Trenger noen gode argumenter

[Gjest Kanskje 4]

Hei alle sammen! Nå håper jeg det er noen smarte medhjelpere der ute.Jeg trenger nemlig noen gode argumenter for å adoptere nr.3. Vi har en biologisk og ei adoptert.Jeg vil så gjerne adoptere en til,men husbonden er ikke helt enig.Han syntes det holder med 2.Han syntes også at han begynner å bli for gammel????(blir 39 snart)Han vil ikke bli 50 år og ha småbarn sier han.Våre to er 3 og 10. Jeg sier at det sikkert er lurt å adoptere en til fra samme land som sistemann da de blir to med felles bakrunn.Vår eldste er så stor iforhold at det ikke spiller inn syntes jeg.Kjære dere med 3 barn, gi meg alle de beste argumentene dere har, de negative kan vi, for de har husbonden tenk ut alt.Jeg kommer ikke til å få fred hvis 3 mann ikke kommer i hus.(økonomi og plass er god)Han elsker våre barn over alt på jord så han kan vel dele det med en til?????Takk for svar

Hilsen optimisten

[fei1365380229]

He, he... var nicket ditt en tastefeil eller?

Jeg er ikke trebarnsmor, men firebarnsmor. Vi har tre egenfødte og en adoptert.

Jeg personlig føler ikke at overgangen fra to til tre og fra tre til fire er så kjempestor. Det er med nr. en omstillingen kommer (-:

Man får selvfølgelig litt mindre tid til hver enkelt, men de har også så utrolig mye glede av hverandre og de har hverandre å snakke med også, ikke bare oss voksne.

Jeg følte egentlig at det bare ble morsommere og morsommere for hver gang, og med yngstejenta koser jeg meg utrolig, nesten synd jeg ikke skal oppleve dette en gang til (-: men en gang må man vel si stopp.

Har egentlig ikke så veldig mange andre overbevisnings argumenter enn å legge seg ned på gulvet og sparke, skrike og slå og si: "JEG VIL HA EN TIL". (-: (dette er min datters metode).

[juki]

Vet ikke om jeg kan hjelpe deg.... men jeg kjenner meg ihvertfall igjen i ønsket om en til.

Vi har blitt enige om en til - til tross for fars "høye alder". Det har vært så fantastisk å oppleve våre to små at vi rett og slett ikke klarer å la være å prøve en gang til!

Du får rett og slett "mase" og "mimre" om hvor fantastisk det er og har vært med de andre små!

Lykke til!

[Gjest snart mamma til tre]

Hei

Vi har en egenfødt på 10 år og en adoptert på 4 år. Dette mente jeg holdt lenge, mens min mann som er 40 år lenge ville ha nr tre. Vi bestemte oss i fjor høst for å sette igang med nr 3, og nå venter og venter vi. Det blir stor aldersforskjell mellom barna våre da det er lang ventetid i Korea om dagen. Men da får vi også bedre tid til hvert barn.

Hvorfor en til? Er bare så klar for tre, barna som er adoptert får sitt fødeland til felles. Vi skal alle ned å hente og gleder oss til å vise 4 åringen sitt fødeland.

Vi føler oss absolutt ikke gamle for flere, og ser at det er jo ganske vanlig med "eldre" fordeldre. Stå på og mas på din kjære.

[kina-nina]

He, he... var nicket ditt en tastefeil eller?

Jeg er ikke trebarnsmor, men firebarnsmor. Vi har tre egenfødte og en adoptert.

Jeg personlig føler ikke at overgangen fra to til tre og fra tre til fire er så kjempestor. Det er med nr. en omstillingen kommer (-:

Man får selvfølgelig litt mindre tid til hver enkelt, men de har også så utrolig mye glede av hverandre og de har hverandre å snakke med også, ikke bare oss voksne.

Jeg følte egentlig at det bare ble morsommere og morsommere for hver gang, og med yngstejenta koser jeg meg utrolig, nesten synd jeg ikke skal oppleve dette en gang til (-: men en gang må man vel si stopp.

Har egentlig ikke så veldig mange andre overbevisnings argumenter enn å legge seg ned på gulvet og sparke, skrike og slå og si: "JEG VIL HA EN TIL". (-: (dette er min datters metode).

Den metoden med å legge seg ned å skrike skal jeg jammen prøve på MIN mann også!

Jeg er nemlig i samme båt som "Kanskje 4" og vil også gjerne ha nr. tre...

Hadde aldri trodd at jeg skulle savne all ventingen, men det gjør jeg faktisk!

[bellami1]

Hei.

På lørdag reiser vi til Oslo og videre søndags morgen til Colombia, for å hente hjem nr.3!!!!!!!! Vi gleder oss veldig.

Vi har ei jente på 12 år, og ei jente på 3 1/2år som vi har adoptert i fra Colombia. Vi skal ned og hente lillebroren til jentene.

