Abortens velsignelser

[hare1365380455]

Mannen sier: "Du får ikke lov å ta abort !" Hun gjør det likevel, og han forlater henne. Bør han ha rett til å nekte henne syns du ?

Mannen sier: "Jeg bruker kondom for jeg stoler ikke på deg, at du tar P-pillen. Jeg vil ikke ha barn !" Er han i sin rett ?

Mannen sier til ektemaken: "Jeg har sterilisert meg uten din viten, for jeg vil ikke ha flere barn, det er min avgjørelse !" Kan han avgjøre det alene ?

Mannen sier: "Jeg har ikke fortalt deg at jeg steriliserte meg for mange år siden, før vi traff hverandre, det er grunnen til at du ikke får barn med meg !" Har han plikt til å opplyse henne om det ?

Se dette i lys av kvinners soleklare rett til å ta abort med dagens regler.

For orden skyld opplyser jeg at jeg syns kvinner bør ha rett til abort, og at dagens regler er bra nok, men mannen ender opp med svarteper.

Enig. Ville også bare si at to som er sammen (gift/samboere) må kunne stole på hverandre, og være sammen om så viktige avgjørelser!

[Ulv I Faarikaal]

La oss tenke oss at HUN har prøvd i et halvt år uten at han vet det og droppet pillen. Er hans plikt til å fortelle om steriliteten enn hun har å fortelle at hun har kutta ut pillen ?

Poenget er å finne ut om hans rett er like stor som kvinnens.

Hun har da vel heller ingen rett til å forsøke å lage et menneske uten å ha hans samtykke... men det er dessverre ikke slik det fungerer i mange tilfeller

Plutselig sier hun at hun er gravid, så kommer et enda større sjokk da hun forteller at hun skal ta abort.

[sigga]

Svarteper kommer opp når mannen vil beholde barnet men hun tar abort. Om han har følelser er visst ikke så viktig. Jeg tror jeg ville blitt svært nedbrutt selv, om det skulle skje mot min vilje. Men jeg har ingen rett og da må jeg bare ta det som det kommer.

Menn har ikke følelser som kjent, og da er det ikke noe problem.

Jeg skjønner godt at menn kan føle aeg frustrerte og overkjørt i en situasjon der han ønsker å behold et barn, mens hun ønsker abort. Men det er, som sør, sier kvinnen som er gravid, og det er til syvende og sist hun som sitter med ansvaret for barnet etterpå. En mann kan alltid stikke av fra ansvaret, men kvinnen blir hos barnet...i de aller fleste tilfeller...selv om jeg ikke kan dokumentere dette, så tør jeg påstå det...Det er tross alt flere alenemødre enn alenefedre i dette landet, og dte er bare å ta en titt på "foreldre-småbarn" og "graviditets" forumet her inne...

[Sør]

Poenget er at noen føler/mener/er overbeviste om at dette embryoet ER et menneskebarn.

Derfor kan man vanskelig "overbevise" dem dersom man argumenterer utifra en oppfatning som er stikk motsatt.

Hadde du vært overbevist om at det er barn, ville du antageligvis også følt sterkt for å beskytte barnet. Og argumenter om at det er lov ville sannsynligvis ha prellet av deg.

Kanskje tenkt litt som: "Så det er lov å drepe. So what. Det er ikke rett fordet."

Jeg tror ikke diskusjonen egentlig handler om for og imot abort, men heller "er det et barn eller ikke".

De aller færreste ville synes det er greit å avslutte livet til et barn.

Og mange føler vel kanskje at man stadig oppdager nye ting og derfor heller ikke kan være sikre på at det IKKE er barn det er snakk om.

Det er ikke så lenge siden at nyfødte heller ikke ble sett på som "ordentlige mennesker" som kunne kjenne smerte..

Det jeg vil frem til, er at diskusjonen vanskelig kan komme noen vei dersom man nekter å "låne" den andre parten sine briller og se verden litt gjennom den før man argumenterer. :-)

Når man f.eks. i denne diskusjonen ser at dette for noen handler om små menneskebarn som trenger beskyttelse, ser man også at en god del av argumentene for abort blir feil.

