Abortens velsignelser

[sigga]

Jeg har aldri, enda, hatt lyst på barn, så for meg blir den problemstillingen vanskelig å ta stilling til.

Det eneste jeg vet nå er at jeg ikke kan se for meg noen større krise enn å skulle bli ufrivillig far.

Det er så ille at jeg i perioder er redd for å ha sex, og det sier ganske mye når det kommer fra meg

Jeg har også problemer for å stole på damer når det gjelder spørsmålet om prevansjon (har blitt forsøkt lurt og blei noe "brent" da), og stoler heller ikke veldig på kondomer, da jeg også av kondomer har blitt "lurt".

Hvis det verste som kunne hendt deg nå er å bli ufrivillig far, så burde du holde snabben i buksa eller kutte strengen...for har du sex så er det alltid en sjanse..Uansett hvor mye prevansjon du/dere bruker...hør på ei som her fått et barn etter bruk av både p-piller og angrepille....

Jenta er veldig velkommen, men det tok litt tid å venne seg til tanken da....(",)...

[Ulv I Faarikaal]

Det var du som startet. Jeg kan ikke se at du spiser.

Dessuten skulle jeg bare trøste deg fordi du ikke likte lukta av bæsjebleier.

Idag bare leser jeg seriøse innlegg, jeg skriver ingen.

Seriøsistet er et for kjedelig mål på kort sikt. Bare du er seriøs når det trengs. Med meg er det ikke så farlig.

[punkyB]

Hei PunkyB,

Nemden har INGEN autoritet etter uke 18. Det er grensen i Norge, og ikke uke 20 som Zirine hevder. (Hun vet at det ikke er sant, fordi jeg har før sitert lovverket for henne.)

Etter 18. uke så foretas aborter utelukkende på "medisinsk grunnlag" - som fare for morens liv, og lignende. Da er det kun legene (og ikke noen nemd) som bestemmer.

Med vennlig hilsen

Det er jo naturlig å tro at jo lenger ut i svangerskapet - og jo nærmere grensen for at forsteret kan leve - jo 'sterkere' må grunnen for å ta abort være.

Utfra tabellen fra ssb så er alle saker avgjort i nemd da - jeg vil tro det sitter medisinsk personell i den i alle saker? Men at årsakene skal være medisinske etter uke 18 tror jeg deg på.

[SierDuDet]

Pluss endel som sier: "Javel !" og går på dass eller kjører tur med bilen og griner ?

Det som har noe å si er hva de virklig føler, ikke hva de gir uttrykk for.

Jeg tviler som sagt ikke på at det finnes menn som gråter seg i søvn pga barnet de kunne ha fått.

Jeg har dog ikke fått inntrykk av at dette er veldig mange, men så har jeg vel heller ikke enda opplevd at folk jeg kjenner har vært uenige om det å ta aborten.

Men nå er jeg også yngre enn deg, og jeg tviler ikke på at menn som er litt opp i åra kanskje ser problemet som mer alvorligt enn det jeg gjør.

Jeg ser tross alt ikke på abort som noe problem.

[SierDuDet]

Da bør du være forsiktig.

Og det er jeg.

[Sør]

Pluss endel som sier: "Javel !" og går på dass eller kjører tur med bilen og griner ?

Men hva er det du vil?

Virkeligheten og Realiteten er jo at ENTEN så bestemmer hun eller så bestemmer han. De kan ikke ha siste ord begge to....

Så hvis ikke hun får ha siste ord (og det er tross alt hennes kropp), så blir det han som har siste ord, og har plutselig fått rett til å bestemme hva hun skal gjøre med sin kropp....

Med vennlig hilsen

[Dorthe]

Seriøsistet er et for kjedelig mål på kort sikt. Bare du er seriøs når det trengs. Med meg er det ikke så farlig.

Det vet jeg. Jeg kan være seriøs men i dag blir det mye abortsnakk her inne og jeg synes folk mener mye rart. Fra det ene ytterpunktet til den andre.

[sigga]

Men synes du at menn bør ha noen rettigheter i forhold til å ta avgjørelsen om abort/ikke abort?

For øvrig er vel dette noe de aller fleste par snakker om, så vanligvis blir vel ikke dette noe problem.

Er dette problemet størst i parforhold ? Det å måtte ta en avgjørelse om abort eller ikke abort? Trodde dette forekom oftere i tilfeldige forhold jeg,...?