Argumentet her i huset var at vi ikke ville ha 2 enebarn!!!!!

Vi hadde nok med hun som er 12år!!!!!! Ikke vondt ment, men vi merker at hun har vert alene med oss i mange år.

+ at vår lille prinsesse skulle ha en liten søster eller bror å vokse opp i sammen med.

Og jeg har alltid ønsket meg mange barn.

Lykke til, du klarer det nok skal du se!

Hilsen

[hatten1365380409]

Den metoden med å legge seg ned å skrike skal jeg jammen prøve på MIN mann også!

Jeg er nemlig i samme båt som "Kanskje 4" og vil også gjerne ha nr. tre...

Hadde aldri trodd at jeg skulle savne all ventingen, men det gjør jeg faktisk!

Hei alle sammen! Ja nå var jeg jammen spent når jeg logget meg på. Så korselig at dere tok dere tid til å svare. Til fei:Jada nicket var feil.Selvførgelig skulle det være kanskje 5.Man blir så ivrig at skrivingen går over stokk og stein. Nå gleder jeg meg til å skrive ut svarene til tråden til "gammern" som er i utlandet å jobber.Kan jo nevne at minsten er fra Kina.Jeg og storesøster var ikke med ned å hentet for 2 år siden. Dette er også et godt argument for meg for at vi skal reiese ned igjen. Vi vil så gjerne være med allesammen å oppleve det miraklet det er å adoptere barn.Ja jeg sier dere medsammensvorende, jeg har ikke tenkt å gi meg, nå fikk jeg enda mere "gøtts" til å,bytte,sjarmere,kjøpe,deale,

krype,be,tigge,smiske,etc.for å få tredjemann(kvinne)i huset.Jeg skal holde dere informert.Stå på alle dere andre med flere en 2 barn i sikte, vi skal greie det!!!!

[Gjest alegre]

Den metoden med å legge seg ned å skrike skal jeg jammen prøve på MIN mann også!

Jeg er nemlig i samme båt som "Kanskje 4" og vil også gjerne ha nr. tre...

Hadde aldri trodd at jeg skulle savne all ventingen, men det gjør jeg faktisk!

..dette var som om jeg skulle ha skrevet det selv. Har også fryktelig lyst til å søke om nr. 3...og savner nesten ventinga.

Kanskje blir vi flere som følges på veien mot nr 3??????

Hilsen en som er i tenkeboksen enda en liten stund

[fei1365380229]

Den metoden med å legge seg ned å skrike skal jeg jammen prøve på MIN mann også!

Jeg er nemlig i samme båt som "Kanskje 4" og vil også gjerne ha nr. tre...

Hadde aldri trodd at jeg skulle savne all ventingen, men det gjør jeg faktisk!

Spurte mannen min om jeg hadde mast om nr. 4, kunne nemlig ikke huske det

(-:

Svaret var at jeg hadde satt på "kverna" helt til han gav seg. Han sa også at han var veldig glad for at jeg hadde mast for vi har jo fått den herlige kule jenta.

[Gjest elise mei]

Hei alle sammen! Ja nå var jeg jammen spent når jeg logget meg på. Så korselig at dere tok dere tid til å svare. Til fei:Jada nicket var feil.Selvførgelig skulle det være kanskje 5.Man blir så ivrig at skrivingen går over stokk og stein. Nå gleder jeg meg til å skrive ut svarene til tråden til "gammern" som er i utlandet å jobber.Kan jo nevne at minsten er fra Kina.Jeg og storesøster var ikke med ned å hentet for 2 år siden. Dette er også et godt argument for meg for at vi skal reiese ned igjen. Vi vil så gjerne være med allesammen å oppleve det miraklet det er å adoptere barn.Ja jeg sier dere medsammensvorende, jeg har ikke tenkt å gi meg, nå fikk jeg enda mere "gøtts" til å,bytte,sjarmere,kjøpe,deale,

krype,be,tigge,smiske,etc.for å få tredjemann(kvinne)i huset.Jeg skal holde dere informert.Stå på alle dere andre med flere en 2 barn i sikte, vi skal greie det!!!!

Ikke gi deg, bare stå på. Du skal se du klarer og overtale han til slutt.

[Mamta]

Har vel egentlig ikke så mange gode argumenter å hjelpe deg med. Men jeg kan jo fortelle hvordan vi kom frem til at det var riktig for oss å adoptere nr.3. At vi skulle bli mamma & pappa til tre barn var nemlig slett ikke gitt, selvom jeg alltid har ønsket meg flere barn.

Da vi var vel hjemme med nr.2 fra India, fikk jeg et intenst ønske om et tredje barn. Far i huset delte overhodet ikke mitt ønske på det tidspunktet og ville ikke engang høre snakk om det. Men han skjønte at dette var noe jeg lengtet veldig sterkt etter og ikke ville gi meg på sånn uten videre. så vi ble enige om å legge "saken" på is noen måneder før vi igjen tok det opp til drøfting.

