Sukk, hva er det vi er iferd med å gjøre?

[Mamta]

Drømme - idyllen om tre søte småbarn slår sprekker for tiden...

Den vordende storesøster er å likne med et åpent gnagsår nå om dagen. "Mamma, mamma, mammaaaaaa!!!" er omkvedet, når ikke "Nei, nei, neeeeeii!!" eller "Vil ikke, vil ikke, viiilll ikke!!!" duger. Hvordan skal det gå når lillesøster kommer i hus og storesøster får konkurranse om både leker, oppmerksomhet og "space"...?

Si at dette er siste innspurt i 3 års trassen og at det går over om 6 dager når hun fyller 4; at evt. søskensjalusi er av kort varighet; at det bare er en overgang siden det har skjedd så mye nytt i hennes liv de siste tre månedene. I det hele tatt; at vi gjør det eneste riktige når vi forhåpentligvis snart henter hjem Gudegave nummer tre. For vi verken kan eller vil snu...

Til storesøsters forsvar kan jeg jo si at hun vanligvis er en svært så tålmodig jente, flink til å aktivisere seg selv og svært selvstendig på alle vis, når bare ikke demonstrasjon av egenviljen står i sentrum. *sukk*

Og innerst inne vet jeg jo at det komemr til å gå godt, det gjorde jo det sist...

Litt småfrustrert hilsen fra

[snø]

Det kommer helt sikkert til å gå over om seks dager, mamta! ;o))

Det er i alle fall lov til å håpe, *ler*.

Jeg trøster meg med at selv om viljen er en prøvelse til tider nå, så er egen vilje en fin egenskap å ha, som kan komme godt med senere i livet :-)

Vårt Lille Krapyl har stort sett skånet oss for den verste treårs-trassen, men jeg forstår jo når jeg leser ditt innlegg at den enda kan komme. Vår Bella blir jo ikke 4 år før i mai....

Nei Mamta, du får satse på at hun unnagjør den verste trassen nå, og at det går riktig så bra når den siste lille gudegaven kommer i hus :-)

Beste hilsen fra

[bellami1]

Hei mamta.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Har i dag hvert på kjøpesenter med mine to barn!!!!!!!!

Eldste man hadde lyst å gå der fordi at hun hadde ferie fra skolen. Det skulle bli sååååååå koselig, så kunne vi og spise på Macdonald. ( Sa hun) Jeg må bare si at jeg er ganske sliten av hele turen.

Så i dag forstår jeg hva du mener.

Men det blir nok en kjempe opplevelse når tiden endelig kommer. Jeg gleder meg veldig til å bli mamma til tre.

Selv om det kan bli strevsomt.

Vente og støtte klem fra

[thaimor]

Skal ikke si så mye jeg da, annet enn at lillebror ble fem i sommer............

[Mamta]

Det kommer helt sikkert til å gå over om seks dager, mamta! ;o))

Det er i alle fall lov til å håpe, *ler*.

Jeg trøster meg med at selv om viljen er en prøvelse til tider nå, så er egen vilje en fin egenskap å ha, som kan komme godt med senere i livet :-)

Vårt Lille Krapyl har stort sett skånet oss for den verste treårs-trassen, men jeg forstår jo når jeg leser ditt innlegg at den enda kan komme. Vår Bella blir jo ikke 4 år før i mai....

Nei Mamta, du får satse på at hun unnagjør den verste trassen nå, og at det går riktig så bra når den siste lille gudegaven kommer i hus :-)

Beste hilsen fra

Tusen takk, snø! Det var akkurat et slikt svar jeg håpet på! :-D

Hva angår sterk egenvilje, så trøster jeg meg også med at det er en god egenskap å ha i fremtiden.

Og du vet, det er ikke alle som trasser like mye i småbarnalder. Men da tar de det gjerne igjen i tenårene...Så du har kanskje noe å se frem til? ;-)

Hilsener fra

[Mamta]

Hei mamta.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Har i dag hvert på kjøpesenter med mine to barn!!!!!!!!

Eldste man hadde lyst å gå der fordi at hun hadde ferie fra skolen. Det skulle bli sååååååå koselig, så kunne vi og spise på Macdonald. ( Sa hun) Jeg må bare si at jeg er ganske sliten av hele turen.

Så i dag forstår jeg hva du mener.

Men det blir nok en kjempe opplevelse når tiden endelig kommer. Jeg gleder meg veldig til å bli mamma til tre.

Selv om det kan bli strevsomt.

Vente og støtte klem fra

Takk for støtten!

Heldigvis har vi også gode dager innimellom her i huset! Ellers ville vi vel neppe kommet på tanken om å få nummer tre...;-)

Håper dere snart får gode nyheter, forresten, bellami1!

