Du har helt rett! Pga. at hodet mitt var overfylt av triste og vanskelige tanker i går, så feiltolket jeg jo det de skrev helt feil! Jeg klarte ikke å se at de faktisk ikke kritiserte min bruk av ordet "gal", men at dette ordet ikke passer til å beskrive menneskers sykdom eller psyke med.

Men nå har jeg lest godt igjennom innleggene, og nå ser jeg det helt tydelig: De er på min side og prøvde ikke å si noe negativt om meg i det hele tatt. :-)

[petter smart]

Skal jeg tolke en del av reaksjoene på mine innlegg har jeg tråkket på mer enn tærne til folk.

Ikke alle deler dine meninger og ikke alle er like flinke til å diskutere sak. Du har rett til å mene akkurat det du vil. Tåler ikke andre det er det deres proble,. Du trenger ikke slutte å skrive inn her pga noen andre.

[snufseguri]

Skal jeg tolke en del av reaksjoene på mine innlegg har jeg tråkket på mer enn tærne til folk.

Ikke alle deler dine meninger og ikke alle er like flinke til å diskutere sak. Du har rett til å mene akkurat det du vil. Tåler ikke andre det er det deres proble,. Du trenger ikke slutte å skrive inn her pga noen andre.

OK! :-)

[snufseguri]

Hei snufseguri

Jeg tipper jeg var en av dem som fikk deg til å reagere, men at du nå skjønner at det ikke var noe kritikk av deg i det hele tatt. Men det er fort gjort og misoppfatte ting.

Jeg synes tvert om det var et interessant innlegg, det å ta opp ordet galskap og hva det måtte være.

Jeg ser du skriver at du er opptatt av overnaturlige ting, og jeg lurer derfor på om du har noen å snakke med om slike ting, noen som også er interessert i det. Det tror jeg er viktig, ellers føler man seg på sidelinja med slike tanker.

Jeg er også interessert i slike ting, men har heldigvis venninner som også er det.

Vi sitter f.eks pal når de programmene på TV-norge sendes på søndager. Veldig spennende ikke sant. Du så kanskje på det du også, da det kom rett etter det programmet du skrev om.

Jeg har opplevd såkalte overnaturlige ting, og det blir sett på som bortimot galskap hvis man forteller det til noen som ikke har tro på slike ting. Jeg har også interesse for astrologi, som er noe mer stuerent, men blant psykologer er nok ikke det godtatt heller. Jeg snakket med en psykolog en gang, som sa at jeg måtte slutte med astrologi for det var farlig.

Det er mange mennesker som er Highly sensitive persons, og jeg er en av dem, og tar inn mer enn jeg ønsker noen ganger, men det er spennende også. Jeg holder på og lese en bok med den tittelen, etter anbefaling av en her på DOL, husker ikke hvem.

Det er lov og være følsom, så du trenger ikke unnskylde deg, du er bare en av millioner som er det.

Håper du får noen og snakke med om dette, så blir det ikke fult så skremmende.

Joda, jeg er veldig interessert i det overnaturlige... Dessverre en smule for mye! :-)

Jeg har ingen å snakke med sånt om, dessverre, så hvis jeg opplever noe "unormalt" så holder jeg det for meg selv. Har nevnt en del for psykiateren min, men det skulle jeg ikke ha gjort! Han tror jo ikke på noe som helst, og synes nok jeg er litt rar... :-)

Gjett om jeg sitter klistret til TV-skjermen på søndagskveldene! Både Åndenes makt og Fornemmelse for mord er programmer som jeg synes er veldig interessante. Etter min mening beviser de programmene at det er mye mer mellom himmel og jord enn vi tror. Vi vet f.eks. at atomer eksisterer, selv om vi ikke kan se dem med det blotte øye. Så hvorfor kan da ikke "overnaturlige" fenomener eksistere? :-)

Da jeg var yngre leste jeg en del om astrologi, men ikke nå lenger. Det ser ikke ut som om jeg passer helt inn! Og jeg er veldig utypisk for stjernetegnet mitt, har jeg funnet ut... Ingenting stemmer! Så jeg er vel et lite mysterium, jeg da... Hihi...

:-)

[Gjest rota]

Joda, jeg er veldig interessert i det overnaturlige... Dessverre en smule for mye! :-)

Jeg har ingen å snakke med sånt om, dessverre, så hvis jeg opplever noe "unormalt" så holder jeg det for meg selv. Har nevnt en del for psykiateren min, men det skulle jeg ikke ha gjort! Han tror jo ikke på noe som helst, og synes nok jeg er litt rar... :-)

Gjett om jeg sitter klistret til TV-skjermen på søndagskveldene! Både Åndenes makt og Fornemmelse for mord er programmer som jeg synes er veldig interessante. Etter min mening beviser de programmene at det er mye mer mellom himmel og jord enn vi tror. Vi vet f.eks. at atomer eksisterer, selv om vi ikke kan se dem med det blotte øye. Så hvorfor kan da ikke "overnaturlige" fenomener eksistere? :-)

Da jeg var yngre leste jeg en del om astrologi, men ikke nå lenger. Det ser ikke ut som om jeg passer helt inn! Og jeg er veldig utypisk for stjernetegnet mitt, har jeg funnet ut... Ingenting stemmer! Så jeg er vel et lite mysterium, jeg da... Hihi...

:-)

Hei du, artig og høre at også du sitter klistret på søndagskveldene.

Jeg blir litt oppgitt over at psykiatrien ikke kan godta at noen av oss er åpne for slike ting. Men selv om det kanskje er dumt og nevne slike ting for sin behandler, så er det fint at du gjorde det likevel. Jo flere som tørr og nevne det, og ikke la seg avfeie med at det er psykt, jo bedre.

Jeg synes vi som har antenner for slike ting, burde få respekt for at dette er en naturlig del av hele oss, at det ikke bare er en psyk del. At det rett og slett er en like god interesse som f.eks å spille golf.

Men det er noen som er åpne heldigvis. Har du lest boken som en psykiater i USA har skrevet. Her kan du se omtale av den:

http://www.imagerynet.com/book/

Siden du nevner at du ikke passer inn i ditt stjernetegn, så blir jeg jo forferdelig nysgjerrig da vet du, og må spørre deg hvilket tegn du er??