Da 'istiden' var over, var mitt ønske om et tredje barn bare modnet. Men det var ikke jeg som brakte det på bane nå. Det var derimot min mann. I denne tiden hadde vi endel kontakt med en familie som hadde fire egenfødte tett i tett. Det er mulig at han ved å se hvor bra dette fungerte, fikk nye tanker om det å bli foreldre til tre barn.

Ihvertfall ble vi i mai'02 enige om å starte e tredje adopsjonsprosess, på betingelse av at dette var den siste. Vi regner nå med å kunne reise og hente lillesøster i India før jul.

Så mitt råd får vel bli å holde fast ved ditt ønske om et tredje barn, samt å gi mannen tid og rom til selv å finne ut av at dette er det helt riktige å gjøre.

Hilsener fra

[kina-nina]

Hei alle sammen! Ja nå var jeg jammen spent når jeg logget meg på. Så korselig at dere tok dere tid til å svare. Til fei:Jada nicket var feil.Selvførgelig skulle det være kanskje 5.Man blir så ivrig at skrivingen går over stokk og stein. Nå gleder jeg meg til å skrive ut svarene til tråden til "gammern" som er i utlandet å jobber.Kan jo nevne at minsten er fra Kina.Jeg og storesøster var ikke med ned å hentet for 2 år siden. Dette er også et godt argument for meg for at vi skal reiese ned igjen. Vi vil så gjerne være med allesammen å oppleve det miraklet det er å adoptere barn.Ja jeg sier dere medsammensvorende, jeg har ikke tenkt å gi meg, nå fikk jeg enda mere "gøtts" til å,bytte,sjarmere,kjøpe,deale,

krype,be,tigge,smiske,etc.for å få tredjemann(kvinne)i huset.Jeg skal holde dere informert.Stå på alle dere andre med flere en 2 barn i sikte, vi skal greie det!!!!

Du har jo et kjempesterkt argument med det at du ikke var med til Kina på hentereisen for to år siden! (Jeg kan ikke skylde på det engang...) Selv om adopsjonen var et langt "svangerskap", var det så umåtelig spennende, deilig og fullt av forventninger å vente på akkurat DET barnet som til slutt ble vår datter og lillesøster!!!

Og tiden etter at vi kom hjem er jo et kapittel for seg. Vi storkoser oss alle fire, og "snuppa" er ei skikkelig pappajente!

Til opplysning går karantenetiden vår ut om 14 dager (he-he!)

så vi får holde hverandre oppdatert. Kanskje vi reiser til Kina sammen???

Lykke til! Klem fra

[thaimor]

Har vel egentlig ikke så mange gode argumenter å hjelpe deg med. Men jeg kan jo fortelle hvordan vi kom frem til at det var riktig for oss å adoptere nr.3. At vi skulle bli mamma & pappa til tre barn var nemlig slett ikke gitt, selvom jeg alltid har ønsket meg flere barn.

Da vi var vel hjemme med nr.2 fra India, fikk jeg et intenst ønske om et tredje barn. Far i huset delte overhodet ikke mitt ønske på det tidspunktet og ville ikke engang høre snakk om det. Men han skjønte at dette var noe jeg lengtet veldig sterkt etter og ikke ville gi meg på sånn uten videre. så vi ble enige om å legge "saken" på is noen måneder før vi igjen tok det opp til drøfting.

Da 'istiden' var over, var mitt ønske om et tredje barn bare modnet. Men det var ikke jeg som brakte det på bane nå. Det var derimot min mann. I denne tiden hadde vi endel kontakt med en familie som hadde fire egenfødte tett i tett. Det er mulig at han ved å se hvor bra dette fungerte, fikk nye tanker om det å bli foreldre til tre barn.

Ihvertfall ble vi i mai'02 enige om å starte e tredje adopsjonsprosess, på betingelse av at dette var den siste. Vi regner nå med å kunne reise og hente lillesøster i India før jul.

Så mitt råd får vel bli å holde fast ved ditt ønske om et tredje barn, samt å gi mannen tid og rom til selv å finne ut av at dette er det helt riktige å gjøre.

Hilsener fra

...Ihvertfall ble vi i mai'02 enige om å starte en tredje adopsjonsprosess, på betingelse av at dette var den siste....

???

Vel, vel, det kan være "skummelt" å omgås _firebarnsfamilier_! ;-)

[Mamta]

...Ihvertfall ble vi i mai'02 enige om å starte en tredje adopsjonsprosess, på betingelse av at dette var den siste....

???

Vel, vel, det kan være "skummelt" å omgås _firebarnsfamilier_! ;-)

Denne firebarnsfamilien er flyttet, så vi får nok ingen "skummel" påvirkning derfra mer!