Prøver meg forsitig

[shandy]

For meg er problemet noe annerledes. Jeg er dritt lei av snakk om kilo, slanking, kalorier osv. osv. hele tiden.

Men det er ikke jeg som står for den praten. Selv om jeg ofte er den eneste av de som snakker sammen som faktisk TRENGER å gå ned i vekt.

Jeg tror mange overvektige snakker om slanking o.l. som en slags "forsvarstale". De kommer inn på temaet som er sårt før noen andre kommer overraskende på og tar dem "off guard".

Det KAN være en årsak.

Også har man jo alle de kvinnfolka som er opptatt av slanking til det kjedsommelige. De finnes nok i alle vektklasser.

Ja de finnes i alle vektklasser. Problemet er som jeg beskrev ovenfor. Jeg kommer ikke inn på deres overvekt, men DE, og jeg har til og med sagt. "kan vi ikke prate om noe annet nå" Da blir det galt også, så du skjønner det er ikke så forbasket lett som du og andre skal ha det til.

Når det har seg sånn, at man ikke kan prøve klær engang - på en bytur, for da blir *****fornærmet for at alt passer på/til meg, og ikke henne, da ER det slitsomt.

Så ser hun selvfølgelig også på min alder, kontra hennes, men det er da vel for faen ikke min skyld at hun spiser to doble mækkere heller.

Hvordan i helvete skal man gå frem/takle sånt. Komplett umulig, uten at vedkommende blir dødelig fornærmet.

Uff.....OG det er sånne ting som ikke engang blir tatt i betraktning.

Hvorfor skal jeg ta hensyn til sånt, hvorfor skal jeg gidde, hvorfor kan ikke hun holde kjeft med det forbannede slankepisset.

[nanna]

Hva slags folk er det egentlig som kommenterer andres vekt, hva enten de er tykke eller tynne? Det lurer jeg jammen meg på. Det må være flaut å gå rundt og være så korka.

Der sa du noe.

[kie]

Ja de finnes i alle vektklasser. Problemet er som jeg beskrev ovenfor. Jeg kommer ikke inn på deres overvekt, men DE, og jeg har til og med sagt. "kan vi ikke prate om noe annet nå" Da blir det galt også, så du skjønner det er ikke så forbasket lett som du og andre skal ha det til.

Når det har seg sånn, at man ikke kan prøve klær engang - på en bytur, for da blir *****fornærmet for at alt passer på/til meg, og ikke henne, da ER det slitsomt.

Så ser hun selvfølgelig også på min alder, kontra hennes, men det er da vel for faen ikke min skyld at hun spiser to doble mækkere heller.

Hvordan i helvete skal man gå frem/takle sånt. Komplett umulig, uten at vedkommende blir dødelig fornærmet.

Uff.....OG det er sånne ting som ikke engang blir tatt i betraktning.

Hvorfor skal jeg ta hensyn til sånt, hvorfor skal jeg gidde, hvorfor kan ikke hun holde kjeft med det forbannede slankepisset.

Høres ut som om du har en jævlig slitsom venninne.

Jeg hadde ikke orket å vanke så mye med sånne.

Hadde hun vært sylslank hadde hun kanskje beklaget seg over noe annet? Bare for å kose seg litt i offerrollen sin?

;-)

[shandy]

Næmmen... Jeg trodde ikke du kom til å svare meg mer, jeg? ) Koselig!

Pssst! Et lite tips:

Om du skal "ta igjen", så funker det enda bedre om man finner på noe selv, i stedet for å si tilbake det den andre nettopp sa.

God bedring )

Næ så koselig, fårete flir er alltid gjennomskuelige.

Ha en fortreffelig aften.

[Bassisten]

Jeg mener at jeg, som en anonym synser på nettet ikke burde ha injurierende kraft. og at folk må tåle at det finnes forskjellige synspunkter i verden, også på overvekt/vekt problematikk. Du har en, jeg har en annen. Jeg må få ytre mine meninger på lik linje med deg, uten at noen kommer trekkende med "ånei- ånei nå ble jeg såret"visa. En generell mening bør ikke taes personlig, da tyder det på at det, i dette tilfellet, er hårsårhet, ikke overvekt som er problemet.

Å kalle feite menn på gaten feite er derimot stygt, og slikt gjør man selvfølgelig ikke..

"Jeg mener at jeg, som en anonym synser på nettet ikke burde ha injurierende kraft. og at folk må tåle at det finnes forskjellige synspunkter i verden, også på overvekt/vekt problematikk. Du har en, jeg har en annen."