På søndag kl. 21.30 skal jeg tenke på deg, at du da også sitter klistret foran skjermen. Jeg og en venninne som bor like i nærheten pleier og møtes og se sammen. Synd at du ikke har noen du kan snakke med, og at du må holde det for deg selv. Men at det er mulig og finne noen er jeg helt sikker på, det er mange der ute som har denne interessen. Bare snakk om det til folk, så skal du se at du møter noen som deler interessen. Hvis du ikke sier noe, så vet de jo ikke at du er interessert heller vet du. Og kanskje andre også går og holder det for seg selv, siden det liksom ikke er helt godkjent enda. Men det blir det, vi ser jo hvor stor seerskare det er som fulgte blant annet Fornemmelse for mord.

Ha en fin dag snufseguri

[snufseguri]

Hei du, artig og høre at også du sitter klistret på søndagskveldene.

Jeg blir litt oppgitt over at psykiatrien ikke kan godta at noen av oss er åpne for slike ting. Men selv om det kanskje er dumt og nevne slike ting for sin behandler, så er det fint at du gjorde det likevel. Jo flere som tørr og nevne det, og ikke la seg avfeie med at det er psykt, jo bedre.

Jeg synes vi som har antenner for slike ting, burde få respekt for at dette er en naturlig del av hele oss, at det ikke bare er en psyk del. At det rett og slett er en like god interesse som f.eks å spille golf.

Men det er noen som er åpne heldigvis. Har du lest boken som en psykiater i USA har skrevet. Her kan du se omtale av den:

http://www.imagerynet.com/book/

Siden du nevner at du ikke passer inn i ditt stjernetegn, så blir jeg jo forferdelig nysgjerrig da vet du, og må spørre deg hvilket tegn du er??

På søndag kl. 21.30 skal jeg tenke på deg, at du da også sitter klistret foran skjermen. Jeg og en venninne som bor like i nærheten pleier og møtes og se sammen. Synd at du ikke har noen du kan snakke med, og at du må holde det for deg selv. Men at det er mulig og finne noen er jeg helt sikker på, det er mange der ute som har denne interessen. Bare snakk om det til folk, så skal du se at du møter noen som deler interessen. Hvis du ikke sier noe, så vet de jo ikke at du er interessert heller vet du. Og kanskje andre også går og holder det for seg selv, siden det liksom ikke er helt godkjent enda. Men det blir det, vi ser jo hvor stor seerskare det er som fulgte blant annet Fornemmelse for mord.

Ha en fin dag snufseguri

Hei, rota!

Den boken hørtes interessant ut. Hadde du lest den, eller bare lest om den?

Jeg er født i Løven, og jeg er langt fra en typisk løve! Løver er jo kjent for å være veldig utadvendte, selskapelige, de liker at det skjer noe hele tiden og mange er ledertyper. Jeg, derimot, er ingen ledertype, og jeg er en veldig rolig person som vel egentlig trives best i eget selskap. Men på den annen side så er jeg veldig sta, hissig, kreativ og drømmende. Dette kan muligens være løvetrekk. Vet ikke helt, jeg.

Da skal jeg tenke på at du sitter foran TV-skjermen også, på søndag! :-)

Den eneste jeg vet om som er interessert i overnaturlige ting, er moren min. Vi har begge alltid vært opptatt av dette, og det virker som om vi begge er vare for ting som egentlig ikke er der. Vi opplever ofte vardøger, ser skygger m.m. Ofte vet jeg at hun kommer til å ringe til meg, enten ved at jeg tenker det sekunder før hun gjør det, eller ved at jeg rett og slett står med telefonen i hånden når hun ringer. Jeg påstår ikke at jeg er synsk eller noe, men dette er jo litt gøy, da, egentlig, og ikke noe skummelt.

Moren min sier alltid at når en person dør, så dør som regel to personer til omtrent i samme tidsrom. Det kan være f. eks. tre kjendiser, eller tre personer vi kjenner, eller kanskje tre forskjellige naboer. Dette slår faktisk aldri feil! Men det er ikke ofte vi snakker om slikt, og særlig ikke nå som jeg ikke er helt frisk og ser både det ene og det andre... :-)

Jeg synes det er veldig dumt at psykiatere tar så stor avstand fra overnaturlige ting. De stempler jo en person som psyk med en gang han eller hun forteller om visse opplevelser. De burde vært mer åpne for sånt, og la folk tro på hva de vil uten å bli satt på medisiner. De synes jo ikke at folk som tror på Gud og engler er psyke, så hvorfor skal de synes at vi som tror på f.eks. skytsengler, spøkelser og andre fenomener har en "skrueløs"? Husker en gang jeg sa her ikke at jeg trodde at alle mennesker har en eller flere skytsengler/hjelpere, og dette mente NHD at ikke var en "frisk tanke".

Jaja, det var det jeg hadde å si i dag. :-) Ha en fortsatt fin dag!

[Gjest rota]

Hei, rota!

Den boken hørtes interessant ut. Hadde du lest den, eller bare lest om den?

Jeg er født i Løven, og jeg er langt fra en typisk løve! Løver er jo kjent for å være veldig utadvendte, selskapelige, de liker at det skjer noe hele tiden og mange er ledertyper. Jeg, derimot, er ingen ledertype, og jeg er en veldig rolig person som vel egentlig trives best i eget selskap. Men på den annen side så er jeg veldig sta, hissig, kreativ og drømmende. Dette kan muligens være løvetrekk. Vet ikke helt, jeg.

Da skal jeg tenke på at du sitter foran TV-skjermen også, på søndag! :-)

Den eneste jeg vet om som er interessert i overnaturlige ting, er moren min. Vi har begge alltid vært opptatt av dette, og det virker som om vi begge er vare for ting som egentlig ikke er der. Vi opplever ofte vardøger, ser skygger m.m. Ofte vet jeg at hun kommer til å ringe til meg, enten ved at jeg tenker det sekunder før hun gjør det, eller ved at jeg rett og slett står med telefonen i hånden når hun ringer. Jeg påstår ikke at jeg er synsk eller noe, men dette er jo litt gøy, da, egentlig, og ikke noe skummelt.

