tanker om tidligere psykolog - dårlig terapi?

[Gjest tod]

Jeg har tenkt en del på min forhenværende psykolog i det siste. Jeg gikk til ham en gang i uka i nesten et år; slutta for litt over tre år sida. Jeg følte nok at ting ble bedre av å gå dit, etterhvert; men jeg var - og er - usikker på hva jeg skal tilskrive dette; f.eks. begynte jeg også å meditere i denne perioden, og det hadde nok en positiv effekt (men ville jeg vært motivert for å meditere om det ikke hadde vært for terapien? neppe; slik kan man jo tenke i det uendelige).

Men samtidig føler jeg at terapien på mange måter var mislykka - f.eks. hadde jeg og har jeg ennå en følelse av at jeg aldri kom inn til kjerna av ting; at jeg holdt ting tilbake; at jeg var uærlig, falsk. Har også en følelse av at jeg ble bedre delvis for å 'være grei med' psykologen. Vi var også temmelig forksjellige som personer og jeg tror nok det hadde noe å si for at jeg ikke egenltig åpna meg. Har på mange måter i ettertid følt at bedringen - i alle fall delvis - ble et ferniss over et underliggende kaos; en normalitet som ikke gikk i dybden. Jeg kan være normal/'normal' i lengre tid av gangen - men så kan det skje noe, som regel noe rot med ei jente, som setter meg helt ut av balanse sånn at jeg ikke fungerer og begynner å gjøre sprø ting.

Jeg kan selv tenke på en del konkrete ting i fortida som kan spille inn her, men jeg fortalte aldri om dette til psykologen, ville ikke åpne meg. En annen ting var at psykologen ofte kunne legge ut om seg og sitt i lange baner; f.eks. kunne han gjenfortelle historien i ei bok han likte, komme med en anekdote fra studietida etc. etc. Det er mulig han gjorde dette for å få meg til å prate, men jeg skjønte aldri poenget med dette - jeg følte at det var bortkasta tid å sitte og høre på hans private chit chat, og dermed fikk jeg enda mindre lyst til å åpne meg.

Det var også en del konkrete ting jeg reagerte på i terapien. F.eks. ringte telefonen stadig vekk i timene - og da slo han av en prat med alt fra sønnen sin til andre pasienter til selskaper han hadde aksjer i. En annen ting var at han umulig kunne føre noen journal, for når den ene pasienten gikk ut kom den andre inn. En gang jeg hadde fortalt om noe, sa han, - Ja, men det var jo på grunn av den mobbinga, det. Da måtte jeg si, som sant er, at jeg aldri har blitt mobba; han hadde tydeligvis forveksla meg med en annen pasient - han skjønte at han hadde dritt seg ut, men kommenterte det ikke, gikk bare over til å snakke om noe annet. Ofte kunne jeg være der over tida også, sånn at andre pasienter måtte vente, andre ganger måtte jeg vente på å komme inn.

I ettertid har jeg møtt ham en fire-fem ganger på gata, et par ganger har vi hilst, men flere ganger virker det som han later som han ikke ser meg - og han kan se helt oppskaka ut, som om han har sett et spøkelse. Det syns jeg jo åpenbart ikke er noe særlig - får meg til å tenke at han sysns jeg er en så føkka og håpløs person at han ga meg opp i terapien og ikke liker å bli minna på dette.

Det som særlig har fått meg til å tenke på dette nå er at jeg har vært to ganger til en psykolog hos et psykoseteam og føler at jeg har sagt mer viktige ting til henne i løpet av to timer enn jeg gjorde til den forrige psykologen i løpet av ett år. Det som er synd er at jeg tviler på at jeg kan gå til henne særlig lenge; jeg skulle nok i utgangspunktet aldri vært henvist til et psykoseteam - men ble det pga. ei tullete sosonomdame hos studenthelsetjenesten.

Den forrige psykologen var nok en grei fyr som ville det beste - f.eks. slapp jeg av og til å betale for timene - men jeg føler at han var ganske surrete, at ting bare skurte og gikk. Har jeg grunn til å være misfornøyd med den tidligere terapien?

[Gjest ikke undertegnet]

Spiller det egentlig noen rolle lengre?

Han hadde sikkert sine feil og mangler som alle oss andre. Det er vel ikke akkurat en "enkel" jobb de har heller, spesielt hvis pasienten ikke er i stand til/eller ønsker å åpne seg.

Merkelig å drive å ta tlf i din tilmålte tid da....det må jeg jo si...hmmmmmm

[Gjest ikke undertegnet]

Godt du ikke gikk der lenger enn et år da! Vi må bli flinkere til å skfite når ikke kjemien stemmer!

Har hatt samme opplevelsen. Jeg kunne faktisk beskrevet min eksbehandler på akkurat samme måten. Det var nesten så jeg kunne tro vi har gått hos samme typen. Utrolig (eller skremmende) hvis det finnes flere slike tilfeller her i landet.

Men han min var psykiater han da. Han din _var_ psykolog? Noen blander jo de faggruppene der.