Dersom du hadde fulgt med så ville du sett at eg overhodet ikkje har diskutert saka i denne tråden - fordi den ikkje interesserer meg.

"Jeg må få ytre mine meninger på lik linje med deg, uten at noen kommer trekkende med "ånei- ånei nå ble jeg såret"visa."

Eg skjønar du må vera fersk i diskusjonsgamet på internett. Du treng kanskje eit kurs i netikette? Den viktigaste regelen i diskusjonsforum er å hugsa på at det er eit _menneske_ i den andre enden.

"En generell mening bør ikke taes personlig, da tyder det på at det, i dette tilfellet, er hårsårhet, ikke overvekt som er problemet."

Så om nokon skriv at "kvinner berre er brukande til to ting: Kjøkkenarbeid og sengekos" så tar du det ikkje personleg, og dersom nokre kvinner reagerer, så er dei hårsåre?

[molli]

Hva slags folk er det egentlig som kommenterer andres vekt, hva enten de er tykke eller tynne? Det lurer jeg jammen meg på. Det må være flaut å gå rundt og være så korka.

Da er det jamen meg mange, uhyggelig mange, som er korka, favn. Det går ikke en eneste uke på jobben uten at noen kommenterer vekten min. Opp gjennom årene liker jeg å tro at jeg har blitt litt mere tykkhudet og tåler det. Men ved nærmere ettertanke....det er kanskje grunnen til at jeg aldri går i shorts, og til nød bare LANGE skjørt?

Jeg orker bare ikke. Jeg kommer knapt utenfor døra før noen fyrer av første salve og kommenterer de tynne beina mine, tynne ditt og datt.

Senest for tre-fire dager siden delte jeg heis med en kollega. Ingen av oss sa noe for øyeblikket. Så kjenner jeg blikket hennes måle meg fra topp til tå. "Nå kommer det" tenker jeg. Og det gjør det. "Du er faen meg så tynn og skrapa du, du burde legge på deg."

Hva skal man egentlig svare til sånt? Jeg kunne nok frest og slåss og bitt i fra meg, men det blir utrivelig stemning på jobben av sånt.

[shandy]

Høres ut som om du har en jævlig slitsom venninne.

Jeg hadde ikke orket å vanke så mye med sånne.

Hadde hun vært sylslank hadde hun kanskje beklaget seg over noe annet? Bare for å kose seg litt i offerrollen sin?

;-)

Ja jeg vet ikke jeg, gir opp snart.

[Gjest Rusle]

Hva slags folk er det egentlig som kommenterer andres vekt, hva enten de er tykke eller tynne? Det lurer jeg jammen meg på. Det må være flaut å gå rundt og være så korka.

Det er jeg jammen enig med deg i. Skjønner ikke hva som er interessant med hva andre veier.

[molli]

Jeg har aldri hørt noen si direkte til et annet menneske at de er for tjukke eller har lagt på seg for mye. Men motsatt vei, til meg altså, sies det i de frekkeste ordelag og med masse tilhørere tilstede.

Jeg har så mange eksempler at jeg går meg helt vill i jungelen. Hver uke omtrent får jeg kommentarer fra en eller annen på jobben. Noen går igjen, så klart.

Jeg glemmer ikke da jeg var innom jobben for å hilse på kollegene mine med babyen min, da jeg hadde mammapermisjon. Da sto det en hel flokk kolleger rundt og pratet og beundret babyen som seg hør og bør. Da utbasunerer en eldre kjerring: "Hva !? Ammer du?? Du kan da ikke ha noe melk i de små puppene du, som er så mager!??"

Da ble jeg regelrett flau og harm samtidig. Jeg fikk presset frem at ungen la på seg som han skulle og åpenbart fikk det han trengte.

En annen kollega, også det en eldre kjerring, sa til meg høyt så alle hørte det "Du er så mager du, at rompa di bare henger på ei krok!"

Jeg skulle LIKT å høre noen si noe sammenlignbart til en overvektig kollega!! "Du er så feit du, at rompa di knapt kommer gjennom døra!"

[Soria]

Da er det jamen meg mange, uhyggelig mange, som er korka, favn. Det går ikke en eneste uke på jobben uten at noen kommenterer vekten min. Opp gjennom årene liker jeg å tro at jeg har blitt litt mere tykkhudet og tåler det. Men ved nærmere ettertanke....det er kanskje grunnen til at jeg aldri går i shorts, og til nød bare LANGE skjørt?

Jeg orker bare ikke. Jeg kommer knapt utenfor døra før noen fyrer av første salve og kommenterer de tynne beina mine, tynne ditt og datt.

