Begnner å miste livsgnisten

[cathlin]

Merker at håpløsheten kommer snikende inn på meg igjen, (eller er det kanskje fordi jula nærmer seg..?)

Trodde jeg var sterkere. Det blir for mye tull på en gang og for mye tid til å tenke.

Bør få meg en jobb.

Kluss og tull på en mandag.

[Mimmy]

Det er mange som har det vondt før jul, og stresser med ting og tang, familiebånd osv. Uten at det i seg selv er "unormalt" å ikke føle den helt store julefølelsen. Og hvis man har god tid til å tenke på det, da, også, så hjelper ikke den ekstra tiden noe særlig. Finnes det noen slags tiltak du kan være med på, kanskje? Via aetat eller trygdekontoret eller noe? Bare å komme seg ut blant folk kan kanskje hjelpe noe.

[Kizza1365380506]

Det er sant som Mimmy sier at det er mange som har det som deg før jul. Er du alene? Når alle reklamer fokuserer på familie, kan det gjøre ekstra vondt når en har problemer fra før.

Kunne det hjelpe deg om du klarte å se på det som en ekstra ferie. At du kutter ned på alt stresser og gjør ting du kan kose deg med?

Jeg vet at det er en fattig trøst. Det er min første jul uten min mor. Selv om det ikke er noe stort problem så er det sårt.

Mvh

[cathlin]

Det er sant som Mimmy sier at det er mange som har det som deg før jul. Er du alene? Når alle reklamer fokuserer på familie, kan det gjøre ekstra vondt når en har problemer fra før.

Kunne det hjelpe deg om du klarte å se på det som en ekstra ferie. At du kutter ned på alt stresser og gjør ting du kan kose deg med?

Jeg vet at det er en fattig trøst. Det er min første jul uten min mor. Selv om det ikke er noe stort problem så er det sårt.

Mvh

Det er sant at jul kan bety en ekstra påminnelse om de som er borte. Spesielt å feire den første julen etter et dødsfall til noen i nær familie. Alltid vanskelig, men tror det hjelper å holde en åpen tone, at dere kan snakke/minnes den som er død. Det kan være fint.

Kanskje ligger det også noe i at det nærmer seg et nytt år, nye muligheter vs de samme gamle problemene om igjen.

Jeg skal reise "hjem" i til jul. Familien min er liten og bærer mye preg av de som er borte, og vi er ikke så flinke til å snakke om det. Vi prøver stort sett og holde humøret oppe, og har blitt riktig flinke til "å late som".

Denne gangen blir det kanskje anderledes fordi jeg har tenkt å møte opp med full åpenhet om at jeg er deprimert, bruker medisiner osv.. Ønsker ikke å lage noe drama, men fordi jeg er lei av å late som, og er sikker på at det trengs å røskes opp litt blant flere av familiemedlemmene.

[cathlin]

Det er mange som har det vondt før jul, og stresser med ting og tang, familiebånd osv. Uten at det i seg selv er "unormalt" å ikke føle den helt store julefølelsen. Og hvis man har god tid til å tenke på det, da, også, så hjelper ikke den ekstra tiden noe særlig. Finnes det noen slags tiltak du kan være med på, kanskje? Via aetat eller trygdekontoret eller noe? Bare å komme seg ut blant folk kan kanskje hjelpe noe.

Jeg vet ikke hva arbeidskontoret kan gjøre, men skader ikke å undersøke. Det er litt begrenset hvilke jobber jeg kan ta, helst uten nær kontakt med så mange mennesker akkurat nå= stress= får ikke puste. Tror også arbeidskontoret jeg hører til er nok så overbelastet.

Jeg har altså ikke så mye tiltro til stedet, men hvem vet uten forsøk.

[Gjest eval]

Det er sant at jul kan bety en ekstra påminnelse om de som er borte. Spesielt å feire den første julen etter et dødsfall til noen i nær familie. Alltid vanskelig, men tror det hjelper å holde en åpen tone, at dere kan snakke/minnes den som er død. Det kan være fint.

Kanskje ligger det også noe i at det nærmer seg et nytt år, nye muligheter vs de samme gamle problemene om igjen.

