Gå til innhold

hvordan er det å være innlagt?


Gjest nariana
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest nariana

på psykehus altså... skal kanskje legges inn der på grunn av depresjoner. Men jeg lurer fælt på hva som skjer der... Er det så bra å være omgitt av folk som er like eller mer psyke enn deg??

Blir veldig takknemlig for eventuelle synspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Saigon

Det er ren oppbevaring å være innlagt. Det skjer fint lite på avdelinga. Man har en samtale eller to i uka med legen og så går man rundt der og kjeder seg, spiser og legger på seg.

Det er bedre å gå i poliklinisk behandling å få hjelp der, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Camilla

Det er kjedelig i begynnelsen, så venner du deg til det og vil ikke dra hjem.

Det kommer helt ann på hvor du blir innlagt. Forskjellige psykehus og forskjellige avdelinger har forskjellige tilbud. Et sted kan man sitte i en krok mesteparten av dagen, når man ikke spiser. mens andre steder legger man opp dagen annerledes, med trim, kanskje noen lette arbeidsøkter, forskjellige turer, terapi ++

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Windsong

Det kommer helt ann på hvor du blir innlagt. Forskjellige psykehus og forskjellige avdelinger har forskjellige tilbud. Et sted kan man sitte i en krok mesteparten av dagen, når man ikke spiser. mens andre steder legger man opp dagen annerledes, med trim, kanskje noen lette arbeidsøkter, forskjellige turer, terapi ++

Det kommer helt an på hvilken type avdeling du havner på. Akuttavdeling, særlig skjermet, er utrolig kjedelig. Fint lite å ta seg til utover å lese om man orker, røyke for mye, spise, tenke, snakke med medpasienter om man finner noen en går overens med.

På åpne avdelinger har man større frihet, og kan gå ut som man selv ønsker. Men min erfaring er at det også her er lite å fordrive tiden med. Der jeg var innlagt fantes det en fritidsseksjon som arrangerte noen aktiviteter, men langt på vei nok til å fylle tiden.

På den annen side syntes jeg det var godt å kunne ta det helt med ro, i alle fall i starten av innleggelsestida mi. Da var jeg så utkjørt at jeg ikke orket noe særlig. Men etter hvert som jeg kom meg litt mer ovenpå ble jeg lei av all dødtiden. Men på den annen side igjen følte jeg en veldig stor trygghet ved å være innlagt. Var tidvis suicidal, og da var det godt å ha folk som tok vare på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...