Senest for tre-fire dager siden delte jeg heis med en kollega. Ingen av oss sa noe for øyeblikket. Så kjenner jeg blikket hennes måle meg fra topp til tå. "Nå kommer det" tenker jeg. Og det gjør det. "Du er faen meg så tynn og skrapa du, du burde legge på deg."

Hva skal man egentlig svare til sånt? Jeg kunne nok frest og slåss og bitt i fra meg, men det blir utrivelig stemning på jobben av sånt.

Jeg skjønner at du reagerer på sånt. Det er rimelig stygt sagt. Jeg har selv fått endel stygge kommmentarer, men aldri etter at jeg ble voksen. Det lengste noen går nå er å si at jeg må ha høy forbrenning. Nå når jeg er kommet opp i normalvekt får jeg bare høre hvor fin jeg er :-)

[Gjest Rusle]

Da er det jamen meg mange, uhyggelig mange, som er korka, favn. Det går ikke en eneste uke på jobben uten at noen kommenterer vekten min. Opp gjennom årene liker jeg å tro at jeg har blitt litt mere tykkhudet og tåler det. Men ved nærmere ettertanke....det er kanskje grunnen til at jeg aldri går i shorts, og til nød bare LANGE skjørt?

Jeg orker bare ikke. Jeg kommer knapt utenfor døra før noen fyrer av første salve og kommenterer de tynne beina mine, tynne ditt og datt.

Senest for tre-fire dager siden delte jeg heis med en kollega. Ingen av oss sa noe for øyeblikket. Så kjenner jeg blikket hennes måle meg fra topp til tå. "Nå kommer det" tenker jeg. Og det gjør det. "Du er faen meg så tynn og skrapa du, du burde legge på deg."

Hva skal man egentlig svare til sånt? Jeg kunne nok frest og slåss og bitt i fra meg, men det blir utrivelig stemning på jobben av sånt.

Nei, hva skal man si....

Så lenge jeg spiser sunt, er vekten underordnet. Disse ordene + noen andre fikk stoppet svigermors underlig trang til å kommentere andres vekt, enten den gikk den ene eller andre veien.

Tror enkelte er temmelig uvitende.

[Champagne]

Jeg har aldri hørt noen si direkte til et annet menneske at de er for tjukke eller har lagt på seg for mye. Men motsatt vei, til meg altså, sies det i de frekkeste ordelag og med masse tilhørere tilstede.

Jeg har så mange eksempler at jeg går meg helt vill i jungelen. Hver uke omtrent får jeg kommentarer fra en eller annen på jobben. Noen går igjen, så klart.

Jeg glemmer ikke da jeg var innom jobben for å hilse på kollegene mine med babyen min, da jeg hadde mammapermisjon. Da sto det en hel flokk kolleger rundt og pratet og beundret babyen som seg hør og bør. Da utbasunerer en eldre kjerring: "Hva !? Ammer du?? Du kan da ikke ha noe melk i de små puppene du, som er så mager!??"

Da ble jeg regelrett flau og harm samtidig. Jeg fikk presset frem at ungen la på seg som han skulle og åpenbart fikk det han trengte.

En annen kollega, også det en eldre kjerring, sa til meg høyt så alle hørte det "Du er så mager du, at rompa di bare henger på ei krok!"

Jeg skulle LIKT å høre noen si noe sammenlignbart til en overvektig kollega!! "Du er så feit du, at rompa di knapt kommer gjennom døra!"

Jeg skulle LIKT å høre noen si noe sammenlignbart til en overvektig kollega!! "Du er så feit du, at rompa di knapt kommer gjennom døra!"

Det er kanskje fordi undervekt er noe man higer etter, beviset på vellykkethet, sunnhet, intelligens og skjønnhet, mens overvekt er alt det motsatte..

Sier ikke at dette er min mening, men media forteller oss stadig at pen=tynn

[kie]

Jeg har aldri hørt noen si direkte til et annet menneske at de er for tjukke eller har lagt på seg for mye. Men motsatt vei, til meg altså, sies det i de frekkeste ordelag og med masse tilhørere tilstede.

Jeg har så mange eksempler at jeg går meg helt vill i jungelen. Hver uke omtrent får jeg kommentarer fra en eller annen på jobben. Noen går igjen, så klart.

Jeg glemmer ikke da jeg var innom jobben for å hilse på kollegene mine med babyen min, da jeg hadde mammapermisjon. Da sto det en hel flokk kolleger rundt og pratet og beundret babyen som seg hør og bør. Da utbasunerer en eldre kjerring: "Hva !? Ammer du?? Du kan da ikke ha noe melk i de små puppene du, som er så mager!??"

