Tror strutsen med hodet i sanden på julenissen?

[frosken]

Vet du om det finnes noen slags medisiner, som man kan bruke, og kanskje være nærmest i koma en 2 -3 uker eller noe sånt noe, og dermed kunne komme tilbake på jobb? Har allerede bedt om innleggelse, men det får ikke jeg, for jeg er ikke syk nok til det. Jeg kunne virkelig desperat trengt å hvile meg, men det får jeg ikke til hjemme. Så jeg ser snart ingen utveier, jeg klarer ikke dette.

Hvis du primært trenger hvile og evt. trening, så kanskje et opphold ved en av opptreningsinstitusjonene kunne være noe for deg.

Men igjen; du må snakke mer med legen din om dette...

[Mimmy]

Hvis du primært trenger hvile og evt. trening, så kanskje et opphold ved en av opptreningsinstitusjonene kunne være noe for deg.

Men igjen; du må snakke mer med legen din om dette...

Har allerede vært en måned på opptrening/rehabilitering, så det er ingen mulighet for å få noe slikt noe dessverre, hvis ikke skulle jeg nok søkt...Har snakket med legen for ikke så lang tid siden, hun tok blodprøver av meg, for å se på hvorvidt jeg har noen mangelsykdom eller noe, tror jeg.

Hun vet at jeg er sliten, det sier jeg hver gang jeg er til henne. Og jeg skal ha 24 timers kontroll av blodtrykket neste gang, for å avgjøre hvorvidt jeg må øke blodtrykksmedisinen. Noe av det som plager meg er at jeg føler jeg aldri har sovet godt nok, jeg er aldri uthvilt når jeg våkner, til tross for at jeg sover så lenge som jeg kan. Hvordan kan dette ha seg? Og hvis jeg kunne, så ville jeg (enkelte dager) ikke ha problemer med å sove døgnet rundt.

Men fremdeles uten å være uthvilt...Dette kan da ikke være normalt?

[Gjest trinelisa]

Har allerede vært en måned på opptrening/rehabilitering, så det er ingen mulighet for å få noe slikt noe dessverre, hvis ikke skulle jeg nok søkt...Har snakket med legen for ikke så lang tid siden, hun tok blodprøver av meg, for å se på hvorvidt jeg har noen mangelsykdom eller noe, tror jeg.

Hun vet at jeg er sliten, det sier jeg hver gang jeg er til henne. Og jeg skal ha 24 timers kontroll av blodtrykket neste gang, for å avgjøre hvorvidt jeg må øke blodtrykksmedisinen. Noe av det som plager meg er at jeg føler jeg aldri har sovet godt nok, jeg er aldri uthvilt når jeg våkner, til tross for at jeg sover så lenge som jeg kan. Hvordan kan dette ha seg? Og hvis jeg kunne, så ville jeg (enkelte dager) ikke ha problemer med å sove døgnet rundt.

Men fremdeles uten å være uthvilt...Dette kan da ikke være normalt?

Det er vel inviduelt for hvert menneske hva som er normalt døgnrytme for hver enkelt person.

Selv trenger jeg lite søvn,for å våkne opp uthvilt neste dag.

Er hele tiden uthvilt og har mye energi inne i meg som jeg må få ut,fordi jeg føler meg enda mer opplagt når jeg har sluttet på tablettene mine,noe som jeg er glad for.

Mosjonerer litt hver dag,fordi jeg har behov for det, og for å få sove mer,men det hjelper visst ikke i det hele tatt. Er like uthvilt og energisk for det.

[Mimmy]

Hva med en mellomløsning da - med delvis sykemelding (fx 50%), slik at du jobber halve dager. Da går du ikke bare hjemme, samtidig som du ikke sliter deg helt ut?

Jeg har stilt meg så dumt, jeg, i livet, at ikke engang slike ting er mulig. Jeg tør ikke ta buss, noe som jeg må, dersom en slik løsning skal være mulig. Men jeg kommer til å spørre om det er mulig nå, fordi nå er snart vinteren over, så da kan jeg kjøre bil igjen (er livredd for å kjøre bil på glatt føre). Så ideen er svært god, den....