Og omvendt, selvsagt. Man må kanskje i det minste prøve å forstå hvorfor såpass mange er for abort, hva de mener en abort innebærer og hva de mener alternativene innebærer for å kunne argumentere mer "treffsikkert".

Overfor deg hjelper det f.eks. sikkert ikke mye om man argumenterer med at "Gud har sagt det er galt".

;-)

På den annen side: jeg tror også man kan gå for langt i "føleriet" i sånne diskusjoner.

Jeg tror mange føler seg kneblet når man drar inn egne aborter og såre følelser i den forbindelse.

Abort er vel kanskje en av de tingene det er "håpløst" å diskutere uten å tråkke på noen tær?

Hei,

Joda - enig med mye av det du skriver, og det er selvsagt INGEN som skal "tvinges" til abort heller. Verken økonomisk eller juridisk.

Men selv om det er vanskelig, så må man kunne fremsette logiske argumenter - hvis ikke kan man like gjerne argumentere for at "et egg er også liv" og en "sædcelle". De argumentene er akkurat like gyldige som at en embryo på noen uker er "liv".

Til syvende og sist er det snakk om celler...

Vi kan begynne å snakke om et "menneske" på det tidspunktet man har en hjerne. For hvis det ikke er noen hjerne der, så er det heller ikke noe "menneskeliv".

Med vennlig hilsen

[soleil]

Greit, men det er jo fremdeles hennes kropp....

Hva er det du forfekter: at han skal bestemme over henne? Kunne nedlegge veto, og tvinge henne til å bære frem barnet?

Her er det enten-eller - enten har hun rett, eller så har han det.

Og det eneste fornuftige er selvsagt at det er hennes beslutning, fordi det er hennes kropp.

Med vennlig hilsen

Jeg tror det er viktig at de som bestemmer om de skal bli foreldre eller ikke prøver å finne ut av dette sammen.

Det er ikke sikkert det er selve avgjørelsen som er det vondeste for vedkommende mann, men måten den har blitt tatt på.

[Sør]

Du kan legge dokumentasjonen under dette innlegget. Det er helt ok for meg.

PunkyB har allerede fikset dokumentasjon. :-)

Med vennlig hilsen

[SierDuDet]

>>Man skal være rimelig slummenneske for å dra denne løgnen.

Det sto ikke når han sa det, kanskje det var da hun sa _hun_ ville ha barn ?

Da blir det med ett noe annet. Jeg forsto det sånn at dette var noe han hadde holdt skjult for henne.

Jeg mener at mannen har en moralsk forpliktelse til å fortelle dette når forholdet skyter fart i en eller annen veldig seriøs grad, men det er ikke noe han forplikter å fortelle en kjæreste man har hatt i noen måneder.

Men jeg går ut fra at temaet kommer opp naturlig etter hvert, i hvert fall om man er litt opp i åra.

[sigga]

Jeg syns ikke det med nyra var så bra ytra.

Få inn i hodet: det er også mannens barn, og ikke tilfeldige innvoller.

Forøvrig grunner jeg mitt innlegg på ei som pluteselig fortalte en fyr jeg kjenner at hun var gravid med han for et år siden og tok abort. Jeg hadde fyren på telefonen noen timer senere midt på natta, drita full og ulte som en tåkelur i bunnløs fortvilelelse.

Ville det være best om hun ikke sa noe, og bare gikk og fikk utført aborten ? Eller hva mener dere menn?

[Ulv I Faarikaal]

Jeg mener at et forhold må bygges på gjensidig tillit og åpenhet...slike forhold som dere snakker om her er dømt til å mislykkes.(etter min mening)

Men til kjernen; begge har plikt og et ansvar til å fortelle hverandre hva de gjør og vil i den sammenhangen der det er snakk om å få barn...I et ideelt forhold er slike ting avklart på forhånd, før en begir seg inn i et forhold. det er vel grunnleggende å sjekke at ønske om barn eller ønske om ikke å få barn er likt...?

Der har vi det essensielle, å bli enige først.

En som ikke vil ha barn bør ikke ta sjanser med det, og sterielisere seg, da han ikke kan stole på en kvinne som sier hun ikke vil ha ?

[Sør]

Jeg har aldri gått sterkt ut som abortmotstander, alt jeg har ønsket er en diskusjon rundt emnet - helst på et prinsipielt grunnlag.