[Tiana]

Jeg skjønner godt at menn kan føle aeg frustrerte og overkjørt i en situasjon der han ønsker å behold et barn, mens hun ønsker abort. Men det er, som sør, sier kvinnen som er gravid, og det er til syvende og sist hun som sitter med ansvaret for barnet etterpå. En mann kan alltid stikke av fra ansvaret, men kvinnen blir hos barnet...i de aller fleste tilfeller...selv om jeg ikke kan dokumentere dette, så tør jeg påstå det...Det er tross alt flere alenemødre enn alenefedre i dette landet, og dte er bare å ta en titt på "foreldre-småbarn" og "graviditets" forumet her inne...

Selv om kvinnen er gravid, og må gå ut svangerskapet, så er det også mannens barn. Og ønsker han å beholde det, så synes jeg han burde ha rett til det. OK, det finnes flere alene mødre enn alenefedre - men alene fedrene finnes.

Slik som det er nå kan kvinnen ta abort uten at mannen vet at hun er gravid, og mot hans vilje. Jeg synes det er synd, fordi selv om ikke kvinnen mener at hun tar liv ved en abort, gjør kasnkje mannen det. Jeg synes mannen burde kunne kreve at kvinnen går svangerskapet gjennom, men da burde lovverket være anderledes, så han må ta ansvaret for barnet etter fødselen.

Jewg synes forøvrig å bortadoptere et barn er en bedre løsning enn abort - hvis min mening skulle være av interesse.

[Sør]

Ja

Selv en en-cellet embryo?

Med vennlig hilsen

[SierDuDet]

Hvis det verste som kunne hendt deg nå er å bli ufrivillig far, så burde du holde snabben i buksa eller kutte strengen...for har du sex så er det alltid en sjanse..Uansett hvor mye prevansjon du/dere bruker...hør på ei som her fått et barn etter bruk av både p-piller og angrepille....

Jenta er veldig velkommen, men det tok litt tid å venne seg til tanken da....(",)...

I know, men jeg stoler på hun jeg har sex med, i tillegg til at jeg til tross for prevensjon kjører "hoppe av" metoden.

Ingenting er 100 % sikkert, men vi har selvsagt snakket om hva som ville skjedd dersom hun ble gravid og vi er begge enige der.

Faren er uansett ekstremt liten, og man kan nesten ikke kutte ut sex selv om man er livredd for å få unge.

Jeg vet tross alt ikke når jeg får, eller om jeg i det hele tatt får lyst på, unger.

Dessuten er jeg av den tradisjonelle typen som mener at barn bør vokse opp hos to foreldre, i hvert fall så langt det lar seg gjøre.

[Sør]

Selv om kvinnen er gravid, og må gå ut svangerskapet, så er det også mannens barn. Og ønsker han å beholde det, så synes jeg han burde ha rett til det. OK, det finnes flere alene mødre enn alenefedre - men alene fedrene finnes.

Slik som det er nå kan kvinnen ta abort uten at mannen vet at hun er gravid, og mot hans vilje. Jeg synes det er synd, fordi selv om ikke kvinnen mener at hun tar liv ved en abort, gjør kasnkje mannen det. Jeg synes mannen burde kunne kreve at kvinnen går svangerskapet gjennom, men da burde lovverket være anderledes, så han må ta ansvaret for barnet etter fødselen.

Jewg synes forøvrig å bortadoptere et barn er en bedre løsning enn abort - hvis min mening skulle være av interesse.

Kvinner er altså ikke våre slaver - vi har selvagt INGEN som helst rett til å kreve at de skal bære frem et barn, selv om andre har "lyst på det".

Hvem representerer du? Taliban?

Med vennlig hilsen

[SierDuDet]

Er dette problemet størst i parforhold ? Det å måtte ta en avgjørelse om abort eller ikke abort? Trodde dette forekom oftere i tilfeldige forhold jeg,...?

Jeg går ut fra at det stort sett skjer ved tilfeldig sex, men i de sitasjonene jeg vet om så har det vel stort sett vært i parforhold hvor ingen enda har vært klare for barn.

Jeg vet for øvrig ikke om så jævla mange sånne tilfeller, men en håndfull er det vel.

[Gjest egoisme]

Det som har noe å si er hva de virklig føler, ikke hva de gir uttrykk for.

Jeg tviler som sagt ikke på at det finnes menn som gråter seg i søvn pga barnet de kunne ha fått.