Moren min sier alltid at når en person dør, så dør som regel to personer til omtrent i samme tidsrom. Det kan være f. eks. tre kjendiser, eller tre personer vi kjenner, eller kanskje tre forskjellige naboer. Dette slår faktisk aldri feil! Men det er ikke ofte vi snakker om slikt, og særlig ikke nå som jeg ikke er helt frisk og ser både det ene og det andre... :-)

Jeg synes det er veldig dumt at psykiatere tar så stor avstand fra overnaturlige ting. De stempler jo en person som psyk med en gang han eller hun forteller om visse opplevelser. De burde vært mer åpne for sånt, og la folk tro på hva de vil uten å bli satt på medisiner. De synes jo ikke at folk som tror på Gud og engler er psyke, så hvorfor skal de synes at vi som tror på f.eks. skytsengler, spøkelser og andre fenomener har en "skrueløs"? Husker en gang jeg sa her ikke at jeg trodde at alle mennesker har en eller flere skytsengler/hjelpere, og dette mente NHD at ikke var en "frisk tanke".

Jaja, det var det jeg hadde å si i dag. :-) Ha en fortsatt fin dag!

Jeg har kjøpt den boken for ganske lenge siden, og har lest noe her og noe der, men skulle gjerne ha satt meg ned og lest alt, for det er veldig interessante ting der.

Ikke alle løver er slik som det ofte står om dem. Det er horoskopet som helhet som er viktigst, du kan ha andre ting som gjør at du ikke er en ledertype f.eks.

En dame jeg kjenner er løve og heller ikke ledertype, utadvendt og selskapelig. Tvert om. Men løven kommer frem likevel. Løver liker å ha et område de på en måte dominerer og er et slags midtpunkt. Den damen regjerer hjemmet. Utenfor huset er hun en grå mus, men hjemme er hun sjefen, der styrer hun sitt løve domene.

Interessant og høre om dine opplevelser. Vi er mange som har opplevd mange rare uforklarlige ting, noen av oss snakker om det, men mange tørr ikke i redsel for å bli stemplet som psyk.

Jasså, så NHD synes at vi som tror på hjelpere har psyke tanker. Jaja, han får jo bare mene det, men da er det jammen mange psyke folk rundt omkring. Da har jeg ikke mindre enn 4 nære venner som er psyke og en hel haug med bekjente...hehe.

Jeg tror ikke det er bra at psykiatere stempler slike ting som psykt, for dersom de som kommer til behandling og får beskjed om at dette ikke er frisk, og i tillegg ikke har noen andre og snakke med, kan lett tro at det er psykt og få problemer pga det.

Det er sikkert grenser for hva som er friskt av alt som foregår i hodet vårt, men grensen er per i dag altfor stram, det er helt sikkert.

Ha en riktig god helg, og spesielt søndagskveld.

[snufseguri]

Jeg har kjøpt den boken for ganske lenge siden, og har lest noe her og noe der, men skulle gjerne ha satt meg ned og lest alt, for det er veldig interessante ting der.

Ikke alle løver er slik som det ofte står om dem. Det er horoskopet som helhet som er viktigst, du kan ha andre ting som gjør at du ikke er en ledertype f.eks.

En dame jeg kjenner er løve og heller ikke ledertype, utadvendt og selskapelig. Tvert om. Men løven kommer frem likevel. Løver liker å ha et område de på en måte dominerer og er et slags midtpunkt. Den damen regjerer hjemmet. Utenfor huset er hun en grå mus, men hjemme er hun sjefen, der styrer hun sitt løve domene.

Interessant og høre om dine opplevelser. Vi er mange som har opplevd mange rare uforklarlige ting, noen av oss snakker om det, men mange tørr ikke i redsel for å bli stemplet som psyk.

Jasså, så NHD synes at vi som tror på hjelpere har psyke tanker. Jaja, han får jo bare mene det, men da er det jammen mange psyke folk rundt omkring. Da har jeg ikke mindre enn 4 nære venner som er psyke og en hel haug med bekjente...hehe.

Jeg tror ikke det er bra at psykiatere stempler slike ting som psykt, for dersom de som kommer til behandling og får beskjed om at dette ikke er frisk, og i tillegg ikke har noen andre og snakke med, kan lett tro at det er psykt og få problemer pga det.

Det er sikkert grenser for hva som er friskt av alt som foregår i hodet vårt, men grensen er per i dag altfor stram, det er helt sikkert.

Ha en riktig god helg, og spesielt søndagskveld.

Ja, det er kjempedumt at leger stempler folk som psyke bare fordi de tror på andre ting eller har hatt uvanlige opplevelser. Når en lege sier at man tenker psykt, så tror man jo selv at man er psyk. For legen har jo alltid rett, ikke sant...?

En vet jo liksom ikke hva som er virkelig og hva som er fantasi, når legene er sånn mot oss. Vi blir jo bare forvirret...

Men det er jo klart at mange sikkert ser eller opplever ting som kun foregår oppi deres eget hode, men det er jo ikke alltid så lett å finne ut av heller. For uansett om en person er frisk eller psyk, så vil han jo påstå at det han opplever er virkelig for ham. Mener nå jeg, da. :-)

Det er visse ting i min tilværelse som jeg virkelig håper ikke er virkelig, f.eks. det at jeg ser ansikter overalt. DET kan jeg godt gå med på at bare er hallusinasjoner, men likevel så ser jeg det jo med mine egne øyne, og da blir det jo virkelig for meg. Huff og huff... håper det bare er fantasien som spiller meg et puss, men de forsvinner jo ikke når jeg vil at de skal det heller... :-(

Men uansett, jeg er likevel interessert i det "overnaturlige", samme hva leger og psykiatere sier.

Så jeg skal nok benke meg foran TV'n på søndag, ja... :-)

Ha en god helg, du også! :-)

[Gjest rota]

Ja, det er kjempedumt at leger stempler folk som psyke bare fordi de tror på andre ting eller har hatt uvanlige opplevelser. Når en lege sier at man tenker psykt, så tror man jo selv at man er psyk. For legen har jo alltid rett, ikke sant...?

