Den beste hjelpen

[moren hans]

Sønnen min var dypt deprimert – trodde jeg. Han fikk Zoloft mot depresjon. For første gang i livet ble han rastløs og mistet konsentrasjonsevnen. Midt i en setning kunne han falle helt ut. Han ble etter hvert psykotisk (?) – satt med lukkede øyne og ristet på hodet/nikket. Hvis jeg holdt i ham/klemte ham, fikk jeg imidlertid god kontakt. Han mente selv at dette var en åndelig kamp, dvs. kamp mellom det å tro eller ikke tro på gud. Til slutt ”mistet han troen sin” og ville ikke leve mer. Han ble lagt inn på lukket avd. Der gikk han noen dager uten tabletter, og ble igjen helt til stede. MEN: Etter at han var reist, måtte jeg se på det han hadde skrevet og skrevet før han dro. Det lå åpent inne hos ham. Og - blant alt dette, som på meg virket rasjonelt nok, om enn fortvilet, – fant jeg en liten lapp om en ”Gjest som ville bøye tankene hans”. Dette måtte jeg jo meddele psykiateren hans.

Mitt spørsmål blir da. Er det mulig å ”få en gjest”, evt. høre stemmer i en kriseperiode uten å være schizofren?

Mitt neste spørsmål er: Finnes det evt. noe bedre alternativ for ham enn det offentlige helsevesen. Som mor ønsker jeg selvfølgelig at han skal få den aller beste oppfølging, dvs. ”verdens beste psykiater”, gruppeterapi – for det vet jeg han trenger, og hyggelige folk, med god tid, rundt seg.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Det er fullt mulig å ha kortvarige psykotiske episoder uten å være schizofren.

Du skriver lite om hvordan han har det nå. Dersom han har en psykoselidelse eller en alvorlig depresjon, vil den beste hjelpen være det offentlige helsevesen. Subsidiært en privatpraktiserende psykiater om sønnen din ikke trenger en tverrfaglig intervensjon.

"Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen."