Ikke alle er like begeistret

[Gjest Hjertesukk]

Var på en fest forleden, og kom i prat med ei som viste seg å ha fått en sønn for et par måneder siden, fra samme land som vi venter barn snart. Jeg ble selvsagt begeistret og hadde lyst til å prate litt om dette.

Men hun var avvisende. Hun sa på en (muligens) høflig måte, at hun har aldri skjønt dem som er så opptatt av å bli kjent med andre adoptanter. Selv føler hun ingen gruppetilhørighet med andre bare fordi om de har adoptert, selv om det er fra samme land. Hun har sine venner, og har nok med dem. "Kvinner som er gravide, føler da vel ikke fellesskap med alle andre gravide av den grunn!" sa hun.

Jeg respekterte selvsagt hennes innstilling, og resten av kvelden pratet jeg isteden med andre. Fikk mye hyggelig respons fra noen andre, som ikke hadde visst før nå at vi venter adoptivbarn.

Men jeg kjente likevel at hennes innstilling var litt sårende, jeg ble liksom litt lei meg, midt i min begeistring. Selv om jeg respekterer det selvsagt, at hun har andre behov enn meg.

Personlig er jeg veldig glad for det fellesskapet jeg føler med andre som har vært igjennom samme prosessen som oss! Ikke minst er jeg glad for dere her på doktoronline (et forum den nevnte kvinnen var negativ til).

Ja ja, vi er heldigvis forskjellige.

[stromme]

.....ha mensen?

Hehe.

Nei, jeg er enig med deg i at hun var rar. At dere snakket sammen på festen trengte jo ikke bety at dere skulle bli omgangsvenner...

[ahg]

Synes ikke det er noe rart at du ble lei deg. Det er jo helt naturlig at du ble begeistret og ønsket kontakt når du selv går og venter spent på et barn - til og med fra samme land. At hun ikke ønsket å prate med deg, var jo en avvisning selv om hun var aldri så høflig. Og avvisning er ikke noe stas.

Men som du sier, folk er forskjellige og det må vi bare respektere. Hun mente det neppe personlig.

Håper du finner andre adoptivforeldre å prate med som ikke har noe imot kontakt. Jeg synes personlig at slik kontakt bare er koselig.

Lykke til med siste del av ventetiden!

[PREETI]

.....ha mensen?

Hehe.

Nei, jeg er enig med deg i at hun var rar. At dere snakket sammen på festen trengte jo ikke bety at dere skulle bli omgangsvenner...

Kanskje hun rett og slett ikke har behov for slik kontakt?

Mange adopterte føler kontakt med andre adopterte igjen fører til å vise at de "skiller seg ut."

Selv føler jeg det ikke slik, men jeg forstår de som har det på den måten.

Dette kommer jo an på personlige behov, synes ikke du skal føle deg såret.

At andre ser ting i annet perspektiv er nødvendigvis ikke merkelig.

ble litt irritert nå

[trompet]

Kanskje hun rett og slett ikke har behov for slik kontakt?

Mange adopterte føler kontakt med andre adopterte igjen fører til å vise at de "skiller seg ut."

Selv føler jeg det ikke slik, men jeg forstår de som har det på den måten.

Dette kommer jo an på personlige behov, synes ikke du skal føle deg såret.

At andre ser ting i annet perspektiv er nødvendigvis ikke merkelig.

ble litt irritert nå

En gang opplevde jeg det samme , Noen vil , selv om det synes på barnet at det er adoptert. ha biologiske instingter . som igjen sier at dette barnet mitt er ikke noe andeledes enn andre og dermed basta ,. Når noen da kommer med innspill om barnets opphav , vil de ikke diskutere dette.

Barnets personlighet derimot vil de gjerne diskutere . skryte eller beklage, alt ettersom.Og jeg synes også at barn er selvstendige individer uten at de bør settes i bås som adopterte.

[Gjest Xue04]

Hei! Det er aldri moro å bli avvist, og særlig ikke når det er noe følelsene gløder for....

Jeg hadde også mye jeg lurte på før vi adopterte og like før tildeling kom jeg heldigvis i kontakt med en erfaren adoptivmor via DOL. Etter adopsjonen var vi oss selv nok i lang tid. Hadde litt kontakt med noen fra adopsjonsgruppa, men føler ikke at jeg har noe spesielt felles med adoptivforeldre. De er like forskjellige som folk ellers... Vi er en familie og føler kanskje mer fellesskap med andre barnefamilier med barn på omtrent samme alder. Det er flere adopterte i vår familie, så vi ser ikke på det å være adoptert som så spesielt. Å få barn er en stor begivenhet, uansett måten man får dem på. Ikke alle har like stort behov for å snakke om det. Håper du har andre som kan gi deg verdifull informasjon og tar seg tid til en pratestund. Lykke til!