Gå til innhold

Naar grunnen under foettene dine forsvinner...


thinkerbell

Anbefalte innlegg

thinkerbell

Det skjedde saa plutselig. Hele min tro og selve grunnmuren

min -brast.

Jeg ante virkelig ikke at jeg faktisk hadde en grunnmur inni meg. Jeg vet det

naa. Jeg var tilstede da den ble sprengt til millioner av smaa biter.

Jeg klarer ikke sove. Om nettene gaar jeg paa en lang og vakker strand.

Jeg ser hvordan de bare foettene mine moeter den kjoelige og myke sanden, men det foeles ikke virkelig lenger. Jeg gaar, i svime, paa siden av meg selv.

Kunsten er aa roere seg -med- stroemmen ikke kjempe mot den, men ha

tillit til at det som hender, -hva- som enn hender... saa vil alt tilslutt ordne

seg. Man vil overleve stormen, men man maa ha tro og en sterk vilje.

Ja, jeg vet. Men jeg tror det ikke. Ikke naa, ikke denne gangen.

Jeg klarer ikke sove. Om nettene gaar jeg paa en lang og vakker strand. Jeg ser hvordan de bare foettene mine moeter den kjoelige og myke sanden, men det foeles ikke virkelig lenger. Jeg gaar, i svime, paa siden av meg selv.

Livet utenfor trenger seg paa med sitt veldige naervaer. Innimellom

naar det inn til meg og da fyller jeg lungene med frisk vaarluft og lukten av hav.

Da jeg kom hit tok det tid foer jeg klarte trekke pusten dypt. Det var av en eller

annen grunn saa uvant aa bevege seg fritt.

Lyn og torden soenderrev min spirende vilje. Virkeligheten viskes bort.

Jeg begynner aa bli gal. Jeg vet det.

Sakte men sikkert mister jeg forstanden.

En raa uvisshet brenner.

Det er likevel best slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

...noen som har det som meg. Vet hvordan det er. Vi går i stykker, vi to, og blir til ingenting. Til sand på stranda. Til tusen små biter uten mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

thinkerbell

*kjempestor klem*

tenker på deg vennen. hvis du vil prate så gi meg et hint.

*klemmer litt til*

takk for at du er der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

thinkerbell

...noen som har det som meg. Vet hvordan det er. Vi går i stykker, vi to, og blir til ingenting. Til sand på stranda. Til tusen små biter uten mening.

ja.. slik foeles det akkurat naa.

takk snille ulva..tenker paa deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...