Hilsener fra

[Mamta]

Skal ikke si så mye jeg da, annet enn at lillebror ble fem i sommer............

Takk for støtten, thaimor! [ninja]

[Mamta]

Skal ikke si så mye jeg da, annet enn at lillebror ble fem i sommer............

Forresten, så er nå lillebroren deres bare såå søt, atte!!!

;-)

[ahg]

Ja, enkelte dager og perioder hadde det vært deilig å kunne trylle vekk med en eller annen magisk formel.

Lillesøster her i huset blir fire i mars, og det er ikke noe i veien med egenviljen. En gang hylte hun så lenge og intenst at pappa så seg nødt til å holde for ørene til slutt. Hun ville ha mamma NÅÅÅÅ!!! og det lot seg ikke gjøre fordi jeg var et annet sted. Det nyttet ikke hva pappa prøvde av trøst og avledningsmanøvrer. Lungekapasiteten og utholdenheten til lillesøster er rett og slett imponerende til tider.

Det er heller ikke noe i veien med hevnlysten overfor den til tider utspekulerte storesøster. Det man ikke får tatt igjen verbalt, kan man ta igjen fysisk, ser ut til å være lillesøsters motto. Det kan bli ganske mange hyl-og-skrik-og-snørr-og-tåre-sesjoner i løpet av en dag, ja.

Og jeg er nok dessverre ikke alltid så tålmodig, forstående og pedagogisk som jeg kanskje burde være, nei.

Men det som aldri slutter å fascinere meg, er at når noe er over, så er det over. Fra snørr og tårer til latter og smil på ett sekund. (Den kunsten skulle jeg likt å beherske selv :-)) Og så er det jo mye kos og mange fine stunder også, da. Jeg blir varm om hjertet bare av å tenke på det.

* * *

Og nå skal dere altså snart få tre barn i huset. Det er vel ikke til å komme ifra at det vil kreve sitt til tider. Men så får dere jo også hele tre gudegaver å elske og være stolte av. Og det er rart med det. Selv om det er dager da man skulle ønsket seg en AV-knapp i ryggen på ungene, så er de jo mest av alt vidunderlige og absolutt uunnværlige - ikke sant?

Det kan sikkert bli slitsomt til tider i begynnelsen. En familieforøkelse er jo en stor sak. Men jeg er overbevist om at du har alt som skal til for å være trebarnsmamma, og jeg er sikker på at det vil gå veldig bra. Vær ved godt mot!

[laban]

Min erfaring er at den der mest intense vilikke-trassen på et vis går over når de blir større en 4 år, om ikke akkurat på dagen :-)

Men oppmerksomhetstrangen varer, den antar bare andre former. F.eks. at mamma ikke må prate med noen annen ved middagsbordet og helst ikke snakke i telefonen, ikke være for opptatt av storesøsters greier osv. Det finnes andre irriterende måter å forstyrre på, enn å hylskrike. Dessuten oppdager de jo "hevn": OK, jeg skal bli med inn, men jeg skal gå med verdens sakteste skritt og skrape skoene mine i søla...

Dessuten kan selv de eldste bli som småbarn igjen når det f.eks. er snakk om hvem som "eier" en barneleke eller noe utstyr i småbarnsstørrelse. Det er ikke få meningsløse krangler som har startet hjemme hos oss fordi hun på 13 slenger ut til ham på 4 at "den der er egentlig min" (om f.eks. TrippTrapp-stolen eller noe annet som hun selvsagt har vokst fra og _egentlig_ ikke vil vedkjenne seg at hun noen gang har brukt).

Men de er glade i å klare selv og hjelpe til i den alderen, dersom det virker "ordentlig" (og ikke har noe med å rydde egne leker å gjøre). Den nybakte storesøsteren vil sikkert vise en annen side av seg selv når hun kan fikse ting som den nye tydelig ikke mestrer. Det kan være mer stas å hjelpe babyen enn deg, for å si det sånn ;-)

Du vet jo sikkert dette fra før, men det var det nå jeg tenkte på da jeg leste innlegget ditt.

[Mamta]

Ja, enkelte dager og perioder hadde det vært deilig å kunne trylle vekk med en eller annen magisk formel.

Lillesøster her i huset blir fire i mars, og det er ikke noe i veien med egenviljen. En gang hylte hun så lenge og intenst at pappa så seg nødt til å holde for ørene til slutt. Hun ville ha mamma NÅÅÅÅ!!! og det lot seg ikke gjøre fordi jeg var et annet sted. Det nyttet ikke hva pappa prøvde av trøst og avledningsmanøvrer. Lungekapasiteten og utholdenheten til lillesøster er rett og slett imponerende til tider.