Jeg skal reise "hjem" i til jul. Familien min er liten og bærer mye preg av de som er borte, og vi er ikke så flinke til å snakke om det. Vi prøver stort sett og holde humøret oppe, og har blitt riktig flinke til "å late som".

Denne gangen blir det kanskje anderledes fordi jeg har tenkt å møte opp med full åpenhet om at jeg er deprimert, bruker medisiner osv.. Ønsker ikke å lage noe drama, men fordi jeg er lei av å late som, og er sikker på at det trengs å røskes opp litt blant flere av familiemedlemmene.

Kjære Cathlin!

Du har mange ting oppå hverandre nå!!

1) En langdradd prosess med en terapeut som du ikke vet om du får bli hos - her har du fortalt oss hvor knallhardt du har jobbet i lang tid og hvor stressende usikkerheten er.

2) Snart nyttårsaften - en krevende tid hvis det forgangne år ikke gikk som en håpet, og det nye kanskje virker litt ullent og usikkert.

3) Så tenker du å ta opp litt alvorlige ting med familien - kanskje redd for å bli avvist av dem da? Min erfaring er at slike "oppgjør" kan gi smeller, men de kan også vise sider ved folk en ikke hadde ventet, at folk faktisk kommer nærmere. (En ide: start en tråd med hvordan slike oppgjør gjøres best. Hvor mye er det rimelig å forvente, hvor raskt er det lurt å gå fram, hvilken timing er god/dårlig osv).

Disse tre til sammen er MYE! Da er det ikke rart om det tærer på kreftene! Kan du gi deg selv litt credit for at du er modig og står veldig på, og at du har lov å bli sliten.

Husk vi er flere her som tenker på deg.

[cathlin]

Kjære Cathlin!

Du har mange ting oppå hverandre nå!!

1) En langdradd prosess med en terapeut som du ikke vet om du får bli hos - her har du fortalt oss hvor knallhardt du har jobbet i lang tid og hvor stressende usikkerheten er.

2) Snart nyttårsaften - en krevende tid hvis det forgangne år ikke gikk som en håpet, og det nye kanskje virker litt ullent og usikkert.

3) Så tenker du å ta opp litt alvorlige ting med familien - kanskje redd for å bli avvist av dem da? Min erfaring er at slike "oppgjør" kan gi smeller, men de kan også vise sider ved folk en ikke hadde ventet, at folk faktisk kommer nærmere. (En ide: start en tråd med hvordan slike oppgjør gjøres best. Hvor mye er det rimelig å forvente, hvor raskt er det lurt å gå fram, hvilken timing er god/dårlig osv).

Disse tre til sammen er MYE! Da er det ikke rart om det tærer på kreftene! Kan du gi deg selv litt credit for at du er modig og står veldig på, og at du har lov å bli sliten.

Husk vi er flere her som tenker på deg.

Takk for tipset!

[Kizza1365380506]

Det er sant at jul kan bety en ekstra påminnelse om de som er borte. Spesielt å feire den første julen etter et dødsfall til noen i nær familie. Alltid vanskelig, men tror det hjelper å holde en åpen tone, at dere kan snakke/minnes den som er død. Det kan være fint.

Kanskje ligger det også noe i at det nærmer seg et nytt år, nye muligheter vs de samme gamle problemene om igjen.

Jeg skal reise "hjem" i til jul. Familien min er liten og bærer mye preg av de som er borte, og vi er ikke så flinke til å snakke om det. Vi prøver stort sett og holde humøret oppe, og har blitt riktig flinke til "å late som".

Denne gangen blir det kanskje anderledes fordi jeg har tenkt å møte opp med full åpenhet om at jeg er deprimert, bruker medisiner osv.. Ønsker ikke å lage noe drama, men fordi jeg er lei av å late som, og er sikker på at det trengs å røskes opp litt blant flere av familiemedlemmene.

Jeg er jo for full åpenhet. Jeg har fortalt både familie, venner og kolleger om min sykdom og min medisinbruk. Da er det lettere for dem å akseptere at en har en dårlig dag osv. Men man må jo ikke mase om det og ikke skylde alt på sykdommen.

Jeg har bestemt meg for ikke å stresse i år og for ikke å la noen ødelegge kosen.

Jeg ønsker deg en fin og rolig adventstid og at du får en fin jul sammen med resten av familien.

Klem fra