Jeg har problemer med dette spørsmålet, jeg skal innrømme det. På den ene siden har jeg ikke problemer med at vi har selvbestemt abort i Norge. Det jeg har problemer med er holdningene mange har til abort - det er greit å ta liv bare grunnen er god nok. Og for noen er en god grunn å slippe å utsette utdannelsen 3-4 år. Enkelte ynder å fremstille det som om at alle kvinner har kvaler etter en abort - dette vet vi er tilfelle for noen, men slettes ingen regel. Abort i dag brukes også som prevensjon.

Konklusjon: Jeg ønsker mer midler til Alternativ til abort og jeg mener at vi må sette større krav til informasjon. Informasjon om muligheter, rettigheter, men også en personlig samtale ala det de har i Alternativ til abort. Den burde være tvungen.

Som du har forstått så har jeg et ambivalent forhold til dette med abort, men hovedsaklig til manges motiver for å ta abort.

Så til en annen side av saken.

I Japan (tror jeg det var) har de reddet et fortidligfødt barn i uke 21,6 - det overlevde. I dag kan du i enkelte tilfeller - hvis det er fare for morens liv og helse - ta abort også etter uke 12- Hvis du ser på linken du gav meg http://www.ssb.no/emner/03/01/20/abort/tab-2002-04-19-07.html så foretas det altså 16 aborter i uke 20 og 6 aborter i uke 21 og jeg føler at grensene for når man har muligheten til å ta liv og når man kan redde liv nå er faretruende nærme. Faktisk blir jeg fysisk syk av å tenke på det.

Hvorfor?

Jo, i det ene rommet setter man alle ressurser inn på å redde et barn i uke 21, i det andre rommet tar man bort et liv i uke 21. Skulle dette barnet som er ønsket, og som det settes inn ressurser på å redde, tilfeldigvis dø, så vil det få en prest, et navn og en verdig begravelse. I det andre rommet slenges barnet i en søppelsekk og havner i søpla.

Jeg reagerer på den manglende respekten vi har for livet. Jeg reagerer på at for mange så er et liv kun betydningsfullt hvis det er ønsket.

Jeg ønsker mer aktiv livshjelp.

Det forekommer deg ikke at de 6 abortene sannsynligvis er aborter for å redde morens liv?

Med vennlig hilsen

[pip]

Hei,

Joda - enig med mye av det du skriver, og det er selvsagt INGEN som skal "tvinges" til abort heller. Verken økonomisk eller juridisk.

Men selv om det er vanskelig, så må man kunne fremsette logiske argumenter - hvis ikke kan man like gjerne argumentere for at "et egg er også liv" og en "sædcelle". De argumentene er akkurat like gyldige som at en embryo på noen uker er "liv".

Til syvende og sist er det snakk om celler...

Vi kan begynne å snakke om et "menneske" på det tidspunktet man har en hjerne. For hvis det ikke er noen hjerne der, så er det heller ikke noe "menneskeliv".

Med vennlig hilsen

Hm. Svar i alle fall oss som er skeptiske til både abort og irak-drap ;-)

Apropo det du skriver nå, det har vært en del artikler om at det svært ofte er mannen som er den avgjørende faktoren for om kvinner tar abort eller ei. Jeg tror faktisk ikke grip er helt på jordet, selv om jeg ikke er enig i alt han skriver her.

[Ulv I Faarikaal]

Greit, men det er jo fremdeles hennes kropp....

Hva er det du forfekter: at han skal bestemme over henne? Kunne nedlegge veto, og tvinge henne til å bære frem barnet?

Her er det enten-eller - enten har hun rett, eller så har han det.

Og det eneste fornuftige er selvsagt at det er hennes beslutning, fordi det er hennes kropp.

Med vennlig hilsen

Ja og der er vi framme, hun har rett, og han er prisgitt henne når graviditeten er et faktum, både hvis han ikke vil ha barn og hvis han vil ha.

[Sør]

Jeg er mest enig med deg nedover her.

Likevel mener jeg at legen, sykepleier eller hvem det nå er som snakker med jenta, bør ta en liten samtale med henne dersom det f.eks. er 5. gangen hun er innom for å ta abort.

