Gå til innhold

"Det som skal skje, det skjer. Det som ikke skjer vil ikke skje"


Anbefalte innlegg

Gjest trollet24

Dette er en læresetning som jeg har begynt å leve livet etter. Faktisk er det jo så enkelt som dette at det som er ment og skjer, det skjer. Eller ingenting vil skje.

Grunnen til dette er og blir bare en ting, damer. Det er jo så vanlig at ungdommer fra 16-19 har kjærester og slikt. Jeg for min del følte meg så uferdig da jeg plutselig en dag hadde blitt 24 år og fant ut at jeg ikke hadde vært i noe forhold. Det endte med at jeg følte meg mislykket og gikk rundt og var ulykkelig over dette at jeg ikke var som andre. Jeg kan for eksempel nevne at jeg aldri har fått de jentene jeg har ønsket å bli kjæreste med. Det er ganske ille med tanke på venner og bekjente har sine forhold og erfaringer.

Så begynte jeg og gå hos psykolog for å ta et oppgjør med disse problemene som viste seg å være et nøste av problemer. Dette hadde også ført til at jeg ble en veldig usikker og lukket person som var redd for verden og som ikke trivdes noen steder.

Møtet med psykologen viste seg og å være et genitrekk. Jeg fikk has på de fleste problemene og plutselig er jeg blitt en mye mer sikker person. For eksempel kan jeg nevne at jeg sto i en kø på McDonalds og det var stadig flere som snek i køen. Jeg gjorde det ikke og fulgte personen foran meg. En ganske pen jente begynte å kjefte meg og mente at jeg snek foran henne. Jeg forklarte at det gjorde jeg ikke og at jeg fulgte personen foran meg. Hu begynte å krangle men jeg sto opp for meg selv. Det hadde jeg ikke turt før, da hadde jeg sagt unnskyld. Det var kanskje ikke et bra eksempel men det var et stort skritt for meg.

Så har jeg også funnet ut at det med jenter ikke er min greie. Når jeg tenker meg om så hadde jeg ikke kunnet gi nok tid til henne siden jeg trener hver eneste dag og har noe å gjøre hele tiden. Videre har jeg forstått at jeg ikke hadde det lett i barndommen heller. En syk mor som var ofte innom psykiatrisk avdeling og en streng far gjorde ikke det beste for meg. Den verste personen må jeg likevel meddele at var en kamerat av han som hele tiden rakket ned på meg. Han mente at jeg var for tykk, for feit og lav. Da var jeg 14 år og ingen sto opp for meg. Det ødela mye for meg og jeg bar nag til foreldrene mine at de ikke stod op for meg. Imidlertid løste jeg denne saken selv. Jeg ble stadig mobbet av han selv om jeg var blitt 22 år. En dag ble det for mye og ringte hjem til han og skjelte han av alle kunstens regler. Han fikk høre at han var en arrogant drittsekk og at han skulle passe seg. Det viste seg å lykkes fordi han har siden ikke satt sin for hos oss.

Dette og mer til gjorde at jeg i en lang periode led av elendig selvtillit og utrolig lavt selvbilde. Det ble til slutt så alvorlig at det gikk utover skolen og da var det stopp for min del. Nå måtte jeg ha hjelp og tok kontakt med fastlegen. Han henviste meg videre til psykolog og jeg fikk en liste over aktuelle psykologer. Etter en ringerunde fant jeg ut at de fleste hadde en venteliste fra 6 måneder til ett år. Dette kunne jeg ikke vente på så jeg tok kontakt med en privat psykolog. Det er dyrt men jeg fikk time på dagen.

Over en lengre periode har jeg fortrengt følelsene mine og prøvd og bli en annen person. Jeg er en sjenert person i starten men kan åpne meg etter hvert som jeg føler meg trygg på personen(e). Psykologen min mente at jeg ikke burde fortrenge disse følelsene men ta imot dem. Ved å gjøre dette ville jeg erkjenne at jeg var sjenert og at det ikke er galt i å være det. Det er når man skjuler dem at man blir en falsk person.

Jeg føler meg som et nytt menneske. På mange måter som om jeg er født på nytt. Jeg har funnet ut hva mine behov er og hva jeg kan være foruten. Når jeg ser mine kompiser på desperat jakt etter jenter så skjønner jeg hvor langt jeg har kommet. Jeg vet at jeg aldri vil finne min jente på byen. Kanskje vil jeg aldri finne henne og er egentlig forberedt på det. Jeg kan jo ende opp med å være singel resten av livet. Vel kan det bli tøft men akkurat nå føler jeg at det tomrommet er fylt opp. Jeg trener jo hele tiden så hvor skal jeg få tid til henne fra. Det hadde jo vært kjekt og ha en dame men kommer det ikke så gjør det ikke. Et eller annet sted i verden er hun. Jeg orker ikker og gidder heller ikke mer å drive og søke etter henne.

Som sagt, det som skal skje, det skjer.

Er det noen som har synspunkter på dette?

Meninger?

Tanker?

Kom med dem!

Fortsetter under...

...er det eneste saliggjørende.

Jeg pleier ikke verken å åpne eller lese slike innlegg som det du skriver her, men av en eller annen grunn leste jeg gjennom hele bolken din.

La meg bare si rett ut at jeg ikke uttaler meg med noen faglig tyngde eller bakgrunn, jeg har bare ett eksempel fra bekjentskapskretsen å vise til. Og han lykkes over all forventning.

Men det krever en «ekstrem forvandling» som bare du selv kan utføre. For å bli likt av andre, bør en kanskje like seg selv, så første bud er at en slutter å rakke ned på seg selv hele tiden. Oppskriften videre er enkel; kom deg inn i et helsestudio og tren på deg litt fasong, og begynn med kampsport for å få selvinnsikt.

Bruk heretter speilet til noe positivt, etter en stund vil selvsikkertheten din bli en del av det du tar på deg om morran, og resten går av seg selv.

Gudd løkk.

Gjest trollet24

...er det eneste saliggjørende.

Jeg pleier ikke verken å åpne eller lese slike innlegg som det du skriver her, men av en eller annen grunn leste jeg gjennom hele bolken din.

La meg bare si rett ut at jeg ikke uttaler meg med noen faglig tyngde eller bakgrunn, jeg har bare ett eksempel fra bekjentskapskretsen å vise til. Og han lykkes over all forventning.

Men det krever en «ekstrem forvandling» som bare du selv kan utføre. For å bli likt av andre, bør en kanskje like seg selv, så første bud er at en slutter å rakke ned på seg selv hele tiden. Oppskriften videre er enkel; kom deg inn i et helsestudio og tren på deg litt fasong, og begynn med kampsport for å få selvinnsikt.

Bruk heretter speilet til noe positivt, etter en stund vil selvsikkertheten din bli en del av det du tar på deg om morran, og resten går av seg selv.

Gudd løkk.

Takk for rådet :-)

Jeg trener mye ja, fra mandag til fredag med fotball, løping og vekter. Er ganske fornøyd med det meste.

Kjempefint at du har tatt fatt på Livet og ser på det som spennende (det som skjer det skjer) i positiv forstand, og har lært å godta deg selv som du er!

Hvis man ikke godtar seg selv og liker seg selv, hvordan kan da andre like en?

Bra at du har tatt fatt i problemene og gått til psykolog, og ikke bare bærer nag til oppveksten din! Det er faktisk bare du som kan gjøre noe!

Og husk, for å føle glede over medgang, må en også ha erfart sorgen over motgangen. Alle har sine opp- og nedturer.

Lykke til videre!

:-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...