En vet jo liksom ikke hva som er virkelig og hva som er fantasi, når legene er sånn mot oss. Vi blir jo bare forvirret...

Men det er jo klart at mange sikkert ser eller opplever ting som kun foregår oppi deres eget hode, men det er jo ikke alltid så lett å finne ut av heller. For uansett om en person er frisk eller psyk, så vil han jo påstå at det han opplever er virkelig for ham. Mener nå jeg, da. :-)

Det er visse ting i min tilværelse som jeg virkelig håper ikke er virkelig, f.eks. det at jeg ser ansikter overalt. DET kan jeg godt gå med på at bare er hallusinasjoner, men likevel så ser jeg det jo med mine egne øyne, og da blir det jo virkelig for meg. Huff og huff... håper det bare er fantasien som spiller meg et puss, men de forsvinner jo ikke når jeg vil at de skal det heller... :-(

Men uansett, jeg er likevel interessert i det "overnaturlige", samme hva leger og psykiatere sier.

Så jeg skal nok benke meg foran TV'n på søndag, ja... :-)

Ha en god helg, du også! :-)

Det var spennende det programmet igår ikke sant, man fikk dokumentert at det var grunn til mye åndelig aktivitet i det diskoteket. Det hadde vært morro og tatt seg en tur til København og gått på byen og sett om man følte noe ekstra der. Har du lest boken til hun Marion som var med? Det har jeg, den er spennende den. Hun har jammen opplevd mye rart altså. Og så er hun halvt norsk til og med, hennes mor kom fra Nord-Norge et sted.

Det at du ser ansikter overalt, tror jeg personlig har noe med illusjoner å gjøre. Du har sikkert sett den illusjonsfiguren som er mest klassisk for å demonstrere akkurat det. Du vet den som viser en vase hvis man ser på den på en måte, og hvis man ser på den på en annen måte, så blir det to ansikter som ser på hverandre. Det er lett og se ansikter i mye, det kan jeg se også det hvis jeg ser på ting på en helt spesiell måte noen ganger. Jeg husker også at det for noen måneder siden verserte en mail som gikk rundt, hvor oppgaven var å finne 9 ansikter i et bilde. Det man først så var et bilde av en gammel mann, men så man annerledes på det dukket det opp ansikter flere steder i bildet. Du som har så lett for å se slike ting hadde sikkert lettere løst den oppgaven enn mange andre. Vi strevde voldsomt her på jobben, for å finne alle ni.

Jeg husker også bildet fra 11. september og terrorangrepet, hvor man tydelig så et veldig stygt ansikt i den svarte røyken som oppsto etter at flyet hadde gått i det ene tårnet. Man så det i et lite øyeblikk, så var det borte, men fotofolka hadde tatt et stillbilde og sendt ut, så det var i alle media omtrent. Så du det?

Jeg tror også at det man kaller hallusinasjoner ikke skal behøve og være noe negativt, jeg synes det er dumt at det blir det, for det skaper frykt for dem som ser ting, og frykt fører ikke til noe godt. Det kan være mange ting som spiller inn, og som fører til mange rare syn. Hjernen kan spille oss et puss noen ganger og mane frem inntrykk og lage mye rart. Jeg tror også at vi mennesker kan gå ut av denne tiden og inn i en annen og se ting. Jeg har selv opplevd det. Det er det jeg tror ofte er årsaken når man opplever såkalte overnaturlige ting. Jeg så en dame en gang som forsvant rett foran øynene mine, og ble skremt den gangen selvfølgelig. Men i ettertid fant jeg forklaringen på hvorfor hun forsvant. Jeg hadde beveget meg inn i hennes tid på jorden, og grunnen til at hun da forsvant var at veien gikk et annet sted når hun levde enn i min tid. Akkurat der hun forsvant var der hennes vei gikk en annen retning enn der hvor den nye gikk i min tid. Da ble det kluss i tid og forventning og dermed forsvant hun i mitt syn, fordi jeg forventet at hun skulle gå på min vei. Hvis du skjønner?

Vi er nok ikke så isolerte i vår tid som vi tror, og det er jo slik de synske kan fortelle oss fra fortid og fremtid, de simpelthen beveger seg inn i aktuell tid. Foreløpig er ikke slik bevegelse vitenskapelig godkjent, men det kommer nok en gang.

Det viktigste er vel at vi ikke blir redde, men prøver og se på det som det det er, selv om det selvfølgelig er kjedelig og se ting som andre ikke ser. Det er ganske stor påkjenning å være synsk også, hører jeg noen sier, ikke alle takler det.

Ha en god dag snufseguri

[snufseguri]

Det var spennende det programmet igår ikke sant, man fikk dokumentert at det var grunn til mye åndelig aktivitet i det diskoteket. Det hadde vært morro og tatt seg en tur til København og gått på byen og sett om man følte noe ekstra der. Har du lest boken til hun Marion som var med? Det har jeg, den er spennende den. Hun har jammen opplevd mye rart altså. Og så er hun halvt norsk til og med, hennes mor kom fra Nord-Norge et sted.

Det at du ser ansikter overalt, tror jeg personlig har noe med illusjoner å gjøre. Du har sikkert sett den illusjonsfiguren som er mest klassisk for å demonstrere akkurat det. Du vet den som viser en vase hvis man ser på den på en måte, og hvis man ser på den på en annen måte, så blir det to ansikter som ser på hverandre. Det er lett og se ansikter i mye, det kan jeg se også det hvis jeg ser på ting på en helt spesiell måte noen ganger. Jeg husker også at det for noen måneder siden verserte en mail som gikk rundt, hvor oppgaven var å finne 9 ansikter i et bilde. Det man først så var et bilde av en gammel mann, men så man annerledes på det dukket det opp ansikter flere steder i bildet. Du som har så lett for å se slike ting hadde sikkert lettere løst den oppgaven enn mange andre. Vi strevde voldsomt her på jobben, for å finne alle ni.

Jeg husker også bildet fra 11. september og terrorangrepet, hvor man tydelig så et veldig stygt ansikt i den svarte røyken som oppsto etter at flyet hadde gått i det ene tårnet. Man så det i et lite øyeblikk, så var det borte, men fotofolka hadde tatt et stillbilde og sendt ut, så det var i alle media omtrent. Så du det?

