Jeg har fått sosialangst!

[justwondering]

Jer er 23 år. Dette begynte i sommer etter ei fyllekule i syden sammen med vennnene mine. For et par år siden ble jeg veldig opptatt av rødmingingen min, nå tar det helt av..jeg har fått nerver....hallo hva skjer?? Nervene i kroppen har gått berserk, jeg som alltid har vært utadvendt og kontaktsøkende...Jeg småskjelver ofte i løpet av dagen. Livet mitt er lagt på is, føler jeg ikke får gjort det jeg ønsker, liker ikke å gå i butikken lenger. Jeg som har sittet i kassa på rimi fra jeg var 15 til 21 år uten problemer...

Hva skal jeg gjøre?

[Mimmy]

Det finnes mye god hjelp å få, spesielt for slik angstproblematikk som du beskriver, slik jeg har erfart, uten å være psykolog eller annen form for fagperson. Jeg er selv pasient, så jeg kan bare skrive utifra egne erfaringer. Det finnes noe som heter kognitiv terapi, enten i form av gruppeterapi eller sammen med terapeut alene.

Der lærer man også endel avslapningsteknikker, som kan gjøre det enklere å takle angst. Har det skjedd noe spesielt som har utløst angsten, så kan det vel hende at det må bearbeides først. Har du f.eks. vært i en sorgsituasjon, har noen du kjenner vært innlagt på sykehus, i det hele tatt, har det skjedd noe uvanlig eller ekstraordinært som kanskje kan ha utløst denne angsten hos deg, så må vel kanskje det som skjedde, snakkes om. Enten i terapi, eller om du har en god venn du kan betro deg til.

Men jeg har skjønt (ut i fra meg selv og det jeg har hørt av andre), at angst også kan dukke opp, nærmest som av det blå. Da kan det kanskje bli litt vanskeligere å få tak i hva det er det egentlig handler om. For det er jo en grunn til at man har angst, angst er slik sett en naturlig reaksjon på en (eller flere)hendelser i fortiden.

At det har skjedd noe skremmende med deg en eller annen gang, som du kanskje kan ha fortrengt eller som du ikke har syntes var så vesentlig, der og da. Men at du altså ble skremt av det.

[Gjest uten signatur]

Den med fyllekula hørtes mistenkelig ut. Siden det begynte etter akkurat den. Du har ikke fått noe narkogreier i glasset da?

Er det sterke saker kan det gi angst etter bare en dose hvis en er disponert for det. Har jeg lest. Og ikke bare dagen-derpå-fylleangst, men slik varig angst du beskriver.

Partydop-generasjonene kommer nok til å oppta mye av plassen innen psykiatrien framover hvis dette slåt til. Er jo veldig mange unge der nå. Har tenkt at det kan jo like godt være partydopet som at det er så mye mer ille å leve nå. Det er vel ikke alle som innrømmer misbruk, ikke sant.

Du kan jo ha det i bakhodet iallefall. ER vel for sent å få sjekket om det skjedde noe via en blodprøve nå da men.

[Valentine]

Hei på deg!

Føler med deg - dette er skikkelig vondt. Men har du noen gode venner så viser det seg nå. Du trenger noen som kan lytte, som respekterer deg og det du sier. Har du en god slektning du stoler på, kontakt vedkommende. Noe jeg dessverre tviler på - siden du allerede hadde gjort det for lenge siden hvis du hadde hatt det.

Sosial angst er et tegn på at du har det vondt inni deg. Dette kan komme av gamle følelser som er fortrengt, og/eller du kan leve i en situasjon som er vond for deg. Uansett trenger du noen. Alle gjør det. Har du ingen venner eller slektninger du føler du kan stole på eller føler tillit til kan du oppsøke fastlegen din og be om råd. Psykolog kan være et alternativ. Problemet er dessverre at det finnes få med kommunale avtaler hvor du kun betaler en egenandel, og her er det gjerne lange ventelister. Hos privatpraktiserende er det nokså dyrt, men sannsynlig enklere tilgjengelig.

Prøv å skriv litt for deg selv. Let etter lysten din og ta den på alvor. Det er antagelig lysten, viljen og følelsene generelt som er blitt undertrykket. For mange går det ganske automatisk å følge følelsene sine, men for andre som har levd i vanskelige situasjoner, har ofte ens eget følelsesliv blitt fortrengt til fordel for andres behov og følelser. Så innlevelse i egne følelser må på en måte læres på nytt, eller kanskje for første gang. Små, enkle ting som stearinlys, fin musikk og et glass rødvin er en måte å gi omsorg til seg selv på. Gi deg selv den støtte og omsorg du ville gitt til en god venn. Det er det du trenger nå. Prøv å gjøre mest mulig av det som er lystbetont, og gi blaffen i de tingene du "burde". Burde er et drittord spør du meg. Det er ofte "burde" som fører til at følelsene og ditt egentlige jeg er blitt oversett og fortrengt. Og uansett hvor mange gode råd du får, er det bare du som kan si noe om hvorvidt det passer for deg. Etter som du prøver forskjellige ting, finner du ut hva som fungerer for deg og hva som ikke gjør det.

Du er ikke alene om å føle det sånn, vi er mange om det beinet. Du kan gå på biblioteket og låne bøker av Alice Miller. Det har vært til uvurderlig hjelp for meg.

Lykke til!

Klem fra