Prøv deg hos en ny behandler hvor du kan prate alene da vel. Grunnen til at du holdt tilbake var helt sikkert at du ikke hadde den grunnleggende tilliten.

Jeg har også opplevd en fin umiddelbar kontakt med min 'nåværende'. Jeg har fått tillitt til han. det er deilig. Jeg også vurderte hele tiden 'han gamle'. Han var en snåling. Ikke akkurat en pryd for psykiatrien.

[Gjest tod]

Godt du ikke gikk der lenger enn et år da! Vi må bli flinkere til å skfite når ikke kjemien stemmer!

Har hatt samme opplevelsen. Jeg kunne faktisk beskrevet min eksbehandler på akkurat samme måten. Det var nesten så jeg kunne tro vi har gått hos samme typen. Utrolig (eller skremmende) hvis det finnes flere slike tilfeller her i landet.

Men han min var psykiater han da. Han din _var_ psykolog? Noen blander jo de faggruppene der.

Prøv deg hos en ny behandler hvor du kan prate alene da vel. Grunnen til at du holdt tilbake var helt sikkert at du ikke hadde den grunnleggende tilliten.

Jeg har også opplevd en fin umiddelbar kontakt med min 'nåværende'. Jeg har fått tillitt til han. det er deilig. Jeg også vurderte hele tiden 'han gamle'. Han var en snåling. Ikke akkurat en pryd for psykiatrien.

Joda, han _var_ psykolog - så det fins nok flere av dem der ute :/

[Gjest ikke undertegnet]

Joda, han _var_ psykolog - så det fins nok flere av dem der ute :/

Jaja, forundrer meg ikke!

Eneste måten å få slutt på det på er å konsekvent rapproterer til fylkeslegen når det er slike overtramp.

En behøver ikke finne seg i å betale full timepris for å så sitte å høre på at han prater med folk et par/tre ganger i timen som jeg gjorde. 10 minutter tapt av en time er mye omregnet i penger det!

Grunnen til at behandleren tar telefoner i timer er jo nettopp (kan ikke se det på noen annen måte) at han skal tjene mest mulig penger til seg selv. Han kunne hatt en time fast hver dag til telefontid (men da hadde han jo ikke tjent noe _den_ timen, eller han kunne hatt kontorhjelp (altså delt fortjenesten med noen).

Problemet med de som har trygdeavtale er vel at det er dårlig kontroll med hvordan de utfører tjenesten. De med best økonomi kan jo koste på seg en privatpraktiserende uten avtale. DA kan du mer stille krav, for da vil han tape pasienter hvis det blir prat om 'dårlig behandling' av pasientene (dvs kundene).

Mens en med trygdeavtale går litt mer fri. Folk gidder ikke klage, de får det jo gratis etter oppnådd frikort. Og så rusler og går det...

JEG klaget. Det gikk ikke særlig bra. Jeg sa ifra at jeg ikke likte dette telefonstyret, men det gorde han bare irritert og forurettet. Så jeg skjønte det ikke nyttet. Han var ikke mottagelig. Så jeg sluttet isteden. Heldigvis.

[Gjest ikke undertegnet]

Jaja, forundrer meg ikke!

Eneste måten å få slutt på det på er å konsekvent rapproterer til fylkeslegen når det er slike overtramp.

En behøver ikke finne seg i å betale full timepris for å så sitte å høre på at han prater med folk et par/tre ganger i timen som jeg gjorde. 10 minutter tapt av en time er mye omregnet i penger det!

Grunnen til at behandleren tar telefoner i timer er jo nettopp (kan ikke se det på noen annen måte) at han skal tjene mest mulig penger til seg selv. Han kunne hatt en time fast hver dag til telefontid (men da hadde han jo ikke tjent noe _den_ timen, eller han kunne hatt kontorhjelp (altså delt fortjenesten med noen).

Problemet med de som har trygdeavtale er vel at det er dårlig kontroll med hvordan de utfører tjenesten. De med best økonomi kan jo koste på seg en privatpraktiserende uten avtale. DA kan du mer stille krav, for da vil han tape pasienter hvis det blir prat om 'dårlig behandling' av pasientene (dvs kundene).

Mens en med trygdeavtale går litt mer fri. Folk gidder ikke klage, de får det jo gratis etter oppnådd frikort. Og så rusler og går det...

JEG klaget. Det gikk ikke særlig bra. Jeg sa ifra at jeg ikke likte dette telefonstyret, men det gorde han bare irritert og forurettet. Så jeg skjønte det ikke nyttet. Han var ikke mottagelig. Så jeg sluttet isteden. Heldigvis.

..eller han kunne hatt telefonsvarer, slik at han kunne ringt opp mellom pasientene. Bare det at han min heller ikke hadde noe pause mellom oss pasientene.

Jeg også lurte på når han skrev journaler, og om han husket det han skulle. De få notatene han tok i timen var vel ikke nok skulle en tro. Kunne jo ødelegge mye for meg hvis han skrev noe feil til trygdekontoret mener jeg.