Jeg tror også at det man kaller hallusinasjoner ikke skal behøve og være noe negativt, jeg synes det er dumt at det blir det, for det skaper frykt for dem som ser ting, og frykt fører ikke til noe godt. Det kan være mange ting som spiller inn, og som fører til mange rare syn. Hjernen kan spille oss et puss noen ganger og mane frem inntrykk og lage mye rart. Jeg tror også at vi mennesker kan gå ut av denne tiden og inn i en annen og se ting. Jeg har selv opplevd det. Det er det jeg tror ofte er årsaken når man opplever såkalte overnaturlige ting. Jeg så en dame en gang som forsvant rett foran øynene mine, og ble skremt den gangen selvfølgelig. Men i ettertid fant jeg forklaringen på hvorfor hun forsvant. Jeg hadde beveget meg inn i hennes tid på jorden, og grunnen til at hun da forsvant var at veien gikk et annet sted når hun levde enn i min tid. Akkurat der hun forsvant var der hennes vei gikk en annen retning enn der hvor den nye gikk i min tid. Da ble det kluss i tid og forventning og dermed forsvant hun i mitt syn, fordi jeg forventet at hun skulle gå på min vei. Hvis du skjønner?

Vi er nok ikke så isolerte i vår tid som vi tror, og det er jo slik de synske kan fortelle oss fra fortid og fremtid, de simpelthen beveger seg inn i aktuell tid. Foreløpig er ikke slik bevegelse vitenskapelig godkjent, men det kommer nok en gang.

Det viktigste er vel at vi ikke blir redde, men prøver og se på det som det det er, selv om det selvfølgelig er kjedelig og se ting som andre ikke ser. Det er ganske stor påkjenning å være synsk også, hører jeg noen sier, ikke alle takler det.

Ha en god dag snufseguri

Huff, jeg hadde akkurat skrevet et langt svar her, også ble det borte... Ææææææhhh...

Prøver på nytt jeg!

Jo, programmet i går var kjempespennende, den mest spennende episoden hittil, synes jeg. Det var så interessant det at de så mange forskjellige mennesker og tidsepoker, uten at de visste at de stod over en gammel kirkegård. Jeg har vært på Strøget i København mange ganger, men da har jeg ikke visst om dette diskoteket. Hadde jeg gjort det, så hadde jeg kanskje tatt meg en titt. Men jeg har bare vært der på dagtid, og da er jo diskotekene stengt.

Nei, jeg har ikke lest den boka, kanskje jeg skal ta meg en tur på biblioteket og se om de har den der. :-)

Det hørtes spennende ut det at du så den damen! Har ikke sett noe liknende selv, og jeg vet ikke om jeg vil det heller... :-)

Det eneste jeg har opplevd, er at når jeg er i gamle bygninger, så føler jeg at det er noe der. Da er det jo ofte litt rare lukter og litt annerledes atmosfære, også. For et par år siden var jeg i bryllup, og gikk inn på et gammelt hotell i nærheten for å låne toalettet. Med en gang jeg kom inn så følte jeg at det var noe der, og jeg tenkte med en gang at her hadde jeg ikke likt å være alene. Jeg følte på meg at det var noen der, og fikk en litt kvelende og vemmelig følelse. Luften føltes liksom litt tung og "trang", om du skjønner. Et års tid etter leste jeg om dette hotellet i et ukeblad, og der stod det at hotellet var hjemsøkt. Så det var virkelig ett eller flere gjenferd der. Men jeg så dem ikke. Heldigvis...?

Det er mulig at det bare er illusjoner de ansiktene jeg ser, men de er så tydelige, og de er anatomisk riktige, liksom. Det dukker opp stadig fler... Skulle ønske jeg ikke så dem. Hadde det enda vært noen snille ansikter, så hadde det vært greit. Men disse ser faktisk slemme ut... Jeg prøver å overse den når jeg er på badet, men det er neimen ikke lett... Har lyst til å tapetsere om hele badet, jeg. :-)

Ha en fin kveld, da! :-)

[Gjest rota]

Huff, jeg hadde akkurat skrevet et langt svar her, også ble det borte... Ææææææhhh...

Prøver på nytt jeg!

Jo, programmet i går var kjempespennende, den mest spennende episoden hittil, synes jeg. Det var så interessant det at de så mange forskjellige mennesker og tidsepoker, uten at de visste at de stod over en gammel kirkegård. Jeg har vært på Strøget i København mange ganger, men da har jeg ikke visst om dette diskoteket. Hadde jeg gjort det, så hadde jeg kanskje tatt meg en titt. Men jeg har bare vært der på dagtid, og da er jo diskotekene stengt.

Nei, jeg har ikke lest den boka, kanskje jeg skal ta meg en tur på biblioteket og se om de har den der. :-)

Det hørtes spennende ut det at du så den damen! Har ikke sett noe liknende selv, og jeg vet ikke om jeg vil det heller... :-)

Det eneste jeg har opplevd, er at når jeg er i gamle bygninger, så føler jeg at det er noe der. Da er det jo ofte litt rare lukter og litt annerledes atmosfære, også. For et par år siden var jeg i bryllup, og gikk inn på et gammelt hotell i nærheten for å låne toalettet. Med en gang jeg kom inn så følte jeg at det var noe der, og jeg tenkte med en gang at her hadde jeg ikke likt å være alene. Jeg følte på meg at det var noen der, og fikk en litt kvelende og vemmelig følelse. Luften føltes liksom litt tung og "trang", om du skjønner. Et års tid etter leste jeg om dette hotellet i et ukeblad, og der stod det at hotellet var hjemsøkt. Så det var virkelig ett eller flere gjenferd der. Men jeg så dem ikke. Heldigvis...?

Det er mulig at det bare er illusjoner de ansiktene jeg ser, men de er så tydelige, og de er anatomisk riktige, liksom. Det dukker opp stadig fler... Skulle ønske jeg ikke så dem. Hadde det enda vært noen snille ansikter, så hadde det vært greit. Men disse ser faktisk slemme ut... Jeg prøver å overse den når jeg er på badet, men det er neimen ikke lett... Har lyst til å tapetsere om hele badet, jeg. :-)

Ha en fin kveld, da! :-)

Hei igjen.