Da ble jeg regelrett flau og harm samtidig. Jeg fikk presset frem at ungen la på seg som han skulle og åpenbart fikk det han trengte.

En annen kollega, også det en eldre kjerring, sa til meg høyt så alle hørte det "Du er så mager du, at rompa di bare henger på ei krok!"

Jeg skulle LIKT å høre noen si noe sammenlignbart til en overvektig kollega!! "Du er så feit du, at rompa di knapt kommer gjennom døra!"

Herregud, så frekke folk er!

*sjokkert*

Sett dem på plass, molli!

[laguna1365380434]

"Jeg mener at jeg, som en anonym synser på nettet ikke burde ha injurierende kraft. og at folk må tåle at det finnes forskjellige synspunkter i verden, også på overvekt/vekt problematikk. Du har en, jeg har en annen."

Dersom du hadde fulgt med så ville du sett at eg overhodet ikkje har diskutert saka i denne tråden - fordi den ikkje interesserer meg.

"Jeg må få ytre mine meninger på lik linje med deg, uten at noen kommer trekkende med "ånei- ånei nå ble jeg såret"visa."

Eg skjønar du må vera fersk i diskusjonsgamet på internett. Du treng kanskje eit kurs i netikette? Den viktigaste regelen i diskusjonsforum er å hugsa på at det er eit _menneske_ i den andre enden.

"En generell mening bør ikke taes personlig, da tyder det på at det, i dette tilfellet, er hårsårhet, ikke overvekt som er problemet."

Så om nokon skriv at "kvinner berre er brukande til to ting: Kjøkkenarbeid og sengekos" så tar du det ikkje personleg, og dersom nokre kvinner reagerer, så er dei hårsåre?

Ja de er kjempe hårsåre!Og faktisk litt farlige! Det er en menneskerett å få mene at kvinner er til for matlaging å sengekos.De må få ytre seg på lik linje med alle andre. Personelig er jeg uenig, men finner det på ingen måte sårende..Bare teit..Hvorfor skulle det såre meg?

At du ikke har uttalt en mening er mulig, men jeg er ikke dummere en at jeg ser den der den ligger ikke såveldig implisitt..

Hvis sårede følelser skulle være et godt argument for å ikke ha debatter på internett, skulle vel ikke det bare gjelde overvekt.. Jeg kan også bli lei meg av ting jeg leser, men innser at folk er uenige, og til og med at det kan være en god ting..

Hvis folk er så blodig usikre bør de få hjelp for det.

[kie]

Jeg skulle LIKT å høre noen si noe sammenlignbart til en overvektig kollega!! "Du er så feit du, at rompa di knapt kommer gjennom døra!"

Det er kanskje fordi undervekt er noe man higer etter, beviset på vellykkethet, sunnhet, intelligens og skjønnhet, mens overvekt er alt det motsatte..

Sier ikke at dette er min mening, men media forteller oss stadig at pen=tynn

Jeg skulle ikke likt å høre noen si det. Fordi den overvektige kollegaen mest sannsynlig hadde vært meg.

:-(

[shandy]

Jeg har aldri hørt noen si direkte til et annet menneske at de er for tjukke eller har lagt på seg for mye. Men motsatt vei, til meg altså, sies det i de frekkeste ordelag og med masse tilhørere tilstede.

Jeg har så mange eksempler at jeg går meg helt vill i jungelen. Hver uke omtrent får jeg kommentarer fra en eller annen på jobben. Noen går igjen, så klart.

Jeg glemmer ikke da jeg var innom jobben for å hilse på kollegene mine med babyen min, da jeg hadde mammapermisjon. Da sto det en hel flokk kolleger rundt og pratet og beundret babyen som seg hør og bør. Da utbasunerer en eldre kjerring: "Hva !? Ammer du?? Du kan da ikke ha noe melk i de små puppene du, som er så mager!??"

Da ble jeg regelrett flau og harm samtidig. Jeg fikk presset frem at ungen la på seg som han skulle og åpenbart fikk det han trengte.

En annen kollega, også det en eldre kjerring, sa til meg høyt så alle hørte det "Du er så mager du, at rompa di bare henger på ei krok!"

Jeg skulle LIKT å høre noen si noe sammenlignbart til en overvektig kollega!! "Du er så feit du, at rompa di knapt kommer gjennom døra!"

Akkurat ja, her har du et eksempel på det groteskt sårende den "riktige veien" og - ingen skjønner noe varianten.

Se bare tråden her også, at det går ann for enkelte å være så ensporet, er meg en gåte.

Jeg rister oppgitt på hodet.