[Mimmy]

Det er vel inviduelt for hvert menneske hva som er normalt døgnrytme for hver enkelt person.

Selv trenger jeg lite søvn,for å våkne opp uthvilt neste dag.

Er hele tiden uthvilt og har mye energi inne i meg som jeg må få ut,fordi jeg føler meg enda mer opplagt når jeg har sluttet på tablettene mine,noe som jeg er glad for.

Mosjonerer litt hver dag,fordi jeg har behov for det, og for å få sove mer,men det hjelper visst ikke i det hele tatt. Er like uthvilt og energisk for det.

Er det slik at humøret ditt svinger veldig mellom depressivitet og opprømthet?

[Gjest ikke undertegnet]

Et annet moment i denne debatten:

Jeg kan godt tenke meg å fortelle psykologen ALT. Men det tar jo så lang tid. Det er tusen (føles det som) ting vi burde prate om. Jeg kan tydeligvis ikke selv vurdere hvilket av dem som er viktigst.

For hver lille ting så prater vi en evighet og det. Neste time har det kanskje skjedd noe i livet mitt som må bearbeides. Så det går jo så SAKTE før en får vært igjennom alt.

Jeg har lange lister (på PC) over ting jeg tror jeg kunne tenke meg å prate om.

Skal jeg gjennom den i dette tempoet blir jeg aldri ferdig i terapi.

For paradokset er, hadde JEG visst hvilket tema som var det viktigste for å få meg frisk, så hadde jeg kanskje ikke trengt å gå i terapi.

[frosken]

Et annet moment i denne debatten:

Jeg kan godt tenke meg å fortelle psykologen ALT. Men det tar jo så lang tid. Det er tusen (føles det som) ting vi burde prate om. Jeg kan tydeligvis ikke selv vurdere hvilket av dem som er viktigst.

For hver lille ting så prater vi en evighet og det. Neste time har det kanskje skjedd noe i livet mitt som må bearbeides. Så det går jo så SAKTE før en får vært igjennom alt.

Jeg har lange lister (på PC) over ting jeg tror jeg kunne tenke meg å prate om.

Skal jeg gjennom den i dette tempoet blir jeg aldri ferdig i terapi.

For paradokset er, hadde JEG visst hvilket tema som var det viktigste for å få meg frisk, så hadde jeg kanskje ikke trengt å gå i terapi.

Det finnes vel to tilnærmingsmåter for å ta stilling til hva som er viktig å snakke om - og det kommer også an på type terapi hva det skal fokuseres på.

Enten så forsøker man å tenke gjennom hva som er vanskelig i hverdagen og tar opp det. Men forsøker via sine rasjonelle evner å analysere situasjonen, og tar slik stilling til hva som er mest vesentlig.

Den andre tilnærmingsmåten innebærer å bruke "mavefølelsen" i hver terapitime. Man snakker om det som er mest emosjonelt der og da - og er bevisst på aldri å utelate å nevne tanker som dukker opp der og da - enten de virker vesentlige eller ikke.

Tror det sjelden er tid til at man får snakket om "alt" - men i den klassiske psykoanalysen dekker man vel omtrent alt - men det er en svært tidkrevende (og slitsom) terapiform.

[Gemini]

Jeg har stilt meg så dumt, jeg, i livet, at ikke engang slike ting er mulig. Jeg tør ikke ta buss, noe som jeg må, dersom en slik løsning skal være mulig. Men jeg kommer til å spørre om det er mulig nå, fordi nå er snart vinteren over, så da kan jeg kjøre bil igjen (er livredd for å kjøre bil på glatt føre). Så ideen er svært god, den....

Kanskje du har krav på TT-kort (taxi der man bare betaler en egenandel, enten en prosentsats av reisens pris, eller som oftest kun samme beløp som en enkeltbillett på buss). Det kunne du kanskje få hjelp til å undersøke OM du har krav på og i såfall søke om.