Spennende og høre om din opplevelse på det hotellet, ja du er nok veldig åpen og sensitiv du også. Artig og få slike ting bekreftet etterpå. Jeg leste sikkert samme artikkel om spøkelseshotell tenker jeg. Får litt lyst til å besøke et av dem, men tørr ikke ligge alene på et rom nei, hehe. Men det er jo ikke noe å være redd for egentlig, men jeg tror jeg er mest redd for at jeg skal bli sjokkert hvis jeg plutselig skulle se noe, for egentlig har jeg lyst til å oppleve noe sånt igjen, for det var egentlig spennende også.

Når du skriver om de ansiktene du ser, husket jeg plutselig noe jeg opplevde for noen år tilbake. Jeg så også masse stygge fjes, men det var når jeg lukket øynene. Husker jeg lå og så på dem og lurte på hva det var. De ble styggere og styggere. Jeg tenkte for meg selv at nå kan det ikke komme noe styggere, men jo da, det gjorde det. Men jeg var ikke redd, bare lå og så dem passere, som om jeg så en film liksom.

Jeg har funnet en teori på hva det kunne være, og jeg fikk en følelse av at det kanskje kan gjelde deg også. Spennende og høre hva du tror om dette.

Jeg har fått et inntrykk av deg at du er en veldig snill person, som ikke på bare livet vil gjøre andre vondt. At du på en måte ikke har lov til å være sint og såret og skuffet og alt det der. At du har et indre som liksom har lagt ned veto om at du bare skal være engel. Men det er jo umulig bestandig. Jeg lurer derfor på om de stygge ansiktene du ser kan være en projeksjon på noe inni deg som du ikke gir deg selv lov til å ta ut. Indre aggresjon og noen såkalte negative ting som har oppstått etter at du kanskje har blitt veldig såret eller lignende. At den eneste måten det har sjans til å komme ut på, er ved å manifestere seg i masse stygge ansikter projesert på vegger og andre ting. At du ved de ansiktene får et innblikk i hele deg, også den delen du kanskje undertrykker?

Så hvis du da ikke vil se dette, så blir det kanskje enda sterkere, helt til du godtar den siden av deg. Henger dette på greip for deg?

Underbevisstheten vår kan finne på mange rare ting for å få oppmerksomhet. Drømmer du kanskje også mye fælt?

Da jeg fortalte min opplevelse med de ansiktene til en venninne, så fortalte hun at det hadde hun opplevd en gang også. En annen venninne var for en tid siden veldig sliten og deprimert, og til slutt så hun fysisk alle sine problemer fare rundt i sirkel oppi taket. Det indre kaoset i henne ble rett og slett synlig helt fysisk for hennes øyne.

For vanlige folk høres jo slikt ut som ren galskap ikke sant, men for oss som vet at det er mye mer mellom himmel og jord enn det som hittil er oppdaget vet jo at det finnes energier som ikke vi skjønner noe av, men som like fult eksisterer. At underbevisstheten har sitt eget liv, og sin egen kraft er ikke noe rart for oss, så at slike ting kan oppstå er for meg ikke noe unaturlig ihvertfall.

Har du hatt kontakt med en synsk eller en slik åndelig person? Kanskje det hadde vært noe for deg, kanskje du da kan få forklaring og hjelp til å få helheten uten at du behøver og bli skremt. En som vil se på dine syn og problemer fra en annen vinkel.

Jeg anbefaler deg virkelig å lese den boken til Marion, det tror jeg du vil ha nytte av. Den heter Mitt liv med åndene.

Hun heter Marion Dampier-Jeans.

Da får du lese om hennes kamp i livet, hun har hatt noen av dem hun også.

Det var min avhandling i dag, hehe...jaja, skrive kan vi ihvertfall begge to.

Ha en fin dag.

[snufseguri]

Hei igjen.

Spennende og høre om din opplevelse på det hotellet, ja du er nok veldig åpen og sensitiv du også. Artig og få slike ting bekreftet etterpå. Jeg leste sikkert samme artikkel om spøkelseshotell tenker jeg. Får litt lyst til å besøke et av dem, men tørr ikke ligge alene på et rom nei, hehe. Men det er jo ikke noe å være redd for egentlig, men jeg tror jeg er mest redd for at jeg skal bli sjokkert hvis jeg plutselig skulle se noe, for egentlig har jeg lyst til å oppleve noe sånt igjen, for det var egentlig spennende også.

Når du skriver om de ansiktene du ser, husket jeg plutselig noe jeg opplevde for noen år tilbake. Jeg så også masse stygge fjes, men det var når jeg lukket øynene. Husker jeg lå og så på dem og lurte på hva det var. De ble styggere og styggere. Jeg tenkte for meg selv at nå kan det ikke komme noe styggere, men jo da, det gjorde det. Men jeg var ikke redd, bare lå og så dem passere, som om jeg så en film liksom.

Jeg har funnet en teori på hva det kunne være, og jeg fikk en følelse av at det kanskje kan gjelde deg også. Spennende og høre hva du tror om dette.

Jeg har fått et inntrykk av deg at du er en veldig snill person, som ikke på bare livet vil gjøre andre vondt. At du på en måte ikke har lov til å være sint og såret og skuffet og alt det der. At du har et indre som liksom har lagt ned veto om at du bare skal være engel. Men det er jo umulig bestandig. Jeg lurer derfor på om de stygge ansiktene du ser kan være en projeksjon på noe inni deg som du ikke gir deg selv lov til å ta ut. Indre aggresjon og noen såkalte negative ting som har oppstått etter at du kanskje har blitt veldig såret eller lignende. At den eneste måten det har sjans til å komme ut på, er ved å manifestere seg i masse stygge ansikter projesert på vegger og andre ting. At du ved de ansiktene får et innblikk i hele deg, også den delen du kanskje undertrykker?

Så hvis du da ikke vil se dette, så blir det kanskje enda sterkere, helt til du godtar den siden av deg. Henger dette på greip for deg?

Underbevisstheten vår kan finne på mange rare ting for å få oppmerksomhet. Drømmer du kanskje også mye fælt?