Det er heller ikke noe i veien med hevnlysten overfor den til tider utspekulerte storesøster. Det man ikke får tatt igjen verbalt, kan man ta igjen fysisk, ser ut til å være lillesøsters motto. Det kan bli ganske mange hyl-og-skrik-og-snørr-og-tåre-sesjoner i løpet av en dag, ja.

Og jeg er nok dessverre ikke alltid så tålmodig, forstående og pedagogisk som jeg kanskje burde være, nei.

Men det som aldri slutter å fascinere meg, er at når noe er over, så er det over. Fra snørr og tårer til latter og smil på ett sekund. (Den kunsten skulle jeg likt å beherske selv :-)) Og så er det jo mye kos og mange fine stunder også, da. Jeg blir varm om hjertet bare av å tenke på det.

* * *

Og nå skal dere altså snart få tre barn i huset. Det er vel ikke til å komme ifra at det vil kreve sitt til tider. Men så får dere jo også hele tre gudegaver å elske og være stolte av. Og det er rart med det. Selv om det er dager da man skulle ønsket seg en AV-knapp i ryggen på ungene, så er de jo mest av alt vidunderlige og absolutt uunnværlige - ikke sant?

Det kan sikkert bli slitsomt til tider i begynnelsen. En familieforøkelse er jo en stor sak. Men jeg er overbevist om at du har alt som skal til for å være trebarnsmamma, og jeg er sikker på at det vil gå veldig bra. Vær ved godt mot!

Tusen takk for dine kloke og reflekterte ord, ahg! Nei, pedagogikken, den blir lett en saga blott når frøkna trasser på det verste...

Men heldigvis er det jo, som du sier, mange gode dager og stunder innimellom også. Jeg slutter heller aldri å forundre meg over barnas evne til å snu om fra å være eddikkrukke til å bli den søteste honningkrukke...

At det å få enda et medlem av familien blir en omveltning for både store og små, er helt klart. Men gevinsten blir nok enda større, ihvertfall på sikt. For det meste gleder jeg meg jo! :0)

Hilsener fra

[Mamta]

Min erfaring er at den der mest intense vilikke-trassen på et vis går over når de blir større en 4 år, om ikke akkurat på dagen :-)

Men oppmerksomhetstrangen varer, den antar bare andre former. F.eks. at mamma ikke må prate med noen annen ved middagsbordet og helst ikke snakke i telefonen, ikke være for opptatt av storesøsters greier osv. Det finnes andre irriterende måter å forstyrre på, enn å hylskrike. Dessuten oppdager de jo "hevn": OK, jeg skal bli med inn, men jeg skal gå med verdens sakteste skritt og skrape skoene mine i søla...

Dessuten kan selv de eldste bli som småbarn igjen når det f.eks. er snakk om hvem som "eier" en barneleke eller noe utstyr i småbarnsstørrelse. Det er ikke få meningsløse krangler som har startet hjemme hos oss fordi hun på 13 slenger ut til ham på 4 at "den der er egentlig min" (om f.eks. TrippTrapp-stolen eller noe annet som hun selvsagt har vokst fra og _egentlig_ ikke vil vedkjenne seg at hun noen gang har brukt).

Men de er glade i å klare selv og hjelpe til i den alderen, dersom det virker "ordentlig" (og ikke har noe med å rydde egne leker å gjøre). Den nybakte storesøsteren vil sikkert vise en annen side av seg selv når hun kan fikse ting som den nye tydelig ikke mestrer. Det kan være mer stas å hjelpe babyen enn deg, for å si det sånn ;-)

Du vet jo sikkert dette fra før, men det var det nå jeg tenkte på da jeg leste innlegget ditt.

Takk for kloke ord fra deg også, laban! Visst vet jeg mye av dette fra før, men sannelig gjør det godt å bli mint om det påny når det stormer som verst...

Jeg må le når du forteller om kranglene mellom deres to, det er svært gjenkjennende. Nå er jo ikke storebror mer enn ca. 4 år eldre enn søsteren sin, men han har selvsagt førsteretten til baby - duploen som han brukte da han var liten, uansett hvor flau han ville vært over å bli sett av kameratene sine mens han lekte med dem...

At oppmerksomhetstrangen etterhvert antar nye (og irriterende)former, er storebror et godt eksempel på. Gjett hvem som prater hull i hodet på mor og nekter å slippe lillesøster til når han kommer hjem fra skolen...!

Og ja, jeg antar at den vordende storesøster nok gjerne vil overta både stell og det hele når lillesøster kommer hjem. Kanhende hun faktisk vil "vokse" på det...

Hilsener fra