ferdig.....

[ban]

Nesten dårlig gjort å skrive dette, når andre er helt i startgropa, MEN vi har vært der vi også, frustrerte og ventende.

I går fikk vi brev fra AF om at vi var ferdige med oppfølgingsrapportene til giverlandet til minsten.

Da gikk det opp for meg at vi er ikke lenger i ventefase!!

Vi har kommet til "målet", en flott familie på fire.

Vi er over de verste søvnproblmene som har vart tilsammen i seks år.

Vi er over den fasen hvor alle må bli vant til og kjent med hverandre.

Jeg er ferdig med permisjonen min.

Alt dette har sin sjarm, men akkurat nå er vi i den hverdagen som vi har ventet på.

Det er helt topp! To greie barn som krangler og elsker hverandre, hektisk jobb med arbeidsgiver som aksepterer og lar meg gjennomføre 80% jobb.

Det er klart det er masete og slitsomt innimellom, men det er slik det skal være.

Vi har klart det (så langt!)

Vi har evnen til å glede oss over hverdagen. Det er viktig. Vi koser oss hver dag og er så takknemlige for de to flotteste barna i hele verden.

Dette er ikke en blåøyd observasjon, vi har hatt mange ting som har vært vonde og slitsomme også, men akkurat nå innså jeg plutselig at vi er en ny fase. Vi skal kose oss og nyte hver dag.

Æsj.. ble visst litt sentimental.

[grot]

Nei ikke sentimentalt i det hele tatt. Godt å få slike hverdagshistorier også. Det kan jo bli vel mye frustrasjoner og lengsler fra alle ventende (noe vi ikke har problem med å forstå, da vi har vært der selv...) men vi setter stor pris på å høre fra dere som har vært hjemme en god stund også. Kos dere videre:-)

[Gjest kinamamsen]

Det er akkurat som jeg skulle skrevet det selv ban. Føler også at familien er komplett nå og at vi har en god hverdag vi fire. Det var en flott, slitsom og spennende tid å være i adopsjonsprossen, men nå når vi er i mål føler jeg at roen har senket seg over oss og at alle brikkene har falt på plass.

[Gjest Melis]

Hei ban!

Så fint å lese at det går bra og at dere nyter hverdagen. Det er jeg veldig opptatt av også, å sette pris på hverdagene. Det er jo dem det er flest av.

Vi er antakelig mellom to adopsjoner (vi begynner nok på an igjen før eller siden), men det er helt greit. Dette er én hverdag og vi nyter tiden med gullet vårt. Den tiden der vi bare har ett barn. Denne tiden kommer aldri igjen og vi prøver å være i nuet og ikke bare tenke videre. Men noen dager gleder jeg meg til kvelden eller til helgen og til ditten og datten. Men stort sett setter jeg pris på tiden her og nå.

Hun trives veldig godt i barnehagen og avskjedene går fint. I dag gikk hun frivillig inn på avdelingen og ropte "ha det" og vinket og sendte slengkyss til meg.

Det er faktisk ganske greit å være ferdig med permisjonen. Tiden vi har sammen med henne om ettermiddagen føles av og til litt kort og det er en travlere hverdag, men vi vet at hun har det gøy i barnehagen og får ut det meste av all energien.

Livet er fint og vi har så mye å glede oss over. =}