Da jeg fortalte min opplevelse med de ansiktene til en venninne, så fortalte hun at det hadde hun opplevd en gang også. En annen venninne var for en tid siden veldig sliten og deprimert, og til slutt så hun fysisk alle sine problemer fare rundt i sirkel oppi taket. Det indre kaoset i henne ble rett og slett synlig helt fysisk for hennes øyne.

For vanlige folk høres jo slikt ut som ren galskap ikke sant, men for oss som vet at det er mye mer mellom himmel og jord enn det som hittil er oppdaget vet jo at det finnes energier som ikke vi skjønner noe av, men som like fult eksisterer. At underbevisstheten har sitt eget liv, og sin egen kraft er ikke noe rart for oss, så at slike ting kan oppstå er for meg ikke noe unaturlig ihvertfall.

Har du hatt kontakt med en synsk eller en slik åndelig person? Kanskje det hadde vært noe for deg, kanskje du da kan få forklaring og hjelp til å få helheten uten at du behøver og bli skremt. En som vil se på dine syn og problemer fra en annen vinkel.

Jeg anbefaler deg virkelig å lese den boken til Marion, det tror jeg du vil ha nytte av. Den heter Mitt liv med åndene.

Hun heter Marion Dampier-Jeans.

Da får du lese om hennes kamp i livet, hun har hatt noen av dem hun også.

Det var min avhandling i dag, hehe...jaja, skrive kan vi ihvertfall begge to.

Ha en fin dag.

Hei!

Hyggelig å snakke med deg her, forresten. Det ser ut som om vi tenker ganske likt om ting og tang!

Jeg kunne også tenkt meg å overnatte et sted det "spøker", men aldri helt alene! Det jeg er mest redd for at skal skje, er at jeg skal få et skikkelig sjokk som varer lenge og gjør at jeg blir veldig skvetten senere også... :-)

Glemte å kommentere noe av det du skrev i går, dette med ansiktet i røyken, vet du. Husker ikke helt om jeg så det i avisene og sånn, men jeg tror jeg har sett det på nettet, på ghoststudy.com. Der ligger det masse bilder som helt vanlige folk har tatt av det de mener er energier, ånder, demoner, skytsengler osv. Dette er en veldig spennende nettside, men husk at noen av bildene kan være falske. De fleste bildene er derimot kommentert av en "ekspert", som vet hvordan man ser forskjell på ekte og falske bilder. Hvis du er interessert i spøkelser og sånn (som du jo er :-)), så anbefaler jeg den nettsiden. Men jeg må advare deg: Det er enkelte bilder som kan gi deg skikkelige frysninger! :-)

Du, det du skrev om de ansiktene du så med øynene igjen, har jeg opplevd også! Har skrevet litt om dem i tidligere innlegg, for en stund siden. Det var en kveld jeg hadde lagt meg, og helt plutselig begynte det å gli bilder for øynene mine i mørket, også når jeg hadde øynene igjen. De så ut som aliens og demoner, men noen så også ut som bilder fra gamle dager. Helt vilt! Jeg lå der faktisk og bare så og så i et par timer, det var helt utrolig rart. Bildene var helt krystallklare, men hadde ikke noe særlig farger, og de så litt ut som bilder på en negativfilm. Hvis du skjønner. Det var etter dette jeg begynte å se ansikter overalt ellers også. I det siste har jeg begynt å se ting gli foran øynene igjen, men det er ikke demoner. I en periode så jeg en bil og registreringsskiltet dens bakfra, en annen gang så jeg noe som liknet skeive kors som stakk opp av bakken. Jeg så noe i natt også, men jeg husker ikke hva det var... Hmmm...tenke...tenke.... Nei, jeg husker ikke akkurat nå. De siste ukene har jeg sett ett eller annet i taket over hodet mitt om natten også, vet ikke hva det er.

Du har ganske rett når du tror at jeg er en veldig snill person. Jeg er vel nesten litt for snill. Har alltid vært redd for å si eller gjøre noe galt. Hvis jeg f.eks. banner (som jeg gjør sjelden), så må jeg si unnskyld etterpå, selv om jeg er alene. Og jeg er livredd for å såre andre, og for at noen skal bli sint på meg. Og jeg setter alltid andres ve og vel før meg.

Så det kan være noe i det du sier om hvorfor jeg ser demoner og slikt, jeg har vært innom tanken selv. At det på en måte er underbevisstheten som sier i fra at jeg må bli litt "mindre snill", og ikke alltid bare gjøre som andre vil.

Du har også helt rett i at jeg har fæle drømmer! Har ofte mareritt. Da er det noen som er ute etter meg, dreper meg, eller det er krig og jeg blir bombet. Kjempekoselig... eh, kanskje ikke? :-)

Nei, jeg har ikke snakket med noen synsk person ,men det er rart du nevnte det akkurat nå, for mamma fortalte meg om en sånn person i dag som bor her et sted. Hun kan alt mulig rart, homeopati, spå, akupunktur og sånt noe. Kanskje jeg skal ta meg en tur dit en gang, hvis jeg tør. :-)

Ha en fortsatt fin dag! :-)

[Gjest rota]

Hei!

Hyggelig å snakke med deg her, forresten. Det ser ut som om vi tenker ganske likt om ting og tang!