[Soria]

Jeg har aldri hørt noen si direkte til et annet menneske at de er for tjukke eller har lagt på seg for mye. Men motsatt vei, til meg altså, sies det i de frekkeste ordelag og med masse tilhørere tilstede.

Jeg har så mange eksempler at jeg går meg helt vill i jungelen. Hver uke omtrent får jeg kommentarer fra en eller annen på jobben. Noen går igjen, så klart.

Jeg glemmer ikke da jeg var innom jobben for å hilse på kollegene mine med babyen min, da jeg hadde mammapermisjon. Da sto det en hel flokk kolleger rundt og pratet og beundret babyen som seg hør og bør. Da utbasunerer en eldre kjerring: "Hva !? Ammer du?? Du kan da ikke ha noe melk i de små puppene du, som er så mager!??"

Da ble jeg regelrett flau og harm samtidig. Jeg fikk presset frem at ungen la på seg som han skulle og åpenbart fikk det han trengte.

En annen kollega, også det en eldre kjerring, sa til meg høyt så alle hørte det "Du er så mager du, at rompa di bare henger på ei krok!"

Jeg skulle LIKT å høre noen si noe sammenlignbart til en overvektig kollega!! "Du er så feit du, at rompa di knapt kommer gjennom døra!"

Skjønner ikke at folk kan få seg til å si slikt. Nå blir jeg fristet til å si at det er misunnelse fordi du jo er veldig pen.

*rister på hodet*

[kie]

Da er det jamen meg mange, uhyggelig mange, som er korka, favn. Det går ikke en eneste uke på jobben uten at noen kommenterer vekten min. Opp gjennom årene liker jeg å tro at jeg har blitt litt mere tykkhudet og tåler det. Men ved nærmere ettertanke....det er kanskje grunnen til at jeg aldri går i shorts, og til nød bare LANGE skjørt?

Jeg orker bare ikke. Jeg kommer knapt utenfor døra før noen fyrer av første salve og kommenterer de tynne beina mine, tynne ditt og datt.

Senest for tre-fire dager siden delte jeg heis med en kollega. Ingen av oss sa noe for øyeblikket. Så kjenner jeg blikket hennes måle meg fra topp til tå. "Nå kommer det" tenker jeg. Og det gjør det. "Du er faen meg så tynn og skrapa du, du burde legge på deg."

Hva skal man egentlig svare til sånt? Jeg kunne nok frest og slåss og bitt i fra meg, men det blir utrivelig stemning på jobben av sånt.

molli: Jeg synes du skal si ifra. Sånn går det jo ikke an å oppføre seg!

Hva pleier du å svare?

[toci]

Jeg har aldri hørt noen si direkte til et annet menneske at de er for tjukke eller har lagt på seg for mye. Men motsatt vei, til meg altså, sies det i de frekkeste ordelag og med masse tilhørere tilstede.

Jeg har så mange eksempler at jeg går meg helt vill i jungelen. Hver uke omtrent får jeg kommentarer fra en eller annen på jobben. Noen går igjen, så klart.

Jeg glemmer ikke da jeg var innom jobben for å hilse på kollegene mine med babyen min, da jeg hadde mammapermisjon. Da sto det en hel flokk kolleger rundt og pratet og beundret babyen som seg hør og bør. Da utbasunerer en eldre kjerring: "Hva !? Ammer du?? Du kan da ikke ha noe melk i de små puppene du, som er så mager!??"

Da ble jeg regelrett flau og harm samtidig. Jeg fikk presset frem at ungen la på seg som han skulle og åpenbart fikk det han trengte.

En annen kollega, også det en eldre kjerring, sa til meg høyt så alle hørte det "Du er så mager du, at rompa di bare henger på ei krok!"

Jeg skulle LIKT å høre noen si noe sammenlignbart til en overvektig kollega!! "Du er så feit du, at rompa di knapt kommer gjennom døra!"

Dette er eksempler på mennesker som ikke ser lenger enn sin egen nesetipp, molli.

Klart det er sårende for deg å få slike kommentarer. Det er ingen som nekter for det.

Poenget må vel være at det er like sårende med frekke kommentarer uansett om du er overvektig eller undervektig.

[molli]

Dette er eksempler på mennesker som ikke ser lenger enn sin egen nesetipp, molli.

Klart det er sårende for deg å få slike kommentarer. Det er ingen som nekter for det.

Poenget må vel være at det er like sårende med frekke kommentarer uansett om du er overvektig eller undervektig.

Ja. Men siden jeg bare har et langt liv med egen erfaring å se tilbake på, så synes jeg kommentarene om vekt sitter MYE løsere om undervekt enn overvekt.