Det er sikkert få, men det er åpenbart noen som fortsatt bruker abort som prevensjonsmetode, og disse burde hatt en aldri så liten formaning i vanlig sedvane.

Kondomer kan uansett sprekke og p-pillene eller spiralen kan risikere å ikke fungere den ene gangen som skal til for å bli gravid, og da bør man selvsagt kunne få ta abort, helt uten å måtte forklare seg for noen, men en varsellampe bør lyse hos legen når jenta kommer og skal kvitte seg med sitt syvende foster på to år.

Hei,

Man bør snakke med henne for hennes *egen* skyld.

For hvis det er "OK" å ta abort i det hele tatt (hvilket det er) så er det åpenbart like OK å ta 2, 5 eller 17 aborter.

Altså, hvis abort var "mord" så ville det vært uakseptabelt med 1 abort. Siden det ikke er uakseptabelt (fordi det er ikke mord) så er det ikke "moralsk verre" med 5 aborter.

Derimot er det ikke bra for kvinnens kropp.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Ville det være best om hun ikke sa noe, og bare gikk og fikk utført aborten ? Eller hva mener dere menn?

Hei,

Det beste er selvsagt at hun hadde en såpass oppegående mann at han støttet henne, og var med henne på sykehuset.

Hvis han virkelig hadde moralske skrupler mot å bli med på sykehuset, så burde han ihvertfall forsikre seg om at hun hadde noen andre med seg.

Med vennlig hilsen

[sigga]

Det er selvsagt som å hevde følgende om Sør;

Sørs forsvar av sivile i Irak står ikke til troende. Han forsvarer nemlig drap av 15000 småunger årlig i Norge.

...

(Rent bortsett fra at dette var et artig poeng, ville jeg neppe brukt det i diskusjonen)

Det er vel ikke rett å kalle det drap, når et embryo opp til uke 12 ikke blir renget som et liv i lovens tolkninger....og det er heller ikke småunger det er snakk om, alvorlig talt, har du ikke skjønt det enda? Vi er ikke med på å stille opp 15000 småunger oppetter veggen og tar livet av de...du ser altså så enspikka på det. Fatter du ikke at det er celleklumper det er snakk om? Et embryo opptil uke 12 er ikke forenelig med liv...

[sigga]

Vi konkluderer vanligvis at livet er slutt når hjertet stanser over en gitt periode. Likeledes kan man definere liv ved de første hjerteslag, hvilket vil si etter 2-3 uker.

Hjertet slår aldeles ikke etter 2-3 uker....

[punkyB]

Jeg har aldri gått sterkt ut som abortmotstander, alt jeg har ønsket er en diskusjon rundt emnet - helst på et prinsipielt grunnlag.

Jeg har problemer med dette spørsmålet, jeg skal innrømme det. På den ene siden har jeg ikke problemer med at vi har selvbestemt abort i Norge. Det jeg har problemer med er holdningene mange har til abort - det er greit å ta liv bare grunnen er god nok. Og for noen er en god grunn å slippe å utsette utdannelsen 3-4 år. Enkelte ynder å fremstille det som om at alle kvinner har kvaler etter en abort - dette vet vi er tilfelle for noen, men slettes ingen regel. Abort i dag brukes også som prevensjon.

Konklusjon: Jeg ønsker mer midler til Alternativ til abort og jeg mener at vi må sette større krav til informasjon. Informasjon om muligheter, rettigheter, men også en personlig samtale ala det de har i Alternativ til abort. Den burde være tvungen.

Som du har forstått så har jeg et ambivalent forhold til dette med abort, men hovedsaklig til manges motiver for å ta abort.

Så til en annen side av saken.

I Japan (tror jeg det var) har de reddet et fortidligfødt barn i uke 21,6 - det overlevde. I dag kan du i enkelte tilfeller - hvis det er fare for morens liv og helse - ta abort også etter uke 12- Hvis du ser på linken du gav meg http://www.ssb.no/emner/03/01/20/abort/tab-2002-04-19-07.html så foretas det altså 16 aborter i uke 20 og 6 aborter i uke 21 og jeg føler at grensene for når man har muligheten til å ta liv og når man kan redde liv nå er faretruende nærme. Faktisk blir jeg fysisk syk av å tenke på det.