Jeg kunne også tenkt meg å overnatte et sted det "spøker", men aldri helt alene! Det jeg er mest redd for at skal skje, er at jeg skal få et skikkelig sjokk som varer lenge og gjør at jeg blir veldig skvetten senere også... :-)

Glemte å kommentere noe av det du skrev i går, dette med ansiktet i røyken, vet du. Husker ikke helt om jeg så det i avisene og sånn, men jeg tror jeg har sett det på nettet, på ghoststudy.com. Der ligger det masse bilder som helt vanlige folk har tatt av det de mener er energier, ånder, demoner, skytsengler osv. Dette er en veldig spennende nettside, men husk at noen av bildene kan være falske. De fleste bildene er derimot kommentert av en "ekspert", som vet hvordan man ser forskjell på ekte og falske bilder. Hvis du er interessert i spøkelser og sånn (som du jo er :-)), så anbefaler jeg den nettsiden. Men jeg må advare deg: Det er enkelte bilder som kan gi deg skikkelige frysninger! :-)

Du, det du skrev om de ansiktene du så med øynene igjen, har jeg opplevd også! Har skrevet litt om dem i tidligere innlegg, for en stund siden. Det var en kveld jeg hadde lagt meg, og helt plutselig begynte det å gli bilder for øynene mine i mørket, også når jeg hadde øynene igjen. De så ut som aliens og demoner, men noen så også ut som bilder fra gamle dager. Helt vilt! Jeg lå der faktisk og bare så og så i et par timer, det var helt utrolig rart. Bildene var helt krystallklare, men hadde ikke noe særlig farger, og de så litt ut som bilder på en negativfilm. Hvis du skjønner. Det var etter dette jeg begynte å se ansikter overalt ellers også. I det siste har jeg begynt å se ting gli foran øynene igjen, men det er ikke demoner. I en periode så jeg en bil og registreringsskiltet dens bakfra, en annen gang så jeg noe som liknet skeive kors som stakk opp av bakken. Jeg så noe i natt også, men jeg husker ikke hva det var... Hmmm...tenke...tenke.... Nei, jeg husker ikke akkurat nå. De siste ukene har jeg sett ett eller annet i taket over hodet mitt om natten også, vet ikke hva det er.

Du har ganske rett når du tror at jeg er en veldig snill person. Jeg er vel nesten litt for snill. Har alltid vært redd for å si eller gjøre noe galt. Hvis jeg f.eks. banner (som jeg gjør sjelden), så må jeg si unnskyld etterpå, selv om jeg er alene. Og jeg er livredd for å såre andre, og for at noen skal bli sint på meg. Og jeg setter alltid andres ve og vel før meg.

Så det kan være noe i det du sier om hvorfor jeg ser demoner og slikt, jeg har vært innom tanken selv. At det på en måte er underbevisstheten som sier i fra at jeg må bli litt "mindre snill", og ikke alltid bare gjøre som andre vil.

Du har også helt rett i at jeg har fæle drømmer! Har ofte mareritt. Da er det noen som er ute etter meg, dreper meg, eller det er krig og jeg blir bombet. Kjempekoselig... eh, kanskje ikke? :-)

Nei, jeg har ikke snakket med noen synsk person ,men det er rart du nevnte det akkurat nå, for mamma fortalte meg om en sånn person i dag som bor her et sted. Hun kan alt mulig rart, homeopati, spå, akupunktur og sånt noe. Kanskje jeg skal ta meg en tur dit en gang, hvis jeg tør. :-)

Ha en fortsatt fin dag! :-)

Hei på deg igjen.

Nettsiden du nevnte var interessant ja. Tror jeg har vært innom den en gang før når jeg var og søkte på spøkelsesturer, for da søkte jeg på ghost. Jeg var nemlig på en slik spøkelsestur i skottland, og da opplevde jeg noe rart som jeg ikke fant noen forklaring på. Jeg hadde en sekk på ryggen, og den ble dradd til høyre to ganger uten at det sto noen så nær at de kunne ha sjans til å gjøre det.

Det var en rar opplevelse i ettertid spesielt. Første gangen jeg kjente sekken ble flyttet på ryggen, så trodde jeg at det var noen bak meg, men det var det ikke. Neste gang begynte jeg og lure altså, for da skjønte jeg at dette måtte være noe ghost-aktig.

Så du har hatt slike ansikter som passerer du også ja, det er nok fordi vi er veldig sensitive på alle vibrasjoner og frekvenser som befinner seg rundt oss. Vi får prøve og bli venner med den evnen vi har, så kanskje vi kan bruke den til noe godt formål en dag i fremtiden.

Så jeg hadde rett i at du er en slik veldig snill person ja, så snill at det går utover deg selv. Kjenner igjen den. Jeg er fornøyd når de jeg er sammen med er fornøyd, selv om jeg egentlig ikke ønsker den eller den situasjonen. Men det er liksom best at andre er fornøyd, er ikke så farlig med meg.

Men jeg vet veldig godt hva dette kommer av, det er nemlig min mor. Da jeg var barn var alt greit så lenge hun fikk dominere. Så da lærte jeg at verden blir bra for meg, hvis jeg gjør som de andre vil. Gjør jeg som jeg selv vil, så får jeg kjeft og er ikke verdt noe sier min underbevissthet. Idag vet jeg jo at dette ikke gjelder de jeg har rundt meg idag, men den lærdommen henger med, som resulterer at jeg ikke føler meg helt vel, dersom noen vil at jeg skal være fornøyd og gjør noe for meg. Jeg blir nesten syk jeg, hvis noen "ofrer" seg for meg liksom. Det blir helt feil. Så dette er noe jeg må jobbe med hele tiden. Men det er neimen ikke enkelt.

Men vi får tenke at jammen har vi fortjent å ha det bra vi også, selv om noe inni oss stritter imot. Vi får tenke at det inni oss er feil, for det er det jo, det vet vi med hodet vårt. Det er bare den kroppen som husker gamle ting, og som tror vi har tenkt å ha det slik. Men det har vi vel ikke, så det så.

Vise vårt indre hvem som er sjefen i vårt liv, for det er nåtiden som gjelder, og vi er like mye verdt som alle andre.

Prøve med noen affirmasjoner, som overgår de affirmasjoner som ligger der fra før. Vi må rett og slett omprogrammeres, og det tar litt tid, men håper det går fremover ihvertfall.

Jeg tror ikke at det er tilfeldig, for jeg tror nemlig ikke på tilfeldigheter, at jeg og moren din nevner synske på samme tid. Kanskje det er noe for deg da.

Vi har nok en del felles ser det ut til. Hyggelig å snakke med deg. Nå har jeg fri i morgen så jeg er ikke på jobb før mandag igjen. Kommer nemlig ikke inn på DOL hjemmefra da den reklamen sperrer av en eller annen grunn.

Men jeg har en hotmail dersom du vil skrive, og ønsker å dele noen tanker igjen.

[email protected]

Ha en god helg, og snart er det søndag og spøkelsesprogram igjen. Jammen går tiden fort.