Sosial på forskjellige måter?

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har kommet til noen erkjennelser etter som jeg har blitt eldre.

Jeg er glad i og interessert i mennesker. Men har funnet ut at (med noen få unntak av folk jeg kjenner veldig godt) så trives jeg best når jeg isteden for å være sammen med bare EN annen person, kan være del av et fellesskap.

Jeg har innsett at det er fordi da 'ansvaret' for hvordan samværet forløper er delt. Jeg slipper å 'ta' det alene.

Er det egentlig et tegn på at jeg ikke er sosial 'nok'? Kanskje at jeg har litt problemer med nærhet. Eller er det bare en normal variant.

(Jeg har noen venner jeg har full åpenhet med om min situasjon og livets realiteter ellers. Samt at jeg ikek er redd for fysisk nærhet. Verken med disse eller totalt fremmede.)

Et annet felt jeg skiller meg ut på, er denne tendensen til at en skal gjøre alle ting sammen med noen. Gå tur, trene på helsestudio, gå på kafe, shoppe osv.

Gå tur er vel den tingen jeg kan like å gjøre sammen med andre. Da kan en prate samtidig. Når det gjelder de andre tinga vil jeg helst gjøre dem alene. Noen synes å mene at det er litt sært av meg. Men jeg trener i mitt eget tempo og det blir bare et pes å ta hensyn til andre da. Jeg prater heller med de andre som er der hvis jeg er pratesjuk. Kafe er jo greit med ei venninne, men koser meg like mye med bare kaffe og avisa.

Tror noe av grunnen til at jeg gjør ting alene, er at jeg synes det er et pes å avtale ting hele tida. Da kan jeg ikke gjøre det når det passer meg, men må kanskje vente et par timer eller utsette det til neste dag.

Og så er jeg en person som ikke er redd for å skille meg ut ved å være annerledes og jeg trives veldig godt i eget selskap.

Har ofte lagt merke til at folk gir inntrykk av (ved kommentarer) at folk som går mye tur alene, sitter på cafe alene og andre slike ting lider av problemer med å omgås folk eller at de rett og slett ikke har venner. det er tydeligvis en almen oppfatning.

Men jeg HAR veldig mange jeg kan ringe til hvis jeg vil. Og jeg vet at de blir glad hvis jeg ringer. Og jeg har veldig mye FASTE ting jeg er med på, foreninger av ymse slag og faste venninnetreff. Samt mye behandlingsstyr som tar tid. Så SELV om jeg ikke jobber for tiden, så kjeder jeg meg absolutt ikke. Faktisk kunne jeg tenke meg mindre faste ting og mer tid for meg selv.

ER jeg en særing?

[favn]

Nei, du er ikke sær. Det er helt vanlig å gjøre ting alene.