Hvorfor?

Jo, i det ene rommet setter man alle ressurser inn på å redde et barn i uke 21, i det andre rommet tar man bort et liv i uke 21. Skulle dette barnet som er ønsket, og som det settes inn ressurser på å redde, tilfeldigvis dø, så vil det få en prest, et navn og en verdig begravelse. I det andre rommet slenges barnet i en søppelsekk og havner i søpla.

Jeg reagerer på den manglende respekten vi har for livet. Jeg reagerer på at for mange så er et liv kun betydningsfullt hvis det er ønsket.

Jeg ønsker mer aktiv livshjelp.

Er jo vanskelig å diskutere så lenge det så vidt jeg vet ikke finnes noen statistikk på hvorfor man tar abort. Er nok enig med deg at for mange fungerer det som prevansjon - og det er selvsagt feil. Men for de fleste håper jeg det ligger en bedre begrunnelse bak.

At man skal ha en samtale på forhånd er jeg veldig enig med deg i. Da kan man få opplyst hvilke alternativer man har. Viktig at denne samtalen er opplysende - ikke pressende på noen måte.

Heldigvis er det jo ganske få som tar abort etter uke 12.Da er det avgjort i nemd - og mer tungtveiende grunner. Jeg vil tro det har vært debatt på hvilke saker som skal godkjennes og ikke.

Jeg synes det er litt drøyt å kalle det manglende respekt for liv ..... det er det såfall kun i de få tilfellene etter uke 21. Men det er nå min mening.

Jeg synes vel også man skal legge mer innsats i forbyggende sex tiltak også - at unge lærer å beskytte seg bedre , sånn at man slipper å ta avgjørelse om man skal ta abort eller ikke.

[Ulv I Faarikaal]

Da blir det med ett noe annet. Jeg forsto det sånn at dette var noe han hadde holdt skjult for henne.

Jeg mener at mannen har en moralsk forpliktelse til å fortelle dette når forholdet skyter fart i en eller annen veldig seriøs grad, men det er ikke noe han forplikter å fortelle en kjæreste man har hatt i noen måneder.

Men jeg går ut fra at temaet kommer opp naturlig etter hvert, i hvert fall om man er litt opp i åra.

Jeg anser ikke det som noe problem, men jeg føler at han ikke behøver presentere seg for alle kvinner med : "Per Olsen, steril !"

Eller hun: "Hanne Pedersen, steril !"

I grunnen ganske interssant, for en annen kompis er steril og hans nye, 15 år yngre snuppe vil ha barn, det får hun ikke med han. Og han fortalte ikke noe før hun spurte. Han mistenkte henne for å prøve en liten fransk en eller "glemt" pille for hun virket så rar.

[Sør]

Hm. Svar i alle fall oss som er skeptiske til både abort og irak-drap ;-)

Apropo det du skriver nå, det har vært en del artikler om at det svært ofte er mannen som er den avgjørende faktoren for om kvinner tar abort eller ei. Jeg tror faktisk ikke grip er helt på jordet, selv om jeg ikke er enig i alt han skriver her.

Hei,

Men hvis det du skriver om mannen er sant, så taler jo det enda mer for at abort virkelig skal være selvbestemt. Hvis ikke blir det jo bare en formalisering av at "mannen bestemmer over henne"...

Med vennlig hilsen

[SierDuDet]

Hei,

Man bør snakke med henne for hennes *egen* skyld.

For hvis det er "OK" å ta abort i det hele tatt (hvilket det er) så er det åpenbart like OK å ta 2, 5 eller 17 aborter.

Altså, hvis abort var "mord" så ville det vært uakseptabelt med 1 abort. Siden det ikke er uakseptabelt (fordi det er ikke mord) så er det ikke "moralsk verre" med 5 aborter.

Derimot er det ikke bra for kvinnens kropp.

Med vennlig hilsen

Ja, for hennes egen skyld, selvsagt. Jeg ser ikke på det som drap å ta abort.

Men aborter gang på gang tyder vel på at jenta enten er jævla dårlig opplyst eller har annet å stri med, eventuelt bare gir faen, og da bør man snakke med henne for hennes egen skyld.