Jeg har dog ikke fått inntrykk av at dette er veldig mange, men så har jeg vel heller ikke enda opplevd at folk jeg kjenner har vært uenige om det å ta aborten.

Men nå er jeg også yngre enn deg, og jeg tviler ikke på at menn som er litt opp i åra kanskje ser problemet som mer alvorligt enn det jeg gjør.

Jeg ser tross alt ikke på abort som noe problem.

Heller ta liv enn å "fucke" opp ditt liv?

[sigga]

Respektere de valgene hver enkelt tar ... ok... jeg er ikke uenig i det pønk, men det må ikke bety at dette ikke kan diskuteres på dol, ikke sant? Selv om vi diskuterer det her, så betyr det ikke at jeg løper etter alle kvinner som har tatt abort for å trekke deres motiver i tvil

Hvis en kvinne ønsker å ta abort før uke 12 fordi hun det ikke passer å få barn nå - fordi hun skal til Australia på studietur. Skal det være greit, sånn helt uten videre? Skal vi ikke legge nesen vår borti det fordi dette ikke er noe vi har noe med, eller kan vi på forum som dette si at det er en hårreisende unnskyldning?

Det jeg leter etter i svarene dine er nyansen - hva mener du når.

Hvis barnet ikke overlever eller er sterkt funksjonshemmet - det er jeg enig med deg ikke er diskusjonen her. Er et barn med Downs sterkt funksjonshemmet?

Når det kommer til spørsmål om en skal ha rett til å aboreter et barn fordet det har Downs Syndorm, synest jeg det er veldig vanskelig å finne svar..Her sett noen dokumentarer der foreldre med Dowms barn får akkurat det spørsmålet; "hvis dere får vite at dere venter enda et barn men dow¨ns, vil dere da velg abort???" Svarene som kom var faktisk todelt, noen sa ja til abort mens andre sa nei...Så det er ikke lett.

I prinsippet er jeg ikke enig i at man skal kunne velge vekk et barn med funksjonshemninger, men hva da med dem som adopterer barn? Skal de få velge et funksjonsfriskt barn, eller skal de og være prisgitt skjebnen og de som tildeler barnet i adopsjonsnemda?...

[SierDuDet]

Heller ta liv enn å "fucke" opp ditt liv?

Jeg ser ikke på abort som å "ta et liv", men det er vel en helt annen diskusjon.

I denne sammenhengen er uansett svaret ja.

[shandy]

Vi må forholde oss til hva noe ER, og ikke hva noe VAR eller hva det kan BLI. En sædcelle kan bli et menneske, men ER det ikke. En embryo kan bli et menneske, men er det ikke.

Når skal vi si at "livet" starter da? Som den katolske kirken - ved unnfangelsen?

Derved er det en rekke prevensjonsmidler man ikke kan bruke.

Med vennlig hilsen

En sædcelle alene er ikke noe liv, en svømmer i tre dager, ikke noe mer. Såpass trodde jeg du hadde fått med deg. Isåfall må du snarest slutte å luftknulle eller onanere.

[Tiana]

Og hans barn !

Det var visst her innlegget mitt skulle vært... (re: vi blir ikke kaldt barnemordere)

[Sør]

Det er jo naturlig å tro at jo lenger ut i svangerskapet - og jo nærmere grensen for at forsteret kan leve - jo 'sterkere' må grunnen for å ta abort være.

Utfra tabellen fra ssb så er alle saker avgjort i nemd da - jeg vil tro det sitter medisinsk personell i den i alle saker? Men at årsakene skal være medisinske etter uke 18 tror jeg deg på.

Hei,

Ja, du har rett. Jo lengre mot uke 18, jo bedre begrunnet skal det være.

Jeg husker ikke i farten, men jeg tror også det er medisinsk personell i nemden.

Etter uke 18 er det faktisk ingen flere "grenser" før fødselen. Da går det på "overlevelse" og "fare for morens liv" osv.

Med vennlig hilsen

[Tiana]

Kvinner er altså ikke våre slaver - vi har selvagt INGEN som helst rett til å kreve at de skal bære frem et barn, selv om andre har "lyst på det".

Hvem representerer du? Taliban?

Med vennlig hilsen

Det var litt av en sammenlikning...

Som du helt sikkert vet så gjør jeg ikke det og helle rikke i nærheten av det. Men en saklig diskusjon er kanskje ikke så lett i dette fora?